TRADISJONELL SETTHERDING AV STLKOMPONENETER

21.11.2008

Et prosjekt for kompetanseetablering

Et samarbeidsprosjekt med Aanstadsmed

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

PROSJEKT FOR KOMPETANSEETABLERING
INNLEDNING ........................................................................................................................2 Mlsetting: ................................................................................................................................................. 2 Metode/Plan:............................................................................................................................................ 2 Materiale: .................................................................................................................................................. 2 GJENNOMFRING ...............................................................................................................3 Avsliping og gnistprve .......................................................................................................................... 6 Etsing .......................................................................................................................................................... 6 Herding ...................................................................................................................................................... 7 Testing (hardhetskontroll)........................................................................................................................ 7 SAMMENDRAG ....................................................................................................................9 KONKLUSJON ......................................................................................................................9

Side 1

www.nnfa.no

Nordnorsk Fartyvernsenter

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

INNLEDNING
Nordnorsk Fartyvernsenter er et av 3 nasjonale fartyvernsentre og har som primrt forml er bevare og viderefre hndverkskunnskap knyttet til istandsetting, drift og vedlikehold av eldre bter og farty. Dette gjres gjennom istandsetting av bter og farty etter antikvariske prinsipper, forskning, dokumentasjon og formidling/opplring. NNFBs nasjonale fagomrder er kunnskap om semidieselmotorer, skipselektronikk, tekniske installasjoner, nordnorsk og samisk btbyggertradisjon. Med et nasjonalt ansvar for kunnskap om semidiesel er det naturlig at senteret forsker p og dokumenterer kunnskap knyttet til produksjon av nye komponenter/deler. Som et ledd i dette arbeidet har NNFB, i samarbeid med Aanestadsmed v/ Jens-Erik Wielsgaard Langstrand gjennomfrt prosjektet Tradisjonell settherding av stlkomponenter. Enkelte mekaniske stlkomponenter i motorer og andre tekniske installasjoner er opprinnelig settherdet det betyr at det er gitt en ekstra hard overflate i yttersjiktet for oppn hy slitestyrke, mens man beholder en seigere kjerne for opprettholde hy bruddstyrke i komponentet (maskindelen). Et eksempel p en slik komponent kan vre stempel i brennstoffpumper til semidiesel motorer. Smed Jens-Erik Wielsgaard Langstrand beskte NNFB i uke 40/2008 for gjennomfre prosjektet, hvor hovedmlet var etablere kompetanse til settherde stlkomponenter.

Mlsetting:
Settherde og verifisere hardhet p aksling. Beskrive fremgangsmte slik at den kan gjenskapes. Oppkullingsmiddel er durferritt fra Houghton. Test av resultat ved etsing og gnistprving. Enkel mekanisk hardhetsprving.

Produksjon av en krumtapp til en semidiesel motor, med settherdet aksling pkrympet.

Metode/Plan:
Oppkulling av prveemner. Testing ved etsing med jerntriklorid, av oppkullede og ikke oppkullede emner. Enkeltsettherding av findreid SS-37 rundstl, 50 mm. Klargjring av kasse for settherding. Ilegging av oppkullingspulver og prvestykker. Testing/prving av oppkullingsdybde.

Materiale:
40-50 mm rundstl S235 (ST37) 20x70 mm profilstl S235 (ST37) Oppkullingspulver Durferro 30 Jerntriklorid Koks/kull

Grindstein/Langstand

www.nnfa.no

Side 2

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

GJENNOMFRING
Durferro 30 anskaffet. Dette er et ferdigprodukt, som inneholder ca. 70% kullpulver samt tilsetning av organisk materiale som fremskynder oppkullingsprosessen.

Durferro 30

Kasser (rrform) med lokk laget av svartjern rr i 50 mm

Prvestykket ble delt opp i seks stykker 40 mm

Side 3 www.nnfa.no Nordnorsk Fartyvernsenter

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Et prvestykke ble dreiet til og polert for f ren og jevn overflate. Dimensjon ca. 30 mm. Prvestykket ble delt opp i 6 stykker 40 mm, og disse ble nummerert fra I til VI.

Tre prvestykker ble plassert i kassen, og lokk ble satt p og tettet med leire.

Kassen ble anbrakt i essa, og ble holdt p ca. 900 C.

Ilden ble passet, og koks etterfylt jevnlig ut over dagen. Kl. 17:00 ble blseluften sltt av, og kassen med prvestykkene fikk svalne til neste dag.

Grindstein/Langstand

www.nnfa.no

Side 4

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Da kassen ble tatt ut av slagg-haugen viste det seg at det var brent hull i den.

Da kassen ble tatt ut av slagg-haugen viste det seg at det var brent hull i den. Dette var i utgangspunktet uheldig, og forrsaket av at det ble brukt en esse til holde den varm. En gass-ovn ville vrt langt bedre egnet til holde temperaturen oppe med, da den ikke forrsaker oksydasjon (avbrenning) av metall, slik luftstrmmen i en esse gjr. (Dette gjelder ogs ved herding av stl, der det er viktig bevare en maskinert overflate). Samtidig er disse erfaringene med esse som varmekilde svrt viktige med tanke p at esse var en tradisjonell varmekilde som tidligere ble benyttet til denne type arbeid.

Her sees arbeidsstykkene IV-VI er beholdt opprinnelige.

Side 5

www.nnfa.no

Nordnorsk Fartyvernsenter

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Avsliping og gnistprve
Arbeidene fortsatte imidlertid med de tre prvestykkene. Det ble slipt av metall slik at en kunne komme frem til skille mellom St37 (bltt) og det oppkullede partiet.

Det ble foretatt sammenlignende prver med opprinnelig St37 (bilde til venstre) og oppkullet prvestykke. Nr en sliper karbonholdig stl, fr en langt mer gnist-sprut (bilde til hyre) over slipematerialet. Dette gav her et utvetydig bilde av at man i det oppkullede prvestykke arbeider med hykarbon stl.

Etsing
For visualisere oppkullingsdybden ble prvestykkene etset med jerntriklorid. Dette vil fremkalle forskjellen mellom bltt og oppkullet stl.

Prvestykke nr III etset med jerntriklorid

P bildet av prvestykke nr. III ser vi at det er et betydelig oppkullet sjikt i periferien, ved at dette fremkommer mrkere enn stlet i sentrum. Ut fra det vi ser kan en tro at det er et sjikt p > 2 mm. som er oppkullet. Men det m tas hensyn til at vi p prvestykket befinner oss i kanten, det kan bety at det har vrt oppkulling fra to sider. Det er derfor rimelig anta at den egentlige oppkullingsdybden kan vre mindre.
Grindstein/Langstand www.nnfa.no Side 6

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Herding
Utfordringen m.h.t herding av (nesten) ferdig maskinerte komponenter er at man fr gldeskall under oppvarmingen. Dette gjelder ved oppvarming i ikke kontrollert atmosfre (i.e pen ild esse). For likevel kunne gjre dette ble det laget et langt rr som rommet prvestykkene. Dette ble tettet i enden, og s anbrakt i essa.

Prvestykkene oppvarming til >900 grader C

Prvestykkene ble etter oppvarming til >900 grader C frt rett i vann. En brutal herding, uten tanke p anlping.

Testing (hardhetskontroll)
Dernest ble det gjort en sammenlignende prve ved bruk av kjrner, der det ble forskt sl inn et merke i arbeidsstykket. Resultatet ble at kjrneren la seg. Det var knapt synlig spor etter den i overflaten p prvestykket.

Knapt synlig spor etter kjrneren i overflaten.

Side 7

www.nnfa.no

Nordnorsk Fartyvernsenter

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

Tydelig synlig bilde av struktur-forskjellen

Til sist ble det gjort en destruktiv test, ved at et av de oppkullede prvestykkene ble skret gjennom til 2x oppkullingsdybden, og resten ble sltt av med slegge. Den ene biten ble s etset igjen. (vre og nedre venstre stykker). Dette gav et tydelig synlig bilde av struktur-forskjellen i oppkullet/herdet stl, p begge bitene.

Grindstein/Langstand

www.nnfa.no

Side 8

Tradisjonell settherding av stlkomponeneter

SAMMENDRAG
Prosjektet ble gjennomfrt - med sm justeringer etter den opprinnelige planen. Et prosjektml var ta frem en veivaksling til en motor. Dette ble frafalt av to grunner: Man ans at det ikke er benyttet settherding i slike akslinger. Det ville ogs g med verkstedtimer til denne produksjonen, og det ville vre feil investere i disse dersom teknikken ikke ble brukt p slike detaljer. Prosjektmlene ble ndd prvestykkene er beskue ved NNFB og tilgjengelige sammen med denne rapporten. Rapporten beskriver i grove trekk fremgangsmte.

KONKLUSJON
Det er ved NNFA med dagens utstyr mulig foreta settherding av (maskinerte) detaljer, men det er vanskelig. Ikke fordi prosessen er komplisert, men fordi utstyret har store begrensninger det dreier seg om ei smi-esse som varmekilde, kontra en egnet gassovn. Gassovnen kan gi en kontrollert atmosfre, riktig temperatur samt varighet i oppkullingsprosessen. Begrensningene til tross i prosjektet ble alle ml/delml testet ut og ndd. Nr krumtapp ble frafalt, kan man si at prvestykkene har en viss likhet med stempel til en drivstoffpumpe, og at det realistiske i prosjektet p denne mten er ivaretatt. Gjennom prosjektet har man gjort svrt verdifulle erfaringer med bruk av smiesse som varmekilde, spesielt med tanke p at esse var en tradisjonell varmekilde som tidligere ble benyttet til denne type arbeid.

Kornsj /Gratangen 21.11.2008

Aanestadsmed Jens-Erik Wielsgaard Langstrand

Nordnorsk fartyvernsenter Ronny Grindstein

Litteratur: Datablad for Durferro 30 Sandholt, Hans. Herdeboka Universitetsforlaget 1956 2. opplag

Side 9

www.nnfa.no

Nordnorsk Fartyvernsenter