Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

..........106 Skytterlag ..............102 Norges Skytterstyre................... i rekrutteringsklassene ................................. .......... 7............................... 4-1 4.......... 6-4 6.................. 7....... lags-og/eller samlagsledere.................................340 Kaliber .......................300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn........................ 6-2 6...................................105 Skyttersamlag ....... 1-4 1..........................820 Sammenslåing av skytterlag .................. 6-2 6............................. 6-6 6....................320 Siktemidler ............................. 5-1 6............................... 1-12 1...... 1-12 1............. 1-8 1..................... 6-5 6. 4-1 4.................150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere ............................ 7...............150 Ikke skutt klassesettingsprogram........................................................... 6-3 6.............. 4-2 4.............................. 4-1 4........ 7.......... og skjold.... 1-1 1.. .....110 DFS’ Fortjenstmedalje..............170 Oppgave over antall skyttere ......100 Generelt..................160 Samlagenes kontroll med klassesettingen .................420 Siktemidler .......... VÅpEN OG AmmuNISJON 6........... 1-13 1................................300 Skytterstyret.........140 Annet ......................... 6-4 6........................100 Grunnregler ....... 7...................................180 Klassesammensetningen .... 6-5 6.............22 NM 158 ....................... KLASSESETTING 7.......101 Skyttertinget .....veteranklassene ..... 2-1 2.....rekrutteringskl......................... FORSIKRING 5.......................................seniorskyttere .......... 2-1 2..................... 7................120 Klassesetting ...............140 Klassesetting .800 Kjøp av geværer og geværpiper .....................................................800 Supplerende bestemmelser..............................................................200 Krag-Jørgensen gevær.................................. 1-5 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS .......................... 2-1 3................................ 6-3 6........... ..... 6-4 6....110 Skjefter .......6-6 6..........................200 Samlagets Fortjenstmedalje....100 Organisasjonsnivåene .................................................... 6-6 6........................................310 Skjefter ....................240 Veteranklassene ............ 1-12 1............. fellesbestemmelser ...............................................................150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke................. 1-6 1........................22 lr..............200 Bane................................ 6-5 6.........................................................200 Komiteer og utvalg ......... 6-5 6.......230 Annet utstyr...........................................120 DFS’ Hederstegn...... 7.. 6-4 6............... 4-1 4.230 Seniorklassene .................130 Maksimumsvekt på våpen .210 Klasser og klassekrav bane .................950 Kjøp av ammunisjon ............. 1-11 1....900 Ammunisjon .......830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ............................. 6-5 6...104 Landsdelskretser ........................... 2-1 2...............140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag ......................................................... LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1.................330 Annet: kal...... 4-2 4................ HEDERSBEVISNINGER 4.................840 Adgang til å representere to lag .... 7.......300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ......................................... 1-12 1...................160 Oppbevaring av våpen ..............880 Manglende årsmelding fra lag..... 1-12 1.220 Rekrutteringsklassene ................910 Generelt ..... 7................... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 .......... 2-1 2....... 6-6 6.............. 1-13 1............................... 6-5 6............ 6-3 6..... 6-1 6....700 Regler om Valgkomitéens arbeid .....940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk ...............................210 Skjefter .......300 Mauser-Skarpskyttergevær .... 6-4 6..400 Standardlov for samlagene ...................300 Adressebok.... 2-1 2..... 2-1 2.100 Generelt ......850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS .. 6-3 6..................................... 2-1 2.........................22 .......................600 Skyttertingets forretningsorden .......130 DFS’ Skjold..........................................................960 Oppbevaring av ammunisjon .......22 ..................... 7........................ SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1.......... 6-6 6..500 Standardlov for skytterlag....400 Sauer 200 STR ............... 1-13 2..................................... LANDSDELSKRETSER 4.. 6-4 6....... 6-6 6......120 Siktemidler ......................... 6-5 6...... 7............................................................................ 6-6 6.......130 Klassesetting ............................. 7.......100 Sentrale hedersbevisninger..................... ORGANISASJONENS OppBYGGING 2.......... 7.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal................ 1-12 1............ 4-2 4.....................................110 Klassesetting ........... 6-6 7.................920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ................600 AG-3 og HK 416 .. 4-1 4...700 Luftgevær ....... 2-1 2.............. 6-1 6.......430 Kal ..................................................................103 Skytterkontoret............200 Skyttertinget . 1-13 1..............930 Ammunisjon for veteraner .............................. 6-6 6........................870 Emblemer for lag og samlag .................................. 7............................... 4-2 5.....................................................100 Ansvarsforsikring ..................... 6-3 6...220 Siktemidler .......810 Kjøp av geværer ..............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........................................................160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke ...................810 Stifting av skytterlag .410 Skjefter ................................................................................... 6-2 6............

.... 13-2 13................................................140 Påkledning ............. 9-6 9......................220 Grunnlag for bidrag ...........................320 Vilkår for yting av bidrag .... 13-2 13..... 13-4 13..........260 Nordiske konkurranser....200 «Kg............ 12-3 12.... 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9.......... 10-2 10..... programmer ...................... 12-6 12..200 Bane....... 13-3 13...................200 Premieringen ved Landsskytterstevnet ............ AG-3..360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag .................................................. 8...........................13-2 13.............180 Andre programmer ...................200 Stevneregler .............. KONKuRRANSER................ 11.......240 Det militære skarpskyttermerket ....210 Dugleiksmerker ...120 Premierte serier..........380 Forskudd på ordinært banebidrag .........390 Ekstraordinært banebidrag .. 13-1 13........ 13-2 13..........................12-6 12.......................................... 12-4 12................. 11........................150 Feilskyting ................................ 11....... 8............................ 11............... 11...............310 Hva skal det ytes bidrag til ......130 Skyteprogram 15 m innendørs....................350 Teknisk og juridisk bistand ......110 Generelt ..........420 Rangering felt ...........260 350-klubben ........280 Forsvarsmerket i DFS ........ kl 1-5 og vet......130 Samlagstevnene .......330 Innskyting/treffpunktanvisning ......................................................................240 Landsdelskretsstevner.500 Veiledning i utregning av pengepremier .............. ekspropriasjon mv..110 Våpen og siktemidler ...210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag .....120 Mesterskapsprogram i feltskyting................................. 9-3 9...... 13-3 13.........400 Innendørs .baneskyting ......................... 12-3 12.110 Landsskytterstevnet........ 9-6 10...... 13-4 13........170 Skytestillinger ..............310 Feltfigurer....... etterinnmelding og skyting på ledig plass................ 9-3 9..... 12-4 12......................... 13-4 13... 13-1 13..... 9-1 9.............. 12-1 12............... 10-2 10.......................................................430 Rangering innendørs .........210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) ............... 11..........250 NAIS-medaljene .. SKYTEBANER 13.. 10-2 10.................. res av 5.. 10-4 10....300 Felt ............................ 9-6 9................ 11.......... av banegrunn ................................12-6 12...................160 Innmelding...........................................170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting .....340 Dømming av skudd i feltskyting .. STEVNEREGLER......240 Sikkerhet og kontroll ................................220 Raufossmerket.... 8...... 10-1 10.....................210 Skiver ........................... 9-3 9...................................230 Elektronisk anvisning ........ 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 ............................100 Skyteprogram ..........340 Ordinært banebidrag........................... 11........................ 12-3 12............ leie.. pREmIERING/RANGERING 10...................................300 Medaljene og merkenes utførelse .....................................170 Skytingens Dag........................... 13-1 13.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....................................... 12-7 12..........................................100 Generelt ......... 12-6 12.... 9-1 9...........................................................270 Skifeltmerket ...............300 Skytterstyrets bestemmelser .....................innendørs ........13-2 13......... 12-3 12. SKYTEpROGRAm 11................................................ 11........310 Medaljer og merker ................ mEDALJER OG mERKER 12.........100 Premiering ............................140 Lagsmesterskap .............140 Stangskyting................. 9-6 9.......feltskyting ........................... 8......... 11.............................................................210 Generelle bestemmelser ... 12-7 12....160 Samlagsskyting ....230 Skytternåla ................................................................................... 8.... april 1974» .............. ...........bane .......250 Ikrafttreden.....120 Landsdelskretsstevnene ................ 10-4 11..........................110 Anvisning ...100 «Skytebaneloven» av 1974 ................................100 Generelt ........... 12-7 13.......... 12-4 12................. 12-2 12... 13-3 13..... 11...........bane ............... ............ 11........................150 Felthurtigskyting. 12-1 12..........230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ... 9-5 9....................400 Rangering...... 8........410 Rangering bane...................... 10-3 10..... 10-3 10............. 11............................160 Den norske skyttermedalje .......13-2 13...................120 Sikkerhet ......................................330 Bidrag til kjøp........420 Anvisning .............................................................230 Feltskyting for kl.150 Øvrige diplomer...... 13-1 13.................................................................. SKYTTERBOKA 2010-2011 8...... 12-6 12...510 Premieutregning ved skjønn .......... 10-2 10............... SKYTEREGLEmENT 8.......................................................... 9-6 9................................220 Landsskytterstevnet......... 8.........................100 Medaljer og diplomer.........370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag .......250 Samlagstevner ... 10-2 10.............. 11............. 10-1 10........................... .......................... 9-1 9.. SKIVER OG FIGuRER ......... 12.................................... 9-1 9......Omskyting........130 Skyteledelse...................410 Skiver ............. 9-1 9...320 Anvisning ..110 Mesterskapsprogram i baneskyting . 12-7 12.........REGLER FOR ANVISNING 9...220 Manuell anvisning ..........200 Merker ..........................innendørs............... 11........................... 10-2 10.........300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner.......

.....100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ..120 Organisasjon ................. Troféer ved lands. 18-1 18....................... 16-1 17....................14-2 14..140 Reklame..........100 Instrukser .14-2 14....120 Pool-avtaler ..............................100 Bidragsordninger i DFS ...............110 Den sentrale ledelse .....120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg............... 15-1 15..............140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ..130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg .............................. SpONSORAVTALER 14.. ...... 14-1 14............. 17-1 17........ 14-2 15............................................. Doms............................200 Doping .... 15-2 16. 17-2 17.... Regler for Norgescup 4............. samt Norgesmesterskap 6..................... uNGDOmSARBEIDET 17..........................150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ..160 Overtredelse .100 Generelle straffebestemmelser ................... 18-1 18............110 Generelt...............140 Skytterlagenes ungdomsutvalg......... 18-1 18........................ Skyteprøven for storviltjegere 5...............18-1 18.......... 14-1 14......og apellutvalg ......og landsdelskretsstevner..... BIDRAGSORDNINGER 16....100 Instrukser ..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... 18-2 Vedlegg: 1.........110 Generelt................ 14-1 14......300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff................... SKYTTERBOKA 2010-2011 13................................ Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.......... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2........... STRAFFEBESTEmmELSER.............................400 Delegering av myndighet......... 15-1 15......150 Kontroll . 14-1 14.................. 18-2 18....................... DOpINGREGLE DOmS....OG ApELLuTVALG 15................................................................ 13-4 14..................130 Andre samarbeidsavtaler ......................................................17-2 18......... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken...........................17-1 17................. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18.. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3............................130 DFS/Utvalget for skifeltskyting .............. 17-1 17....

......... SKYTTERBOKA 2010-2011 1................ skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres................... Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår.............. 1 Side 1-1 ........ Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret..... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre.. Skytterstyret....... § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser...... feltskyting..870 Emblemer for lag og samlag ...........400 Standardlov for samlagene .....880 Manglende årsmelding fra lag...500 Standardlov for skytterlag.... Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi.................... 1-13 1.. 1-11 1............ samt øving og konkurranser i bane..............830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet .... Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål....................... skyttersamlag og Skyttertinget. 1.......... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere................og rekrutteringsarbeid.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........... 1-7 1. 1-12 1............ 1-12 1............... 1-13 1.. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar.... 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget...............200 Skyttertinget ................. I dag er det baneskyting............ kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag... I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem.... LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap...... Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS..... og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler........... 1-13 1.... men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken.......... 1-12 1. Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget... § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag... 1-5 1. Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS....... 1-1 1. Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar.. 1-4 1.... Skytterlagene................ selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893.. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 )......810 Stifting av skytterlag ................. Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene.. som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1......100 Grunnregler ...... skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1). kan ikke være medlem av et slikt skytterlag........ 1-12 1... som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse.......... Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien.......... Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak.800 Supplerende bestemmelser....... 1-6 1..................og feltmessige skytinger.840 Adgang til å representere to lag ....860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS .......100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.... instruksjon i våpenbruk...820 Sammenslåing av skytterlag .... 1-12 1....... Skyttersamlagene.....700 Valgkomite.........300 Skytterstyret....... § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms.................850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS . 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak.. 1 1......600 Skyttertingets forretningsorden ..... 1-12 1. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget.

Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. men finnes i skytterlags­ lovene. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane. en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. funksjon. ammunisjon. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet.v. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. Dersom skytterlaget legges ned. instruksjonsvirksomhet. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Forsvaret. må godkjennes av Skyttertinget. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor. mens andre er blitt slått sammen. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. fortrinnsvis i samme distrikt. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret. saksbehandling m. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 . fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. større mesterskap. under ledelse av en generalsekretær. funksjon. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. samt endringer i samlagsgrensene. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. etter avtale med det enkelte skytterlag. saksbehandling m. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn.v. og spesielt Heimevernet. ungdomsarbeid. hvorav seks velges av Skyttertinget. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene. feltskyting. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. finnes under avsnitt om Skytterstyret. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. administrasjon og alminnelige utgifter.

med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Dersom laget ønsker det.v. samt til konkurranser i felt for Jegerklassen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. pistol eller hagle­ gevær. Betegnelsen o. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede". Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. evt. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f.l. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv.v. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Jaktvåpen o. Det må foreligge spesielle indikasjoner. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416.l. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner.eks. med unntak av interne lagsskytinger. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen. samt andre godkjente modeller. Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere.

Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.og stemmerett i alle saker. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig.Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig . så langt det ikke strider mot grunnreglene. herunder valg. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen . Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det.og stemmerett. Funksjonstiden er Side 1-4 .men uten forslags. Derfor kan verken skytterlagene.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde. vedlagt årsmelding og regnskap. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans. De samlagsvalgte tingrepresentanter.Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. 1. Derimot har de talerett i slike saker. februar samme år som Skyttertinget skal holdes.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler .Behandle avsluttede og reviderte regnskaper . eller på noen måte erstatte disse. Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. pkt. 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt.100 – 1. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. forslags . Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. b) Skyttertinget skal: . Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås.

Leder og nestleder velges særskilt. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. tar til umiddelbart etter Skyttertinget. det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. utvalg og komiteer. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning. Vestlandet. skytterlag og skyttersamlag. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Leder og nestleder velges særskilt.Velge president for ett år . Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse. Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. april. • Domsutvalg og Appellutvalg. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. når det ikke strider mot grunnreglene. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre. kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år . mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Skyttertinget velger en president. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Midt-Norge. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. for å kunne fremmes. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. b) Norges Skytterstyre sender senest 1.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. samlagsstyrene. 1. Leder og nestleder velges særskilt. • Rådgivende utvalg. kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. 1 Side 1-5 . • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer.

§ 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. når ikke annet er fastsatt. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. eller en på forhånd valgt møteleder. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. Skyttertinget kan foreta endringer. § 4-3 1. eller den/de styret gir fullmakt. normalt i november/desember. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Er et vedtak ikke enstemmig. Lederen. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. regnskaper og budsjetter. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . 2. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. med hjemmel i grunnreglene. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter. 1. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger.og regnskapsprotokoller. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. dog uten stemmerett. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag. og eventuelt ekstraordinært ting. årsmelding og eventuelt andre underretninger. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. så langt det ikke strider mot grunnreglene. Vedtak fattes med alminnelig flertall.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag.Ungdoms. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Dette er blant annet: . § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag.Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren.og rekrutteringstiltak . b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. og har møte. men ikke stemmerett. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk. og eventuelt ekstra ordinært møte. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig. medlemmer krever det. er to år. Vedtak fattes med alminnelig flertall. og varer til og med neste ombudsmøte. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret.Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. januar i året etter rapporteringsåret. internt og eksternt .Skytebanesaker . Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger. og avskrift kan sendes Skytterkontoret. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS . SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. 3. som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig. unntatt lederen i ungdomsutvalget. Funksjonstiden for styremedlemmer.Utdanningskontakt .og talerett i lagenes årsmøter. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. Funksjonstiden er fire år. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte . slik at det til enhver tid er utnevnt minst en.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. Innkalling skjer med minst to ukers varsel.Besørge informasjon. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: . med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget .IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål.

må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre..Dokumentere å ha minst ti medlemmer . 1. samt navneendring.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag... Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter.. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige.. men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder.. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer.. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for.og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen... må denne gjelde alle nye medlemmer.. men har samme rettigheter som ordinære medlemmer.. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen... ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent.. Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap.... Side 1-8 . § 5-1 Lagets navn er ... Innfører man først en praksis med søknadsskjema... Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler. For å oppnå forslags. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: . Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene...Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv... § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget...Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer . Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap..... På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven. støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser"... Stortinget)... Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer... Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet.... Disse betaler ikke kontingent. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet......

eks. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. sammenslåing. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3. Valg og 1 Side 1-9 . delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Avstemmingen skal være skriftlig. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. jfr. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall). Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. kontingent og budsjett til styret. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg. deling eller nedleggelse. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. herunder eksklusjon. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2. jfr. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Den som ønsker å bli medlem på nytt. før styret har avgjort en medlemssøknad. Dette fås på Skytterkontoret. kapittel 15. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak.og stemmeberettigede. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). må få anledning til å bli hørt. ved lovvedtak. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. herunder ombud. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. Forhandlingene skal protokollføres. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff.

plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4. § 1-1. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Skytterboka punkt 18.Håndtering av lagsvåpen . eventuelt et ekstraordinært årsmøte. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. november. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. jfr. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit. spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende. skifeltkontakt.v. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. som for eksempel hus­ og banestyre m.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. Side 1-10 .140. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. For å oppnå kontinuitet i styret. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. deles styret i to grupper som velges hvert annet år. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver. grunnreglene § 1–14.Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . ellers maksimum en. Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.Utarbeide årsmeldinger. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. jfr. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet.Utarbeide årsplaner.150 hvor det er utarbeidet instruks.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig. Spesielt har styret ansvar for: .Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. evt. Man velges for to år ad gangen. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Dette hindrer ikke at årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. jfr. og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid. fastsette terminliste og gjennomføre øvings.og konkurranseskyting .

101-250 velger fem. avgjør Skyttertinget denne. § 5-13 Forslag om nedlegging. 501 og flere velger sju. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. må 2/3 av dem som er til stede. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. 51-100 velger fire.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. brytes rekkefølgen i talerlisten. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. 251-500 velger seks. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten. 1. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. avstemninger og vedtak. § 5–6.Dette gjelder ikke valg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.v. stemme for at ordskiftet avsluttes. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse.Antallet stemmeberettigede fastslås. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. jfr. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming.§ 2-4. trer alle tingvedtak i kraft fra 1. bokstav e. forslag. jfr. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. januar året etter at vedtaket er gjort. siste ledd. vedtak m. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11. Etter at strek for forslag er satt. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . kan det ikke framsettes nye forslag til saken. talere.

samlagsstevne. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag. skal angis med dato (fra og med - til og med). Sørlandet og Østlandet. nestleder og sekretær for neste år. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen.eks. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. 1. nestleder og k sekretær. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. 3) Lover for laget. Midt-Norge.800 Supplerende bestemmelser 1. Valg omitéen velger selv sin leder. 1. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. som gir sin uttalelse om planen. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. men kan gjøre sin innstilling utenom disse. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort. 2) Skytterlagets navn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. 2. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. For at et skytterlag kan være selvstendig lag. 1. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. innkalles det til møte. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag. være skytterlag i rimelig nærhet. 4) Valg. Søknaden må være godt begrunnet. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. 1. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Vestlandet. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne. Disse velges for ett år om gangen. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg.840 Adgang til å representere to lag 1. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste. må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . 1. §5-13) beslutter å søke sammenslåing. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag. første gang ved loddtrekning. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater.

Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse.870 Emblemer for lag og samlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. og lagets medlemmer. 2. en skytter som har definert perioden 01.) 8. En skytter kan. 1. 1 Side 1-13 . agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. 7. 1. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. i samsvar med reglene i § 1–11. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 9. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. Laget. 5.830) 3. lagskytinger etc. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 1. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Laget. 1. 4. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. organisasjonsmerket.til og med) for enten hjemme. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. Eks. 1.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. når begge lag er enige. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. år. 3.01 til og med 31. 2. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret.eller borte. utforming 1. eller andre grupperinger i området. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. mister rett til kjøp av ammunisjon. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. § 1–15 i Grunnreglene. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. i samarbeid med samlaget. 6.skytterlaget. jfr. Det frivillige Skyttervesens merke. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. Årsmelding mangler for tre år.05 som sitt borteskytterlag. (Cupskytinger. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. Årsmelding mangler for ett enkelt år. §1-13). Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med . 2. 2. L Likeledes stiftelsesåret. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte.

Side 1-14 . Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 7. Dette kan f.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. medaljer eller andre anskaffelser mm. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte. 5. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. 4. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Gjentakelser godkjennes ikke. underrettes Norges Skytterstyre. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. 6. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Ved gjentakelser. Saker av denne art søkes løst i minnelighet.eks være vedtak om felles finansiering av premier. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette.

....103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat.. Vestfold 49..... Sogn Ytre 36...... Rogaland 31.. Sunnfjord 38. 2-1 2...... 2...Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs......... Søre Sunnmøre 41... holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet............. 2...... 2-1 2... Agder 2..... et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.106 Skytterlag ... Ringerike 30...... og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Drammen 8.. 2-1 2. Østfold 2 2... Hardanger og Voss 15...... 2........ Hordaland 18...106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag..100 Organisasjonsnivåene . Inntrøndelag 19..200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud...... Ofoten 26.....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... samt Domsutvalg og Appellutvalg.. Namdal 21.104 Landsdelskretser . Vest-Telemark 50...... Gudbrandsdal 13....... Vest-Agder 46.... Kontorets adresse er Lørenvangen 19. Skyttertinget...........200 Komiteer og utvalg ..........no 2....... Sogn Indre 35.300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS.100 Organisasjonsnivåene: 2... Hedmark 16...........105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1... 2-1 2....... Østerdal 51. også Skytterstyrets medlemmer sete........ Vest-Finnmark 48......101 Skyttertinget .........102 Norges Skytterstyre....... Sunnhordland 39.... Follo 9..... Rana 29.... Numedal 25. Hallingdal 14....101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre............... Rådgivende utvalg.. Side 2-1 .. Oslo... Solør 37.................104 Landsdelskretser Se kapittel 3....... Hitra og Frøya 17....... Nordfjord 22. 2-1 2... Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene.. Ungdomsutvalg og Valgkomiteen............ Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. 2-1 2..... 2-1 2.... 2-1 2..... Forretningsorden er gjengitt i kap... Nordmør 23...... Fosen 10.. Aust-Finnmark 7.............. 0511 Oslo.......................103 Skytterkontoret. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2..102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget.. Nord-Østerdal 24...105 Skyttersamlag .... Akershus 3.... Opland 27..... Romsdal 32.......... 2........... Det har sete i Oslo. Vesterålen 47. Vefsn 45.... Gauldal 11. Sunnmør 40......... en fra hvert samlag.... Valdres 44. Aust-Agder 4. Oslo 28.......... Troms 42..... 2..300 Adressebok..... Telemark 12..... Salten 34.... som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet....... Telefon: 23 17 21 00 .. Lofoten 20.. Det er for tiden ca 850 skytterlag. SKYTTERBOKA 2010-2011 2...... 2-1 2. Uttrøndelag 43.... Postadresse: Boks 298 Økern.................. 3.

Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Mørekretsen: Nordmør. Valdres og Østerdal. Hordakretsen: Hardanger og Voss. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Aust-Agder.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Sogn Ytre og Sunnfjord. Sørlandskretsen: Agder. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Salten. Hitra og Frøya. Follo. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Hordaland og Sunnhordland. Numedal. Troms. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. Hedmark. Viken II krets: Akershus. Vest-Agder og Vest-Telemark. Vefsn. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Rana. Hallingdal. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark. Som leder velges en fra styret. Trønderkretsen: Fosen. Rogaland. Telemark. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Fjordane krets: Nordfjord. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Solør og Østfold. Romsdal. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. eller en person utenfra hvis ønskelig. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Ofoten. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen. Opland. Vesterålen og VestFinnmark. Lofoten. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Ringerike og Vestfold. Sogn Indre. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Namdal og Uttrøndelag. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Gauldal. Inntrøndelag. Side 3-1 Side 3-1 . NordØsterdal. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Oslo.

. . . 4. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . . .tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. . . . . . .75 og 100 år. . . . . 4. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. . . . . 4-1 4. . . . med endring av statuttene i 1999. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. . . . . 4. eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. . . .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. . Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. . . . . . 4-1 4. . Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. . . . . . Hederstegnet kan bæres på uniform. . 4-1 4. . . . . . . 1.120 DFS’ hederstegn . . . og skjold. . . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. . . . Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. .og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. . . 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . . . .130 DFS’ skjold . . . . Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. . . . . Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. . Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok.110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. . . . DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. . . . 4-1 4. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 .120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. 4-2 4. Nordisk mesterskap. . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . . 4-2 4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. . . . 4-1 4. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . .etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . . . Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre. . . .200 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. . . . .110 DFS’ fortjenstmedalje . . . . . . . 2. . . . . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . . Norgesmesterskap. . Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. . . må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. . . Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . SKYTTERBOKA 2010-2011 4. . og det følger miniatyr uten bånd.130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976. . . . Diplomet tildeles . . . 4. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. 4-2 4. Den utdeles i ekte gull med miniatyr. 4 4. . . . . . . . . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . lags-og/eller samlagsledere . . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. . . . . . . . Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. .300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn.100 Sentrale hedersbevisninger . . Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . .

4. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. 4. 100.og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. 4. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. men som ikke har vært lags. 50.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken. 4. Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 . supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje. Statutter fra tingvedtak i 1925. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme.eller samlagsleder .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.eller bare vært det en kort periode. hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst).150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. For skytterlagsleders vedkommende. SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25. 125 osv. lags. 75. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. år.

.

.

Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret.000 for ting og personskade. anvisergraver. . .og øvelsesskytinger. . uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. . . b) Arrangør av konkurranse.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. . 5 5. 5. . NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. Forsikringen dekker pr. . går også inn under forsikringen.eks. . . som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap. skadetilfelle inntil 10. . Arrangement av denne art. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. . . kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. . FORSIKRING Innhold kap. . . . . .100 Ansvarsforsikring . . telefonlinjer. skanser. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring. 1) F. . 5 Side 5-1 . .000. herunder også feltskytinger.

. . . . . . . . . . . . . . 6. 6-3 6. . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . .320 Siktemidler. .126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6. . . . . 6-2 6. 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . Side 6-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . 6. . 6-4 6. . . . . . . av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . 6-4 6. 6-5 6. . . . . . . . . . .144 Løp . . . . . . 6-6 6. . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . 6-4 6. . . .124 Forsikte . . . . . 6-3 6. . . . . . .600 AG-3 og HK 416. . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Snitt A). . . . . . . . . . . . . . . . .123 Kikkertsikte . . . . . . . . . Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . . . . . . . . . . . . Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet. .115 Overflatebehandl. 6-3 6. Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. . . . . . .146 Bruk av magasin . . . . .950 Kjøp av ammunisjon .430 Kal.112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. . . . . . . . . . . . . . . .22 NM 158 . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . .112 Endring av skjefter . . . . . .125 Utbygging av godkj. . . .130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . .110 Skjefter 6. . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . .147 Hevarmkule . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . 6-2 6. . . . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. . . . . . . . . . I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. .330 Annet . . . .120 Siktemidler. . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . .114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. . . . . . . . . . 6. . . . . . . . . . 6-1 6. . . . .300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . .230 Annet utstyr . . . .210 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .700 Luftgevær . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . . . . . . . . . . . 6-1 6. . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . .310 Skjefter . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . .114 Kinnstøtte . . . . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. .340 Kaliber. . . . . .410 Skjefter . . . . og trevirket under denne. 6-2 6. . . . . . . . . .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . .22lr. . . . . . . . . . . . . .200 Krag-Jørgensen gevær . . . .160 Oppbevaring av våpen . . . . . . 6-2 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100 Generelt. . 6-3 6. . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . 6-3 6. . . . . .800 Kjøp av geværer og geværpiper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. for å øke justeringsmuligheten i side. . . . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . . . . . . . .910 Generelt . . 6-3 6. . . . . . 6-6 6. . .900 Ammunisjon . . . . . . . . . 6-5 6. . .113 Kolbekappe . . . . . . . . . . .140 Annet . . 6-3 6. . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. 6-5 6. 6-4 6. . . . . . . . . 6-2 6. . 6-6 6. . . . . . . . . . . . .22. . . . . .810 Kjøp av geværer . . 6-1 6. . . . . . . . . . . .930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . . . .111 Kolbelengde . . . .420 Siktemidler. . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . 6-6 6. . . . 6. 6.121 Irisblender. 6-1 6. . . . 6-5 6. . . . . . . . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). . . . . . . . . . . . . . . . . .960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. . . . . .400 Sauer 200 STR . . . . . Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .142 Miragebånd . . . . . . . . . . . . .145 Hevarm for linksskyttere . . . . . . . . .110 Skjefter . . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. . . . . . . .127 Adlerauge . . . . . . . . . . . .220 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . . . . . . . . . . . . . . . .940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . . . . . siktemidler 6-2 6. . . . . . fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . .141 Avtrekk . . 6-2 6. . . . . . .122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. . . . i rekrutteringsklassene . 6-5 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143 Rem . . . . . .

6. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker. 2. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. 6.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet. 2.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde. 6. er tillatt. 6 Side 6-2 . For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks. V65 og V73. Trådkors er ikke tillatt. 6. 6. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse. Herunder er fargefilter tillatt. Reglementert reim er: 1. 3. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler.5 kg. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. 6. tillatt vekt 4. er tillatt. b. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. 5.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. 6. og omvendt for venstreskytter. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes. er tillatt. men fortsatt skal reim være påmontert.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. 4.140 Annet 6.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter.126 Justeringsringer for høyde. 6. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt.120 Siktemidler 6.124 Forsikte a. a.141 Avtrekk a. men kun det. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Den skal være festet foran og bak på våpenet. 6. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. Lengden må ikke overK stige 35mm. 6. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. 6. 6. Sikteforlenger er ikke tillatt. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. d. ornbeskytter er tillatt. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. friksjon og farge.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7.0 kg inklusive reim.og sideskrue for lettere nullstilling av skala. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. b. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. c.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55. b. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred.

målt fra kammerende til munning. 6. Hauge (også med lysfilter). 6543 Rokset. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. 2200 Kongsvinger. Odden. Engedal. 6.220 Siktemidler. b. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. Gransæter. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. Arnold. Gujord. a. lysåpning Hauge. 7090 Støren.Strandbråten. Schou m/30 og m/33. Skjefter laget av følgende er godkjente.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. Dokka. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser. 6453 Kleive. også mod. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas. Halsetvei 91 C. Leif.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. Ivar. sekk o. DKT. 7000 Trondheim. 6. 7000 Trondheim. Rute 527.600. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). (Gjeldende fra 1/7 2010) b. Myklebust. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant. 6500 Kristiansund N. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. Sverre. 6657 Rindal.Kjøsnes. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter. veske. Modell G. øp til Krag.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm. bag. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. 6. 6. Oskar . Våpensmia. Steyr originalmodell. Reidar. Kjellstadli. Brevik. Harald . Nyhus. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Kjell G. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). 6853 Årdal (Combino I og II). diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Erik . Lymann/Hagen. Lars. 6. Norvald . 6218 Hellesylt. Gudmund. Karl. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. 2280 Gjesåsen. . Kjell A. Martin. Ingebrigt. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. 5590 Etne Rødven. Olsen Maseng. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. Våpenkort skal alltid medbringes. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti. 1870 Ørje.med solskjerm. 6320 Isfjorden. Omagt. 4532 Øyslebø (prod. Tor. Sjøqvist). G. Stormoen.144 Løp a. 3600 Kongsberg. Einar L. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). Larsen. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Tellefsdal og K. sluttstykke. Larsens. 6900 Florø. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. Fidjeland.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. John .Stigedal. «Vital» del er for eks. Grimeland. Mork. Magne. 5940 Leirvik i Sogn. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Vikør. 6. - Heggernes.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6. Sverre. N. 8015 Hunstad. 2870 Dokka. Rafdal Våpen. og modell 83). Arne Otto. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. 2050 Jessheim (også linksmod. Granseth.l.liten og Merit . Kulset.. 23. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. Stein Erik. Hallvard.Nordfjell. og 21 mm i diameter ved munning. Marvid. Per - Høyvik. 6160 Hovdebygda.Stabben. 5730 Ulvik. Bredvold.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. Hamnes. Haltli. Svein Årskaug. irisblendere. Kristen. Ola.. Bjørn. 6. Flatavegen 24 B. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 . Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag.. Trondheim MIL. Aafløy.

Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 . Aafløy. Jernbanegt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stein Erik. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 . Hagens og KVs diopter. Thorsen. 2870 Dokka. herunder utstyr som kolbekrok. lysåpning Hauge. Bredvold. Larsens diopter. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S. Kjell G. Ola.5).22 for bruk innendørs og på 100 m. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67.340 Våpen i kaliber . uten rem. 4.5 kg. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. Sauer & Sohn GmbH. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen. men kan ikke benyttes.22 for bruk innendørs og på 100 m. Hagens og K. 6. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. Flatavegen 24 B.62 NATO er godkjent. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.22: Krag. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. håndhylle. (Modell G. 2000 Lillestrøm.22 Mauser kan bygges om til kaliber . Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67.330 Annet: kaliber . Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag).kal. 1. Arnold. b. M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. Engedal. 6. Våpen-smia A/S. 4532 Øyslebø. Sikringsfløy. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter.230 Annet utstyr a.5 og 7. men kun det. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. 5. 6. 2. diopterhull 6 hull med solskjerm . Larsen. libelle. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer.62. G. 6. må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6. 7. 5.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. 3600 Kongsberg også i linksutgave. Bjørn. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. Våpenet kan maksimalt veie 6. med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. . 6.kal. kan bygges om til kal.22 i rekrutteringsklassene 1. Mælagt. c. 6853 Årdal. Denne kan være montert.5 kg. Kal. NFT-Geværfabrikken. Rafdal Våpen. 6453 Kleive. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. 6. 6 6. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). er godkjent. 8. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. 3. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Gujord. Magne.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . forlenget. SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben. Avtrekksvekt skal minimum være 0.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. 2280 Gjesåsen. 23. b. 7.5 kg. Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme..irisblendere . Arne. Eckernførde. 5940 Leirvik i Sogn. Omagt. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen. . 6500 Kristiansund. 5590 Etne.liten og Merit . Hallvard. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben.62 NATO og 6.med solskjerm. 22 og 6. Tyskland. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). 6. Det skal benyttes DFS-reglementert reim. 2050 Jessheim. 7. som er festet foran og bak. KVs forsikte av type Anschütz. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Hauges. håndstøtte. Stormoen. Løpsforlenger er ikke tillatt. patronholder etc. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

og samlagsstevnene gis frist til 1. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. 7 Side 7-2 . Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. herunder lagskyting.og baneskyting. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Arrangørene av landsdelskrets. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Skytteren klassesettes da etter alder. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. 7. 7. Skytetid som for rekruttklassen.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11. 7. Resultatlistene bør ikke rangeres. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det.200 Bane 7. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. skytterlue. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting).som feltskyting. samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. 6. 7. 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs. . Dette gjelder såvel bane. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. til pkt. kan samlaget flytte en klasse opp. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet. kalenderår. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. 7. maksimum 15 år.210 Klasser og klassekrav .220 Rekrutteringsklassene 7. (Henv. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Det nyttes kun gjenstandspremier. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant.22. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen.140).og karusellskytinger med premiering av prestasjon. 7. 12 eller 13 år i kalenderåret. september det år som danner grunnlag for klassesettingen.og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. serie. Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 8. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. B.

skyttere jfr. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5.skyttere jfr.o.o. 7. militære mannskaper.230 Seniorklassene 7. 230 poeng t. punkt.o. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.m.m.o. 7. 7.m. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior.o.233 Klasse 3 Klassen omfatter: . Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.m. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang. Det er kun lov å delta en gang pr.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat . 7.o. jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat .o. pkt. B.m.o.skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . 7.o. jfr.m.skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret .og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert.Klasse 4: F. kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring.o. 239 poeng som tredje beste resultat . Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter.m.236 7 Side 7-3 . 248 poeng . 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret .232 Klasse 2 Klassen omfatter: .skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret .m. 7. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt. 248 poeng på tredje beste resultat .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. Velger de å skyte i kl. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: .236 7. 243 poeng .skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.m 243 poeng på tredje beste resultat .m. 7.m 250 poeng A. 249 poeng t.skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.Klasse 2: F. 220 poeng t.m 220 poeng t.m.235 Klasse 5 Klassen omfatter: . 3.Klasse 3: F.231 Klasse 1 Klassen omfatter: .236.Klasse 1: 225 poeng eller mindre .225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. 250 poeng som tredje beste resultat .236 7. 226 poeng t.o.o.skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7. må de skyte program som for klasse 3.førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat . SKYTTERBOKA 2010-2011 7.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.m. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. pkt.m 244 poeng t. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring.234 Klasse 4 Klassen omfatter: .o.o.o.m. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år. 249 poeng t. B.skyttere jfr. pkt. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1.o. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske. Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring.skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.m. stevne. Frivillig opprykk En 13 åring. 244 poeng t.skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. 226 poeng t.o.nybegynnere. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .236 7.skyttere jfr. pkt.o. 7.m.

Det er kun lov å delta en gang pr stevne. ikke dyrefigurer. Dvs. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. 3.143.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7. V55 også i Stang. 2.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Velger de å skyte i V55.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. V55 også i Stang. Velger man 7 Side 7-4 . men da kun i klasse AG3/HK416.130). avsnitt 6). 4 eller 5. AG-3. 7. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé.123 og 6. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. 3. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. 7. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. Skyttere som har nådd alderen for klassen.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. må de skyte program som for klasse V55.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7. er unntatt fra denne regel. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1. og som skyter i klasse 1-5. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer. V65 og V73. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl.2e). Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. samlags-. pkt. Velger de å skyte i V55. 6. 7. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. 6.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Klassene omfatter militært. kan etter eget valg gå over til denne klassen. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3. 7. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. 7. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Skytestillinger. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. må de skyte program som for klasse V55.og felthurtigskyting. velge å skyte i klasse 2. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. I stevner der det er opplegg for Stang.og felthurtigskyting. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. eller vil gå over i veteranklassen. pkt.240 Veteranklassene 7. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. I stevner der det er opplegg for Stang. 7.

som i kalenderåret er 18 år eller eldre. må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. Det samme gjelder juniorskyttere. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. 7 Side 7-5 . En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65. SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. Det samme gjelder juniorskyttere.og feltskyting. og har resultater tilsvarende klasse A/K1. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret. og har resultater tilsvarende klasse B/K2.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 7. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m.

8-8 8. . . . Våpen og ammunisjon). . 8-4 8. . . . . . . . . . hva som er tillatt og ikke tillatt. . . . . .101 Vindmåler . . . . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting.111 Ordensregler for skytterne 1. . . . . . . . 8-7 8. .152 Feilskyting . . . . .112 Anvisning . . . . . . . . og alt som angår opptreden på standplassen.115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . .111 Ordensregler for skytterne . . . .144 Sko .147 Ankelpølle. . . . . . . . . . .170 Skytestillinger .og premieskytinger. .129 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . . . .142 Albuebeskyttere .164 Skyting på annens plass . . .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. . . .154 Feilskyting . . .102 Skyte. 8-2 8. . . . . . . . .160 Innmelding. . . . . . . . . . . .132 Standplasskontrollører . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . 8-7 8. . . .121 Andre skytteres våpen . . . 8-1 8. . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger.126 Visitasjon av våpen . . . . . . 8-2 8. .122 Bæring av våpen. .v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . .172 Liggende skytestilling . . .148 Hørselvern . . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . Dette gjelder også mellom seriene. 8-6 8. . .Omskyting felt . . . . 8-8 8. 8-8 8. 8-8 8. . . . . . 8-7 8. . . . . . . . 8 8. . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . 8-6 8. . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . 8 Side 8-1 . . . . skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger. 8-1 8. . . . . .156 Stans i skytingen. . . . .123 Sikte. . . . . . . . . . På skytestevner. . 8-7 8. . . . . . . .150 Feilskyting . . . . 8.110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller. . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. 8-2 8. . . .Omskyting innendørs. . . . 8-7 8.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . .117 Doping m. . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. . 8-5 8. . . . . . .125 Ladning av våpen . . . . . . .135 Elektroniske skiver .133 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . (Jfr.100 Generelt . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. . . . . . etterinnmelding og skyting på ledig plass . . . . . . . . . .128 Sikkerhetsmerke . 8-2 8. . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . . . . . . . . . . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. . 8-5 8. . . . . . .119 Vindvimpler . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . og avtrekket skal være reglementert. Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. . . . . . . . . . . .163 Skytetid etteranmeldte . . . . . . . . .113 Protest på anvisning . 8-6 8. .124 Sikring av våpen . . . Det kan gis dispensasjon fra regelverket. 8-3 8. . . . . . . . 8-1 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . . . . . . . .110 Våpen og siktemidler . . . . . . . . . . .120 Sikkerhet . . . 8-8 8. . . . . . .134 Ild-kommando . . . . .143 Benklær . . . . . . . . . 8-3 8. . .173 Knestående skytestilling . . .165 Dyslektikere . . . . kap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. .131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . 8-1 8. . .114 Like konkurranseforhold . . .175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . . . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .140 Påkledning . . . . .136 Mesterskapsomgang . . . . .162 For å korte inn stevnetiden . . . . . .130 Skyteledelse . 8-2 8. . . . . . . . . 8-1 8. . . . . .102 Skyte og geværkontroll . 8. 8-4 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . .141 Skytejakker . . . . .139 Diskvalifisering . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . 8. . . . . .149 Synskorreksjon . . . . . .138 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . .161 Skyttertingsrepresentanter. . . . . . . .145 Hansker . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . .146 Skyteluer/skjerm. . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . 8-6 8. 8-3 8. . . . . . . . .155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . . . . . . . . . . . .100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. . . . . 8-7 8. . . . . .157 Forstyrrelse av skytter . . . . . 8. . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . 8-6 8. . .174 Sittende skytestilling. . . .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Omskyting . . 8-6 8. herunder merke. .153 Feilskyting . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . 8-2 8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon. . . . . 6. . . . . . . . . . . . . . . . .116 Skyting på høytidsdager . . .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger .Omskyting bane . . . . . . . . . .137 Kort og lang «STANS» . . .

og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. 200 og 300 m er påbudt for lands. arrangører eller tilskuere. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skal dette meddeles standplassen.123 Sikte. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. Blir resultatet uendret. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. på anvist plass. 8.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. arrangeres. 8. 8. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Annen form for sikring godkjennes ikke. juledag. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning. Protest på andre forhold.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS. 3. påskedag og 1. 1. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp. Anvisersjefen skal signere resultatet.og landsdelskretsstevner i baneskyting. gas e. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. eller bruddet er graverende.og avtrekksøvinger Sikte. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. Denne kontrollerer skiven. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. 8. 8. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. Åpenbart berusede eller påvirkede personer. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne. for øvrig kapittel 15. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag. 8. hvor sikret gevær forlanges. Man må ikke forstyrre andre skyttere.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100. 8.v. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen. 8. kan det derimot foretas sikte. 8.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler.117 Doping m. 5. skal vises bort fra baneområdet (jfr. og ikke før det er kommandert ild. det være seg skyttere. 8. Ingen må skyte før en er klar over målet. 8.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. kan miste retten til å delta i denne skyting.135).122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. Gjentar det seg. pinsedag. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. 4. 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Vindvimplene skal være godt synlige.l. skal det være kunstig bakgrunn. Ved siden av standplass. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. 8. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått. langfredag. 1. Den som ikke er til stede ved opprop. pappskive.200 om doping). 8 Side 8-2 . Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt.

8. dog punkt. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. 2.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Standplassleder forlater ikke standplass.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. AG-3: Som Sauer. Standplasslederen plikter å påse dette.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. skal trene under tilsyn d.130 Skyteledelse 8. 8. Magasinlokket lukket. 4. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. 8. 8.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. 8. med unntak av sluttstykket. ladearmen holdes av skytter.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 6. Når skivene settes i halvstilling.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt.v. mens sideflatene skal være hvite.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. stans.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 . Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. Ellers som Sauer. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. 8. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. Det er forbudt å bruke blitz. 8. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. I de tilfeller det nyttes faststående skiver. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. herunder visitasjonsregler. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske.s. 3. 8.126. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. Ved opphold. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. skal den som går fram for å anvise. om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. Kal. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser. 8. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter. Skyttere som ikke har våpenkort. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. 5. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld. 8. Fotografen tar plass på ventebenken.126). i skytingen skal våpenet sikres. samt skytereglement. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises.

«Gjør klar til prøveskudd. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester.. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. .s. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom.«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ.» . Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført.«.172.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran..» Når visitasjon er ferdig. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser.. tilbake.135 Elektroniske skiver 1. 8.. og 5 sekunder deretter «ILD».. senere (30 sek.174. testes. Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og . SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: . 2. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans». Se 8.126. Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. Med . 8.. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat. som for skyting mot manuelle skiver.» . Standplassleder forlater ikke standplass. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig.» . får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom. må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin.» (Forklar kort skytingen). enkeltskudd.«Anvisningen kommer.«Skytterlag nr. * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting. Se også neste punkt. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. og har skutt det riktige antall skudd..«Skytterlag nr. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt.«Er det noen protester?» . Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. ladning og magasinfylling.v. Merknad 4: Ved avbrutt skyting.» - «KLAR».«Er det noen som ikke er klar» . patroner. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette. 8. 3. prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal). på plass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt...«Tøm våpen og magasin.stans» o. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt.) «skytetid 2 min . Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m.. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. . kan disponeres inntil 1 minutt. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene).«Anvisningen kommer. hvis ikke strykes disse og det 8 .173 og 8. slik at noen fortsetter. Lading» . .«Gjør klar for serie..kommando.. og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående.. Dersom bakskiver ikke nyttes. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i.m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4.. For hvert prøveskudd.

138. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. uten anvisning. kolben i bakken. I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det. 8.140 Påkledning . Skyting iverksettes på nytt.5 min. 3/(4) min.152). 8. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 . våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 25 sek. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår. 25 (40) sek. 15 sek. 25 sek. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. Se pkt. trekkes. 20 sek. straks serien er ferdigskutt. 25 (40) sek." 8. 40 (50) sek.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur. ** * Ferdigstilling ** 10 sek. fullt grep om kolbehalsen. 8. skivene tas ned og klistres. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. . SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. 4/(5) min. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. 8. Kne 2 min. 2/3/(4) min.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». 40 sek. 40 sek. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar». Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter. Påf. skal skytingen straks stanses. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. 25 (40) sek. 25 sek. gis beskjed om avgjørelsen. 8. 2/(3) min. 5. Første skudd 25 sek. 3/(4) min.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut. * Skudd før "ild" og etter stans. Første skudd Påf. 25 sek. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS». 10 sek. 2/(3) min. 25 (30) sek. kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. 40 sek.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. 8. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig. Serier som allerede er registrert blir tellende.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. 25 sek.* 6 sek. blir tellende. Stå 3 min. skudd 25 (40) sek.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling. (bane- og feltskyting). skudd 25 sek. 20 sek.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. men tidligere registrerte serier. 12/19/(25) sek. skudd Ligg 1. som er komplette.

For disse gjelder følgende: . - det tilfelle at feltjakke.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over. Løstsittende kjeledresser (tilsv. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder spesiallagde skytejakker. . Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. målt enkel uten sammenpressing.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Målingen foretas uten sammenpressing. 8. målt enkel uten sammenpressing. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. 8.141 Skytejakker Skytejakker av skinn. ben eller kropp. herunder ull. friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt.) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. . . Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o. aspirant (se pkt. målt enkel uten sammenpressing.5 mm på albue. 8. er tillatt.Skoen kan ha snøring både foran og bak.Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm.) kan fravike dette krav.143 Benklær Benklær skal være laget av skinn.i knestående stilling. vindjakke (tilsv. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) .221). For alle jakker gjelder følgende: . kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. med maksimal tykkelse på 2. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. overarm og skulderparti.Jakken kan ha polstring på albue. Spesiallagde skytehansker er tillatt. 8.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar. .l.eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. Sålen skal være bøyelig. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. 7. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. 8. 8. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. til stramningsremmer e.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. .146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. Ekstra påsatt friksjonsstoff. bomull e. men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige. største diameter 18 cm. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. 8.l.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm. feltjakker o.147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt.Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger. . og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel.l. borrelås (tilsv. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm. .) forbudt. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 . Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. 8. kunststoff eller tøy. SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer. sylindriske form. 8. Jakkens stoff inngår i dette mål. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm. overarm og skulderparti. Spesiallagede skytesko er tillatt. . Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet.Det er egne regler for kl.l. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. L Herunder er regulerbare knapper.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt.Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers.

For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår.153 Feilskyting . omskyting: 1/0.152 Feilskyting . regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. kan skyte om mot dette mål. 8. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. Den som skyter på feil skive/blink. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus».158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises.Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink.154 Feilskyting .155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. b) vanlige briller. Den som får for mange treff i sin skive/blink. skal de laveste poengverdiene telle.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret. omskyting 6/6. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. 6/6. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Omskytingen skal foregå straks. trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. 8. blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. Serien skytes om. i protokollen 6/4). skal vedkommende gis høve til å skyte om. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber. Er det flere mål på samme tid. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie. skal omskyting unnlates. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. 8. I tilfelle det blir skutt om. 8.150 Feilskyting .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. har skytterne rett til ny prøveskyting.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. beordres skivene ned og klistring uten anvisning. 8.Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer. 8 Side 8-7 . 8. I protokollen: 2/0. 8. Alle prøveskudd skal da skytes om.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Hvis skytteren ikke skyter om. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. 8. eventuelt med nye prøveskudd. Resultatet av omskytingen teller. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket.Omskyting 8. og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. har rett til ny prøveskyting. 8. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet.

8 8. 3. 8. 5. 3. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. Side 8-8 . 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.138. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. og av høyre skulder. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. skulder (skuldergropen). 2. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. se pkt. Venstre legg støttet på høyre fot. 6. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. (såkalt skredderstilling). 1. d. venstre For øvrige skyteøvelser. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. 6. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. legg og kne. Venstre kne i riktig høyde. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. 4. 2. 8. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). 4. eksempelvis: a. Kroppen og benene skal være på standplassen. 3. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene.160 Innmelding. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. 3. 2. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. fullt grep om kolbehalsen. venstre lår eller kne. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. 5. 8. 8. eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». 7. å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. Skytteren skal sitte på høyre fot. 4. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Setet skal ikke berøre underlaget. 8. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. er det ikke tillatt å folde eller brette denne. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel.170 Skytestillinger 8. hender.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. 8. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8. og høyre fot.172 Liggende skytestilling 1. kinn og hånd. kinn og skytereim. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.173 Knestående skytestilling 1. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Geværet skal bare støttes av skytterens armer. b. 6. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det. Ferdigstilling: kolben i bakken. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. c. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. 5. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde. venstre arm. 8. fullt grep om kolbehalsen. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

baneskyting 1. 5.230 Elektronisk anvisning . SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. 3. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene er svarte.135). Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. 9. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 9.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2. 4. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 6. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. 9. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 9 Side 9-3 .300 Felt 9. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. Skiveprodusentene Sius Ascor. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret.

På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand.5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 . 85 m). Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene.senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62.5 62. 130 m. herunder åpne stevner. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand.311 Feltfigurer . (AG-3 og HK 416 maks. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. I finaleskyting med begrenset deltakelse. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. (AG-3 og HK 416 maks. står arrangører fritt i valg av avstander. 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 9.5/30. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen.

312 Feltfigurer . 30 325-275 (185-155) C 15 15/12. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. 14/13.5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks. Figurene er svarte.og normalavstand.5/7. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. 1/3-figur. som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 .feltskyting 1.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. noterer og gir beskjed til den andre (2-er). Den ene (1-er) går først. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren. skulderhøyde 5 9. finner antall treff. 1/4-figur og «Småen».5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14.5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.320 Anvisning . 9. diam. SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam. 11 Mini 1/3 9.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

10-skudd og feltskytingens 30-skudd.210 Hovedskyting bane (25-sk. 10.117 Krav til klassesettingslister.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet. Ved lik poengsum på 5 skudd.) og felt (30-sk. tiere. dekkes av arrangementsavgiften. 10. Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. må man sende ut komplette resultatlister. i den rekkefølge går foran. 10.410-10. og innendørsstevner. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: .212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett. pkt.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering.460. 15 skudd og 25 skudd.120.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. for hele den 1/3 som premieres. 10. Rangering foretas etter innertierregelen. 10. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10. 10. framgår av vedlegg 5.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. 10. Mesterskapsmedaljer. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. 10. 10 Side 10-2 . Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Ved fortsatt likhet. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. felt-. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. pkt. 10 skudd. stjerner etc. evt. (eks. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. 10. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier.410 Rangering bane 10. 10. går skytteren med flest innertiere foran. åttere osv. skytterlagets eller samlagets hjemmesider).211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd. jfr. 10. også Stang/felthurtig. niere. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-. 10. brev/e-post. avgjøres rekkefølgen ved rangering. 12.160. SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. 10.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). 10.400 Rangering 10. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt. I klasse 1-5.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.

Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. 5. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. 1 og 2 foran. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Ved fortsatt likhet skal det skytes om. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert). tiere. niere o. Begge har sju innertiere. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 4. 1 og 2 foran. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.s. ha medalje eller stjerne. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. tiere.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt.430 Rangering innendørs 10. skal alle som i mesterskapet på lands-.og samlagsmesterskap. 2.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren.v. 10. 10. Skytteren med sju innertiere går foran. skal alle som i mesterskapet på lands. Ved utdeling av medaljer på lags. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. mens den andre har 21 tiere. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet. skal det ved lik poengsum. 10 Side 10-3 . 6. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Den ene har sju innertiere. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. 9. Hvis skiver med innertreff benyttes.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. 10. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. ha medalje. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. ER og J etter samme skala som for utendørs. Først teller antall treff. 3. den andre har seks innertiere.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv.422 Mesterskap felt kl.420 Rangering felt 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. Ved fortsatt likhet. teller innertreff/poeng først.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt.421 Mesterskap felt kl. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. samt åpne stevner. 10. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. I lagskytinger. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. Ved like antall treff. 8. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. 10. 7. Det foretas ikke omskyting. Skytteren med 22 tiere går foran. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. 10.

.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10. de tre siste like. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt.til fordeling.. velges deling av siste premie.. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien.. premie. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. kr 30. premie.. Beløp til fordeling pr.Kolonne 5: Innskuddet..... forutsatt den ikke må deles på flere skyttere. b...Kolonne 7: Antall gavepremier. Her må en velge en av to ting.. 1.. kr 40.510 Premieutregning ved skjønn 10. vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten.pr deltaker. enten dele siste premie på tre.00 3. skal like resultater gi like premier.. . 10.. dvs.00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste. eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. premie. kr 20.. premie må bli betydelig mindre.. og 2.00 : 3 = kr 6... Dette vil bevirke at 1..00 2. kan en evt.Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet..Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten. 10.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er. 500/149 . I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass.. 9 deltakere. 10. En tredjedel skal ha premie. 3 deltakere.... Dette skal legges til premien etter premiepoeng... nestsiste 2 poeng osv... - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). skal like resultater gi like premier.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Kolonne 3.. velges deling av siste premie.Kolonne 1 Skytterens navn.. vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn....pr deltaker. c......Kolonne 4: Kr.67 Sum fordelt: kr 90. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene....511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite. premiepoeng.. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. Ut fra regelen om at så langt råd er. 2 og 3 har fått gavepremie. kan en regne ut 5 premier. innskudd kr 10. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Siste premie gis 1.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3.. gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene..... I alt kr 90.. 10 Side 10-4 ..501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet. Premieringspoeng.. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng.. . Redegjøring for utregningen: . hvilket ville være urettferdig overfor de to første.. .. gi et topptillegg i premiepoeng. . Eksempel: a. Nr 1. .. premiepoeng blir her kr.Kolonne 8: Trekk for gavepremier.

til fordeling. Premieoppgjør for skyting. Innskudd kr. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10. 250.- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3.Premiering etter system. Lik rangering skal gi lik premie. og med et innskudd på kr. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 2 og 3. 10. 5 stående. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. Side 10-5 . 75 deltakere á kr 10 = kr 750.- = kr. 500.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1. Sum antall premiepoeng blir 316. 1.512 Premieoppgjør for X-stevnet . premiepoeng (kr. premiepoeng kr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10.Til fordeling pr.-. 10. Beløp pr. (750- 250)) = kr.58 (kr.

SKYTTERBOKA 2010-2011 10.513 Premieutregning etter tabell Innsk. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 . delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk. kr 10 Ant. kr 10 Ant.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

........................................224 Finale til slutt ..... 11........255 Samlagsstevne innendørs ........................ Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler.................... 11-9 11........... 11-6 11..264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting.................... 11-8 11..... 11-6 11....... kl.......252 Finale til slutt .....................100 Skyteprogram ..... Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer.... 11-5 11....211 200/300 meter likestilt........ 11-8 11............. 11-7 11.............. 11-5 11.............. 11-1 11.............................. 11-8 11.......... 11-5 11................243 Stang-/felthurtig skyting................................262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ...........254 Lagskytinger ........ 11-5 11.214 Overbygde standplasser .266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .... 11-6 11........213 Kikkert .....................260 Nordiske konkurranser ........220 Landsskytterstevnet .......... 11-4 11..... 11-2 11......... 11-8 11.....122 Feltskyting for Jegerklassen ..... 11-6 11......... SKYTTERBOKA 2010-2011 11. 11-5 11..........227 Felthurtigskyting . 11-7 11...... SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11..............181 Program ved åpne stevner ..222 5 årig turnus.......110 på neste side............ 11-8 11.......... 11-6 11..........................230 Feltskyting for AG-3 ... 11-6 11.242 Finale til slutt ...........121 Feltskyting for AG-3 ..................................................229 Rangering ..........256 Feltskyting for AG-3 ............................. KONKURRANSER........ foretas av Skyttertinget......................... 11-6 11.......og feltskyting ...251 Årlige samlagstevner............... 11-9 11........ 11-9 11.............. 11-6 11.................215 Beregning av deltakerantall i finaler .. 11-5 11..................... 11-8 11.......................163 Veteranklassene .....210 Generelle bestemmelser ...........250 Samlagstevner .............. .241 Bane........1..............................225 Finaleomgang .......... 11-8 11.. landsdelsog samlagsstevner........ 11-6 11.......... 11-8 11................ 11-8 11............ 11-8 11...........261 Nordisk mesterskap i baneskyting.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-..... 11-8 11.................. 2 og vet...240 Landsdelskretsstevner....... 11-8 11....... STEVNEREGLER......... 11-8 11.............. 11-5 11........... 11-7 11.....180 Andre programmer.................212 Registrering av resultater ........ skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner..........161 Senior ............ 11-1 11........... 11 Side 11-1 .............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... 11-8 11. 11-6 11.. 11-10 11....245 Feltskyting for AG-3 ...... De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m)..... 11-8 11. 11-6 11..120 Mesterskapsprogram i feltskyting .....-skyttere.............. 11-3 11...........170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ....................... 11-5 11...................................... 11-6 11.............................................................150 Felthurtigskyting .................. 11-4 11... Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils...140 Stangskyting .................200 Stevneregler ......................110 Mesterskapsprogram i baneskyting ..... Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.. 11-6 11..100 Skyteprogram 11.226 Stangskyting ...223 Søknadsfrist .. 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner.130 Skyteprogram 15 m innendørs....... 11-5 11.......263 Nordisk mesterskap i feltskyting............160 Samlagsskyting........ 11-8 11.....................................228 Samlagsskyting .... 35 konkurranseskudd + prøve-skudd....................244 Samlagskyting ................ 11-6 11.............................265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting .. 11-8 11........221 Landsdeler for landsskytterstevnet........253 Andre mesterskap ............216 Spesialtilpasninger for rek.............162 Rekrutteringsklassene.

og skyter program som bestemt for kl. gis 5 min. 6 kne. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Side 11-2 . * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. 10-skudd 3 stå. 5 ligg 2 (3) min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. 5 ligg 1 1/2 min.120 Skyttere i kl. 5 ligg 2 (3) min. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min.og samlagsstevner. 5 ligg 2 (3) min. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. V73: 3 min. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. tilsammen 42 skudd. 10 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. landsdelskrets. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 3 min. 5 ligg 3 min.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. V55. Omgang 10 ligg 2 (4) min. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. 15-skudd 5 stå 3 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 2 min. 10-skudd og omgang. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk. 4 ligg 3 min. 10 ligg 2 (4) min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. Omgang 10 ligg 75 sek. 10-skudd og omgang. 10 ligg 3 (4) min. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 (3) min. 6 kne. 5 ligg 1 1/2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 2 min. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11. ellers 3 min. 4 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 4 ligg 3 (4) min. V55.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. 5 ligg 2 min. De deltar da i kl. 5 ligg 2 min. 4 ligg 3 min. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. 11. 5 ligg 2 min. skytetid før første liggende serie. 5 ligg 1 1/2 min. 3 kne. 6 kne. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min.

5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis. Finaleomgang 30-skudden.og samlagsstevner se pkt 11. se pkt. ett hold ligg. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger. hold. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. I feltstevner med ukjente avstander. hold.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. 2-5. 1 AG3 og HK 416 Kl. (2) Merknad 11 11 Asp. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V55 Jegerklassen* Kl. Hovedskyting 12 skudd. og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. (2) 3 pr hold. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser. Det er ikke egen finale for 1. HK416 og Jegerklassen.5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr. HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. min. hold.245 og 11. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr. 11.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.** R-ER 100 m +/. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. Side 11-3 .311. (2) 3 pr. Ferdigstilling. 11.GROVFELT Kl Kl. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. 2-5. 9.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne. 2-5 og V55).5 m* 100 m +/.230. AG-3. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. landsdelskrets.5 m* 100 m +/.256. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING .

Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. og 2 (3) min.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. 5 kne 2 (3) min. Tabell 11. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. 5 ligg 2 (3) min. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget».130. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. 1 5 ligg 2 (3) min. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. 5 ligg 2 (3) min. 5 stå 3 (4) min. 5 kne 2 (3) min. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. Side 11-4 . Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min. 11. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m. 5 kne 2 (3) min. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. 5 ligg 2 (3) min.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. SKYTTERBOKA 2010-2011 11.

275 m avstand eller alternativt 1 stk. ved enkeltskuddvåpen og 4 min.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs. Skytestillingen er fri. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. enkeltskudd.600 og pkt. pr.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. Deretter 3 sk. Figurene skal være 1 stk. ligg for Jr.238. 4. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd. 11. stå + 3 sk. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. kne + 4 sk. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 11.412. 1/3 figur på maks. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 225 m avstand. på samme program som klasse 1-5.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen.161 Samlagskyting. se 6. 4. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver. Tid 5 min. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. enkeltskudd. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». 10. rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5.412. For AG-3 og HK416. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. Deretter 10 sk. Utgangsstillingen er liggende ferdig. og 1 stk. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 . med fullt magasin. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. 150 m avstand og 1 stk. se 6. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 1. 2. på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter.150 Felthurtigskyting 1. 7. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. 2.180 Andre programmer 11.238. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». ved magasinvåpen. Skytestillingen er fri.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. 5.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Programmet er 3+1+1 prøveskudd. 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. unntatt Landsskytterstevnet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416.412. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd.600 og 7. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. 1/4 figur på maks. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. 3. Skytetid 4 min. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. 10. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 3. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. Det deltar 4 skyttere. 5. ligg i 3 min. for serien og 1 min. 11. for serien og 1 min. Det skal være 3 mål.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. enkeltskudd. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. 11. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. tid 1 1/2 min. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. V65/V73 skyter først. kne + 4 sk. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. geværet ladd og sikret. 11. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. 11. 11. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». 10. pr. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. 2 stk «Småen» på maks. Skytteren skal være vendt mot skivene.

Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt.210 Generelle bestemmelser 11. 2 Rekrutteringsskyttere. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets.200 Stevneregler 11. 11. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. 11. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11. innertreff på alle hold. Arenaer for tildelte arrangement i parentes. 11.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. dog kan ingen rekrutt. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 11. 11. veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. unntatt for Jegerklassen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere. innerblinker.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. få delta. Ved likhet i poeng. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. klasse 1.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. serie.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m.162. bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje. 11. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. 11 11. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 11. 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger.411.163.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. 11. 11. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. og de kan delta i mesterskapsskytingen.220 Landsskytterstevnet 11. Side 11-6 . Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.

8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. pkt. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. I Superfinalen teller både treff og innertreff. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. omskyting om 1. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. 11 Side 11-7 . V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen. plassen. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre.160. skytes det om etter gjeldende regler. Ved Skytterkonge. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag. Skyttere som etter Superfinalen i evt. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 6 Skyttere i klasse V55. Finalen teller 7 skyttere. 11. og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 11. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 11. De beste av disse får også skyte det andre holdet. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. redusere til minimum 5% deltakelse. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. etter samme rangering som Kongelaget. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. og det skytes et knehold. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. plassen. slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. Videre: a. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. etter anmodning fra arrangøren. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . deltar alle disse i finalen på det første holdet. Ved likt antall treff og innertreff om 7. 11. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Skytterne rangeres på nytt. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. Jfr. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting.

130. Aftenpostenlag 4. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane. 11. pkt 9. 11. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter. Innledende omgangslag 11. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå.230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. 11. Maksavstander iht.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. . . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. program: . pkt.anvisning etter serien. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt. Maksavstander iht. 11.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. 11. prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1.160 11. eller på 200m mot redusert internasjonal skive. jfr.anvisning etter serien. pr. 11.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. 11.311 gjelder. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående. for kl.anvisning etter serien. kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive.255 Samlagsstevne innendørs 15 m.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. anvisning etter hvert skudd. pkt 9.5 prøveskudd .og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.241 Bane-.260 Nordiske konkurranser 11. pkt 9.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. pkt.160 skal benyttes. 11. 11. 11.5 skudd knestående på 2 minutter .skytetid 1 min. innendørs.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 . Innledende skyting foregår etter flg.240 Landsdelskretsstevner 11.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene. 11. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. . 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. 11. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. . program pkt.244 Samlagsskyting 200/300 m.254 Lagskytinger Se pkt. 11. jfr. Standardprogram. skytetid 5 min.311 gjelder.140 og 11. Maksavstander iht. .Standard program og regler skal da brukes. .Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. Kongelag 2. Normalaget 5.150 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. skudd.250 Samlagsstevner 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane. Prinsesselag 3. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. Jfr.5 skudd liggende på 1-minutt .245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.5 skudd stående på 3 minutter .311 gjelder. .

skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder.skytetid 1 min. . .I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) . Det skal maksimalt være to dobbeltmål. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. Anvisning etter serien. og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen. Kun en skytestilling på hver stasjon. .Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. 11. .Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser. Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren.Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. skytetid 3 min. Det skal normalt være to knestående hold.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere. Mesterskapsomgang: . . skytetid 3 min. skytetid 1 min. . sølv og bronse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land. anvisning etter hvert skudd. Konkurransen gjennomføres etter flg.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor. SKYTTERBOKA 2010-2011 . men med flg. pr. .10 skudd (3 stå . men som en helt separat konkurranse. Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd.De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig. 11. skudd. men som en helt separat konkurranse.Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd. . Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. .De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. Anvisning for hvert skudd. . De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. . 11.De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull.Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap. . Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. skudd. . skudd.3 prøveskudd . Anvisning etter hvert skudd. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap.s.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement. Lagkonkurranse: .5 skudd knestående på 3 minutter .3 prøveskudd . dvs. .skytetid 1 min.Bruk av vindmåler er tillatt. Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. .Alle skyter mesterskapsomgang.skytetid 1 minutt pr. 3 tellende skudd stående. Individuelt mesterskap/premiering: . at Nordisk 11 Side 11-9 .v. treff. skytetid 1 minutt pr. sølv og bronse . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. 11. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester.5 skudd stående . pr. nest siste stasjon o.3 kne . De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen.anvisning etter serien.Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. . Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret.I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd. men det skytes i eget lag og med egen finale. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. opplegg: . Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester.Poengberegning: 1 poeng pr. Skytetid 5 minutter. sølv og bronse. Anvisning for hvert skudd.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement. tilpassinger: . sølv og bronse.4 ligg).Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie .

skal den være festet i begge ender. . .I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon.Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken. Finale: .Skytteren skal stå med helene sammen. 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg. juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen.Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter.Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden. 11 Side 11-10 .Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . feltog felthurtigskyting.Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. . . regler: . . Premiering: .De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen . Laveste sammenlagt tid vinner.Sidemontert siktemiddel er godkjent. nummer to får sølvmedalje. I hver duell skal det kåres en vinner.Beste resultat fra innledende skyting møter nr. . strake knær og oppreist kropp.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap . For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene.osv. kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid.Det er tillatt å skyte uten rem på geværet.Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje. . 16. .Individuell premiering foretas for den innledende skytingen.Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming). .Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret. . Lederen i det arrangerende land er leder i juryen.Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. .Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner.Før 1. Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen. nest beste – 15. Hvis rem er montert.

-5. . . . . . . . . .124 Mesterskapene (bane. . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. 12-2 12. . .121 Mesterskapet for kl. . . . . 12. Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. Deltakertallet i 3. . . 12-8 12. . . . . . . . . . 12-6 12. . . . . skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. .220 Raufossmerket. . . . . . . . 12. . . . . . . . . . . 12-4 12. . . . .200 Merker .119 HV-medaljen . . . 12-2 12. . . . . . . . . . . . . . . .116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. . . . . 12-3 12. . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . . .og ungdomsmedalje . . 12-2 12. .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. . . 12-6 12. . .113 Mesterskapene (bane. . . . 12-3 12. 12-6 12. . . .142 Raufoss-diplom . . . . . sølv og bronse. . . .112 Prinsessemesterskapet. . . 12-2 12. 12-7 12. . . . . . . . . . . . . .311 Tekst til fargeplansje . . . . . klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer.12-2 12. . . 12-1 12. 12-7 12. . 12-4 12. . . 3-5 . . . landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. . . . .og feltskyting) for veteranklassene . . 12-6 12. . Se pkt. . . . . . . . .312 Fargeplansje medaljer og merker . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. .300 Medaljene og merkenes utførelse .170 Skytingens Dag . . . .250 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . .150 Øvrige diplomer . . . . . . . . . . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . 12-1 12. . .12-1 12. .130 Samlagstevner. 12. . . .110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . . . . . . . 12-3 12. . . . .127 Feltmesterskap . . . 12-2 12. . . . .111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . .12-1 12. . .152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . . . . .212 Dugleiksmerke. . . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . . . . .114 Mesterskapene (bane.111 Mesterskapet klasse 3-5. . 12-3 12. . . . . . 12-2 12.115 Samlagsskyting. . . . . . .12-6 12.123 Mesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.12-6 12. . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. . 12-7 12. . .125 Samlagsskyting. . 12-2 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12. . . . . . . . .132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . . . . .100 Medaljer og diplomer 12. 12-1 12. . . 12-3 12. . . . 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .118 Stangmedaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . . .240 Det militære skarpskyttermerke . . . . . . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. . .100 Medaljer og diplomer . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . 12-3 12. . . . .113 Mesterskap i bane. . . 12 12.141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . . . . . . . .270 Skifeltmerket . . . . . MEDALJER OG MERKER Innhold kap. . 12-4 12. .122 Prinsessemesterskapet . . . .260 350-klubben . . . . .senior/vet/AG3 12-6 12. . . . .114 Mesterskapene (bane. . 12-2 12. . . 12-6 12. . . . 12-6 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . . . skal ha medalje eller stjerne. .og feltskyting) for veteranklassene . . .214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . .230 Skytternåla. . . . . . . . . . . . . fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. . . 12-3 12. 12. .310 Medaljer og merker . . . . . . . .120 Landsdelskretsstevner . . . . Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. . . . . . . .210 Dugleiksmerker .140 Lagsmesterskapene. . . . . . . . . . . . . . . . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet. Er det over 2000 deltakere. . 12-2 (bane. . . . . . . .114. . . . . . . .Forsvaret. . . .110 Landsskytterstevnet . . . . . . . . . 12-7 12.131 Mesterskapene (bane. . . .280 Forsvarsmerket i DFS. fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . . . 12. . . . . . . .211 Dugleiksmerke . . . . . . . . . . . . . 12-1 12. . .160 Den norske skyttermedalje. . . . . . . . .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer. . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 12-3 12. . . .

12. skal ha medalje eller stjerne. 12. Se pkt. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. Veteranklassene: Medalje i gylt.111. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt. 5006 Bergen. Side 12-2 . utdeles gylt medalje.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5. jfr. 12 12. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. 1. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass. 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.123 Mesterskap i bane. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. 26-50 deltakere. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. Kaigt. Klassevinnere (rekrutt. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet.121 Mesterskapet klasse 3-5.og feltskyting. 2 osv. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer.og stjernevinnere.og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. får samtlige medalje eller stjerne. 12. 12.eller feltskyting. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. 1c. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt.113. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brødrene Lohne.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. 12. 12. eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. Medaljen utdeles første gang i sølv. 12. 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. Medaljen kan kun vinnes en gang. 12. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". 12. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane.112. Kretsene fører kartotek over medalje.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. 1-25 deltakere. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. 12. pkt. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12.

Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Vinnes gylt først. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. kan sølvmedalje fås siden. Eldre rekrutt og Junior i bane. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. 12. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: . Kretsene fører kartotek over medalje. Rekrutt. 12.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.og stjernevinnere. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på. Hvis vinneren har den fra før. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret.og feltskyting. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.lagsmesterskap . 5006 Bergen. 12.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. men får sølvmedalje. utdeles gylt medalje. 1/4 av medaljene skal være gylte. skal ha medalje eller stjerne.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. 2 osv. 1c.132 Samlagsstevner. men har denne. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje.skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag .400 12.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser.141 Mesterskapsstjerner . Kaigt. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Kaigt. 12. SKYTTERBOKA 2010-2011 12.114.140 Lagsmesterskapene 12.eller feltskyting. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.1. Den som står til gylt medalje.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. For rangering se pkt.150 Øvrige diplomer 12. 1 c. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen.130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne. Medaljen kan kun vinnes en gang.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. 12. 12 .127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 . 10.rekrutterings. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. . innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. 12. 5006 Bergen. Medaljen utdeles første gang i sølv.

136 137 .49 50 . 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai . Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs.83 84 .210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek. og på 200 m mot 1 m skive.116 117 . Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.96 97 .63 64 . Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre.129 130 .103 104 . eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser.69 70 .123 124 . Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt.149 150 . Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen.143 144 . Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. b. Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag. samlet poengsum for hele programmet). Anvisning etter hver serie. Side 12-4 . 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene.juni hvert år. 12. i alt 30 skudd.56 57 . Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt. Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 .160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12.89 90 . c.200 Merker 12.29 30 .109 110 . rangeres det etter innertierregelen..5 m skive. a. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående.36 37 . Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser).43 44 . Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. utgangsstilling som for mesterskapsomgang.156 157 . All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget.76 77 .

Sammen med 3. får en 5-årsmedalje. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12.. året etter at man har fått 3. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. V55.s. 27. se pkt. Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. for sen. AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4... Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. osv. 11.. året man har oppnådd kravet til gylt merke. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Første utdeling var i 1948. stjerne til statuett. (Unntatt Forsvarets personell. 2. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten. 12 Side 12-5 . Dvs. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler. statuett. Stjerner og statuett. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette. Det kan terminfestes flere arrangementsdager. 18. Skyteprogram: Se tabell 12. 21. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. vet. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. stjerner. 35 ganger..212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. det 15. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dvs. Det kan også vinnes tre stjerner (1. og 3. 2. 10. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. Rangeringsregler benyttes etter pkt.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl. dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat.440. 12.210. HK 416 og AG-3: 5-års merket. 24. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør.. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen.v. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Skytterene må selv betale merker. 40 ganger o. 6.211 Dugleiksm. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Dvs. får man diplom for hvert femte år. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12.. statuettstjerne). stjerne).110).

12.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Diplom bestilles fra Skytterkontoret. Bergen. får gylt stjerne til å feste på båndet. korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. Ullevål Stadion 0840 Oslo. 12. 12.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund. landsdelskrets. redusert. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. herunder også stevner internt i skytterlag. landsdelskrets-og samlagsstevner. 12. pkt. merkevinnere og sum antall deltakere.og vanlig ammunisjon. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. 12. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. Serviceboks 1. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. 10 skudd med anvisning for hvert skudd. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. får han den i sølv. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon. 12.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag.213 Dugleiksmerket . år.210. Første gang skytteren greier kravet til nåla.og samlagsstevner. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. anvisning etter hver serie. får en 3-årsmedalje. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m.210). heimevernsungdom. 5016 Bergen. 12. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. 3x5 skudd i serier. Skytteren skal registreres via tillitsnett. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10. 12. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. anvisning etter hvert skudd. Merkekrav: 240 poeng. Kaigt. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene.-.210).212 Dugleiksmerket . 12 Side 12-6 . 1 c-d.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger. tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. men slik at det registreres kun en merkevalør pr. men man kan bare vinne ett merke pr. Merket kan bare vinnes en gang. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen.Forsvarets personell Befal. år. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. pkt. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. 5 prøveskudd.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. 12. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. Denne kan vinnes inntil 5 ganger.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. Rapporten skal inneholde navn på deltakere.

tredje år tildeles gylt merke. Skytterlagene fører kartotek over merker. DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. medaljer og statuett. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. Kaigt.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet .310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå.Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år.Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett. 1 c-d. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne. 5. 5016 Bergen. Sluttid blir løpstid + evt. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. 12. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. i HV-distrikt. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret.Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint . . gylt: Ikke bånd. Dronningmerket. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Dugleiksmerket.1 c–d. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m.Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet . Lars L.Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet . 4. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. merkekrav: . 12. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. Skytterlaget fører kontroll med merkene. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke.300 Medaljene og merkenes utførelse 12. Vinnere må selv betale merker. tillegg for hver bom. Tilsvarende merke.Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet . Kongemerket. evt. 3. Kaigt. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 . Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Mesterskapsstjerne bane kl. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd.Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg.Baneskyting . Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke. 2. Eses minnemedalje i gylt. 12. 3-5. Merkekrav: .Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet .Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet . andre år sølvmerket.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. tildeles Skytterkongen. tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. et militært arrangement eks.Feltskyting . Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. 3-5.270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting.

Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. 3-5 13. For kl. 6. 23. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. For kl. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. for kl. NM feltskyting 7. J med merke i båndet. eldre junior. sølv og bronse. 38. V55. 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. For kl. 28.114). 24. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. 8. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. 35. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Skifeltmerket i gylt. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. 39. 37. Mesterskapsmedalje i gylt. Skifeltmedalje 33. Gylt Raufossmedalje felt. 29. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. J med merke i båndet. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. Skytternåla i gylt og sølv. Gylt Raufossmedalje bane. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. J med merke i båndet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. DFS’ ungdomsmedalje gylt. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. for kl. 9b. Gylt mesterskapsmedalje felt kl.114) 14. 25. for kl. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. R og ER uten merke i båndet. 5 stjerner for å feste i båndet. V65 og V73. For kl. 30.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Brødrene Lohnes medalje i gylt. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. 26. 31. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior. Utdeles også i sølv. kvinner senior og kvinner junior. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. yngre junior. DFS’ ungdomsmedalje gylt. for kl. Mesterskapsstjerne bane kl. 19. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. sølv og bronse. Landsskytterstevnet: 20. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. 2-5/V55 15. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11. 2-5/V55. 36. 32. R og ER uten merke i båndet. 3-5 12. Landsdelskretsstevner: 21. Forsvarsmerke i DFS 12. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. R og ER uten merke i båndet. 34. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. R og ER uten merke i båndet. V55. R og ER uten merke i båndet. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. sølv og bronse. V65 og V73. Sølv Raufossmedalje felt. 40. J med merke i båndet. Sølv Raufossmedalje bane. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. Mesterskapsstjerne felt kl. Samlagsstevner: 22. J med merke i båndet. for kl. sølv og bronse. Den norske Skyttermedalje i gylt. Raufossmerket. For kl. 3-årsmerket. Mesterskapsstjerne felt kl. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. DFS’ ungdomsmedalje sølv. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

.......forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13... 13-4 13...... plikter å vedlikeholde banen.362 Vedlegg til søknad om banebidrag .... plikter å vedlikeholde banen. Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen.. august 1897 nr....... ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen. skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag.............. 13-1 13.330 Bidrag til kjøp.. av banegrunn.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1............. Utvalgets beslutninger forelegges..... .... Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen......400 Delegering av myndighet ................ Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn....250 Ikraftttreden........240 Sikkerhet og kontroll ......210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ......... ...220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen............... §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane..360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag ........ 13-2 13......... Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider........13-2 13. leie........ 13-3 13.. 13.................13-4 13........ at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere... herunder om hva det kan ytes bidrag til........... Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd........ I de tilfelle hvor banegrunn erverves....... 13-2 13. 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven).100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m...... 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag..200 Kgl..... samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer..................... Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus. 13-3 13. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene...................220 Grunnlag for bidrag .......390 Ekstraordinært banebidrag .13-2 13. skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget......... res... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter........ Lag som mottar statsbidrag etter første ledd.. at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget.. kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane. foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret......100 «Skytebaneloven» ... om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører...............310 Hva skal det ytes bidrag til . april 1974» ...... b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 .............. april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 .......361 Søknaden stilles til Skytterkontoret.... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget..... 13-3 13...... 13-3 13...... 13-3 13... res av 5. valgt av skytterlaget og kommunestyret. Fra samme tid oppheves lov av 3..............350 Teknisk og juridisk bistand..370 Ferdig utbetaling av banebidrag ......................... §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer............. av skytebaner av 5. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. om vilkårene for bidrag............................ til nybygging og flytting av skytebane. april 1974. 13-1 13.........230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ......... 13-1 13............... 2.........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN............... Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen... Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen. 13.................... samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus).............. SKYTEBANER Innhold kap................................. 13-4 13.... 13-3 13.... må valg av baneområde..........380 Forskudd på banebidrag ...... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.. av 5............. §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1. 13... 13-2 13... sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget...... ekspropriasjon mv... SKYTTERBOKA 2010-2011 13.v........... kan foretas av Skytterstyret........... 13-1 13.200 «Kg...320 Vilkår for yting av bidrag . 13 13........ Til kjøp eller leie av grunn til skytebane..13-2 13.300 Skytterstyrets bestemmelser ........ §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven.......................340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner............

13. ytes bidrag til: a) Kjøp. april 1974. leie eller ekspropriasjon av banegrunn. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon. d) Juridisk og teknisk bistand. når det fyller lovens og forskriftenes krav. punkt 13. c) Bidrag som nevnt under 13. 13.eller 300 13 Side 13-2 . som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. 13. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. res. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. av 25/1-1963. Bidrag som forskutteres til materialkjøp. med minimum 20 aktive skyttere. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. Søknaden skal være vedlagt. 13. jfr. Er Justisdepartementet. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag.res. Kgl. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen.eller 300 meter bane. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. jfr. d) Bidrag som nevnt i 13.og 200. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. april 1974 13.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. av 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell. res. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl. Felles standplass for 100. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom. hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. 13. II. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. av 24/1-1964. opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet. dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn. vedlikehold. Før det samlede bidrag utbetales.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. samt kart i målestokk 1:50. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold.

i samsvar med pkt 13. til Skytterkontoret.000 i den enkelte sak. Maksimal egenandel er likevel kr 10.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette. når Skytterstyret finner det påkrevet. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. 13.330 Bidrag til kjøp. 13. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. leie eller ekspropriasjon m. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. leies ut på åremål. 13. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. jfr skytebanelovens § 2. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50. 13.i den enkelte sak. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. sammen med sin uttalelse. bortfestes. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. må ikke banen eller eiendommen selges.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. ytes teknisk og juridisk bistand. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget.340 2). Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget.000. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse.v. 13. med skytterlaget som rettighetshaver. 13. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. 13 Side 13-3 .330 1) så langt det passer. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. innenfor rammene av bevilgede midler. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. mens overskytende refunderes med 50 %. med skytterlaget som eier. til Skytterkontoret snarest mulig. Søknader sender skytebanekontakten. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret.360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13..-. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. leie eller ekspropriasjon av grunn.

340 2). f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det.DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. h) Skjøte. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. 13. 13.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan. utskrift av ekspropriasjonsskjønn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført. kommuneplanens arealdel. utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: . 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages.400 ovenfor. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. med unntak av pkt. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. oktober.370. reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. 13 Side 13-4 .politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning . festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling. 13. 13. sendes søknaden i retur. Skjøte. innenfor rammen av bevilgede midler. SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. g) Byggetillatelse. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst.400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret.uttalelse fra samlagets skytebanekontakt .kostnadssammendrag. j) Støykonsesjon fra fylkesmannen.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser. november. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. målestokk 1:5000). som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler . hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. i) Kart (økonomisk kartverk. i samsvar med pkt 13. 13. 13.

Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. . . . 5. 14. . Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . . . . . . . .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet. . . 14-1 14. 14-2 14. . . . det være seg direkte tilskudd. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler.l. 14-2 14. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen.110 Generelt. . . spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. utstyr. 6. . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. . 4. .120 Pool-avtaler . . . 14. . . . . Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. 14-1 14. Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. . . finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. . SPONSORAVTALER Innhold kap.110 Generelt 1. . . . subsidiering av ammunisjon. . treninger og reiser. . Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. .2 . .siste ledd. 14.130 Andre samarbeidsavtaler 1. trykksaksproduksjon e. er valgbare til tillitsverv. . . . De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . . 8. 7. . skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. lotterier. Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. . .140 Reklame. . . . Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. .160 Overtredelse . . . . Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket.150 Kontroll . regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. . se dog pkt. . .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. 2. . . . Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: . . Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr.eks. . Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. .120 Pool-avtaler 1. . . Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse.Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. 14. produsent/ leverandør og de aktive. 14-1 14. . 2. . . . . . 14-1 14. basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. forbruksmateriell eller reisestøtte. . . For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. . . . . . DFS/SFU. Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. . annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. .De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto. messer. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. . skyttersamlag og skytterlag.Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. DFSU. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. . utstillingsarrangementer. . 14 14. . som er medlem av lag tilsluttet DFS. 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. . . Avtalemotpart eller ansatt hos slik. . .130 Andre samarbeidsavtaler . Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre.120. . . Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner. I samarbeidsavtaler vedrørende bingo. .

DFSU. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-. 14. 14 14. 14. sendes vedkommende skyttersamlag. herunder firma/produktnavn.30. 2. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. midlertidig fjernes. 3. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson). samlags-. landsdels. Avtaler som skyttersamlag.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.140 Reklame 1. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre.1.eller produktnavn som arrangementsnavn. Side 14-2 . herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. rett til å opptre utad på DFS’ vegne. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame. 4. 2. 14. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger.eller landsnivåer. For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. herunder om størrelse av firma/ produktnavn.160 Overtredelse 1. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame.150 Kontroll 1. 2.

Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. DOMS. uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. . Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. Doms. . . Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige.2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. . . .antidoping. . I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. forbytte eller ødelegge en dopingprøve. § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll. . likevel kap15. .OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15. 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0.200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. . 15 Side 15-1 . . .200 § 4 første ledd. jfr pkt 15. . . § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Når særlige grunner taler for det. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15.100 så langt de passer. . SKYTTERBOKA 2010-2011 15. . . Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. STRAFFEBESTEMMELSER. nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser. . kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. . 15. 15-2 15. .100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. . Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www. . . § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.200.100 Generelle straffebestemmelser .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. . . DOPINGREGLER. . . . . Domsutvalget. . c) Å forfalske. . .300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. . .200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS.Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen.og Appellutvalg . . 15.no. jfr. 15-1 15. kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. . . .200 Doping . .

dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen.og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. 15 Side 15-2 . § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. unntatt betablokker. V65 og V73. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. Med mindre det anses som urimelig. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica). § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. 15. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. skal anmeldelsen skje når dette er avklart. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. taper også utøver premier. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. eksempelvis av sosiale grunner. Dersom betablokker er foreskrevet av lege.200 § 2 a. I særlige tilfeller. For brudd på bestemmelsene i 15. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling.Doms. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres.200 til Domsutvalget. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve.

Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. §9 Doms. Suspensjon er ikke straff. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. dog ikke straff for doping. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff.500 Lover for skytterlag. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. skal utformes skriftlig. Avgjørelsen. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Appellutvalget skal bestå av leder. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4.15.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse.200 kan komme på tale. jfr. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 . nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget. § 1-3.

Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått. SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . når særlige omstendigheter taler for det. kan avgjørelsen ikke overprøves.Vedtak om benådning krever enstemmighet. kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. gi benådning.

13. gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. . . 16 16. . Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. . . . 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . BIDRAGSORDNINGER Innhold kap.dfs. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. .100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner.no 16 Side 16-1 . 16.100 Bidragsordninger i DFS. SKYTTERBOKA 2010-2011 16. . . . se kap. . .

. . 2. Generalsekretæren/Ass. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. . . . 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg. . Sverige og Norge. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. . . . . Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. 11. . . . 17-1 17. hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. . Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. . . . . . . Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . . Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. . 10. 2.110 Den sentrale ledelse 1. 13. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. . . 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. . 17. vedtas av Skyttertinget. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. Innen 1. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . . . De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. januar. . . andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. . 5. . Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. . . . . . 12. . Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 7. . . Innen 15. . 17. hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og det går ut henholdsvis tre og to. . . . Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . . . . . . revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. .100 Instrukser . april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. 17 17. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. .110 Den sentrale ledelse. SKYTTERBOKA 2010-2011 17. . Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. . 6. . 3. Innen 1. . 17-1 17. og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. 9. . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. . De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. . . . 8. . . . . . . . . . . . kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. . . . . Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. 17-1 17. . . .100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. 17-2 17. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. og sammensetningen av disse. . ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. . . . 4. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. . 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. . Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. . . . .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret.

4. samt annen form for instruksjon og lederopplæring. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. Utvalget skal sende nødvendige rapporter.v. 10. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms. 2. sørge for at det drives instruksjon. En ungdomsleder.skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. 5. .må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. Utvalget er underlagt lagsstyret. b. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. 7. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene.skal utarbeide opplegg for ungdoms. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. . I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. lokale og geografiske forhold etc. 2. SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1.og rekrutteringsarbeidet i laget 3. 5. 3.v. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. Ledelsen for ungdoms.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet. 4. .og rekrutteringsvirksomheten innen laget. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år.og rekrutteringsarbeid. melding om valg m. 6. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig. 9. Utvalgets funksjonstid er 2 år. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms.. Funksjonstiden er 2 år. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 6.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. Side 17-2 . 17 17.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. 17. 8. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder informasjon m. . 7.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig.og rekrutteringsskytterne. til Skytterkontoret.

.. .....120 Organisasjon 18....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og ellers etter DFS’ regelverk........ Denne har ikke stemmerett i utvalget....holde presse....legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen...110 Generelt ... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap...finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting.....123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg... Utvalgets oppgaver er å: ..... .... Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer......og skifeltskytingen administrert av DFS. .... Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund.120 Organisasjon .... samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU)... Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg.. 18 18...... e.... ammunisjon og utstyr for øvrig.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt ........ ........ Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990.121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) .. h.121 Det sentrale skifeltutvalg ...fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning.. Annet .. Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer. ... ..................18-1 18. . da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet.... Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær... radio og fjernsyn underrettet om virksomheten...... g.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt .......Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art.. .Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 ......... sekretæren attesterer alle regninger. 18......sekretærens oppgaver: ..... ..... i. .. 18.. DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner.....18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting..........18-1 18... ..... 18.......... SKYTTERBOKA 2010-2011 18.....18-1 18.. Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU. Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett.. d.. 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre.. kan ankes inn for DFS/SFU ...100 Instrukser 18..18-1 18.....18-2 18............. og sammensetningen av disse. Myndighetsområde: .Ankesaker.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt ..122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag.Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting..100 Instrukser ...Midler som DFS/SFU selv makter å samle............. a..og lagsplan......150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter ...... 18........Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte..18-1 18...... Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret......bistå arrangør av NM med teknisk veiledning....DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen.... Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags.18-1 18.. Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år.skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting..... b...18-1 18.... skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen........ . f.fastsette terminliste for sesongen i god tid. ......... vedtas av Skyttertinget....påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt... c.......... Skytterkontoret stiller sekretær..110 Generelt Inntil 1985 ble både ski.har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige... Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer............

5. 3. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større.Budsjettansvar. samt Forsvaret. d. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen. i samarbeid med skytterlagene. skyting og langrenn på snøføre). 8. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. e. 3. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. . Dette vil gjelde så vel rekruttering. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke. 2. 2. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. og avlegge regnskap herfor. Funksjonstiden er 2 år. Utvalget skal. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. 9. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. 18 18 Side 18-2 . SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. 18. dvs. 4. herunder i første rekke Heimevernet. drive propaganda for skifeltskytingen. ammunisjon. b. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. utstyr m. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 10. treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder. 5. Alminnelig opplysningsvirksomhet.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret.v. . Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. 4. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Instruksen ble gjeldende fra 1. hvor geværene ligger på standplassen.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. c. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. åpne renn. 7. 6. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. våpen. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. januar 1991. konkurranser. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. 18. herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. iberegnet de nasjonale mesterskap.

....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...... 2.............................00 Sikkerhet ...00 Klasseinndeling/klassesetting ..............00 Skifelt .20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr....10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr................... V1-5 13............................... og ER etter 3..............................00 Jury. V1-1 4.........00 Stafett ...00 Protester og overtredelser ............ 3.......................................normalprogram 2..... REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1...........00 Skytestillinger . SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1...... V1-5 14.................................sprint 3......00 Generelt ...........0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS.... Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner....... skyting......... V1-1 3....00 Skifelt .......... skyting......... V1-2 6....................... V1-3 8............................ V1-6 16.................00 Skifelt – normalprogram............... Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang..... Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett....... Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen. Asp..... men de kan delta.....................00 Skogsløp med skyting – normalprogram.......... V1 Side V1-1 ............. V1-4 10...................00 Skifelt – sprint ................. V1-1 5............................. V1-3 7..........00 Figurmateriell og skyteprogram ................. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km. 1. V1-5 15........... og R umiddelbart etter 2...........................................................................00 Skogsløp med skyting – sprint ..... V1-5 12. 1 og 2 km........... V1-4 11.... V1-3 9. Skytterklassen går 2 runder.......00 Spesielle bestemmelser .........10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr.... V1-6 2... For klassene Rekrutt. Målgang for kl..00 Stilart ...00 Våpen og ammunisjonsreglement .................. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca............................ V1-1 2.................. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km...................00 Antrekk .......................... og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk....

. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. 30 sek. 1 km. 30 sek.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V1 5. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1. 30 sek. Målgang for kl. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. 5.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. skyting. bom 30 sek. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. 30 sek. 4.00 Skogsløp med skyting – sprint 5.5 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. 4. og R eksempelvis umiddelbart etter 2. Asp. Skytterklassen løper 2 runder. skyting.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr.

desember. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. januar. Dvs. samt om det blir benyttet selvanvisere. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. 2. samt Veteran 55.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 7. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). og i finfelt ca 100m. skal være kunngjort på forhånd.00/4. 8. er basert på alder. normalprogram eller sprint.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. samt respektive lag og samlag.00 i dette vedlegg. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. 7.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Skytterboka pkt.00 Klasseinndeling/klassesetting 7.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. 8. starter utøveren her fra 1. 8. Dette.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet. 7. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B.00/3. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. 200m. pkt. Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse.30. maksimalavstander osv. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn.310 og 9. 7. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. V1 Side V1-3 . Skyttere i klasse Rekrutt. Sløyfer á 1 km (skogsløp).00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting. Eldre rekrutt. Finfelt. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. 7.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser.20 Seniorklassene Det vises til pkt. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. og følger kalenderåret. 6. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. Løpere. 8.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.70 i dette vedlegg. De følger vanlig klasseinndeling. I offisielle mesterskap som NM. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg.00/5. når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. 7. 9. iht.

Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd.00 Skytestillinger 9. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver.40 Stafett . I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. Dvs. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år.og ammunisjonsreglement 10. 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 8.41 Stafett .20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte.20/9.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. 8. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. 8. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 .50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur.312 gjelder. Dette skal framkomme i innbydelsen. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. 10. Unntatt er klasse V55. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet.12.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. Andre egnede alternativer kan også nyttes.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende.og ammunisjonsreglement gjelder. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks.30/9. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. Det skytes hovedsakelig i liggende. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. 10. Kvinner kan delta på herrelag. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. Ett hold liggende og ett hold stående. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht.50 i dette vedlegg. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass.2010. 40 mm. All skyting skal foregå på 100m. Det benyttes fellesstart. 9. 8. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. 8.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. 8. 9. 10. eller oppbevare det på standplass.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange. Anvisning skjer umiddelbart. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn.00 Våpen.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom.40/9. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. 8. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. Skytterboka pkt 9. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. 10.

. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. Likeledes når løperen henter og returner våpen. unntatt spesialbekledning som skytebukse. .Avgjøre om et renn skal innstilles.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet. 11. Det er ikke krav om at lege skal være til stede. 14.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt. på en slik måte at det ikke kan brukes. Etter hver skyting. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene.Godkjenne offisiell resultatliste. 13. SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. men det anbefales ved større konkurranser. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. skal det ikke sitte magasin i våpenet.00 Jury 14. Når våpenet bringes med under løpet. I stedet for å spenne våpenet ned.237.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder. 11.og tvistemål som måtte oppstå under rennet.Avgjøre alle tvils. D. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. gir ikke rett til omstart. foretas visitasjon når våpenet flyttes. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Når våpen oppbevares på standplass. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates.s. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass.600 og pkt. telefon. 12.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. Når løperen tar våpenet av og på.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. før standplassen forlates. 12. skal våpenet tømmes. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. sivilt løpsantrekk. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. foreta diskvalifikasjoner. 11. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. 11. utsettes eller avbrytes på grunn av vær. 11. 11. Se Skytterboka pkt.v.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser. . V1 Side V1-5 .Avgjøre protester. Hvis lege ikke er til stede. 10. skytejakke og skytehanske.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.00 Stilart 13. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. 6.5kg.00 Antrekk 12.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. .00 Sikkerhet 11. 7. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass.og føreforhold eller andre årsaker. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: . dvs. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang.

20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr.Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff. V1 Side V1-6 . eller ha patroner i magasin sittende i våpenet.00 i dette vedlegg. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. Flg.Bevisst skyter på feil skive. 16. målgang. som gir tidstillegg. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. . Tidstillegg 3 min for: . 00 Protester og overtredelser 16.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. Juryen behandler protesten umiddelbart.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret.Benytter skøyteteknikk som stilart . .20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem.Opptrer i strid med pkt. 15. . unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. 15.20 i dette vedlegg. . 15.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd.00 Spesielle bestemmelser 15. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. pkt.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. . deltaker.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. . Er det ikke oppnevnt jury.Benytter ureglementert antrekk. 10.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart.Bevisst skyter for mange skudd. . overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: . og straffens omfang.Benytte ikke godkjent skytestilling. 15. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. behandler arrangøren protester og overtredelser iht. 16.

.......... V2 Side V2-1 ...... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering........ V2-4 5..... SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1........... 1............Ikrafttreden 1..................2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. Tiltak/plikter/markedsføring ......Formål ......................... V2-4 1...... 2.. V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid .... V2-1 2 Opplæringstiltak ...DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...... 2....... medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan.....20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS ..................... V2-4 1..............3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse...... slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere......................1 Sentrale opplæringstiltak 2. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd....................... V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen ...1................................... En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole...................10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1..... V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement.... c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS.................................. og Heimevernets skole.HVs assistanse ved DFS arrangementer ........... 1.... Avtaleperiode ......Ammunisjonsdistribusjon .............. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben................. 1................. og som gagner så vel DFS som HV....10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ..... V2-1 3 Felles konkurranser ............................ Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar..Tiltak for økt samarbeid .................... V2-4 2...............1. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen . a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret......................................... sentralt........Opplæringstiltak .1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV.... 2................................ Vederlag ....... V2-3 8 Profilering............ V2-4 3...........Profi lering ..og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner....... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak....... V2-4 10 Ikrafttreden ..... V2-2 5 Felles bruk av anlegg ...................................................... Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene. b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger.. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter........... regionalt og lokalt.... V2-1 1 Formål .......... Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen........................... Formål .......Felleskonkurranser ..... V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon ........1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: ........... V2-4 1.2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen.........................Felles bruk av anlegg ..... V2-4 4.og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling.Reforhandling/heving av avtalen ..............................................4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen.. Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS.....

hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag. 3. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. 2. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. 2. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. oktober.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. for sitt anlegg. Forutsetningen for at dette skal skje. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. 4. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer».v. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. Frist for å søke midler til skytebane er 15. 5. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. 5. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område.og miljømessig utbedring. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. Søknaden rettes til HV-distriktene.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. regnes tjenesten som plikttjeneste. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. 2. Koordineringen skal skje innen 15. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. 5. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet. Felles bruk av anlegg 5. 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. driftsmessige forhold m. Slike anlegg.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. året før. mai. er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. 2. V2 Side V2-2 . 2. samt nødvendig vedlikehold. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset.

c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. 5. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. jfr. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST. 6. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. for neste år. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. 8.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. oktober året før aktivitetene skal foregå. sikkerhet. innen 1. Representantene har talerett. skal: 7. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. bruksrettigheter m. HVrepresentanten har tale-. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. herunder forhold vedrørende støy. V2 Side V2-3 . så snart dette er klart. Møtet må holdes senest 15.e. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. august hvert år. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. herunder fastsettelse av frister for påmelding.v.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. med tale-. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. 7. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år.1f. 7. 7. pkt 7. så snart disse er ferdigstilt. men ikke stemmerett. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå.2. men ikke stemmerett.. men ikke stemmerett. hvor han har tale-. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. se pkt.

9. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider. 8. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. 4. 2. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. august 2005. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. 8.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. desember 2004. dette innen 3 mnd før stevnet.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV. transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. 10. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V2 Side V2-4 . Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. 8. 5.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. 3. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 1. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. men på distrikstnivå er det presse.

1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. Sørlandet. 80. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen.1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). Funksjonstiden for representantene er to år. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. og skal graveres ”NC” og årstall. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. enten på agraff eller på annen praktisk plass. 3. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne.. Målsetting Norgescupen skal være et PR. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). 45. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. 60. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret. samt til klassevinnerne i kl 3. Vestlandet. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. 3. 4.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11. men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. 4.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Komitéen konstituerer seg selv. 3.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. V3 Side V3-1 . Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. 70. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. 3. osv. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. 4 og 5. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene. 4.. 3. 50.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist. Hvis flere skyttere deler en plass. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. 4. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. 43.. Stevneopplegg 3.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd.og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. 44.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. 2.110. Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler.

Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren.no.dfs. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. V3 6. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift. 5. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. Side V3-2 . 5. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket. faks.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen. opptreden til standplassledere. kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. og kan forandre det ved behov. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. vedtatt av samlagets ombudsmøte.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid.164. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. brev. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. 5. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 5.00 siste stevnedag.160-8. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding.

1. ulv. Legeattest skal være vedlagt søknaden. hullspiss eller lignende). 1. bjørn.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. moskus. instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. ikke bestått som bom. feilskyting og tolkning av treff. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. å ha avlagt tredve . Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. knestående.obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss. 30 cm i diameter som er angitt på figuren. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. Skytingen må foregå samme jaktår. Bestått anvises som innertier. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Det anvises bestått eller ikke bestått. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. rådyr. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. 1. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (riflehagle). unntatt terminfestede feltstevner. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg. 1. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen.skudd mot dyrefigur.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. villsvin. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. på standardskjema. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven.30 . Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. hjort. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. offentlig godkjent skytebane.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. for eksempel AG-3 og lignende. sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. villrein. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Tillatte skytestillinger er liggende. jerv og gaupe. og i henhold til nedenstående instruks. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . Personer som pga. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger.

Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2. med fast anlegg eller på annen måte.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. 1. Treffområde. men kan kreves fremlagt. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd.kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. V4 Side V4-2 . 1. minst tre av fem skudd. forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. f. Løpende elg. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. Lag og foreninger som har behov. 1. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. treff med alle fem skuddene. 1. innskyting m. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen).16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning.eks. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det.v. kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Ingen må skyte før det er kommandert ild.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. minst tre treff av fem skudd.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon. kne eller sittende stilling. kan registrere jegere med fødselsår og navn. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. stående stilling. SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker. 1. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Stillestående elg.18 Trening .kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Standplassleder plikter å kontrollere dette. 1. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. 1. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. 1. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål.17 Legitimasjon . sittende i skytebenk. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver. stående stilling. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende.

9-ere osv på 10-skudden i finalen. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS. til 5. til 5. Et lignende merke. For baneskyting er begeret uendret. Engangstroféer H. 10-ere. Dronningmerket. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.o.M. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. klasse. vinner den med flest innertiere.m. 10-ere. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd.10 Landsskytterstevnet 1.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5. tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». vinner den med flest innertiere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-1 .

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. 10-ere. 2 i mesterskapet for 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. Ved poenglikhet på 35 skudd. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. til 5. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. klasse. 3-5. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Rikes minnepremie Tildeles nr. V5 Side V5-2 . Kjell Kr. vinner den med flest innertiere.

7 i mesterskapet (54 skudd). eks. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. Skyttere som etter Superfinalen i evt. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. og 7.m nr.o. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. beste skytter i mesterskapet for 3. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. V5 Side V5-3 . til 5.. 4 t. omskyting om 1. 2 t. vinner den med flest innertiere.. på 10-skudden i finalen. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008.m. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. 6. Ved poenglikhet på 35 skudd. Tildeling av sølvbeger til nr.o. Omskytinger. 10-ere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 9-ere osv. og 5. klasse. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. 10-ere. omskyting om prinsessetittel. nr.. 4. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5.

tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. brukes ved poenglikhet. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd. 42 skudd. 10-ere. 10-ere. V5 Side V5-4 . 9-ere osv. Regelen om flest innertiere. vinner den med flest innertiere.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. på 42-skudd. V5 Side V5-5 . 42 skudd. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang. ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009. og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. «Kvinner i Forsvaret» . Forsvarsstabens premie (tidl. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting.

Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. V5 Side V5-6 . Oppsatt første gang i 1969.y. SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. Ese d.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen.

Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen.-5. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. som ble utdelt første gang i 1967. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. 10-ere. A. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved poenglikhet på 35 skudd. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. vinner den med flest innertiere. Det er diplom til medaljen . 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved poenglikhet på 35 skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.medaljen). 35 skudd. V5 Side V5-7 . klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. vinner den med flest innertiere. 10-ere. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal.

osv. brukes ved poenglikhet. Nr. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved poenglikhet på 35 skudd.medalje. 9-ere osv. vinner den med flest innertiere. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Ved poenglikhet på 35 skudd. Hvis vinneren har fått uret tidligere. vinner den med flest innertiere. Regelen om flest innertiere.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. klasse. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. 10-ere. 10-ere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . tilfaller det nest beste skytter. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene.-5.og bronse. 2 og 3 får henholdsvis sølv. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. 10-ere. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.-5.

35 skudd. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. vinner den med flest innertiere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting. 10-ere. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-9 . SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. 42-skudd i klasse Eldre rekrutt.

Nordre Land. Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. 1997 Øyvind Engen. 2. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland.-5. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. Regelen om flest innertiere. 10-ere. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. Jondalen 150 2005 Eva N. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Schøn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Blaker 149 V5 Side V5-10 . klasse. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli. 9-ere brukes ved poenglikhet. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Målselv. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg. Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas.

Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Åsane/Hordvik (1992). og Arild Røyseth. Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. Regelen om flest innertiere. Knut Skjelland. 1993 Tor-Arne Solbakken . Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken. Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. 10-ere. Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli. De fire første vandrepokalene. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Andebu (1981). Lilleng. Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth. Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. 9-ere brukes ved poenglikhet. Fana 100 2001 Geir Finstad. som har vært oppsatt i denne skytingen. Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Rissa 100 2003 Christian H. 2000 John Olav Ågotnes. Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. Steinkjer (1965). Søgne (1999). Mette Elisabeth Finnestad. Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune.

Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen. Det skal skytes om pokalen i 6 år. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. nr. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng. 2 får 9 poeng osv. Edvin Aamot. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Nordstrand (1985) Robert Larsen. Asker (1979) Hans Walløe. Imenes (1997). Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. Vikhagen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. 10 får 1 poeng. med DFS 100 års jubileum. Torsnes (1991) Anders Metveit. Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang.nr. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1 får 10 poeng. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim.. 1993 Tor Arne Solbakken. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie.

Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. 2006 Lars Indergård. Vikhagen. Vikhagen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. 2005 Ann Kristin Å. i 2005). Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005). Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen. Stjørdal. Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. som ble vinnet til odel og eie av Per Skei.

Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. Vareld 2004 Terje Johannessen. Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. Gjesdal « 431 2005 Mette E. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. klasse på 25-skudd i baneskyting. Finnestad. 2002 Johannes Linnerud. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Søgne (2006) 2007 Giske Bach. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. til 5. brukes ved poenglikhet. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Finnestad. Farsund 2005 Trond Glidje. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Omskyting ved like resultat. Tråen. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld. Kyllingstad. 10-ere. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Erstatter Nationens pokal V. Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik. Regelen om flest innertiere. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Løiten 2003 Sigmund Våge. Nordstrand 247 2008 Mona Isene. 2001 Heidi Rognli. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 9-ere osv.

Skramstad. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. 92 « 1952 Asbj. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård. 99 « 1982 Helge Knudsen. 1929 H.sk. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden. Oslo Ø. Ådalen 90 « 1939 L. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. Oslo Ø. 1930 Sig. Oslo Ø.y. Raumnes 2000 Artur Kårstad. Magnor 46 « 1933 L. Løiten 92 10-delt fig.sk. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. M.10-ere. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie.G. Fredrikstad 49 5-delt fig. Ese d. 85 « 1947 Lars L. Stord 1990 Tor Harald Lund. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland.y. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Regelen om flest innertiere.Thorbjørnsen.. 9-ere osv. Lilleng. Nyborg 1986 Bente Omestad. 48 « 1937 Kåre Myhrvold. Hoff. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal. 93 « 1949 M. Oslo Ø. Os 99 « 1981 Magne Landrø. Nøtterø 1992 Einar Tunheim.. Fana 1995 Øystein Lilleåsen. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin. 1932 Arne Hanssen. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen.sk. Grong. 49 « 1935 Th. Tysse 2003 Toni S. Strand. Anshushaug. Løiten 1997 Christian H. Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen. Os 99 « 1980 Hans Skaar.sk. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. Grong 93 « 1953 Hans Titterud. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg. Rygge 1994 Ove Vik. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. 98 « 1971 Oddvar Staxrud. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås.10d 1958 Lorents I. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. Ese d. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. 95 « 1959 Jon Istad. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. 96 « 1966 Olav Jordet. Vik. Åmot 92 « 1955 Lars L. Oslo Ø. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. Degernes 91 « 1954 O.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Bøe. Oslo Ø. 1938 Einar Viker. Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. Sklet. brukes ved poenglikhet. Sørli. Oslo 30 gruppefig. Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. Hofstad. Hovdedalen. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen. Råde 1998 Tore Reitan. Oslo Ø. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. Gol 98 « 1973 Jon G. Granvin 92 1 1/2 m. Oslo Ø. Trondheim 48 5-delt fig. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. 1931 Ingulv Barstad. Beiarn 2002 Alf Høysæter. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 . Åslia 1996 Dag Lien. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås.

Søgne 1999 Trond Bråten. 1975 Knut Skjelland. Eidsvåg 7. Elverum 8. Ålvik 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.56 1979 Sigmund Låte.6 1977 Arne Strendo. Ugland 9. Grindølen 2001 Reidar Ågedal. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.11 1993 Harald Tandberg.55 1987 Bjørn Lien. Søndre Modum 7.25 1988 Kjell Lervik. Oslo Østre V5 Side V5-16 . Hornnes 7.Andebu 8.17 1994 Robert Larsen.48 1991 Arne Skahjem.15 1986 Johan Linga. Sokna 8. Ringebu & Fåvang 7. Rissa 2005 Nils Bernt Rinde. Halsa 7. Farsund 2006 Hans Kristian Wear. Hadding 7. Aurland 7. Sokndal 2003 Roy Håkstad.67 1980 Johan Linga.8 1976 Lars Tørresvold. Mykland 1998 Tor Harald Lund. Vikeldal 7.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger. Grindølen 2002 Rune Liestøl. Vindafjord 7. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold.79 1984 Arnfinn Hovde. Styrvoll 2007 Roy Håkstad.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Lakselvdalen 2004 Tore Veie. Hådalen 9.89 1983 Ove Robin Lund.90 1990 Arne Fossmo. Hovdebygda 8. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg. Hadding 7.37 1985 Jan Erik Olbergsveen.79 1982 Gunnar Myrset.61 1989 Torgeir Uleberg. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal. Ålvik 8. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven.6 1978 Arne Strendo. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal.60 1981 Halvard Kalaoja. Eidsvoll Verk 8. Torsnes 1995 Thomas Holden.

Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006).DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Vikhagen. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 . 9-ere osv. 10-ere. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. 2008 Ann Kristin Å. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. Regelen om flest innertiere. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008. vil ikke fatet bli delt ut.

Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. klasse på 25 skudd baneskyting. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. til 5. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken. Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. Sem 30/20 2009 Mona Isene. 9-ere osv. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud. Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. 2005 Marita Sollien. Vikhagen. Finnestad. 10-ere. 2001 Arnt Erik Aune. brukes ved poenglikhet. Regelen om flest innertiere.

1 menn senior – sprint Nr. AG3 kvinner .20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. M. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr.normal Nr. 1 Kl. 1 menn senior – normalprogram Nr.normal Nr. AG3 menn . V5 Side V5-19 . AG3 kvinner . Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram. 1 Kl. 1 Kl.sprint Nr.sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1 Kl. 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5. AG3 menn .

1 menn senior – normalprogram og sprint Nr.120 og 12. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 2 i menn senior – normalprogram. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: .300. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. 1 kvinner eldre junior – normal Nr.300.Vinner av mesterskapet for klasse 3. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . Eldre rekrutt og Rekrutt. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr.120 og 12. 3 til 5. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. Vedlegg 5. V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 3 til 5. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.Vinnerne av klassene: Junior. sølv. 12. Vedlegg 5. 1 menn eldre junior – sprint Nr. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Side V5-20 . 3 til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Raufoss A/S medalje (gylt. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 12. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55.Vinnerne av klassene: Junior. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier.Vinner av mesterskapet for kl. Eldre rekrutt og Rekrutt. til 5.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: .

Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Ålvik 339 Bjørn Solberg. Oslo Ø. Stange 350 Nils D. Os 675 Kristian Søbakken. Farnes 339 Kurt Arne Berglund. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. Trøgstad 138 1032 Kr. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Oslo 86 745 Herm. Nordstrand 328 Magne Landrø.O. Fana 345 Yngve Lorentsen. Kristiania 392 Bernt Sørum. Bergen N. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli. Skytterkonge Poeng Chr. Hadding 340 Bjørn Solberg. Østern. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Balestrand 275 2031 Olav Medås. Kvamme. Skjerpe. Rygge 347 Erling Fledsberg. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. Skoger 136 1089 Kr. Gløtvold. Kristiania Ø 83 868 Sigv. Balestrand 285 Kjell Skøien. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. Trondhjem 138 548 R. Blaker 346 Vebjørn Berg. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Nordre Land 340 Bjørn Solberg. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Lyngen 820 Guren A. Levanger 495 Jul. Soknedal 331 Petter A... Anshushaug. Oslo Østre 277 St. Ese d. Oslo Østre 326 Kjell Skøien. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. Bergen N. Trondhjem 801 Olaf Fosvik. Kjærås. Oslo N. Søgne 338 Ove Vik. Stange 365 H. Balestrand 278 Lars L. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Øisletten 80 763 Franke Onsrud. Ese d. Meek 336 Magne Landrø. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Kongsberg 336 Egil Melvær. Røstad. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund. Thune. Aalvik. Finnestad. Oslo Østre 330 Olav Medås.M.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Sande 268 1245 Th. Granvin 334 Arve Skjeflo. Ringerike 345 Tor-Erik Fossli. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad. Voss 325 Gudm. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Alen 621 Mathias Glomnes. Ese d. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Mysen 335 Olav Medås. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud. Florø 340 Peder Myrset. Kuløy. Skoger 78 341 Jacob Bjerke.. Namsos 143 391 Fr. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Grue 268 4200 Jens Fredbo.y. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Bolstad. Tistedal 276 Tom Seeberg. Lerskaret 75 288 Ragnv. Land 348 Jan H. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Kongsberg 259 2448 Lars L. Håbesland. Fjeld 383 Nils H. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. Målselv 349 Ingvar Brohaug. 293 M. Flesaker. Nordre Land 342 Torkil Berg. 346 Mette E. Kristiania Ø. Kristiania N. N. Oslo Østre 339 Per H. Bolstadøyri 1808 John Voje. 143 1268 Ingulv Barstad. Fana 341 Ole N.y. Kristiania N. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen. Braathe. 273 Lars L. Målselv 345 Edvin Aamot. Bergen 86 386 Herman Skøien. Østre Toten 335 Jon Klyve. Maseng. Rydningen. M. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme. Grue 270 4900 Odd Sannes. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Stange 341 Ole Holm. Skien 390 Olaf Frydenlund. Granvin 335 Thormod Næs. Monsen. Sklet. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Skarkerud. 440 M. Grong 329 Thormod Næs. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. Drange. Tønsberg 357 Olaf Husby. Hårstad. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Rysdalsnes. Jørgensen. Andebu 89 295 Karl Hagen. Moss og Våler 344 Trond Kjøll.y. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Nærbø 83 1500 Ola Mo. 327 Einar Nesmoen. Målselv 347 Arild Brodahl. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes.. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Smølen 83 528 Rasmus R. Oslo Østre 332 Lorents I.y. Ese d. 1010 Mathias Glomnes. Oslo Østre 271 1650 Lars L. Nilsen. Balestrand 340 Magne Landrø. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Gylstad.

K. Voss Lars Hallvard Ese. Hans M. Oslo Ø. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Østensen. Bodø Ø. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim. Per Ongstad.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Oslo Jan Kamsvåg. Hammerseth. Løiten Odd Langvann. Hattfjelldal Harald Tveiten. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. Ivar Renmælmo. Kirkesdalen Einar Sletten. Ålvik Stein Erik Bredvold. Storhaug. Røvassdalen Arve Skjeflo. Elverum Finn Amundsen. Skøien.L. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Hjelleset. Grue 263 Mørekrinsen L. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K. Kr. Loftet. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Sørdalen Erling Abrahamsen. Vik. Åmot 270 Fjordane krets Alfr.Balestrand Reidulf Hjellen. Løiten 139 Fjordane krets A. 270 Mørekrinsen Thor Aae. Hagen. Lødemel. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Straumsnes Bjørn Sirijord. 82 Nord-Norge II kr. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Øgstad. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Fosna Kjell Skøien. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Tysse. Holmen. Bjugan. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Åmot Olav Medås. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals. Skien 77 Viken I krets K. Ingv. Ø. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Hagen. Asker Magne Strand. V. Toten 139 Fjordane krets A. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Haugen. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Åmot Åge Guddal. Myrvold. Farnes Hans Bjørnådal. Løiten 80 Fjordane krets H. Hoff. Åsnes Olav Aasen.sand Jon Klyve. Mo Åge Birketvedt. Opland. Nord-Odal Per Ongstad. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Topdal Odd Jakobsen. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Flydal. Oslo Ø. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug. Kongsberg Reidar Johansen. Olsen. Skredegård. Grødeland. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Målselv Arve Skjeflo. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Røsok. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Valsøyfjord Arne Svarverud. Bodø Østre Tore Hartz. Tjønneland. Kr. Steinkjer Finn Amundsen.J. Elverum Olav Medås. Heggestad.B.Ø. Oslo Østre Odd Sars Olsen. Kongsberg Egil Melvær. Nilsen. Ivarrud. Vik. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno. Bardu Karstein Skundberg. Elverum Magnar Olafsen. Nidaros Lars L. P. Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Mo Gunnar Årsvoll. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Bardu John Kjellvold. Munkeby. Tysse. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Oslo Østre Jon Sørgaard. Bardu Erling Abrahamsen. Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Nesjestranda Odd Nytrøen. Erling Evenstad. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. Ålesund Harald Tveiten. Odd Knarbakk. Steinkjer Einar Gjelstad. Leif Brox. Ese.Ørlendingen Jørund Lien. Granvin Per Ongstad. Odda 135 Mørekrinsen Kr.sand Dag Midthun. Olsen. Florø Odd Nytrøen.W. Løseth. Målselv 78 1922 Viken I krets. Røyken Tore Hartz. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Narvik Arve Skjeflo. Midtre Jølster Robert Larsen. Oslo N. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Kvinesdal Arne Nicolaisen. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets. Valsøyfjord Oddvar Forbord. Granvin Nils Stenså. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken.sand Arve Skjeflo. Bodø Ø. Steinkjer Olav Rydså.M. Balestrand R. Sem Thor Aae. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Sulitjelma 132 Viken II krets T. M.T. B. Klepp Hallvard Stormoen. Sørum. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Sneve. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen. Jensen. Ø. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. SKYTTERBOKA 2010-2011 H. Kr. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Nøtterø Olav Medås. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Bodø Ø. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås. Ingebrigtsen. Skogn 138 Nord-Norge II kr. Trondheim.

Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Andebu Magne Landrø. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Bodø Østre Ove Vik. Andebu Ola H. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland. Grue Eva Kjelgren. Oslo Østre Arild Jønsson. Grong Jens Fredbo. Balestrand Karstein Skundberg. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Ivar Renmælmo. Fana Leif Gravem. Hemne Morten Svendsen. Fana Kurt Arne Berglund.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Nordre Land Kåre Høitomt. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Høland Guri Melleby. Kirkesdalen Ola H. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Bjerkvik Sigurd Aaram. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Hadding Jon Istad. Oslo Ø. Porsgrunn Kjell Kr. Rælingen Reidar Ahdell. Grue Magne Strand. Svorkmo Arild Røyseth. Oslo Ø. Jølster Inge R. Hadding Jørn Olsen. Evje Olav Medås. Rælingen Henrik Døhl. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Farsund Karl Inge Hansen. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Rælingen Ingebrigt Kulset. Fana Ola Tore Dokken. Trondheim Trygve O. Fana Jon Roti. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Fiskum Johan Hunæs. Riflen/Skoger Trond Bråten. Rike. Svorkmo Dag Kihle. Grue Anna Barry-Berg. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn. Sklet. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme. Bærums Toralf Årdal. Bergen Nordre Eivind Modig. Vestre Målselv Ola Lunde. Hadding Lars Hallvard Ese. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. Granvin Even Lund. Nordre Land Bjørn Solberg. Gimse. Høland Bitten Jødahl. Skogn Harald Skjelland. Thoralf Brekke. Ålesund Olav Mietinen. Evje Arne Strendo. Opdal Eva Kjelgren. Trondheim Olav Medås. Ø. Seim Jørgen Andersen. Vadsø Bjørn Solberg. Svorkmo Jan Ingebrigtsen. Bjerkvik Steinar Paulsen. Laksevåg Ola Kristiansen. Vennesla Edvin Aamot. Evenes Bente Omestad. Strand Lars Hallvard Ese. Balestrand Frode Kristensen. Stavanger Roar Lillebo. Oslo Østre Finn Amundsen. Elverum Magne Landrø. Nordre Land Edvin Aamot. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. Høland Inger Haug. Iveland Kine Gjerstad Eide. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Aurland Anders E. Oslo Dag Storhaug. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Imenes Arild Røyseth. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Slagen Stanley Kvamme. Kr. Torsnes Øyvind Sirevaag. Ringøy Rolf Mannigel. Ørlendingen Kristi Haug. Valsøyfjord Odd Sannes. Nordre Land Åge Bergdal. Vadsø Terje Hågensen. Fivelstad. Tynset Morten Øystein Rudi. Beiarn Jøran Meås. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt. Bodø Østre Hans Bakken. Skarra. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Løiten Steinar Lunde. Falken Jarl Stølen. Toten Trygve Kjetså. Stallvik Tor Arnfinn Homme. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive.sand Arne Strendo. Stallvik Ola Tore Dokken. Gusdal. Granvin Odd Knarbakk. Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Stange og Romedal Olav Småbakk. Nord-Odal Kai Gjølberg. Høylandet Guri Melleby. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Alta Edvin Aamot. Oslo Åse Moa. Nordstrand Hallvard Stormoen. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. Hommelvik Odd Arne Brekne. Målselv Hans Bakken. Opdal Guri Melleby. Nidaros Lorents I. Voss Hans Walløe. Gimse.

Egil Hovda. Erling EJ: Høyland. Terje EJ: Brekke. Svein YJ: Henriksen. Erling YJ: Lunde. Rune YJ: Damås. Ståle 1970 Geilo Tveiten. Dagfinn Lunde. Åsheim Pirkko Jødahl.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Erik 1968 Meldal Solberg. Bjørn EJ: Elvebakk. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Jan EJ: Lutterloh. Thorbjørn YJ: Strand. Ragnar EJ: Høyland. Jomar YJ: Øvsthus. Jondalen Ann Kristin Å. Os Åse Moa. Roar EJ: Linnerud. Alf EJ: Ragnhildstveit. Geir Åge EJ: Hulbak. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Hansen. Jon Bævre. Ola Hovda. Noralf EJ: Thoresen. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Egil YJ: Kvalfoss. Os Else Eidsvik. Høylandet Mette E. Raumnes Åse Randi Nordstad. Jarle Lirhus. Lars YJ: Lutterloh. YJ: Hellevang. Gunleik YJ: Gjul. Roger YJ: Gjerdevik. Torsnes Inger Hustuft. Jondal Mette Finnestad. Knut Even EJ: Eriksen. Jon EJ: Bjørnådal. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . Egil EJ: Aga. Berit KJ: Eriksen. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Kjell Tvinnereim. Torgeir Nygård. Storfjord Ann Kristin Årskog. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Frode EJ: Finstad. Otta Anne Lundgård-Soug. Jon EJ: Halle. Per 1961 Dombås Istad. Torstein YJ: Kvaløy. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård. Roger KS: Stensvold. Torbjørn YJ: Alfnes. Eirik EJ: Eng. Ragnar Hovda. Lyngen Mette Finnestad. Røyken Lise Grønhovd Hval. Førde Marianne Berger. KS: Stensvold. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Geir YJ: Finstad. Erlend EJ: Istad. Styrvoll Liv Sollesnes. Kjell Linnerud. Odd Lirhus. Jarle Nordfjord Tvinnereim. Jens 1965 Kongsberg Lien. YJ: Sundnes. Jørgen 1964 Stjørdal Istad. Målselv Tveiten. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Joh. Knut 1960 Elverum Hagen. Drangedal Åse Randi Nordstad. Vikhagen. Frode EJ: Strand. Nils Norvald EJ: Lillestøl. Spydeberg Mona Isene. Jondalen Kristi Haug Transet. Vestre Toten Åse Moa. John Olav 1963 Ølken Jordet. Sigdal Heidi Trudvang. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. Nina EJ: Turøy. Martin YJ: Haugarvoll. Esten Hovda. Per-Arne EJ: Himle. Erlend EJ: Lillestøl. Arngeir YJ: Hæreid. Odin KS: Lund. Kongsberg Tove Paulsen. Odd Lunde. Martin YJ: Haugarvoll. Stig Terje YJ: Finne. Olav Sæterbø. Falken Jorunn Dahle. Kåre EJ: Istad. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Gudmund EJ: Skog. Joar YJ: Rønning. Marit KJ: Vårum. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Ola Erlimo. Tor Hårklau.Odin KS: Valås. Raumnes Liv Sollesnes. Malvin Gjelten. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Nina M. Marit KJ: Sundnes. Torsnes Heidi Rudseter. Ola Hovda. Sørskogbygda Heidi Rognli. Inger KJ: Vårum. Ola EJ: Henriksen. Egil Helle. Lars 1962 Trondheim Jordet. Vestre Toten Torunn Yggeseth. Blaker Eva Grønn. Roger YJ: Larsen. Otta Kristi Haug. Froland Eva Grønn Ekerbakke. Tor Jakob EJ: Fløttum. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. Geir EJ: Finstad. Bjørn EJ: Fosse. Knut 1959 Lier Wold.Tommy YJ: Hansen. Søgne Lindy M. Hegg-Lunde. Renate EJ: Turøy. Odd 1969 Dombås Istad. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. YJ: Botnan. Finnestad. Jarle Trodal. Jondal Ann Kristin Årskog. Merethe EJ: Skog. Jan R. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Kjell Lirhus. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen. Kjell YJ: Torjul. Jondal Hanne Skarpodde. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Torgeir YJ: Finstad. Ragnar EJ: Westerås. Rune YJ: Damås. Roger EJ: Tvinnereim. Geir YJ: Lillestøl. Arne Løvåsen. Svein E. Oddvin YJ: Revheim. Odd Tvinnereim. Ole YJ: Reitan. Magnar Nordtug. Bjørn YJ: Høyland. Øystein Nordfjord Eriksen. Jon O.Jon Nygård. Jan YJ: Aarhaug. Olav Lund. Jan R. Knut 1971 Kongsvinger Istad.

YJ: Nesdal. Side V6-5 V6 . Kjetil G. Hans KS: Stensvold. Martin YJ: Strøm. YJ: Tvinnerheim. Hellevang EJ: Helland. YJ: Bakken. Marit Skifeltsprint: Eriksen. 1994 Dombås Helland. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Monika EJ: Drevvatn. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Sigve YJ: Asklund. Nina M. Skifeltsprint: Jon O. Sigve YJ: Helland. Magnus YJ: Ruud. Rune EJ: Hovda. Hans YJ: Sundnes. Paul A. Lars Erik KS: Nordmo. KS: Berntsen. Lillestøl. Hans KS: Bergsvik. Marit S. Renate EJ: Brendehaug. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Jon O. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Berit KJ: Sundnes. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen. YJ: Helland. Tommy EJ: Larsen. Per J. Kirsten E. Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. Fritjof YJ: Aurebekk. EJ: Strøm. Roger EJ: Johansen. KS: Lund. YJ: Bakken. Marit KJ: Vårum. Odin KS: Stensvold. Lene R. Renate EJ: Mykkeltvedt. Eskil YJ: Bakken. Bjarne H. Marit 1995 Haltdalen Valås. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. KJ: Hammer. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Morten KS: Stensvold. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Roger KS: Stensvold.Kirsten Sprint: Olsen. Berit KJ: Sæterbø. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Monika EJ: Nesdal. Marit KJ: Sundnes. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Morten KS: Sundnes. KS: Stensvold. Ståle YJ: Eriksen. EJ: Schanche. Inger KJ: Hammer. KS: Lund. Bjarne EJ:Hellevang. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. Renate Skog. Morten KS: Stensvold.Torgeir EJ: Johansen. Lena KJ: Sundnes. Magnus KS: Sundnes. Karl G. Sigve KS: Valås. Inge KS: Eriksen. Roger EJ: Munkvold.Monika EJ: Nesdal. Heidi KJ: Sundnes. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. Marit KJ: Sundnes. Berit KJ: Hammer. Reidar EJ: Larsen. Ståle KS: Stensvold. Morten KS: Berntsen. Kjartan KS: Lund. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Fridtjof YJ: Helland. Leif Helge YJ: Muri. Gudm. Roger YJ: Johansen. Frode YJ: Damås. Marit S. Leif Helge YJ: Johansen. Marit S. Paul A. Anders KS: Stensvold. Jon O. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. KS: Lund. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken.Renate EJ: Sundnes. Birger KS: Lund. Gudm. Marit Sprint: Olsen. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. Anders KS: Berntsen. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Paul YJ: Hovda. Marit KJ: Sundnes. Jon Iver KS: Stensvold.Renate EJ: Hellevang. Hilding KS: Stensvold. Paul A. Marit KJ: Vonheim. Marit KJ: Vonhiem. Marit KJ: Hammer. Hilding YJ: Muri. Karl G. YJ: Steinslett. Tommy EJ: Karlsen. Inger EJ: Brendehaug. Hans KS: Valås. Magnus YJ: Vonheim. Ørjan YJ: Eriksen. Roger Skifeltsprint: Lillestøl.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Bjarne H. Magnus KS: Sundnes. Geir O. Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. Monika KS: Bergsvik. Lars Erik KS: Valås. Lene R.

Nils YJ: Aurebekk. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. Roger KS:Valås. Renate EJ:Hellevang. Birger KS: Berntsen. Marit EJ: Asklund. Herman Sprint: Helland. Per Johan Helland. KS:Kjustad. Linnerud. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Renate KJ: Hammer. Renate YJ:Prestjord. EJ: Bakken. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Gudbrand KS: Sundnes. Eirik KS: Lund. Martin YJ: Mo. Malin KS: Hellevang. YJ:Sundnes. Sigve YJ: Helland. Rike. Marit S. Inge Halvor KS: Berntsen. 2006 Mo i Rana Mo. Jon O. Tina W. EJ: Erdal. Morten KS: Stensvold. Reidun KS: Mauseth. Inger L. Reidar Helland. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Ole-Kristian KS: Hellevang. Berit KJ: Sundnes. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. Berit KJ: Sundnes. Sigve KS: Lund. Per J. EJ: Bakken. EJ: Bryhn. Renate EJ:Hellevang. Renate KJ: Hammer. Birger KS: Mauseth. Marit KJ: Sundnes. Inger KYJ: Vaagsbø. Elisabeth Aa. Elisabeth Aa. Mads KS: Berntsen. Per J. KJ: Sundnes. Peder KS: Hellevang. Per Johan Gjølga. Per J. EJ: Bryhn. Roger Sprint: Gjølga. Renate EJ: Drevvatn. Elisabeth Aa. Svein E. Kirsten E. Martin YJ: Helland. Sklet. EJ: Helland. Knut E. KJ: Sundnes. Tommy Lillestøl. Håvard KS:Stensvold. Renate EJ: Drevvatn. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Reidar 2004 Øvrebø Helland. Per J. Anders YJ: Reksten. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Roger KS: Aasen. Berg-Knudsen. Inger EJ: Solem. Marit KJ: Sundnes. Inger KEJ: Moland. Pål Helland. Marit S. Per J. Peder KS: Lund. Marit EJ: Strøm. YJ: Helland. Helene KS: Bergsvik. EJ: Helland. Ole Magnus KEJ: Farestveit. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. Kenneth KS: Lund. Martin YJ: Mo. Malin KS: Skilbrei. Gjølga. Birger KS: Lund. Sprint: Helland. Peder YJ: Bergli. Vegar KS: Hellevang. Renate EJ: Drevvatn. Morten YJ: Kaastad. Bjarne Sprint: Gjølga. Martin YJ: Nesdal. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Irene EJ: Erdal. Ole Martin KEJ: Høstmark. Silje KYJ: Sandstedt. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Monika EJ: Drevvatn. Anna KEJ: Moland. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. Berit KJ: Sundnes. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Morten KS: Stensvold. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. Karl G. Marit S. 1964 Oslo Magne Landrø. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Reidar Gjølga. Nils KS: Bergsvik. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. EJ: Brendehaug. Tommy Olsen. Silje EJ: Bakken. Silje KYJ: Sandstedt. Anna K. Reidar V6 Sprint: Helland. Nils YJ: Stalheim. Kjartan KEJ: Knapstad. Anna KEJ: Fagerjord. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. Sprint: Helland. Jon O. Renate YJ: Nygaard. Veie. Herman Gjølga. Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. Per J. Peder YJ: Haustreis. EJ: Helland. YJ: Ryen. Gudbrand Sprint Gjølga. Signe KYJ: Valsberg. Silje EJ: Bakken. Monika EJ: Nesdal. Anna K. Renate EJ: Sundnes. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Tommy Valås. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Inger KJ: Sundnes. Gjølga. Ole Martin KEJ: Høstmark. Reidar Erdal. Thomas KS: Hellevang. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Tina W. Magnus YJ: Aurebekk. Anna K. EJ: Bakken. Roger Olsen. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. Kirsten EJ: Nesteby. Morten YJ: Aurebekk. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Anna KEJ: Fagerjord. Anne K. Gudbrand KS:Bergsvik. EJ: Hestag. Karl Erik YJ: Hesthag. Ole-Kristian KS: Hellevang. Per J. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. Signe KYJ: Valsberg. Morten KS: Sundnes. Bjørnar KS:Stensvold.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Inger KYJ: Vaagsbø. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Roger KS:Valås. Kirstin E. KEJ: Strand.

Sartor * Deltakerantall uten rekr. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Moss 1954 Per Fladlien. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. 1948 Harald M. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Seim Edvin Aamot. Tynset Hans Kr. Mosvik 2008 Halvor Eika. Berglund. Målselv 1989 Thore Larsen. Rollag 1951 John B. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. Øvre Årdal 1978 Anders Askedal. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Topdal Bjarte Langenes. Skien 1960 Jon Istad. Lånke 2002 John Olav Ågotnes. Florø 1995 Harald Enger. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg. 2007 kl.m. 2006 Arve Halsteinslid. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Nordre Land 1981 Ove J. Jondalen Jan Ole Skotterud. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Flå 1986 Frode Kristensen. Time Geir Magne Rolland.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gol 1968 Jon Oren. Stavanger Ole Bernt Vatland. Nordstrand Johannes Seim. Eidsøra 1957 K. klasse (f. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe. Hadding Øyvind Sirevaag. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. 21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Wear. Søgne 1996 Frode Kristensen. Hadding Lars Andreas Nystad. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Voss 1984 Terje Nybø. 1995 også kl. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Vikhagen. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Rygge Jan Frode Gotheim. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. Jondalen 2001 Roger Størseth. Fana 2003 Nils Bernt Rinde. Styrvoll Jacob Nørbech. Oslo 1950 Halvor N. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Nordre Land 1985 Kurt A. Voss 1961 Magne Landrø. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Berglund. Flikka Tor-Arne Solbakken. Rollag og Veggli Rune Seim. Fredsvik. Eidsberg Vidar Gaarder. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Kongsjorden. Fløholm. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg.-4. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Lunner 1949 Ove Gude. 5) (f. Skedsmo 1964Thormod Næs. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. Fredsvik. Stallvik Frode Jensen. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Skedsmo 1966 John K. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Voss 1963 Ola Wærhaug.m. Eidsvoll V. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Wohlen.K. Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Svorkmo Ola Tore Dokken. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Lid. Gol 1974 Harald Tveiten. Vennesla 1979 Kjell Algedal. Aamodt. Trondhjems Ola Tore Dokken. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Asker 1953 Arne Thorsrud. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. Trondheim 1956 John B.o. Florø 2000 Ann Kristin Årskog. Hadding 1994 Edvin Aamot. Bodø Østre Hans Bakken. Elverum 1999 Erling Melvær. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen.o.

Norge 321 3 Tor Harald Lund. Norge 328 2 Ola Tore Dokken.95 NOR 3973/NOR 115.73 NOR 3874/NOR 115. Målselv 2001 Tor Harald Lund. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli.21 NOR 3874/SVE 99. Norge 316 3 Tommy ÷hman. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund.61 NOR 3840/NOR 112.72 NOR 3939/NOR 120.85 NOR 3958/NOR 127.33 NOR 3893/NOR 106. Norge 327 3 Johan Gustafsson. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146.96 NOR 3985/NOR 131. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 315 2 Jens Pettersen. Norge 328 1992 1 Thore Larsen. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen. Sverige 324 3 Trond Kjøll. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund. Sverige 323 2 Knut B. Norge 330 2 Jon Roti.07 NOR 4004/NOR 185.61 NOR 3964/NOR 107.71 NOR 3967/NOR 109.7 NOR 3758/DAN 136.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Sverige 318 2 Jan Eriksson.36 NOR 4008/SVE 120.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli.12 SVE 3748/SVE 142.47 NOR 3934/SVE 130. Norge324 1988 1 Thore Larsen. Norge 326 2 Tor Erik Fossli. Norge 331 V6 Side V6-8 . Norge 307 3 Henry Östensson. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne. Sverige 323 2 Ove Vik. Norge 327 3 Arild Røyseth. Berglund. Norge 329 2 Trond Kjøll.33 NOR 3944/NOR 112. Imenes 2003 Ola Tore Dokken. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen. Sverige 321 3 Kurt A.91 NOR 3966/NOR 132. Målselv 1999 Edvin Aamot. Norge 331 2 Roger Ottosen. Sverige 318 3 Hans Sunden. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli. Norge 335 3 Ola Tore Dokken. Norge 312 2 Per-Erik Andersson.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.78 NOR 3923/SVE 149. Mellem. Mellem. Norge318 3 Jens Pettersen.30 NOR 3980/NOR 114.40 NOR 3913/SVE 126. Norge 333 3 Edvin Aamot. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll. Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag.91 NOR 3960/NOR 126. Mellem.86 NOR 3816/NOR 30.35 NOR 3744/NOR 121.Norge 325 3 Johan Gustafsson. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli. Blaker 2008 Tor Harald Lund. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen. Norge 333 2 John Olav Ågotnes. Norge 318 2 Christer Johansson. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter. Sverige 329 3 Arild Røyseth. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth.02 SVE 3798/SVE 158. Norge 329 1991 1 Leif Gravem. Norge 329 2 Thore Larsen. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug. Søgne 2002 Vebjørn Berg. Sverige 316 3 Tore Hartz. Norge 319 2 Knut B.39 NOR 3845/NOR 140. Norge 326 2 Ola Tore Dokken. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen. Norge 316 1982 1 Christer Johansson.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson. Stensrud. Norge 327 3 Hans V. Norge 328 2 Arild Røyseth. Norge 322 3 Knut B. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen. Norge 320 2 Christer Johansson.42 NOR 3822/NOR 124. Norge 319 1985 1 Nils Ström. Norge 331 3 Liv Sollesnes. Norge 336 2 Frode Kristensen.

Danmark 38 3 Tommy Öhman. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Sverige 26 2 Sten Johansson. Sverige 39 3 H. Norge 334 3 Stian Bogar. Wear. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. 38 3 Hans Lindstrøm. Norge 42 3 Anders Metveit. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Sverige. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Sverige 21 2 K. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Norge 40 3 Henry Håkansson. Grødeland. Norge 333 3 Inge Lundberg. Norge 336 2 Arild Røyseth. Sverige 40 3 Jon G.Norge 22 3 Bo Johansson. Norge 34. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. 32 3 Georg Gulbrandsen. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist. Norge. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold.Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Norge 42 2 Olle Garbrielsson. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Sverige 22 3 Johan Aggeskog.C. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. 1979 1 Steinar Lunde. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Norge 27 2 Sten Edlund. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Sverige 36 3 Jon G. Norge 38 2 Per Claesson. Sverige 20 2 Magne Strand. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson. Sverige 16 2 Bo Engström. Norge 33 2 John Paulsen. Danmark 38 2 Knut B. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Norge 334 2 Herman Noe. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Sverige 37 2 Bo Johansson. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Sverige 26 2 Lars Larsson. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Norge 335 3 Stian Bogar. Sverige 39 3 Roger Ottosen.Norge 38 3 Bo Engström. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. Danmark 338 1 Tore Veie. Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Norge 40 3 Petter Eriksson.Sverige 41 2 Hans V. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Norge 33 2 Hans Lindström. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. Norge 20 3 Ingvar Jansson. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Rasmussen. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Norge 32 3 Halvor Eika. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. Norge 40 2 Stefan Håkansson. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Norge 41 3 Jøran Åhlin. Sverige 38 3 Maria Falk. Norge 39 2 Finn Amundsen. Norge 336 3 Maria Falck. Norge 37 2 Christer Johansson. Norge 337 2 Vebjørn Berg. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Norge 339 2 Vebjørn Berg. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 35 3 Harry Friman. Frøshaug. Norge 41 3 Roger Ottosen. Sverige 28 3 Einar Gjelstad. Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Hofstad. Sverige 42 2 Edvin Aamot. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Sverige 20 3 Karl Elf. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Norge 334 3 Olle Lundberg. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Norge40 2 Sven Erga. Sverige 23 2 Knut K. Norge 35 2 Roger Andre. Berglund. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Norge 330 2 Tor Harald Lund. Norge 34 1983 1 Per Claesson. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Sverige 41 2 Edvin Aamot. Hofstad. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi.Sverige 38 3 Åke Bröms. Sverige 33 2 Arild Røyseth. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Norge 39 3 Bo Johansson. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Norge 338 2 Arild Røyseth. Norge 39 1985 1 Kurt A. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Norge 337 1 Tore Veie. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed. Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Hansen. Norge 29 2 Knut K. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Mellem. Sverige 23 2 Jan de Place. Norge 41 3 Hans Kr. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. Norge 39 2 Robert Larsen. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Hofstad. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen. Norge 39 1971 1 Christer Johansson. Stensrud. Norge 22 2 Olav Medås. Danmark 332 1 Lasse T. Norge 338 2 Odd Arne Brekne. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Norge 40 2 Robert Larsen. Ingvar Jansson.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Norge 39 2 Jens Pettersen. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. Norge 38 3 Per Claesson. Grødeland. Norge 39 2 Sverre M. Danmark 37 1976 1 Jon G. Norge 39 1992 1 Mats Norberg. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Sverige 41 2 Kent Sputh. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Sverige 39 3 Åke Dandanell.

Norge 7.28 1982 1 Carsten Larsen. Norge 9. Norge 2 Jøran Åhlin.6 3 Ola Nesset.32 2 Stein Erik Bredvold. Sklet.03 2 Christer Johansson.7 1972 1 Stig Jonsson. Danmark 12.6 1963 1 Magne Strand. Norge 9.85 3 Arne Jensen. Norge V6 Side V6-10 .38 2 Olav Medås. Norge 13.56 3 Kim Jensen. Danmark 8.34 2 Stein Erik Bredvold.80 1988 1 Hardy Larsen.53 2 Karsten Hansen. Danmark 8. Sverige 10. Norge 13.1 1971 1 Stein Erik Bredvold. Norge 10. Danmark 9.73 2 Bengt Andre Heiskel.5 3 Ingemar Eriksson. Danmark 10. Sverige 3 Roger Ottosen.0 2 Niels Mosgaard.5 3 Steinar Lunde. Norge 11.88 1991 1 Sverre M.Sverige 11. Norge 10. Sverige 8. Norge 10. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson. Norge 3 Mats Jansson.23 1985 1 Lars Lindgren. Norge 11. Danmark 9.42 3 Roger Ottosen.7 2 Robert Larsen.26 3 Per Erik Oldertrøen. Sverige 38 3 Stian Bogar.41 2 Peder Wahlberg.02 2 Herman Noe.18 3 Finn Amundsen. Norge 11.74 3 Peter Karlson. Danmark 9.85 3 Peter Hansen. Norge 7. Sverige 9. Sven Erga.51 3 Edvin Aamot. Mellem. Norge 41 3 Roger Andrée. Norge.78 3 Håkan Frostgård. Sklet. Norge 2 Arild Røyseth. Norge 3 Rolf Modig.95 3 Arne Strendo. Norge 9.2 3 Kåre Kristiansen. Norge 9. Sverige 9. Sverige 13. Sverige 9. Norge 41 1 Henrik Nordløf. Sverige 10.2 3 Håkan Frostgård.19 1964 1 Ivar Tolaas.3 3 Ivar Tolaas.6 3 Claus Hansen.20 1987 1 Claus L. Norge 2 Stian Bogar.4 2 Stein Erik Bredvold.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson.8 2 Søren Jespersen. Norge 12. Norge 9. Danmark 9. Norge 2007 1 Hans Bakken. Norge 2008 1 Lars N.9 1969 1 Niels Mosgaard. Norge 10. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen. Norge 1999 1 Roger Andree. Norge 11.28 3 Jon G. Norge 2001 1 Hans Bakken. 11. Norge 3 Steinar Rudseter. Danmark 15. Sklet. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear. Hofstad.05 2 Tor Gundersen.79 3 Bo Johansson. Sverige 2 Petter Eriksson. Sverige 2 Roger Ottosen.5 2 Lorents I. Sverige 10. Sverige 8. Norge 12. Sverige 12. Norge 11. Norge 10. Norge 2003 1 Edvin Aamot. Sverige 11. Norge 13.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen.0 2 Olav Sætre. Danmark 10. Danm. Sverige 12. Norge 13.0 1959 1 Jan Jeppesen. 10.94 1976 1 Bo Johansson. Danmark 10.16 1990 1 Bo Johansson.46 1980 1 Stein Erik Bredvold.4 2 Finn Amundsen.3 2 Hjalmar Solbjør. Danmark 12. Sverige 2 Tor Harald Lund. Norge 12.0 1968 1 Jarle Aarhaug. Norge 10. Danmark 13.16Sverige 10.8 1977 1 Søren Jespersen. Norge 2 Thv. Danmark 2 Inge Lundberg.00 2 Jan Eriksson.02 2 Niels Mosgaard.2 3 Knut Skjelland. Sverige 9. Danmark 10. Norge 12.90 3 Anders Metveit. Norge 10. Norge 2 Karsten Jensen. Norge 39 2 Tore Veie. Danmark 12.57 2 Edvin Aamot.2 1956 1 Øystein Tronstad.82 2 Arild Røyseth. Norge 10.79 2 Olav Medås. Norge 13. Norge 10. Sverige 11.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth. Eriksson. Danmark 11. 12.9 1978 1 Johan Linga.95 1983 1 Jørgen Mahler. Norge 3 Tor Harald Lund.49 1975 1 Jon G. Norge 10. Sverige 3 Henric Nordløef. Sverige 7.80 1973 1 Søren Jespersen.76 1993 1 Erkki Kantojärvi. Norge 9. Danmark 10.24 1994 1 Edvin Aamot. Norge 3 Olav Sætre. Robert Larsen.5 1974 1 Stein Erik Bredvold. Norge 11.53 3 Håkan Frostgård. Sverige 9. Norge 2 Tore Veie.05 1981 1 Jens Pettersen. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken.98 1997 1 Ola Tore Dokken. Danmark 10. Danmark 9.22 3 Erik Karlsson.39 3 Christer Johansson Sverige 10.1 2 Hans Walløe. Sverige 9. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen.03 3 Jesper Iversen. Jensen. Sverige 41 1 Inge Lundberg. Norge 7. Danmark 11. Norge 34 2 Rune Seim. Norge 9.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand.6 1966 1 Niels Mosgaard.2 3 Holger Jensen. Norge 8.12 3 Haakon Gjems. Frøshaug. Norge 2004 1 Henric Nordløf. Norge 11.45 1995 1 Stefan Lundquist.5 2 Christer Johansson.10 3 Jan Eriksson.9 1979 1 Steinar Lunde. Sverige 14. Sverige 2 Reidar Ågedal. Norge 2002 1 Vebjørn Berg.77 2 Ola Tore Dokken. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear.70 1989 1 Jan I. Norge 1958 1 Finn Amundsen. Sverige 10. Norge 12.4 2 Bjørn Klyve.60 2 Niels Mosgaard. Sverige 7. Norge 10.98 3 Bent Berg.09 2 Ola Tore Dokken. Norge 3 Bruno Hultstrand. Norge 8. Norge 10. Sverige 8. Thesbjerg.48 1998 1 Halvor Eika. Danmark 9. Norge 11. Danmark 11.11 1967 1 Lorents I. Norge 40 3 Hans Bakken.40 3 Hans Walløe. Sverige 8.2 3 Tor Harald Lund. Norge 3 Tor Harald Lund.2 2 Alf Tobiassen. Norge 13. Norge 15. Sverige 11. Norge 11. Larsen. Norge 10. Norge alle 10.14.0 2 Vagner Mortensen. Norge 10. Norge 2 Lars N. Norge 2 Ola Tore Dokken. Norge 8.86 1986 1 Jesper Iversen. Norge 11. Norge 10. Danmark. Norge 10. Danmark 13.26 3 Erkki Kantojärvi. Thesbjerg.29 3 Robert Larsen. Olbergsveen.43 2 Helge Sæterstøl.41 3 Tor Harald Lund.3 3 John Paulsen. Danmark 11. Norge 9. Danmark 10. Norge 3 Arild Røyseth.74 2 Mads Sørensen.39 2 Robert Larsen . Norge 9.77 2 Arild Røyseth. Norge 34 2 Kaare Myhrvold. Danmark 3 Kim André Lund.07 1970 1 Niels Mosgaard.99 3 Arne Engevik. Hofstad. Sverige 12. Danmark 2009 1 Stian Bogar.89 2 Johan Linga.16 1960 1 Evald Båhlström.41 2 Lars Lindgren.49 1992 1 Anders Brolund. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes.40 2 Arild Røyseth.00 1996 1 Roger Ottosen. Norge 9.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.97 2 Mikael Hermansson. Norge 10. 3 Lars Tørresvold. Norge 10. Norge 10.35 2 Søren Jespersen.68 2 Jørn Erlandsen.8 1965 1 Stein Erik Bredvold.5 3 Lars Tørresvold. Norge 10. Norge 11.2 1984 1 Knut B. Sverige 3 Jan O.32 3 Christer Johansson. Danmark 10. Norge 40 2 Gustav Løvgren. Danmark 8. Norge 3 Tore Veie. Norge 10.6 2 Lorents I. Norge 11. Norge 11. Norge 10. Norge.4 3 Jørgen Juul. Danmark 10.1 3 Stig Jonsson. Sverige 9. 10. Norge 9.

Norge 2 Sigurd Sollie. Sverige 2 Alex Møberg. Magnussen. Nordstrand. Norge 3 Jerry Andersson. Norge 1979 1 Göran Jansson. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Norge 3 Jan Norberg. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Norge 1989 1 Anders Brolund. Norge 2 Stefan Engstrøm. Norge 3 Roger Karsson. Sverige 2 Mette Finnestad. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Norge 3 Anton Lindfors. Norge 2 Erik Wallberg. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Sverige 2 Jan Bakken. Espedal. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 3 T. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Storsveen. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 3 Kim Bay. Norge 3 Vidar Vorland. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Norge 2 E. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Danmark 1996 1 Peter F. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Sverige 3 Fredrik Korterud. Sverige 3 Erik Wallberg. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Norge 1973 1 Bo Johansson. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Norge 2 Stein Johnsgård. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Norge 2 Martin Andersson. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Norge 3 Per Østling. Norge 3 Helge Knutsen. Norge 1992 1 Tor J. Sverige 3 Bente Omestad. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Sverige 3 Marit Løken. Norge 3 Gustav Lövgren. Danmark 2 Robert Soeda. Norge 3 Hans Kristian Wear. Sverige 2 Jan Ø. Korsmo. F. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Norge 3 Krister Taavoniku. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Sverige 2 Eivind Larsen. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Danmark 3 Björn Thoresen. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Norge 2 Maria Falk. Norge 3 Lars Lind. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Norge 3 Magnus Elwing. Sverige 2 Tommy V. Norge 3 Katarina Östergård. Lihagen. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Norge 3 Eirik Reksten. Norge 3 Arne Strendo. Norge 1994 1 Halvor Eika. Sverige 2 Bo Johansson. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Sverige 2 Berit Bergrud. Norge 2007 1 Kim A. Norge 2 Jan V. Norge 1993 1 John M. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Andreasen. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Pedersen. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Sverige 2 Vidar Vorland. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Norge 2 Karl Olsson. Thusen. Norge 3 Roger Solheim. Sverige 2 Krister Taavoniku. Sverige 2 Pär Landin. Sverige 3 Roger Jansson. Sverige 3 Vebjørn Berg. Norge 3 Therese Danielson. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Sverige 2 Jürgen Larsen. Norge 1997 1 Maria Falk. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Mortensen. Norge 3 Åse R. Norge 2 Lars Mahler. Norge 2 Jan A. Sverige 2 Mathias Engman. Norge 2 Per Knuts. Sverige 3 Ove Engen. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 2 Jürgen Marcusson. Norge V6 Side V6-11 . Norge 1978 1 Eva Grønn. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Norge 2008 1 Kim André Lund. Sverige 3 Ole Kr. Norge 1982 1 Helge Knutsen. Danmark 2000 1 Per Landin. Norge 2 Bjørn Utsikt. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. Norge 2 Kim André Lund. Sverige 2 Krister Johanson. Sverige 2 Morten Rustein. Sverige 2 Linda Jansson.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Sverige 3 Knut Even Rönning. Gjerstad. Norge 3 Anders Brolund. Danmark 2 Maria Falk. Sverige 3 Eivind Hagen. Norge 2 Urban Åberg. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Norge 2 Eivind Hagen. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Danmark 2002 1 Peter Østling. Norge 2 Linda Jansson. Almeland. Norge 1981 1 Tove Paulsen. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Norge 2 Steffen K. Sverige 2003 1 Marit Løken. Sverige 3 Dennis Johansson. Norge 3 Mads Sørensen. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Matti Turi. Norge 1999 1 Tommy V. Norge 3 Roger Karsson. Sverige 2004 1 Peter Östling. Norge 2 Odd H. Norge 2 Harald Virik. Sverige 3 Anders Myrvang. Norge 3 Joakim Wallin. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Norge 1987 1 Anders Brolund. Ulvestad. Norge 2 Andreas Edin. Sverige 3 Svein Ola Granås. Norge 3 Roger Jansson. Storsveen. Sverige 2 Per O. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Norge 3 Frode Kristensen. Sverige 2 Per Løkken. Sverige 3 Eva Jönsson. Sverige 3 Elin Åhlin. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Korsmo. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Norge 3 Marit Løken. Norge 3 Kim A. Norge 1994 1 Anders Myrvang. Norge 2 Thomas Westermark. Sverige 2 Roy Gjerde. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Norge 3 Petter Eriksson. Sverige 2 Johan Franzén. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Sverige 1991 1 John M. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Norge 3 Ulf Eriksson. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Norge 2002 1 Per Landin. Jensen. Mortensen. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Sverige 3 Daniel Engman.

Sverige. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 . snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje.a. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. ind.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.g. p. ind. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. ind.

Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 . Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Rekr. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 . skyttere mest.Saml. SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml.. utv.Delt.. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .

..................................................................................................8-6 Ansvarsforsikring....... 10-2 Knestående skytestilling ......................................... .................................. 7-2 Klasse Eldre Rekrutt ............................................................... .. ......1-12 Adlerauge .. ............ ............................................................... ..........100 m....... 6-5 Albuebeskyttere ........................................................... . 6-5 Feltfigurer ...................................................... 16-1 Bom ....................................................................................................................................... ..................................6-2 AG-3 . 7-2 Klasser kan slås sammen ........................................................................................ 8-8 Faste troféer................................... 8-8 Kolbekappe ......................................................................................................................................................................................................................feltskyting .......................................................rekrutteringsklassene ......................................... .................................. 7-3 Klasse AG-3 ................................................innendørs ... 4-1 Helligdagsfred/kirketid ........................... 8-8 Ekstraordinært banebidrag ........................................................................................... 9-3 Anvisning ....... ..................... landsdelskretsstevner og NM................................................................................................................................. ............................................................ 9-5 Feltfigurer ................................................................................. 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene...seniorskyttere.............. ........................................................................................................... 8-7 Feilskyting................................................ 7-3 Klasse 3..................................................................................................... 4-1 DFS’ Takkediplom ...... 9-3 Feltfigurer .... spesifikasjon ............... ..... 9-5 Anvisning ..... ....................generelt .............................. ................................................................................................................ 8-2 og 15-1 Dopingkontroll......... 8-6 Håndlading av riflepatroner ... 7-4 Klassekrav ....................... .. 4-1 DFS’ Hederstegn .............................................................. ........ 9-6 Avtrekk...................... ............................. ... 8-5 Doping ............................................. 7-4 Klasse V65 ........ 7-2 Klasse Jeger ........................................................................................ ......................................................................................... . ... bane.................................................................................................................................. ....... 7-1 Klassesettingslister ........................................... ..... 11-5 Forsikring . ............ ............................................................senior ....................................................................................................................................... .............. 6-1 Kornbeskytter ..................... .... 9-2 Brudd på oppsatte regler ............ landsskytterstevnet...... 9-2 Anvisning .......................... .......................6-5 og 7-4 Hullkorn .. 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere . 8-6 Hedersbevisninger........................................................................................................................................................................... 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149.................... 6-2 Avtrekksvekt .................................................. 8-3 Innendørs skytebaner ......... 6-3 HK 416 ............. felt ............innendørs......................................................... ........................................................................................................................... 13-2 Innertierregelen..............10-2 Innskudd...... 1-4 Elektroniske skiver ........ innendørs ... 22 NM 158... 8-2 Bæring av våpen ................................. ......... 7-1 Klassesettingen........ satser ............ 9-1 Anvisning .........elektronisk skive ........ 7-2 Klassesetting ............................... 7-3 Klasse 5................................................................................................................... 6-2 Forstyrrelse av skytter......................................................................................... 6-2 Benklær ........ 10-2 Geværkontroll ................................................................................................................ 8-6 Bidragsordninger ................ 12-3 Det militære skarpskyttermerket ........................................ 7-3 Klasse Rekrutt ......... 10-1 Klassesammensetning ................................................................................................................ 12-6 Adgang til å representere to lag .................... 8-6 Ammunisjon ........................... 7-4 Klasse Aspirant ..........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...................................................................................................................................................................................................................................... 8-7 Feilskyting................... 6-6 Kjøp av geværer........................ ............ ....................................... ..... 10-1 Irisblender ....... ........ 6-5 Ankelpølle .........................................12-4 Dyslektikere .... 4-1 DFS’ Skjold .......................................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap...................................... 5-1 Forsikte ......... ........................ ......... 7-3 Klasse 4......................generelt ......................................................................................................................... .............................. 13-4 Ekstraordinært Skytterting ............................................................................ 6-3 ... .............................................. 4-1 Diskvalifisering ... 8-2 Hevarm for linksskyttere .............. Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon............................................. 6-1 Etteranmelding .................... 6-2 Kinnstøtte .......................... 6-5 Hørselvern ..................................... 7-4 Klasse Junior ....... ................ 8-7 Friflukt .................... ............ ............................................................ 8-7 Feilskyting............................................................... 5-1 Anvisersjef .......................... 6-2 HVs opplæringsvåpen kal.............. side 350-klubben .........................................bane ..................... 6-2 Krag-Jørgensen gevær ................................... ............................................................... 6-6 Klasse 1.............................. 7-2 Klasse V55 .......................... 1-1 Hansker ......................................................... 7-5 Klassesetting ......................... .................... ........... ............. 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje..................... 8-1 Grunnregler ...................................................... 7-3 Klasse 2........................ 10-1 Innskudd....... 9-1 Anvisning ...................................................... samlagenes kontroll......... 6-6 Ammunisjon for veteraner................... 7-4 Klasse V73 ......... ................................................... .............................. 8-4 Emblemer for lag og samlag ............................................................................... 15-2 Dugleiksmerker........ ....... 8-7 Feinwerkbau luftgevær.............................................. 1-13 Endring av skjefter .............................. 7-1 Klassesetting ........................................................... 6-3 Gavepremier ................................................ 6-6 Ild-kommando .................................................................. .............. 8-7 Feilskyting........................................ ........................................................................................................... .................................................................. ............. generelt ...................................... 6-2 Jury ........ 12-6 DFS’ diplom .......................................................... 6-1 Kjøp av ammunisjon.. 8-2 Den norske skyttermedalje ................... .................................................................................. 9-7 Kikkert ......... 9-4 Felthurtigskyting ................................................................................................................................................................................................................. 6-6 Anchütz luftgevær ...... 6-1 Kolbelengde ............................... .....11-6 Kikkertsikte...........................................................................................................................................................

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting. . . . 1-8 Stolpekorn . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . turnus . . . . . . . . 17-2 Skytterkontoret . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . . . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . . . . felt . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretsstevne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. . . . . . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . 8-1 Ordinært banebidrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Skiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . 14-1 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. . 8-2 Sikte. . . . .Skarpskyttergevær . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . . bane . . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . .generelt. . 6-5 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 4 Skytereglement . innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . Vedlegg 3 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer. 12-6 NM Feltskyting kl. . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Magasin. . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Mauser . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . 8-3 . . . . . . . . . . . . . . . . 1-13 Miragebånd. . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . bruk av . . . . medaljer . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . . . . . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . . . . . . 8-3 Protest på anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling. . . . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful