Skytterboka 2010 2011web

Skytterboka 2010-2011
Utgitt av Det frivillige Skyttervesen
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011
Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved rsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er ogs tilgjengelig p Internett, www.dfs.no. For gjre seg kjent med strukturen i boka anbefales det lese innholdsfortegnelsen nye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere sprsml vil det ogs vre ndvendig ske informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli s oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt p telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 kern 0511 OSLO firmapost@dfs.no
Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretr terje.vestvik@dfs.no Runar Srensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no
Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6
Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogslp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogslp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trofer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1.100 Grunnregler ............................................................... 1-1 1.200 Skyttertinget ............................................................. 1-4 1.300 Skytterstyret............................................................... 1-5 1.400 Standardlov for samlagene .............................. 1-6 1.500 Standardlov for skytterlag................................. 1-8 1.600 Skyttertingets forretningsorden ................ 1-11 1.700 Regler om Valgkomitens arbeid .............. 1-12 1.800 Supplerende bestemmelser......................... 1-12 1.810 Stifting av skytterlag .............................. 1-12 1.820 Sammensling av skytterlag ............ 1-12 1.830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ............................ 1-12 1.840 Adgang til representere to lag .... 1-12 1.850 Militrt befals adgang til skyte stevner i DFS ............................................... 1-13 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ....... 1-13 1.870 Emblemer for lag og samlag ............ 1-13 1.880 Manglende rsmelding fra lag........ 1-13 2. ORGANISASJONENS OppBYGGING 2.100 Organisasjonsnivene ...................................... 2-1 2.101 Skyttertinget ................................................. 2-1 2.102 Norges Skytterstyre................................... 2-1 2.103 Skytterkontoret............................................ 2-1 2.104 Landsdelskretser ......................................... 2-1 2.105 Skyttersamlag ............................................... 2-1 2.106 Skytterlag ........................................................ 2-1 2.200 Komiteer og utvalg ............................................. 2-1 2.300 Adressebok................................................................ 2-1 3. LANDSDELSKRETSER 4. HEDERSBEVISNINGER 4.100 Sentrale hedersbevisninger........................... 4-1 4.110 DFS Fortjenstmedalje.............................. 4-1 4.120 DFS Hederstegn.......................................... 4-1 4.130 DFS Skjold........................................................ 4-1 4.140 DFS Takkediplom til skytterlag/ samlag .............................................................. 4-1 4.150 DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere... 4-2 4.160 DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke .................................................................... 4-2 4.200 Samlagets Fortjenstmedalje.......................... 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold........................................ 4-2 5. FORSIKRING 5.100 Ansvarsforsikring .................................................. 5-1 6. VpEN OG AmmuNISJON 6.100 Generelt, fellesbestemmelser ....................... 6-1 6.110 Skjefter ................................................................. 6-1 6.120 Siktemidler ......................................................... 6-2 6.130 Maksimumsvekt p vpen ....................... 6-2 6.140 Annet ..................................................................... 6-2 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere .................................... 6-3 6.160 Oppbevaring av vpen ............................. 6-3 6.200 Krag-Jrgensen gevr...................................... 6-3 6.210 Skjefter .................................................................. 6-3 6.220 Siktemidler ......................................................... 6-3 6.230 Annet utstyr....................................................... 6-4 6.300 Mauser-Skarpskyttergevr ............................ 6-4 6.310 Skjefter .................................................................. 6-4 6.320 Siktemidler ......................................................... 6-4 6.330 Annet: kal. .22 ................................................... 6-4 6.340 Kaliber .22 lr. i rekrutteringsklassene .. 6-4 6.400 Sauer 200 STR ......................................................... 6-5 6.410 Skjefter .................................................................. 6-5 6.420 Siktemidler .......................................................... 6-5 6.430 Kal .22 .................................................................... 6-5 6.500 Hrens skarpskyttergevr NM 149 og HVs opplringsvpen kal. .22 NM 158 .................................................... 6-5 6.600 AG-3 og HK 416 .................................................... 6-5 6.700 Luftgevr ................................................................ 6-5 6.800 Kjp av gevrer og gevrpiper .................. 6-6 6.810 Kjp av gevrer .............................................. 6-6 6.900 Ammunisjon ........................................................... 6-6 6.910 Generelt ............................................................... 6-6 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ..6-6 6.930 Ammunisjon for veteraner ........................ 6-6 6.940 Hndlading av riflepatroner til eget bruk ........................................................ 6-6 6.950 Kjp av ammunisjon ................................... 6-6 6.960 Oppbevaring av ammunisjon ............... 6-6 7. KLASSESETTING 7.100 Generelt ..................................................................... 7.110 Klassesetting ..................................................... 7.120 Klassesetting - seniorskyttere ................. 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. ............... 7.140 Klassesetting - veteranklassene ............ 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram......... 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen ............................................... 7.170 Oppgave over antall skyttere ................. 7.180 Klassesammensetningen .......................... 7.200 Bane.............................................................................. 7.210 Klasser og klassekrav bane ....................... 7.220 Rekrutteringsklassene ................................. 7.230 Seniorklassene ................................................. 7.240 Veteranklassene ............................................. 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ...................................................... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8. SKYTEREGLEmENT 8.100 Generelt ..................................................................... 8.110 Vpen og siktemidler .................................. 8.120 Sikkerhet .............................................................. 8.130 Skyteledelse....................................................... 8.140 Pkledning ......................................................... 8.150 Feilskyting - Omskyting.............................. 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting p ledig plass............................ 8.170 Skytestillinger ................................................... 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting .......... 11.180 Andre programmer ............................. 11.200 Stevneregler ...................................................... 11.210 Generelle bestemmelser ................. 11.220 Landsskytterstevnet............................ 11.230 Feltskyting for kl. AG-3....................... 11.240 Landsdelskretsstevner....................... 11.250 Samlagstevner ....................................... 11.260 Nordiske konkurranser, programmer ............................................
8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8
11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8
9. SKIVER OG FIGuRER - REGLER FOR ANVISNING 9.100 Generelt ..................................................................... 9-1 9.110 Anvisning ............................................................ 9-1 9.200 Bane.............................................................................. 9-1 9.210 Skiver - baneskyting ..................................... 9-1 9.220 Manuell anvisning - bane ......................... 9-1 9.230 Elektronisk anvisning - bane ................... 9-3 9.300 Felt ................................................................................. 9-3 9.310 Feltfigurer............................................................ 9-3 9.320 Anvisning - feltskyting ................................ 9-5 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning ............ 9-6 9.340 Dmming av skudd i feltskyting .......... 9-6 9.400 Innendrs .................................................................. 9-6 9.410 Skiver - innendrs .......................................... 9-6 9.420 Anvisning - innendrs................................. 9-6 10. pREmIERING/RANGERING 10.100 Premiering .......................................................... 10-1 10.110 Generelt ......................................................... 10-1 10.120 Premierte serier, kl 1-5 og vet. .......... 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) ................................................ 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. .................................................................. 10-2 10.400 Rangering............................................................ 10-2 10.410 Rangering bane......................................... 10-2 10.420 Rangering felt ............................................. 10-3 10.430 Rangering innendrs ............................. 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier .................................................. 10-4 10.510 Premieutregning ved skjnn ............ 10-4 11. KONKuRRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEpROGRAm 11.100 Skyteprogram ................................................... 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting ............................................. 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting.................................................. 11.130 Skyteprogram 15 m innendrs.... 11.140 Stangskyting............................................ 11.150 Felthurtigskyting................................... 11.160 Samlagsskyting ......................................
12. mEDALJER OG mERKER 12.100 Medaljer og diplomer.................................. 12-1 12.110 Landsskytterstevnet............................ 12-1 12.120 Landsdelskretsstevnene .................. 12-2 12.130 Samlagstevnene ................................... 12-3 12.140 Lagsmesterskap .................................... 12-3 12.150 vrige diplomer.................................... 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje ............ 12-3 12.170 Skytingens Dag...................................... 12-4 12.200 Merker ................................................................... 12-4 12.210 Dugleiksmerker ..................................... 12-4 12.220 Raufossmerket........................................ 12-6 12.230 Skytternla ..................................................12-6 12.240 Det militre skarpskyttermerket ..12-6 12.250 NAIS-medaljene .................................... 12-6 12.260 350-klubben ............................................ 12-6 12.270 Skifeltmerket ........................................... 12-7 12.280 Forsvarsmerket i DFS .......................... 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utfrelse ....... 12-7 12.310 Medaljer og merker ............................ 12-7 13. SKYTEBANER 13.100 Skytebaneloven av 1974 ....................... 13-1 13.200 Kg. res av 5. april 1974 ............................. 13-1 13.210 Betingelser for kunne oppn bidrag ......................................... 13-1 13.220 Grunnlag for bidrag ............................ 13-1 13.230 Fremgangsmte ved sknad og utbetaling ............................................13-2 13.240 Sikkerhet og kontroll ...........................13-2 13.250 Ikrafttreden............................................... 13-2 13.300 Skytterstyrets bestemmelser .....................13-2 13.310 Hva skal det ytes bidrag til ............. 13-2 13.320 Vilkr for yting av bidrag .................. 13-2 13.330 Bidrag til kjp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn ................................ 13-3 13.340 Ordinrt banebidrag......................... 13-3 13.350 Teknisk og juridisk bistand .............. 13-3 13.360 Framgangsmte ved sknad om ordinrt banebidrag . .............. 13-4 13.370 Ferdig utbetaling av ordinrt banebidrag ........................ 13-4 13.380 Forskudd p ordinrt banebidrag . 13-4 13.390 Ekstraordinrt banebidrag ........... 13-4
11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 13.400 Delegering av myndighet......................... 13-4 14. SpONSORAVTALER 14.100 Regler for avtaler om sttte til DFS fra nringslivet ................................................ 14-1 14.110 Generelt...................................................... 14-1 14.120 Pool-avtaler ............................................. 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler ................ 14-1 14.140 Reklame........................................................14-2 14.150 Kontroll ........................................................14-2 14.160 Overtredelse ............................................ 14-2 15. STRAFFEBESTEmmELSER, DOpINGREGLE DOmS- OG ApELLuTVALG 15.100 Generelle straffebestemmelser ............. 15-1 15.200 Doping ..................................................................... 15-1 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og apellutvalg ....................... 15-2 16. BIDRAGSORDNINGER 16.100 Bidragsordninger i DFS ............................... 16-1 17. uNGDOmSARBEIDET 17.100 Instrukser ............................................................. 17-1 17.110 Den sentrale ledelse ........................... 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg.....................................17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg .................................... 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg....17-2 18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLp mED FELTSKYTING 18.100 Instrukser ............................................................. 18-1 18.110 Generelt...................................................... 18-1 18.120 Organisasjon .............................................18-1 18.130 DFS/Utvalget for skifeltskyting .... 18-1 18.140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ....................................... 18-2 18.150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ....................................... 18-2 Vedlegg: 1. Regelverk skifeltskyting/skogslp med skyting 2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3. Regler for Norgescup 4. Skyteprven for storviltjegere 5. Trofer ved lands- og landsdelskretsstevner, samt Norgesmesterskap 6. Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap. 1 1.100 Grunnregler ............................................................... 1-1 1.200 Skyttertinget ............................................................. 1-4 1.300 Skytterstyret............................................................... 1-5 1.400 Standardlov for samlagene .............................. 1-6 1.500 Standardlov for skytterlag................................. 1-7 1.600 Skyttertingets forretningsorden ................ 1-11 1.700 Valgkomite............................................................... 1-12 1.800 Supplerende bestemmelser......................... 1-12 1.810 Stifting av skytterlag .............................. 1-12 1.820 Sammensling av skytterlag ............ 1-12 1.830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ............................ 1-12 1.840 Adgang til representere to lag .... 1-12 1.850 Militrt befals adgang til skyte stevner i DFS ............................................... 1-13 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ....... 1-13 1.870 Emblemer for lag og samlag ............ 1-13 1.880 Manglende rsmelding fra lag........ 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget, Skytterstyret, Skyttersamlagene, Skytterlagene, Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene m i tillegg til Skyttertingsbehandling ogs godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget. 1.100 Grunnregler 1-1 Det frivillige Skyttervesens ml er fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjre det for landets forsvar. Kommentar Dette er formlsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det m aldri tapes av syne at den skyte virksomhet som skal foreg innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal vre egnet til fremme de forml denne bestemmelse fastslr. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse forml, og skytterlagene m derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. 1-2 Det frivillige Skyttervesens ml skal skes ndd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i vpenbruk, samt ving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skytevelser som skal gjen nomfres for i strst mulig grad n formlspara grafens intensjon har forandret seg gjennom historien, selv om formlsparagrafen lyder uforandret siden 1893. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/ skogslp med feltskyting og innendrs 15meters skyting p DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for fremme de forml som fremgr av grunnreglene 1. 15meters skyting er innfrt i senere r som et rekrutteringstiltak. Skytterlagene br i tillegg legge til rette for trening og gjennomfring av den rlige skyteprve for stor viltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foreg i DFS regi. Ved interesse eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet p DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprven for storviltjegere, skal rekrutteringsaktivitet p DFS normale program pri oriteres. 1-3 Det frivillige Skyttervesen bestr av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utvende organ Norges Skytterstyre. 1-4 Norske statsborgere som vil sttte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan vre medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Den som er fradmt retten til tjeneste i landets forsvar, kan ikke vre medlem av et slikt skytterlag. Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan vre medlemmer av DFS. I prinsippet er det en ganske vid adgang til bli medlem, men det er viktig understreke at alle medlemmer m sttte lojalt opp om forsvarstanken, som er en sentral del av DFS eksistensberettigelse. Det er et absolutt vilkr at man m vre norsk stats borger for kunne vre medlem av et skytterlag tilknyttet DFS. Dette er en konsekvens som ndvendigvis flger av at DFS er betrakte som en del av landets totalforsvar. Uttrykket "fradmt retten til gjre tjeneste" innebrer at vedkommende er blitt idmt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak.
Side 1-1
Det m understrekes at den som har avtjent siviltjen este i stedet for ordinr verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Det avgjrende er at vedkommende vil sttte landets forsvar. Vilkr for at et skytterlag kan vre medlem av DFS str ikke i grunnreglene, men finnes i skytterlags lovene. 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen m godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. rsmtet er skytterlagets hyeste myndighet. rsmtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmte samt et styre med minst tre medlemmer til lede skytterlaget. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets nske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt sltt sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare ut gangspunkt er likevel at det er viktig opprettholde s mange skytterlag som mulig. Denne bestemmelse har nr sammenheng med 111 om betydningen av egen bane, se kommen taren til denne paragraf nedenfor. 1-6 Et skyttersamlag utgjres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag, samt endringer i samlagsgrensene, m godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmtet er skyttersamlagets hyeste myndighet. Ombudsmtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til lede samlagets virksomhet. Kommentar Nrmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens hyeste myndighet, og bestr av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom det rlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre.
Kommentar Nrmere bestemmelser om Skyttertingets myn dighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning sorden. 1-8 Norges Skytterstyre bestr av tte medlemmer, hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar Nrmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skytterstyret. 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utves ved Presidenten. De daglige forretninger utves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretr. 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. P de vilkr som til enhver tid mtte vre fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, strre mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar For bidrag til skytebaner se kapitel 13. 1-11 Et hvert skytterlag m sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal s langt som mulig gis anledning til benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar Det er viktig understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane s langt dette er mulig. Svrt ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytter
Side 1-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 lag g sammen om eie og drive en bane m dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom mer frem til en slik lsning. 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes vpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvpen o.l. kan benyttes til sine forml innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Kommentar Det vil til en hver tid vre skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke vpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvpen brukes til tren ing og oppskyting til skyteprven for storviltjegere, samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for tolke bestem melsen utvidende til omfatte f.eks. pistol eller hagle gevr. 1-13 Militrt befal har etter nrmere regler rett til delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFSregi uten vre medlem av et skytterlag. For militrt befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innfrt egne konkurranseklasser for militrt personell med AG3 og HK 416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til delta p stevner uten vre medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.v. 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinrt rsmte/ombudsmte nr det foreligger srlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinrt rsmte/ombudsmte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. Mtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Skytterstyret kan nr det foreligger helt srlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til ndvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nrvrende bestemmelser. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret gripe inn nr som helst. Det m foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innfringen av denne bestemmelse ble det pekt p flgende situasjoner som kunne gjre det berettiget gripe inn med overta administras jonen, evt. innkalle til ekstraordinrt rsmte i et lag: Skytterlaget drives p en mte som strider mot DFS forml og grunntanke Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til rsmter m.v. Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin konomi Skytterlaget blir kuppet av utenforstende krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de forml som er nedfelt i DFS regelverk Misbruk av makt eksempelvis ved nekte ta inn nye medlemmer for selv kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i srlige tilfelle, og at den ikke skal vre noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg unnlate ordne opp selv. 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Fr Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme p tale, og f minst tre ukers frist til avgi uttalelse i saken. Dersom laget nsker det, eller Skytterstyret for vrig finner behov for det, skal skytterlaget gis anledning til avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker p Skyttertinget. 1-16 Tvisteml skal skes lst i minnelighet. Saker vedrrende straff herunder dopingsaker behandles etter de regler som til enhver tid er
Side 1-3
fastsatt av Skyttertinget. Tvisteml som gjelder pstand om brudd p konkurransereglementet avgjres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Det er nskelig at organisatoriske tvister skes lst i minnelighet s langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister mtte avgjres av domstolene dersom enighet ikke oppns. Saker om brudd p konkurransereglementet behan dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Sprsml om straff for de enkelte skytterlagsmedlem mer avgjres av skytterlagene i henhold til 53 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfrer vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging, forml og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover m ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar Grunnreglene kan p en mte sammenlignes med Grunnloven. De utgjr rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip per som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgr av denne paragrafen. 1.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, s langt det ikke strider mot grunnreglene. 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens hyeste myndighet. Ordinrt Skytterting avholdes en gang rlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. Ekstraordinrt Skytterting kan avholdes nr Skytterstyret finner det ndvendig, eller nr minst halvparten av samlagene forlanger det. Krav om
ekstraordinrt Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgende skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. De samlagsvalgte tingrepresentanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags - og stemmerett i alle saker, herunder valg.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrrer deres arbeid. Derimot har de talerett i slike saker. Generalsekretren og assisterende generalsekretr har plikt til delta i Skyttertinget med talerett,men uten forslagsog stemmerett. Skyttertinget kan gi utenforstende anledning til talerett i enkeltsaker. 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinrt Skytterting senest 15. mai samme r som Skyttertinget skal holdes.Med innkallingen skal flge fullstendig saksliste, vedlagt rsmelding og regnskap. Skyttertinget ledes av to mteledere valgt av Norges Skytterstyre. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall nr ikke annet er fastsatt. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1, pkt. 1.100 1.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammtte stemmeberettigede. Skyttertinget er vedtaksfrt nr 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. Skriftlig avstemming skal foretas nr en representant med stemmerett krever det. Det skal fres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Gjennomfring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinre tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som m vre ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet forvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak m ikke under noen omstendighet vre i strid med grunnreglene, eller p noen mte erstatte disse. Forslag til Skyttertinget m vre sendt Skytterstyret senest 1. februar samme r som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker nr dette anses hensiktsmessig. b) Skyttertinget skal: - Behandle rsmelding for Det frivillige Skyttervesen - Behandle avsluttede og reviderte regnskaper - Behandle budsjetter/sknad om statsmidler - Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for vrig - Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er
Side 1-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 tre r - Velge president for ett r - Velge visepresident for ett r blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til flgende utvalg og komiteer: Valgkomit Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder velges srskilt. Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges srskilt. Rdgivende utvalg. Leder og nestleder velges srskilt. Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden vre to r for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komiter. Halvdelen av medlemmene skal utg etter tur hvert r.Ved frste gangs valg foretar Valgkomiten loddtrekning. 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det r funksjonstiden utlper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet, gjres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. 2-5 Rett til legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer m, for kunne fremmes, ha flertall p rsmtet hos vedkommende skytterlag og p samlagets ombudsmte. Forslag fra et samlagsstyre m ogs ha flertall p samlagets ombudsmte for fremmes for Skyttertinget. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel nr minst 2 samlag krever det pnes for behandling p Skyttertinget.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret p eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseomrde. Forslag som skal behandles av Skyttertinget m vre sendt Skytterstyret senest 1. februar samme r som Skyttertinget skal holdes. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan ikke fremmes p ny fr etter to r med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det ndvendig. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter m vre sendt representantene senest 15. mai samme r som Skyttertinget skal holdes. 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For vre valgbar m vedkommende ha fylt 18 r og vre medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal mte som representant for. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. oktober ret fr Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som str p valg i styrer, utvalg og komiteer.Denne melding skal ogs inntas i Norsk Skyttertidende. c) Rett til fremsette forslag p kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomiten innen 1. februar samme r som Skyttertinget skal holdes. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes 1-4.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. april. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter m vre sendt representantene senest 15. mai samme r som Skyttertinget skal holdes. 2-7 Nr ekstraordinrt Skytterting avholdes gjelder flgende fremgangsmte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles.Tilsvarende kunngjring inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag til saken(e) m vre kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinrt Skytterting. 1.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, nr det ikke strider mot grunnreglene. 3-1 Norges Skytterstyre bestr av tte medlemmer. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet,
Side 1-5
Srlandet og stlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. 3-2 Lederen innkaller til styrets mter. Styret er vedtaksfrt nr minst fem medlemmer mter. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjrende. Det skal fres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilfrt protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretr. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomfre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjre ndvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseomrder til det beste for skyttersaken. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. R d) Ansette generalsekretr og de vrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lnn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f ) Srge for at rsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene, rsmelding og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets mter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinrt skytterting, og eventuelt ekstraordinrt ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte rsmeldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. i) Ordne de fastsatte ordinre skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt fre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes vinger og skytestevner. j) Delta i ombudsmter og andre fellesmter, dog uten stemmerett, og nr det anses ndvendig
kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller. k) Behandle tvistemlssaker i samsvar med grunnreglene. 1.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, s langt det ikke strider mot grunnreglene. 4-1 Et skyttersamlag har som forml vre et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Skyttersamlagene skal arbeide for og pse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det vrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet flge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nrmere fastsatt geografisk omrde. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. 4-3 1. Myndighet og sammensetning Ombudsmtet er skyttersamlagets hyeste myndighet. Ordinrt ombudsmte avholdes en gang rlig, normalt i november/desember. Ombudsmtet bestr av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. Innkalling og gjennomfring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinrt ombudsmte med minst tte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som nskes behandlet p ombudsmtet m vre samlagsstyret i hende senest fire uker fr mtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal flge fullstendig saksliste og vrige saksdokumenter. Ombudsmtet ledes av styrets leder, eller en p forhnd valgt mteleder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, nr ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan
Side 1-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over rsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det r de fyller 18 r. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmtet, og varer til og med neste ombudsmte. Lederen som har fungert fram til ombudsmtet har ansvar for sende samlagets rsmelding til Skytterkontoret. 3. Ombudsmtets oppgaver Ombudsmtet skal behandle: a) rsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: - Medlemmer av styret for to r og varamedlemmer for ett r - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett r - Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS - Utdanningskontakt - IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer - Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal fres protokoll over ombudsmtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. medlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjrende. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktrer, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktrer skal ha godkjent instruktrutdanning. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal vre fast medlem av samlagsstyret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal vre et bindeledd og en koordinator i anleggsprsml. Funksjonstiden er fire r. 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det vrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmtet. b) Styret skal srge for en forsvarlig og riktig regnskapsfrsel. Revidert regnskap og rsmelding avgis til det ordinre ombudsmte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinrt ombudsmte, og eventuelt ekstra ordinrt mte. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak - Ordne med fastsatte ordinre skytestevner for hele samlaget - Besrge opplringstiltak for tillitsvalgte - Besrge informasjon, internt og eksternt - Delta i koordinering og gjennomfring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal fres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretr og sendes skytterlagene. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer, minst en gang rlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet fres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. b) Fre tilsyn med skytterlagenes vinger, og har mte- og talerett i lagenes rsmter, men ikke stemmerett. 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret, og plikter til fastsatt tid sende: a) rsmelding, med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. januar i ret etter rapporteringsret. b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag, som bestemt av Forsvars-
4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinrt ombudsmte nr samlagsstyret finner det ndvendig, eller nr minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinrt ombudsmte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre p minst fem medlemmer. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkeflge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to r. For varamedlemmer er funksjonstiden et r. Lederen innkaller til styremter nr han finner det ndvendig, eller nr minst to av de vrige styre-
Side 1-7
departementet. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. 1.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med vrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets rsmte kan vedta lokale suppleringer, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen m laget oppfylle disse betingelser: - Dokumentere ha minst ti medlemmer - Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer - Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammensling av skytterlag, samt navneendring, m behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar Som verste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag m ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre vet i standardloven. 5-1 Lagets navn er ................................................. Lagets forml er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme skes utviklet et positivt og aktivt milj der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets rsmte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt vrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler.
Kommentar Det vises til Grunnreglene 12. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre forml enn de som kan sies vre egnet til fremme det DFS str for. De som nsker prioritere andre aktiviteter enn skyt terlagsvirksomhet m gjre dette i andre klubber eller lag. 5-2 Alle som fyller vilkrene i 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjr medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer fr opptak m underskrive p det sknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For oppn forslagsog stemmerett p lagets rsmte m et medlem ha fylt 16 r, ha vrt medlem i minst to mneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. P ekstraordinrt rsmte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett p siste ordinre rsmte samt de som etter dette tidspunkt har vrt medlemmer i minst to mneder. Medlem m rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne resmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinre medlemmer. Kommentar S lenge man er norsk statsborger, sttter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem melser", har man i utgangspunktet krav p medlem skap. Som hovedregel br medlemskap knyttes til det skytterlag som er nrmest hjemstedet. En praksis med sknadsskjema for nye medlemmer kan vre begrunnet i nsket om understreke for nye medlemmer at de plikter vre lojale bde mot fors varet og mot skytterlaget og DFS. Innfrer man frst en praksis med sknadsskjema, m denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter behandle alle medlemssknader fortlpende. Det presiseres at kontingenten ikke behver vre betalt to mneder fr rsmtet for de som allerede har vrt medlemmer i to mneder.
Side 1-8
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5-3 Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15, herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og vedtas av ordinrt eller ekstraordinrt rsmte med 2/3 flertall av de frammtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal vre skriftlig. Berrte parter skal varsles i god tid og gis anledning til legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets rsmte kan med alminnelig flertall omgjre vedtak om straff. Kommentar Bestemmelsen slr fast at sprsml om ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon), kan avgjres p det enkelte skytterlags rsmte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til ilegge noen form for straff. Bestemmelsen inneholder viktige pminnelser om at et medlem som det er aktuelt ekskludere eller p annen mte straffes, m f anledning til bli hrt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig p grunn av feil saksbehandling. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS appellutvalg etter reglene i kapittel 15 4. 5-4 rskontingent fastsettes av rsmtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert r innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to r blir strket av medlemslisten. Kommentar Selv om det str at man skal betale kontingent et ter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent p forhnd, fr styret har avgjort en medlemssknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som sker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er pent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebrer at den som ikke har betalt kontingent p to r betraktes ha meldt seg ut av laget. Den som nsker bli medlem p nytt, m flge de prosedyrer som gjelder for dette i hen hold til lagets vedtekter. 5-5 Medlem som nsker g ut av laget for melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet p det nye laget.
Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Dette fs p Skytterkontoret. 5-6 rsmtet er lagets hyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinrt rsmte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for rsmtet samt de saker som styret p dette tidspunkt har satt p dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forvrig 3-6). Saker fra medlemmene som nskes behandlet p rsmtet m vre skytterlagets styre i hende senest to uker fr rsmtet. Fullstendig saksliste skal vre tilgjengelig for medlemmene senest en uke fr rsmtet. rsmtet er vedtaksfrt nr det er lovlig innkalt. rsmtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Forhandlingene skal protokollfres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslagsog stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes 1-4 og denne lovs 5-2. rsmtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter 5-3, ved lovvedtak, sammensling, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammtte stemmeberettigede. Det skal foreg skriftlig avstemming nr dette forlanges. P rsmtet skal det foreligge sakliste med flgende saker til behandling: a) Styrets rsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsr d) Fastsettelse av rskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter rsmtet, og varer til og med neste rsmte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om rsmte er viktige. Gyldigheten av vedtak p rsmtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at rsmtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor skrift, og avholdelse av rsmtet senere enn dette fr ingen betydning for gyldigheten av rsmtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av rsmtet, hindrer ikke det at rsmtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastset telse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og
Side 1-9
regnskap er det bare rsmtet som kan behandle. 5-7 Ekstraordinrt rsmte kan sammenkalles nr styret finner det ndvendig, eller nr minst 1/3 av lagets medlemmer med forslagsog stemmerrett i lagets rsmte forlanger det. Ekstraordinrt rsmte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For vrig gjelder reglene i 5-6 tilsvarende. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinrt rsmte, plikter styret foreta innkalling innen rimelig tid. Forvrig minner vi om at ogs Norges Skytterstyre kan inn kalle til ekstraordinrt rsmte dersom srlige grun ner foreligger, jfr. grunnreglene 114. 5-8 Styret bestr av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer m vre villige til arbeide for Det frivillige Skyttervesens forml og regelverk, jfr. 1-1. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to vre under 18 r, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to rs funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger rsmtet leder og kasserer med et rs funksjonstid. For oppn kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet r. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjrende. Det skal fres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de mtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 r. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti nuitet i styret. Man velges for to r ad gangen. Dette hindrer ikke at rsmtet, eventuelt et ekstraordinrt rsmte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er p valg. Et styremedlem m ha rsmtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve bli sittende mot rsmtets vilje. 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som ogs har avgjrende myndighet i alle sprsml som ikke er lagt til rsmtet.
Spesielt har styret ansvar for: - Hndtering av lagsvpen - Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser - Utarbeide rsplaner, fastsette terminliste og gjennomfre vings- og konkurranseskyting - Oppnevne og godkjenne instruktrer i laget - Gjennomfre instruksjonsskyting for alle som nsker det, spesielt for ungdom fra og med det ret de fyller 14 r til og med utskrivningsret - Utarbeide rsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op pgaver som m tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar ivareta sik kerhetsforskriftenes 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i ret foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal fres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Forvrig br alle saker av stor viktighet s langt mulig avgjres enten av det ordinre rsmtet, eller s br styret vurdere innkalle til et ekstraordinrt rsmte dersom situasjonen tilsier det. Det ppekes at rsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november. 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget velges for to r om gangen. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett r. Lederen i ungdomsutvalget inngr som fast medlem i lagets styre. For vrige utvalg er funksjonstiden ett r. Styret kan oppnevne utvalg og komiter til lse spesielle oppgaver. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag ha et ungdomsutvalg. Dette understreker betydningen av arbeide mlrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nrmere regler om ungdom sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses ogs som en prioritert oppgave ha skifeltutvalg, evt. skifeltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.150 hvor det er utarbeidet instruks. For vrig er det opp til skyt terlagene om de nsker vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus og banestyre m.v.
Side 1-10
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar Ombud skal velges av rsmtet, jfr. 56, bokstav e. 5-12 rsmtet velger to revisorer med ett rs funksjonstid. Revisjonsberetning skal flge regnskapene og legges fram for rsmtet. 5-13 Forslag om nedlegging, opplsning eller sammensling av skytterlag behandles som rsmtesak og m vedtas med 2/3 flertall av de frammtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene 1-11, siste ledd. 1.600 Skyttertingets forretningsorden 6-1 Skyttertinget pnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker fr pningen av Skyttertinget. Dersom disse fra fr har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. Skytterstyrets sekretr frer mteprotokollen. Det skal velges to representanter til undertegne protokollen. 6-3 Det foretas opprop av representantene. Dirigentene erklrer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert.Antallet stemmeberettigede fastsls. Representanter som av spesielle grunner m forlate salen mens Skyttertinget er satt m innvilges permisjon av dirigenten. 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling,m forlange ordet hos dirigenten og m holde seg til saken. 6-5 Dersom dirigenten finner det nskelig innskrenke debatten, kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet Til forretningsorden ogReplikk, brytes rekkeflgen i talerlisten. 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. 6-7 Skyttertinget kan vedta opprette en redaksjonskomit p tre medlemmer som kan f i oppdrag samordne forslag til uttalelser, vedtak m.v. 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. 6-9 Nr det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det str noen igjen som har forlangt ordet uten ha ftt det, m 2/3 av dem som er til stede, stemme for at ordskiftet avsluttes. 6-10 Nr ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming p den mte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas nr en representant med stemmerett krever det. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmten, avgjr Skyttertinget denne. 6-11 Alle plikter avgi stemme ved avstemninger, Blank stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjrende. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. 6-12 Sfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar ret etter at vedtaket er gjort.Dette gjelder ikke valg, jfr. 2-4. 6-13 I tingprotokollen skal innfres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, forslag, avstemninger og vedtak. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av
Side 1-11
de to valgte tingrepresentanter. 1.700 Valgkomite 7-1 Skyttertinget velger en valgkomit p fem medlemmer for to r om gangen og slik at det gr ut vekselvis to og tre, frste gang ved loddtrekning, med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Srlandet og stlandet. Valg omiten velger selv sin leder, nestleder og k sekretr. Disse velges for ett r om gangen. 7-2 Nr Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomit tre sammen og velge leder, nestleder og sekretr for neste r. Valgene fres inn i valgkomitens protokoll. 7-3 Valgkomiten behandler de innkomne forslag og gjr sin innstilling p valg for Skyttertinget p vanlig mte. Valgkomiten er ikke bundet av de innkomne forslag, men kan gjre sin innstilling utenom disse, men samtlige forslag skal flge innstillingen og vre referert i denne. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag p valg. Valgkomiten str fritt til innstille andre kandidater. 1.800 Supplerende bestemmelser 1.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som nsker starte et nytt skytterlag, br i frste omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og f dets syn p sprsmlet. Videre br en kontakte alle p stedet som fr har vrt med i skytterlag, og det br underskes om det tidligere har vrt skytterlag der. For at et skytterlag kan vre selvstendig lag, m minst ti skyttere skyte og f bokfrt minst 30 skudd hver i ret. Sprsmlet om det er hensiktsmessig med skytterlag p stedet br vurderes nye. Det kan jo f.eks. vre skytterlag i rimelig nrhet. De som nsker vre med i det nye laget br skrive seg p en liste, og nr tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til mte. Sakslista for mtet br ha flgende punkter: 1) Valg av ordstyrer, 2) Skytterlagets navn, 3) Lover for laget, 4) Valg. Umiddelbart etter mtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er
gjort, og ber om bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. 1.820 Sammensling av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. 5-13) beslutter ske sammensling, m det innkalles til et fellesmte hvor en representant fra samlagsstyret br vre til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva m legges fram. I tilfelle sammensling blir besluttet, m lagene ske Skytterstyret om godkjenning. Sknaden m vre godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen. 1.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Enhver skytter som str i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre sprre om skytteren skal st som aktivt medlem i laget for dette r. Gir vedkommende urette opplysninger som kan fre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne sette utenfor organisasjonen i to r. Slik avgjrelse blir innta i rsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til nekte en skytter delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man nsker g ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for ret. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlagsstevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderr. 1.840 Adgang til representere to lag 1. Enhver skytter som str i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. Dog kan skyttere som i utdanningsyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravr vil ha en varighet utover ett r, etter sknad gis adgang til hvert r representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhrende forskjellige samlag. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som nsker representere to skytterlag i samme kalenderr, m sende sknad p fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag, skal angis med dato (fra og med - til og med). Nr skytteren har definert en periode (fra
Side 1-12
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 og med - til og med) for enten hjemme- eller borte- skytterlaget, kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. Eks. en skytter som har definert perioden 01.01 til og med 31.05 som sitt borteskytterlag, kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. Sknadsskjema fs p Skytterkontoret. 2. En skytter kan, nr begge lag er enige, gis adgang til representere et annet lag i skifeltskyting og skogslp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. 1.850 Militrt befals adgang til skyte stevner i DFS 1. Militrt befal har rett til representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. 1-13). Militre avdelinger som har skyttere som nsker representere avdelinger p stevner i DFS, m oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. 2. Militrt befal som skyter for en militr avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. r. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinre skytterlag, jfr. 1.830) 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militre avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fs p Skytterkontoret. 4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette flger samlagets rsmelding til DFS. 5. Militrt befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militre avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 6. Militrt befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militre avdeling er plassert . 7. Militre avdelinger kan stille lag ved lagskytinger p lik linje med registrerte skytterlag. (Cupskytinger, lagskytinger etc.) 8. Militrt befal kan delta p lag i samlagskytinger for det samlag der den militre avdeling skytteren representerer er plassert. 9. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som srger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militre avdelinger innen samlagets grenser fr disse. 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportfrbundet, kan representere sitt skytterlag i pne stevner i DFS. 1.870 Emblemer for lag og samlag, utforming 1. Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberrt av den vrige illustrasjon i emblemet. 2. agsnavnet/samlagsnavnet m vre riktig. L Likeledes stiftelsesret. Dette innebrer at begge deler m kunne dokumenteres. Den korrekte stavemten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. 1.880 Manglende rsmelding fra skytterlag Flgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer rsmelding: 1. rsmelding mangler for ett enkelt r. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det pflgende r. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Laget, og lagets medlemmer, mister rett til kjp av ammunisjon, vpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandr av ammunisjon. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer rsmelding i lpet av de neste to r. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinrt rsmte, i samarbeid med samlaget. 2. rsmelding mangler for tre r. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget, i samsvar med reglene i 111, 115 i Grunnreglene. Samlaget har rett til disponere de midler som laget mtte ha. Laget, eller andre grupperinger i omrdet, m ske opptak for igjen komme inn i organisasjonen. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det mtte f i forhold til godkjent skytebane og vpenkort for laget og dets medlemmer.
Side 1-13
3. rsmelding mangler for ett r med visse mellomrom Tiltak: Ved tre rs (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. 4. rsmelding anses mangle nr den ikke er lagt med samlagets rsmelding (Det kan/br unntaksvis finnes en ventil ved at rsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen gr i trykken og at lag unntaksvis unngr tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret frer statistikk p dette. Gjentakelser godkjennes ikke. 5. Skytterlag som ikke avholder rsmte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle vre p valg p det rsmte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som m avklares. Alternativet er at virksomheten m stoppes. Tiltak: Samlaget m snarest gjre sittende styre oppmerksom p alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinrt) rsmte i samrd med Norges Skytterstyre. 6. Skytterlag flger ikke vedtak fra samlagets ombudsmte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke flger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmte. Dette kan f.eks vre vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn p lagets manglende oppflging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art skes lst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor lsning ikke finnes p annen mte, underrettes Norges Skytterstyre. 7. Vedvarende unnlatelse av flge DFS regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes 1-15.
Side 1-14
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2.100 Organisasjonsnivene ...................................... 2-1 2.101 Skyttertinget ................................................. 2-1 2.102 Norges Skytterstyre................................... 2-1 2.103 Skytterkontoret............................................ 2-1 2.104 Landsdelskretser ......................................... 2-1 2.105 Skyttersamlag ............................................... 2-1 2.106 Skytterlag ........................................................ 2-1 2.200 Komiteer og utvalg ............................................. 2-1 2.300 Adressebok................................................................ 2-1 2.100 Organisasjonsnivene: 2.101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen str Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes verste myndighet, holdes rlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud, en fra hvert samlag, ogs Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter fremgr av grunnreglene. Forretningsorden er gjengitt i kap. 3. 2.102 Skytterstyret bestr av tte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den rlig utgitte adressebok for DFS. 2.103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretr. Kontorets adresse er Lrenvangen 19, Oslo. Postadresse: Boks 298 kern, 0511 Oslo. Telefon: 23 17 21 00 - Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs.no 2.104 Landsdelskretser Se kapittel 3. 2.105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 16. Hitra og Frya 17. Hordaland 18. Inntrndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord 22. Nordmr 23. Nord-sterdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solr 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmr 40. Sre Sunnmre 41. Troms 42. Uttrndelag 43. Valdres 44. Vefsn 45. Vest-Agder 46. Vesterlen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 49. Vest-Telemark 50. sterdal 51. stfold
2.106 Skytterlag Landets skyttersamlag bestr av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 850 skytterlag. 2.200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden flgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg, Rdgivende utvalg, Ungdomsutvalg og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og Appellutvalg. 2.300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den rlig utgitte adressebok for DFS.
Side 2-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. Statistikk Landsdelskretsen frer statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste trofer og vandrepremier. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solr og stfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nordsterdal, Opland, Valdres og sterdal. Srlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mrekretsen: Nordmr, Romsdal, Sunnmr og Sre Sunnmre. Trnderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frya, Inntrndelag, Namdal og Uttrndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterlen og VestFinnmark.
Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er gitt flgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal best av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder vre medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis nskelig. Styret skal rette seg etter DFS lovverk og bestemmelser. konomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Det fres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjr for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsr skal det sendes regnskapsrapport p fastsatt skjema til Skytterkontoret. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette br gjres tidlig p ret slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Terminlistene br ogs samordnes med de vrige landsdelskretser i landsdelen. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt- og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai ret fr. Styret er ansvarlig for bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Skytterkontoret besrger utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner.
Side 3-1
Side 3-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. 4 4.100 Sentrale hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . 4-1 4.110 DFS fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.120 DFS hederstegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.130 DFS skjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.140 DFS takkediplom til skytterlag/ samlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.150 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere . . . 4-2 4.160 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 4.200 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Kompetanse: Innfring eller fjerning av hedersbevisninger gjres av Skyttertinget. vrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 4.100 Sentrale hedersbevisninger Forslag p tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene m inneholde nyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv br pskjnne enkeltpersoner fr det skes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis rlig i DFS rbok. 4.110 DFS fortjenstmedalje DFS fortjenstmedalje er organisasjonens hyeste utmerkelse. Den utdeles i ekte gull med miniatyr. Medaljen har grnt bnd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler rlig inntil 3 - tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Utdeling skjer vanligvis p den rlige skyttertingsmiddagen. Forslag til kandidater for utdeling p skyttertingsmiddagen, m vre sendt Skytterstyret senest 16 uker fr Skyttertinget pnes. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis rlig i DFS rbok. Fortjenstmedaljen kan bres p uniform. 4.120 DFS hederstegn DFS hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som p forskjellige mter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har bltt bnd med nasjonalfarget midtstolpe, og det flger miniatyr uten bnd. Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. 1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder ogs skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinr markedsfring. 2. Hederstegnet kan ogs tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis rlig i DFS rbok. Hederstegnet kan bres p uniform. 4.130 DFS skjold DFS skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999. DFS skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 r og 150 r. Norges Skytterstyre kan ogs tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangrer av Landsskytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap. Skjoldet kan ogs tildeles enkeltpersoner som har gjort en srlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinr karakter. Sknad om DFS skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Sknaden m inneholde nyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis rlig i DFS rbok. 4.140 DFS takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 - 75 og 100 r. Praksis er ogs utvidet til gjelde for 25 rs perioder. Diplomet tildeles - etter sknad fra samlagene -
Side 4-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vrt i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. r. Stiftelsesret skal dokumenteres i sknaden. 4.150 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags- og/eller samlagsleder Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti rs tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til p vedkommende samlags anbefaling, utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre rrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, nr de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti r. Tjenester som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenester man som lagsleder m ha for bli tildelt takkediplom. Sknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Sknaden m inneholde nyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.160 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vrt lags- eller samlagsleder - eller bare vrt det en kort periode. Sknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Sknaden m inneholde nyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte flgende som sin fortjenstmedalje: Gult bnd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. 4.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje, hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bnd (verst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bnd (nederst). Plansje 2: DFS skjold
Side 4-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5. FORSIKRING Innhold kap. 5 5.100 Ansvarsforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. 5.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstende punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngr i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) gr inn under h denne forsikringen. b) Arrangr av konkurranse- og velsesskytinger, herunder ogs feltskytinger. Arrangement av denne art, som forests av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, gr ogs inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er ndvendig for forberede slike konkurranser og velsesskytinger. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som gr utover hva som er dekket over slik annen forsikring. Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil 10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som mtte vre skadet. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. 1) F.eks. telefonlinjer, skanser, anvisergraver.
Side 5-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6. VPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6.100 Generelt, fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . . 6-1 6.110 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.111 Kolbelengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.112 Endring av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.113 Kolbekappe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.114 Kinnsttte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.115 Overflatebehandl. av skjefter . . . . . . . 6-2 6.120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.121 Irisblender. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.123 Kikkertsikte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.124 Forsikte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.125 Utbygging av godkj. siktemidler 6-2 6.126 Justeringsring hyde/sideskrue 6-2 6.127 Adlerauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.130 Maksimumsvekt p vpen . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.140 Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.141 Avtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.142 Miragebnd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.143 Rem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.144 Lp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.145 Hevarm for linksskyttere . . . . . . . . . . . . 6-3 6.146 Bruk av magasin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.147 Hevarmkule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.160 Oppbevaring av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.200 Krag-Jrgensen gevr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.210 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.220 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.230 Annet utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.300 Mauser-Skarpskyttergevr. . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.310 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.320 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.330 Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.340 Kaliber.22lr. i rekrutteringsklassene . . . . . 6-4 6.400 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.410 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.420 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.430 Kal. .22. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.500 Hrens skarpskyttergevr NM 149 og HVs opplringsvpen kal. .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.600 AG-3 og HK 416. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.700 Luftgevr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.800 Kjp av gevrer og gevrpiper . . . . . . . . . 6-6 6.810 Kjp av gevrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.900 Ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.910 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.940 Hndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6.950 Kjp av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innfring av nye gevrmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. vrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. 6.100 Generelt, fellesbestemmelser I det nedenstende vil det framg hvilke vpen som er godkjent til bruk i DFS. Alle vpen skal vre i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. 6.110 Skjefter 6.111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. Det er tillatt endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet, eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. 6.112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. Alle skjefter kan vre utstyrt med remfeste-skinne. 6.113 Kolbekappe Alle skjefter kan vre utstyrt med regulerbar kolbekappe.
Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt vre 3 cm. Dybde (A) i krumming kan maksimalt vre 2 cm. Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. (Snitt A). Kolbekappen kan vre utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist p snitt B. Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. Kolbekappen kan flyttes i lpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). 6.114 Kinnsttte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnsttte kan vre utstyrt med dette. Kinnsttten kan ikke flyttes i lpet av en sammenhengende skyting. Ved hy plassering av kinnsttten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjre en mindre modifikasjon i kinnstttens forkant for gi plass til sluttstykkets bevegelse. Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnsttten, og trevirket under denne, for ke justeringsmuligheten i side.
Side 6-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge. 6.120 Siktemidler 6.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon gi regulerbar hullstrrelse i siktet er tillatt. Herunder er fargefilter tillatt. Irisblenderens strrelse m ikke forutsette modifikasjon av sikringsfly eller andre deler av vpenet. Irisblender som gir forstrrelse er ikke tillatt. 6.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning, er tillatt. 6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Flgende unntak gjelder: 1. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstrrelse p 9x. 2. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til vpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstrrelse er ikke tillatt. 6.124 Forsikte a. ornbeskytter er tillatt. Lengden m ikke overK stige 35mm. b. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning, er tillatt. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. c. Trdkors er ikke tillatt. d. Sikteforlenger er ikke tillatt. Unntatt herfra er godkjente luftgevr som har dette originalt montert. 6.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre ye for hyreskytter, og omvendt for venstreskytter, er tillatt. Herunder ogs bruk av diopterperiskop uten forstrrelse. 6.126 Justeringsringer for hyde- og sideskrue P diopteret kan det pmonteres justerbare ringer for hyde- og sideskrue for lettere nullstilling av skala. 6.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstrrelse tillates brukt i klassene V55, V65 og V73. 6.130 Maksimumsvekt p vpen Godkjent vpen kan maksimalt veie 7,0 kg inklusive reim. Det er tillatt justere vpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan dog avvike i vpenets lengderetning. For jaktvpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks. tillatt vekt 4,5kg med pmontert kikkert og tomt magasin. 6.140 Annet 6.141 Avtrekk a. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. b. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1,5 kg. 6.142 Miragebnd (for demping av varmestrling) er tillatt. a. Miragebndet skal ha en bredde p maksimum 60 mm. b. Bndet skal vre spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebndet (ikke over overtreet). For vpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og lskassen. 6.143 Reim Reim er betegnelse for brereim/skytereim. Alle vpen skal vre utstyrt med reglementert reim. Reglementert reim er: 1. eimen skal vre en enhet med jevn bredde og R uten lse lkker. 2. Den skal vre festet foran og bak p vpenet. 3. Den kan vre dobbel og maksimum 30 mm bred, og vre utstyrt med maksimum to festeklemmer/remls og fritt antall smygestoler. 4. Fremre reimfeste kan vre flyttbart i godkjent reimfesteskinne. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum hyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. 5. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med ls original reim i samsvar med de militre bestemmelser for vpenet. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal vre festet i begge reimfester. 6. For Jegerklassen skal reim vre pmontert og festet i begge reimfestene. Under skyting kan jegerstropp benyttes, men fortsatt skal reim vre pmontert.
Side 6-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.144 Lp a. p til Krag, Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt vre 29 mm i diameter umiddelbart foran lskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Lpets totale lengde kan maksimun vre 75 cm, mlt fra kammerende til munning. For Sauer 200 STR kommer et tillegg p ca 30 mm for lpets innfestningsparti. Ingen vpen kan ha kortere lp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). b. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt p skarp ammunisjon i Krag, Mauser og Sauer skal vre minimum 1 mm. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medfre sikkerhetsrisiko og er forbudt. 6.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt p bde Krag og Mauser. 6.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt benytte magasinet p vpen med 5 skudds magasinlsning. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin, 6.600. 6.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter p 30 mm. Originalt pskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. Alternativt kan hevarmkulen pfres en gummimuffe. Utvendige diameterml for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til vpenet er ikke tillatt. Ved deltaking i ekstraskytinger p samme betingelser som for de ordinre klasser, kan disse klassers vpen og ammunisjon nyttes. 6.160 Oppbevaring av vpen Vpenloven med tilhrende forskrift regulerer oppbevaring av vpen. Eier og innehaver av skytevpen plikter pse at vpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. a. Vpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. Vital del er for eks. sluttstykke. (Gjeldende fra 1/7 2010) b. Under transport skal skytevpen vre tomt for ammunisjon og skytevpen og ammunisjon skal vre under tilsyn. Vpnet skal under transport vre nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Vpenkort skal alltid medbringes. 6.200 Krag-Jrgensen gevr Kongsberg Vpenfabrikks originale modeller. Steyr originalmodell. 6.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av flgende: Baraas, Arnold, 6853 rdal (Combino I og II). Bredvold, Stein Erik, 2280 Gjessen. Brevik, Kjell A., N. Halsetvei 91 C, 7000 Trondheim. Engedal, Bjrn, 5940 Leirvik i Sogn. Granseth, Leif, Rute 527, Dokka, Granster, Martin, 2200 Kongsvinger. Grimeland, Karl, 6900 Flor. Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500 Kristiansund N. Haltli, Ivar, 6657 Rindal. Hamnes, Sverre, 7090 Stren. Kjellstadli, Reidar, 6218 Hellesylt. Kulset, Ingebrigt, 8015 Hunstad. Larsen, Kjell G., 4532 ysleb (prod. ogs mod. Sjqvist). Mork, Marvid, 6543 Rokset. Myklebust, Arne Otto, 6160 Hovdebygda. Norsk Forsvarsteknologi (NFT),, 3600 Kongsberg. Nyhus, Gudmund, 1870 rje. Odden, Tor, 6320 Isfjorden. Rafdal Vpen, 5590 Etne Rdven, Sverre, DKT, Trondheim MIL, 7000 Trondheim. Stormoen, Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050 Jessheim (ogs linksmod. og modell 83). Vikr, Kristen, 5730 Ulvik. Vpensmia, 2870 Dokka. Aafly, Magne, 6453 Kleive. Skjefter laget av flgende er godkjente, men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen, Einar L. - Heggernes, Per - Hyvik, Harald - Kjsnes, Norvald - Nordfjell, Oskar - Stabben, Erik - Stigedal, John - Strandbrten, Svein rskaug, Lars. Kolbekapper skal vre av kompakt (ikke perforert) gummi. 6.220 Siktemidler. Godkjente sikter for Krag: pne sikter og disse dioptere: Kongsberg Vpenfabrikk (eldre og nyere modell). Olsen Maseng, Hauge (ogs med lysfilter), Schou m/30 og m/33, Lymann/Hagen, Fidjeland, Tellefsdal og K. G. Larsens, modell Landr med flgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive, fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender, utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Modell Arnesen med flgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter, irisblendere, - liten og Merit - med solskjerm, lyspning Hauge. Modell G. Busk med flgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender-
Side 6-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben, irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. (Modell G. Busk med finere knepp er ogs tillatt) Dessuten O. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. 6.230 Annet utstyr a. Sikringsfly, forlenget, er godkjent. b. Kal. .22: Krag, kan bygges om til kal. .22 for bruk innendrs og p 100 m. med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterhull 6 hull med solskjerm - irisblendere - liten og Merit - med solskjerm, lyspning Hauge. KVs forsikte av type Anschtz. 6.330 Annet: kaliber .22 Mauser kan bygges om til kaliber .22 for bruk innendrs og p 100 m. Skarpskyttergevr M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. 6,5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS Skarpskyttergevr M/67. Hvis hevarmen nskes forandret skal den gis samme utforming som p M/67, og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). 6.340 Vpen i kaliber .22 i rekrutteringsklassene 1. Vpenet kan maksimalt veie 6,5 kg, uten rem. Det er tillatt justere vpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre vpenets ytre linje. Vpenet skal ha avtrekksvekt p minimum 1,5 kg. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevr. Avtrekksvekt skal minimum vre 0,5 kg. 2. Avtrekkeren m vre omgitt av en lukket avtrekksbyle. 3. Vpenet skal ha sikring som minimum lser avtrekkermekanisme. 4. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. 5. Korteste tillatte lpslengde er 50 cm. Lpsforlenger er ikke tillatt. 6. Vpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, hndsttte, hndhylle, libelle, patronholder etc. Unntak for skiskyttergevr angende magasinholder p forskjeftet. Denne kan vre montert, men kan ikke benyttes. 7. Det skal benyttes DFS-reglementert reim, som er festet foran og bak. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevr med originalt reimfeste. 8. Siktemidlene skal vre av typen pne-/ dioptersikte, og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Forsiktet kan ikke monteres foran lpsmunning.
6.300 Mauser skarpskyttergevr HV-mauser og Hrens Treningsgevr M/63 er godkjent. Skarpskyttergevr M/59 og M/59 F1 - kal. 7,62, 7,62 NATO og 6,5 mm og DFS Skarpskyttergevr M/67 - kal. 6,5 og 7,62 NATO er godkjent. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 ftt godkjent M/67 med modifisert lskasse. Oppbygging av skarpskyttergevr basert p tysk mauserlskasse: For f reglementert vpen, m en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevr M/59, M/59 F1 og DFS skarpskyttergevr M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. Dessuten skjefter laget av flgende: Baraas, Arnold, 6853 rdal, Bredvold, Stein Erik, 2280 Gjessen, Larsen, Kjell G., 4532 ysleb, NFT-Gevrfabrikken, 3600 Kongsberg ogs i linksutgave, Rafdal Vpen, 5590 Etne, Sauer & Sohn GmbH, Eckernfrde, Tyskland, Stormoen, Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050 Jessheim, Aafly, Magne, 6453 Kleive. Schutz & Larsen v/Magne Landr A/S, Jernbanegt. 1. 2000 Lillestrm. Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500 Kristiansund. Engedal, Bjrn, 5940 Leirvik i Sogn. Vpen-smia A/S, 2870 Dokka. Thorsen, Arne, Mlagt. 5, 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. 22 og 6,5). 6.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. Mauser: HV-mauser: pne sikter, Hauges, Hagens og KVs diopter. b. Hrens Treningsgevr: Kongsberg Vpenfabrikks diopter. c. Skarpskyttergevr M/59 og M/59 F1 og DFS skarpskyttergevr M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske, svenske og norske dioptere samt Hauges (ogs med lysfilter), Busks (med samme tilleggsutstyr som p diopteret for Krag), Hagens og K. G. Larsens diopter. Arnesens diopter med flgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge
9 Vpen med magasinlsning kan benyttes. Magasin med kapasitet p mer enn 5 patroner
Side 6-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal vre formet etter flgende norm:A- Laveste punkt p skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i lpet (K). B- Laveste punkt p pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i lpet. C- Hyden p forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i lpet til laveste punkt p forskjeftet. 11. Avklares ikke vpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt vrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendrs og p 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hrens skarpskyttergevr NM 149 og HVs opplringsvpen kal. .22 NM 158 6.501. Hrens skarpskyttergevr NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Pmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplringsvpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Vpensmias modell av NM 158, Rekruttrifla er ogs godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente vpen i DFS. Det er fastsatt flgende regler for skyting med disse vpen i DFS: 1. All skyting skal foreg med halvautomatisk ild. 2. Vpenets betjening, fylling og tmming av magasin, ildhndgrep samt vpenets sikkerhetsmessige behandling p og utenfor banen skal foreg etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets vpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevr i DFS. Dvs. at det er tillatt fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet p gevret. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt benytte magasinet til sttte for vpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller lret i knestende. (Vr obs p at magasinet p HK 416 er relativt langt) R eimsttte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militre skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevr flges, men hurtigserien skal skytes p 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevr kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at vpenet skal vre umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal vre pmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun vre original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstrrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.
3.
4. 5.
6.
7. 8.
9. 10.
11.
12.
6.700 Luftgevr 6.701 Luftgevr er likestilt med kal. .22 ved skyting p 15 m innendrs. Dioptere og annet utstyr p godkjente luftgevr er ikke uten videre tillatt brukt p andre vpen. Godkjenning av luftgevr til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.
Side 6-5
Sprsml vedrrende godkjente modeller fs ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjp av gevr 6.810 Kjp av gevrer Ved kjp av gevrer gjelder vpenlovens bestemmelser. Sknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Nr sknaden er innvilget leveres/sendes den til vpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler flgende vpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene luft/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal vre tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jrgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk mlt ved Piezo elektrisk trykkmling. Ved innendrs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal vre 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk mling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm lpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B p 100m = 5 cm skutt fra innspent lp. Ved deltaking i ekstraskytinger p samme betingelser som for de ordinre klasser, kan disse klassers vpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt vrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier p rekruttammunisjon til veteranskyttere.
6.940 Hndlading av riflepatroner til eget bruk a. Hndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal flges. c. Hndlading av ammunisjon skjer p eget ansvar. 6.950 Kjp av ammunisjon Ammunisjon kan i flge vpenloven kjpes i rimelige mengder fra vpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til vpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt oppbevare mer enn 10 000 patroner hndvpenammunisjon eller 15 000 patroner hndvpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlst i srskilt skap, skuff eller tilsvarende lsbare innretninger, adskilt fra vpen.
Side 6-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Srbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen ( 7.180) foretas av Skyttertinget. vrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det pflgende r etter de innberettede resultater og resultatene oppndd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved frste gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert rsskifte og gjelder for kalenderret. - Det er ikke tillatt endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i lpet av kalenderret.
A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter sknad flyttes opp i hyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 r jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder flgende: - klassesetting skjer p grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den drligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas p grunnlag av samtlige oppndde konkurranseresultater p 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen p grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter sknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 r eller yngre klassesettes frste gang etter alder. Skytteren m siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere r, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 r i noen DFS konkurranse, kan velge skyte i alle klasser unntatt klasse 1 nr de begynner igjen. Skyttere med lenger fravr enn 14 r kan fritt velge klasse nr de begynner igjen. Siste rs juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppndd som frsters juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter fre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene
Side 7-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder svel bane- som feltskyting. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. 7.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes rsmeldinger. 7.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskretsog samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Arrangrene av landsdelskretsog samlagsstevnene gis frist til 1. september det r som danner grunnlag for klassesettingen, med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. 7.200 Bane 7.210 Klasser og klassekrav - bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. kalenderr. Eksempelvis som 13-ring regnes skytter som i lpet av kalenderret fyller 13 r. Flgende klasser og klassekrav nyttes: 7.220 Rekrutteringsklassene 7.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 r i kalenderret, maksimum 15 r. Nedre aldersgrense p 10 r anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt p noe niv kan g tilbake til klasse Aspirant. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i lpet av kalenderret. Skytteren klassesettes da etter alder. Klassen gjennomfres p alle stevner opp til og med samlagsstevnet. P landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. Vpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS godkjente vpen i kal. .22, samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevr. Ved skyting p 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvpen. (Henv. til pkt. 6.340) Pkledning: Det er tillatt benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendrs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er valgfritt med eller uten anlegg/sttte i konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og sttte ved ujevnt underlag. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene br ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjres som lagslister i den rekkeflge skytterne har skutt. Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man br i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. 7.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11, 12 eller 13 r i kalenderret. Det er fastsatt en nedre aldersgrense p 11 r i klasse Rekrutt. 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. Opprykk etter alder En 13-ring rykker opp i klasse Eldre rekrutt ret etter og skyter der som 14-ring. B. Frivillig opprykk En 12-ring kan ved rsskiftet velge rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der ret etter som 13-ring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. Valget m meddeles skytterlaget fr rsskiftet. 7.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 r i kalenderret. Dessuten skyttere som er 13 r og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget nske.
Side 7-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. Opprykk etter alder En 15-ring rykker opp i klasse Junior ret etter og skyter der som 16-ring. B. Frivillig opprykk En 13 ring, som har skutt minimum ett r i klasse eldre rekrutt, kan ved rsskiftet velge rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 ring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Valget m meddeles skytterlaget fr rsskiftet. 7.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderret fyller 16 eller 17 r. Dessuten skyttere p 14 eller 15 r, som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget nske. Nybegynnere p 16 og 17 r kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. Velger de skyte i kl. 3, m de skyte program som for klasse 3. De kan ogs kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov delta en gang pr. stevne. Juniorskyttere gis adgang til skyte Stang- og felthurtigskyting i egen klasse p alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. 7.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderret: - Klasse 1: 225 poeng eller mindre - Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng - Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng - Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m 250 poeng A. Opprykk etter alder En 17-ring rykker ved rsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 ret etter og skyter der som 18-ring. B. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett r i klasse Junior kan ved rsskiftet velge rykke opp i klassene 1-4 og skyte der ret etter. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppndd det ret skytteren skjt som junior. En skytter som har skutt minimum ett r i klasse Junior kan ogs velge rykke opp i klasse 5, jfr. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere, punkt. 7.236. Valget m meddeles skytterlaget fr rsskiftet. 7.230 Seniorklassene 7.231 Klasse 1 Klassen omfatter: - nybegynnere, militre mannskaper, jegere og andre som er 16 r eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat - skyttere i klasse 1 som har oppndd 241 poeng eller mindre p tredje beste resultat - frsters seniorskyttere som i kalenderret som sisters junior ikke oppndde mer enn 225 poeng p tredje beste resultat - skyttere i klasse 2 som i kalenderret har 219 eller mindre p tredje beste resultat 7.232 Klasse 2 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 2 som har oppndd f.o.m. 220 poeng t.o.m. 241 poeng p tredje beste resultat i kalenderret - skyttere i klasse 1 som i kalenderret har skutt 242 poeng eller bedre p tredje beste resultat - skyttere i klasse 3 som i kalenderret har skutt 219 poeng eller drligere p tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderret har skutt f.o.m. 226 poeng t.o.m 243 poeng p tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.233 Klasse 3 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3 som har oppndd f.o.m 220 poeng t.o.m. 229 poeng p tredje beste resultat (seniorprogram med stende) i kalenderret - skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderret - skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller drligere som tredje beste resultat i kalenderret - skyttere fra klasse junior som i kalenderret har skutt f.o.m 244 poeng t.o.m. 248 poeng p tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.234 Klasse 4 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 som i kalenderret har skutt f.o.m. 230 poeng t.o.m. 239 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderret har skutt f.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng som tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.235 Klasse 5 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderret - skyttere jfr. pkt. 7.236
Side 7-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved rsskiftet velge st i en hyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget m meddeles skytterlaget fr rsskiftet. 7.237 Nedrykk Det er kun mulig rykke ned en klasse hvert r i klasse 2-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Klassene omfatter militrt, rullefrt personell bde klassefrte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. Klassefrte skyttere kan delta i bde sin ordinre klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle velser, sframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltvelser, men da kun i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militrt feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal vre standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig p lik linje med skyttere i de vrige klasser. Skyttere som deltar i disse velsene med to vpen skal p forhnd avklare hvilket vpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trof. 3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig p lik linje med skyttere i de vrige klasser. Skyttere som deltar i denne velsen med to vpen skal p forhnd avklare hvilket vpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trof. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med vrige vpen i DFS. Egen finale og eget trof for klasse HK416 etter arrangrens bestemmelser, er unntatt fra denne regel. 7.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd p pne feltstevner. Skytingen foregr i strst mulig grad p samme opplegg som for klasse AG-3, dog fortrinnsvis ikke p skyteavstander over 300m. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Bare skyttere klassefrt i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. Skytestillinger, rembruk og bekledning skal vre som for de vrige DFS-klasser (se pkt. 6.143, avsnitt 6). Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. pkt. 7.2e). Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for kunne delta i konkurranser (ref. pkt. 6.123 og 6.130). Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. Dvs. samlags-, landsdelskretsog Landsskytterstevnet. 7.240 Veteranklassene 7.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det r de fyller 55 r. Skyttere som har ndd alderen for klassen, og som skyter i klasse 1-5, AG-3, V65 og V73, kan etter eget valg g over til denne klassen. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. 7.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det r de fyller 65 r til og med det r de fyller 72 r. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Velger de skyte i V55, m de skyte program som for klasse V55. De kan ogs kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov delta en gang pr stevne. I stevner der det er opplegg for Stang- og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til skyte disse velsene som skyttere i de vrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Skyttere i klasse V65 som velger skyte grovfelt premieres sammen med kl. V55 ogs i Stang- og felthurtigskyting. 7.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det r de fyller 73 r. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Velger de skyte i V55, m de skyte program som for klasse V55. De kan ogs kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov delta en gang pr stevne. I stevner der det er opplegg for Stang- og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til skyte disse velsene som skyttere i de vrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Skyttere i klasse V73 som velger skyte grovfelt premieres sammen med kl. V55 ogs i Stang- og felthurtigskyting. 7.244 Srbestemmelser for veteranklassene Nr en skytter har oppndd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil st i den klasse han/hun da tilhrer, eller vil g over i veteranklassen. Velger man
Side 7-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen, m en p alle stevner hvor det er veteranskyting, skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene p 100 eller 200/300m. En skytter som har oppndd alder for skyte i klasse V73 kan ikke velge skyte i klasse V65. Skyttere som str i klasse V65 og V73 kan ved rsskiftet g tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i bde bane- og feltskyting. De skyter da flgelig ogs under klassebetegnelse V55 dette kalenderret. P stevner hvor det ikke er skyting p 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program p 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting p 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Ved rsskiftet er det tillatt for en veteranskytter g tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved frste gangs innmelding skyte i klasse 4. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderret er 18 r eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse A/K1. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved frste gangs innmelding skyte i klasse 3. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderret er 18 r eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse B/K2.
Side 7-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8. SKYTEREGLEMENT Innhold kap. 8 8.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.101 Vindmler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.102 Skyte og gevrkontroll . . . . . . . . . . . 8-1 8.110 Vpen og siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.111 Ordensregler for skytterne . . . . . . . . 8-1 8.112 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.113 Protest p anvisning . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.114 Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . 8-2 8.115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . . . 8-2 8.116 Skyting p hytidsdager . . . . . . . . . . 8-2 8.117 Doping m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.118 Brudd p oppsatte regler . . . . . . . . . 8-2 8.119 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.120 Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.121 Andre skytteres vpen . . . . . . . . . . . . 8-2 8.122 Bring av vpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.123 Sikte- og avtrekksvninger. . . . . . . . 8-2 8.124 Sikring av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.125 Ladning av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.126 Visitasjon av vpen . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . . . . . . . 8-3 8.128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.129 Tobakksryking p standplass. . . . . 8-3 8.130 Skyteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.132 Standplasskontrollrer . . . . . . . . . . . . 8-3 8.133 Pressefotografer p standplass . . . . 8-3 8.134 Ild-kommando . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4 8.135 Elektroniske skiver . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4 8.136 Mesterskapsomgang . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.137 Kort og lang STANS . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.138 Skyting fr ILD . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.139 Diskvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.140 Pkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.141 Skytejakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.142 Albuebeskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.143 Benklr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.144 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.145 Hansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.146 Skyteluer/skjerm. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.147 Ankelplle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.148 Hrselvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.149 Synskorreksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.150 Feilskyting - Omskyting . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.151 Skudd p feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.152 Feilskyting - Omskyting bane . . . . . 8-7 8.153 Feilskyting - Omskyting felt . . . . . . . 8-7 8.154 Feilskyting - Omskyting innendrs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.155 Prveskudd/Langt opphold under prveskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.156 Stans i skytingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.157 Forstyrrelse av skytter . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.158 Feil ved vpen eller ammunisjon. . 8-7 8.159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting p ledig plass . . . . . . . . . . . . 8-8 8.161 Skyttertingsrepresentanter. . . . . . . . 8-8 8.162 For korte inn stevnetiden . . . . . . . 8-8 8.163 Skytetid etteranmeldte . . . . . . . . . . . 8-8 8.164 Skyting p annens plass . . . . . . . . . . 8-7 8.165 Dyslektikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.170 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.172 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . 8-8 8.173 Knestende skytestilling . . . . . . . . . . 8-8 8.174 Sittende skytestilling. . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.175 Stende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 8.100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foreg etter nedenstende regler og i reglementerte skytestillinger. Det kan gis dispensasjon fra regelverket. Sknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. 8.101 Vindmler Vindmler er ikke tillatt brukt i konkurranser. 8.102 Skyte- og gevrkontroll All skyte- og gevrkontroll p Landsskytter tevnet s skal besrges av arrangren. 8.110 Vpen og siktemidler Det skal nyttes vpen og siktemidler av godkjente modeller, og avtrekket skal vre reglementert. (Jfr. kap. 6. Vpen og ammunisjon). P skytestevner, herunder merke- og premieskytinger, kan skytteren bare ha ett vpen med seg p standplass. Det er ikke tillatt skifte vpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. Det er ikke tillatt flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder ogs mellom seriene. 8.111 Ordensregler for skytterne 1. Skytterne plikter selv kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, hva som er tillatt og ikke tillatt, og alt som angr opptreden p standplassen.
Side 8-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til skyte nr vedkommendes skyting skal begynne, kan miste retten til delta i denne skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjrelse om dette. 3. P standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. Linksskyttere br plasseres p hyre fly, med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkeflge. Under slike finaler m det vre tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om ndvendig br skive og standplass til hyre for linksskytter vre ubesatt. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved pmelding. 4. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret br gis flyskive. 5. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gtt. Man m ikke forstyrre andre skyttere. 8.112 Anvisning Skytteren skal vre oppmerksom p anvisningen. Skytteren har ikke krav p ny anvisning. Nr resultatet blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. 8.113 Protest p anvisning Ved protest p anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Denne kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises p nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefen skal signere resultatet. Anvisersjefens avgjrelse er endelig. Protest p andre forhold, herunder elektronisk anvisning (se punkt 8.135), skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen. Standplasslederen m i s fall straks varsles om dette, og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. Vedkommende styre avgjr alle tvisteml. Disse avgjrelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjrelse. 8.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangrer og ledere m alltid ha for ye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under s like forhold som mulig. I feltskyting skal figurene monteres p en slik mte at de er godt synlige. Nr bakgrunnen gir drlig kontrastvirkning, skal det vre kunstig bakgrunn, pappskive, gas e.l. 8.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene m ske ordne sine skytestevner p sn- og helligdager slik at gudstjenester ikke p noen mte blir forstyrret. 8.116 Skyting p hytidsdager Skyting skal ikke finne sted, arrangeres, 1. juledag, langfredag, 1. pskedag og 1. pinsedag. 8.117 Doping m.v. penbart berusede eller pvirkede personer, det vre seg skyttere, arrangrer eller tilskuere, skal vises bort fra baneomrdet (jfr. for vrig kapittel 15.200 om doping). 8.118 Brudd p oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler, kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er graverende, kan vedkommende bli nektet vre medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid. 8.119 Vindvimpler Vindvimpler p 100, 200 og 300 m er pbudt for lands- og landsdelskretsstevner i baneskyting. Vindvimplene skal vre godt synlige. 8.120 Sikkerhet Enhver deltaker m fle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til forebygge vdeskudd. Ingen m skyte fr en er klar over mlet, og ikke fr det er kommandert ild. 8.121 Andre skytteres vpen Andre skytteres vpen skal ikke rres uten etter tillatelse. 8.122 Bring av vpen Ved bring av vpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. 8.123 Sikte- og avtrekksvinger Sikte- og avtrekksvinger bak standplass er strengt forbudt. Ved siden av standplass, p anvist plass, kan det derimot foretas sikte- og avtrekksvinger mot skivene nr sikkerhetsmerket ikke er framme. 8.124 Sikring av vpen Under konkurranseskyting innen DFS, hvor sikret gevr forlanges, godtas at sikringsflyen for Mausergevr/karabin kan st rett opp. For Krag-Jrgensengevr skal sikringsflyen svinges helt over til hyre. For Sauer 200 STR skal rd indikator vre helt skjult av sikringen. Annen form for sikring godkjennes ikke. Militre vpen sikres etter militrt vpenreglement.
Side 8-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8.125 Ladning av vpen Ladning skal bare foretas p standplassen, og under ingen omstendighet fr p standplasslederens ordre. Fylling av lse magasin er tillatt som klargjring fr skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. dog punkt. 8.126). Vpenet m ikke vendes mot noe menneske, og med ladd vpen skal det ikke siktes mot annet enn det ml det skal skytes p. Ved opphold, stans, i skytingen skal vpenet sikres. 8.126 Visitasjon av vpen Fr skytteren forlater standplassen skal vpenet vre tmt (uladd vpen og tomt magasin). Standplasslederen plikter pse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at vpenet er tomt. Ved visitasjon skal flgende prosedyre flges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av vpenet. Kontrollren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting bde i bane og felt (siste standplass i feltskyting). Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. Magasinlokket lukket. AG-3: Som Sauer, med unntak av sluttstykket. Kal. 22-vpen og luftvpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/pen stilling. Ellers som Sauer. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter. Kontrollr ser/kjenner etter at kammeret er tomt. Vpen med lst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. 8.127 Skivetrekk og 15 meter P baner med skivetrekk og p 15 meter innendrs baner skal skytter og standplassleder pse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8.126. 8.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. vre og nedre felt p sikkerhetsmerket skal vre rdt, mens sideflatene skal vre hvite. Nr skivene settes i halvstilling, skal all skyting p vedkommende hold opphre. Det samme gjelder ogs nr sikkerhetsmerket vises. I de tilfeller det nyttes faststende skiver, skal den som gr fram for anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn p at det ikke skal skytes. 8.129 Tobakksryking p standplass Tobakksryking p standplass er forbudt. 8.130 Skyteledelse 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet P hver standplass skal det vre en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Denne standplasslederen skal vre minimum 18 r og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente vpen slik at sikkerheten kan ivaretas, dessuten m han ha ndvendig kunnskap om sikkerhetsregler, herunder visitasjonsregler, samt skytereglement. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt. P standplassen skal ingen andre enn standplasslederen, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold p standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. Publikum kan ta opphold p standplass hvis arrangren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet, arrangementsmessig gjennomfring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. Sprsmlet skal vurderes for hvert enkelt stevne. Ved trening innendrs kan skyttere som innehar eget vpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har vpenkort, og som derved lner vpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn d.v.s. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. 8.132 Standplasskontrollrer Ved strre stevner hvor det nyttes standplasskontrollrer og assistenter, skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser, om ndvendig sette dem inn i deres oppgaver. 8.133 Pressefotografer p standplass Pressefotografene gis tillatelse til oppholde seg p standplassen under skytingen p flgende vilkr: 1. Fotografene m ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. 2. Fotografen tar plass p ventebenken. 3. Det er forbudt bruke blitz. 4. Fotografering kan foreg fra fotografens plass p ventebenken. 5. Det er ikke tillatt bevege seg fram til skytteren for ta situasjonsbilder. 6. Fotografen m for vrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller p landsskytterstevnet ogs fra skyteteknisk komit). 8.134 Ild-kommando For ledelse av skyting p pappskiver kan nyttes
Side 8-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 flgende kommando: - Skytterlag nr.... p plass. - Gjr klar til prveskudd. For de tre frste prve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. For hvert prveskudd, enkeltskudd, kan disponeres inntil 1 minutt. Lading - Er det noen som ikke er klar - ....... prveskudd ild - Stans (kommando eller flytesignal). - Anvisningen kommer. - Gjr klar for serie. Med ... patroner, ladning og magasinfylling. (Forklar kort skytingen). - Er det noen som ikke er klar? - Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - N. - KLAR, og 5 sekunder deretter ILD. - STANS (eller flytesignal) som normalt begynner 2 sekunder fr skytetiden er ute og varer denne ut. - Tm vpen og magasin. Gjr vpen og alle magasin klar for visitasjon. Det blir ingen anvisning fr visitasjon er ferdig. Nr visitasjon er ferdig- Anvisningen kommer. - Er det noen protester? - Skytterlag nr.... tilbake. Merknad 1: Det vil ofte vre ndvendig gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene p standplass har forskjellige skytetider p aktuell serie kommanderes: Skytetid 1 1/2 min - stans, senere (30 sek.) skytetid 2 min - stans o.s.v. Merknad 3: P baner med skivetrekk og p 15 meter innendrs baner skal skytter og standplassledelse pse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8.126. Merknad 4: Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, m standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av vpen og magasin. Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. Se 8.172, 8.173 og 8.174. 8.135 Elektroniske skiver 1. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det vre vanlig standplassledelse og - kommando, som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran
Side 8-4
hver serie til forberedelser. 2. Fr konkurranse p elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandr av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. Slik kontroll skal utfres hver dag fr skyting starter ved konkurranser over flere dager. Arrangr plikter fre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utfrt vedlikehold og p hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utfrt. Vedlikeholdsprotokoll skal vre oppsltt p standplass. 3. Alle elektroniske skiver br vre utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester p skuddverdier og/eller manglende skudd m.m. 4. Protest p anvisning: Arrangr skal etablere en jury p minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede p standplass/lett tilgjengelig for sttte standplasslederen i tilfelle protester. Standplassleder/jury skal nytte flgende retningslinjer i sin behandling av protester p anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller p bakskive: Den elektroniske skiven underskes/evt. testes. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stende som endelig resultat. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner ha skutt bom, og har skutt det riktige antall skudd, fr han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler. Tabellen verst p neste side viser skytetider ved omskyting. * Skytter protesterer p anvist verdi p ett eller flere skudd (gjelder kun skudd drligere enn tter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes p bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Se ogs neste punkt. Dersom bakskiver ikke nyttes, og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stende. * Arrangr kan ved protest p anvist verdi av ett eller flere skudd velge la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene), hvis ikke strykes disse og det

200/300 m Serie Tid Frste skudd Pf. skudd Ligg 1,5 min. 20 sek. 20 sek. Kne 2 min. 25 sek. 25 sek. St 3 min. 40 sek. 40 sek. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkeflge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. 10 sek.* 6 sek. **
* Ferdigstilling ** 10 sek. i tillegg ved omladning
100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne St 10-skudd *
Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 2/3/(4) min.
Frste skudd 25 sek. 25 sek. 25 sek. 15 sek.
Pf. skudd 25 (40) sek. 25 (40) sek. 25 (30) sek. 12/19/(25) sek.
()=tid ved enkeltskuddsvpen
Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 4/(5) min.
Frste skudd Pf. skudd 25 sek. 25 (40) sek. 25 sek. 25 (40) sek. 40 sek. 40 (50) sek. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkeflge med skytetid som i 5-skudd serien
()=tid ved enkeltskuddsvpen
opprinnelige resultat blir stende. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting p pappskive (Pkt. 8.152). * Skudd fr "ild" og etter stans. Se pkt. 8.138. 5. Ved generell funksjoneringsfeil p en enkelt skive bedmmer juryen hvorvidt skiven skal forskes satt i funksjon eller om skytter m flyttes over til en eventuelt ledig skive. Serier som allerede er registrert blir tellende. Det gis nye prveskudd fr skytingen fortsetter. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for vrig tilsier det. Det gis et fritt antall prveskudd i tre minutter. Dersom skytter blir flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut, men tidligere registrerte serier, som er komplette, blir tellende." 8.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling, kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, vpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Denne stilling skal vre inntatt p kommando Klar.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke fr p kommando ILD. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger p avtrekkeren eller sikringsflyen.
8.137 Kort og lang STANS Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall p selvanvisende skive eller figur, kan STANS eller flytesignal vre kort og skarpt. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid vre av 2 sekunders varighet, (bane- og feltskyting). 8.138 Skyting fr ILD For den som skyter mellom KLAR og ILD eller etter STANS eller flytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. I de tilfeller baneskyting skjer p elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkeflge, skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt fr ILD og etter STANS, trekkes. Hvis det ikke kan pvises hvem som har skutt for tidlig, skal skytingen straks stanses, skivene tas ned og klistres, uten anvisning. Skyting iverksettes p nytt. 8.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt, S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. Ved diskvalifisering skal skytteren det angr, straks serien er ferdigskutt, gis beskjed om avgjrelsen. - Standplasslederens avgjrelse er endelig og kan ikke ankes. 8.140 Pkledning - Utenom den polstring som reglementert
Side 8-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 pkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/sttte av armer, ben eller kropp. - Isydde glidelser i stoffet i benklr og skytejakker m vre lukket ved kontroll av bekledningens strrelse. - Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers, kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen, dersom forholdet ikke rettes fr oppsatt skytetid. - Det er egne regler for kl. aspirant (se pkt. 7.221). 8.141 Skytejakker Skytejakker av skinn, kunststoff eller ty, herunder spesiallagde skytejakker, feltjakker o.l. er tillatt. For alle jakker gjelder flgende: - Jakken skal vre av mykt materiale som har en maksimal tykkelse p 3 mm, mlt enkel uten sammenpressing. - Jakken kan ha polstring p albue, overarm og skulderparti. Denne polstring skal maksimalt vre 30 mm nr den er lagt dobbelt. Jakkens stoff inngr i dette ml. Mlingen foretas uten sammenpressing. Annen polstring p eller under jakken er ikke tillatt. - ukkemekanismen skal ikke vre regulerbar. L Herunder er regulerbare knapper, borrels (tilsv.) forbudt. - Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke vre utstyrt med avstivningsanordninger, til stramningsremmer e.l. Ekstra psatt friksjonsstoff, friksjonsmateriale p jakkens sider for forbedre opphenging av overarm i stende stilling er ikke tillatt. - Opphengingskrok for gevrrem p overarm er tillatt. - det tilfelle at feltjakke, vindjakke (tilsv.) brukes I utenp en spesiallaget skytejakke gjelder flgende. Den spesiallagede skytejakken m fortsatt flge ovennevnte regler. Jakken som er utenp kan bare ha tynn forsterkning av lr eller gummi, med maksimal tykkelse p 2,5 mm p albue, overarm og skulderparti, mlt enkel uten sammenpressing. For vrig m denne jakken ogs flge ovennevnte regler. - I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale p skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. 8.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Stoffet skal ikke vre tykkere enn 10 mm, mlt enkel uten sammenpressing, og s mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. Konstruksjonen m videre vre slik at albuebeskytteren kan vrenges. Albuebeskytterens strrelse kan maksimalt vre ca. 10 cm mlt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. Det er ikke tillatt flytte albuebeskytteren til annet sted p over- eller underarm for derved oppn kunstig sttte. 8.143 Benklr Benklr skal vre laget av skinn, kunststoff eller ty og kan ha polstring p knr og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. Benklr kan ikke festes til sko eller p annen mte festes i nedkant. Benklrs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). Lstsittende kjeledresser (tilsv.) kan fravike dette krav. 8.144 Sko Skoty som nyttes skal ha byelig sle og ikke vre utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalmstvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder flgende: - Slens tykkelse foran kan vre maksimum 10 mm og hlen maksimum 30 mm. Skoens hyde kan vre inntil 2/3 av lengden. Slen skal vre byelig. - Skoen kan ha snring bde foran og bak. 8.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. Spesiallagde skytehansker er tillatt. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt vre 15 mm mlt p samme mte som jakkens polstring. Spesiallagde hansker m ikke g mer enn 5 cm forbi hndleddet. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for hndleddet. 8.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke vre lenger enn 10 cm mlt fra pannen. 8.147 Ankelplle Ankelplle for knestende skyting er tillatt. Pllen skal ha en sylindrisk utforming med strste lengde 25 cm, strste diameter 18 cm. Pllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming, men m vre fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form. Pllen kan kun nyttes til sttte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) - i knestende stilling. 8.148 Hrselvern Hrselvern er pbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. Stevnearrangr er ansvarlig for at hrselvern i en eller annen form er tilgjengelig p skyteplassen. 8.149 Synskorreksjon Det er tillatt korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av
Side 8-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 flgende mter: a) kontaktlinser p yet. b) vanlige briller. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. 8.150 Feilskyting - Omskyting 8.151 Skudd p feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter p feil skive, mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til skyte om sfremt feilen er ens egen. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen, skal vedkommende gis hve til skyte om. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltml kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. Nr det med sikkerhet kan fastsls at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber, regnes bare de treff skytteren p vedkommende skive/ figur kan ha skutt. 8.152 Feilskyting - Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som fr for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven nr det bare er ett treff for mye. Den skytter som fr mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav p skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. I tilfelle det blir skutt om, skal det ikke godskrives hyere poengsum enn som om en hadde ftt de beste treff frste gang, og ikke lavere enn om de hadde ftt de drligste. Hvis skytteren ikke skyter om, skal de laveste poengverdiene telle. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd. 8.153 Feilskyting - Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber fr skytteren de 6 beste treffene. Den som mot et enkelt ml i feltskyting fr mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur, kan skyte om mot dette ml. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Er det flere ml p samme tid, skal det bare skytes om mot det ml som har mer enn 1 treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte ml skal vre fastsatt og kunngjort fr skytingen begynner. Omskytingen skal foreg straks. Resultatet av omskytingen teller. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjr differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnelige. Skytteren kan allikevel ikke f bedre enn de 6 beste treff frste gang. Dersom resultatet likevel vil bli fullt hus, 6/6, skal omskyting unnlates. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4, omskyting: 1/0. I protokollen: 2/0. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4, omskyting 6/6, i protokollen 6/4). 8.154 Feilskyting - Omskyting innendrs Ved innendrsskyting p skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. Den som skyter p feil skive/blink, mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Har skytteren skutt i feil blink p egen skive, strykes det/de drligste skudd i blink med mer enn ett treff. Den som fr for mange treff i sin skive/blink, blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken nr det er bare ett treff for mye. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. 8.155 Prveskudd/langt opphold under prveskyting Den som fr for mange treff under prveskyting, har rett til ny prveskyting. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prveserien med for mange skudd ikke anvises. Nye prveskudd skal i tilfelle skytes fr de vrige skyttere skyter sine neste prveskudd. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinrt langt opphold mens prveskyting pgr, har skytterne rett til ny prveskyting. Alle prveskudd skal da skytes om. 8.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner mtte stanse skytingen midt i en serie, beordres skivene ned og klistring uten anvisning. Serien skytes om, eventuelt med nye prveskudd, avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. 8.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangrens side. 8.158 Feil ved vpen eller ammunisjon Feil ved vpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Patroner som klikker kan dog erstattes i lpet av skytetiden. Brudd i gevrdel gir rett til omskyting. 8.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer, trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. For skudd som faller etter STANS noteres ikke treff/resultat.
Side 8-7
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Gevret og/eller hyre hnd skal ikke berre reimen bak venstre hnds grep. 3. Venstre arm og hnd skal vre synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. 4. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal vre minst 30 grader. 5. Hyre hnd og erme skal vre synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. 6. Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, vpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8.173 Knestende skytestilling 1. Skytteren skal berre underlaget med undersiden av venstre fot eller stvel, og hyre fot, legg og kne. 2. Gevret skal bare stttes av venstre arm og hnd, og av hyre skulder, kinn og hnd. 3. Venstre arm skal hvile p venstre kne. Albuespissen skal ikke vre mer enn 10 cm foran eller bak knesklen. 4. Gevret skal ikke berre reimen eller venstre arm bak venstre hnds grep. 5. Hyre hnd skal ikke berre reimen, venstre arm, venstre lr eller kne. 6. Skytteren skal sitte p hyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berre underlaget. Ved bruk av ankelplle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. 7. Ferdigstilling: kolben skal vre under armhulehyde, fullt grep om kolbehalsen, vpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestende skytestilling, kan skyte sittende mot forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke vre eldre enn 1 r. Unntak er attest for skade av varig art nr dette klart framgr av attestens ordlyd. 1. Skytteren kan sitte med benene plassert p forskjellige mter, eksempelvis: a. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig hyde. b. Med fttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over hyre). Venstre kne i riktig hyde. c. Med hyre ben strukket framover og venstre legg lagt p tvers bak hyre kne. d. Med fttene trukket tilbake og benene krysset, (skalt skredderstilling). Venstre legg stttet p hyre fot. 2. Kroppen og benene skal vre p standplassen. 3. Hyre hnd skal ikke berre reimen, venstre
For vrige skytevelser, se pkt. 8.138. 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting p ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Etterinnmelding godtas bare nr skytteren kan gis uttrukne skytetider. Skyting p ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt ta med en innmelding, eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. 8.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider. Disse m ikke kollidere med skyttertingsmtene.
8.162 For korte inn stevnetiden For om mulig kunne korte inn stevnetiden, kan stevneledelsen tillate en skytter som nsker det, skyte p ledig plass nr tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid, men alle som mter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. 8.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt fr skytetiden til en skytter som ikke har mtt. Dette regnes ikke som ha skutt p ledig plass. 8.164 Skyting p annens plass Skytter som p et stevne skyter p en annen plass uten at dette er godkjent, skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. 8.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret br gis flyskive. 8.170 Skytestillinger 8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. 2. eimen skal under all konkurranseskyting vre R festet i begge reimfester p vpenet. 3. Det er forbudt plassere kolben under jakkeslaget. 4. Skytteren skal innta sin stilling p standplassen p en slik mte at naboskytter(e) ikke forstyrres p noen mte. 5. For linksskyttere gjelder venstre for hyre og hyre for venstre. 6. I tilfelle det er utlagt matte p standplassen, er det ikke tillatt folde eller brette denne. 8.172 Liggende skytestilling 1. Gevret skal bare stttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen), kinn og skytereim.
Side 8-8
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lr eller kne. 4. Venstre arm skal hvile p venstre kne. Albuespissen skal ikke vre mer enn 10 cm foran eller bak knesklen. Hyre albue skal vre fri. 5. Gevret skal bare stttes av venstre arm og hnd, og av hyre skulder, kinn og hnd. 6. Gevret skal ikke berre reimen eller venstre arm bak venstre hnds grep. 7. Det er ikke tillatt nytte kunstig sttte av noen art. 8.175 Stende skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte lang arm, dvs. venstre hnd om forskjeftet, eller kort arm med overarmen og albuen stttet mot brystet og hoften, venstre hnd ved lskassen.
Side 8-9
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dmming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendrs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendrs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendrs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nyaktig og ensartet anvisning er av den strste betydning for at skytteren skal kunne oppn et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning m ikke forekomme. Nedenstende bestemmelser skal flges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest p anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse strrelser og farger: 100 m: 60 cm (tvilling) 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal vre av grbrun, naturfarget eller tilnrmet hvit papp. De skal vre inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens strrelse er 60 cm p 300 m, 40 cm p 200 m, og 24 cm p 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren p nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 P 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. P 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. P 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal vre av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og strrelser p sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestende av skaft og hode. Spakens hode skal vre sirkelrundt, og br vre hvit p begge sider nr det skytes p naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt vre 20 cm p 300 m, 14 cm p 200 m og 7,5 cm p 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig p verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises p enkleste mte ved plassere anviserspakens hode p vedkommende verdis angitte sted p skiverammen, som vist p fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulr bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken fres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og blinker der et par ganger. Spaken fres s ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:
Side 9-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker p samme skive) skal skiven i vre venstre hjrne (A) anvises frst, deretter skiven i nedre hyre hjrne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den strste nyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken fres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en frer spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken fres s ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Frst anvises verdi og s anvises treffpunkt. Spaken fres bestemt. Bde verdi og treffpunkt anvises fr spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien bom. 6. Anvisning av serie: Frst anvises verdi og deretter treffpunkt for drligste skudd, deretter det nest drligste osv. Eventuell bom anvises frst. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prveskudd: Prveskudd skal anvises srdeles nyaktig. Ved anvisning av enkle prveskudd benyttes rosett med tapp til stikke i kulehullet. Rosetten skal vre sort p den ene siden og hvit p den andre siden. Rosettens diameter skal vre 20 cm p 300 m, 14 cm p 200 m og 7,5 cm p 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved fre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal vre en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskretsog samlagsstevner samt andre strre stevner skal, nr ndvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utfrt og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: P beskjed fra standplass trekkes skivene og underskes. Alle verdier skal s noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis frst. Under skyting p 10-delt skive skal 10-er benevnes Blink. For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes fr etter at anvisningen er utfrt og godtatt. Ordre om lapping av skivene br gis fra standplassen. 11. Bedmming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedmming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjrelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendrs p 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens p 8 mm. Her skal alts ogs tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved ha 8 mm flens kan bolten vre i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en fler for vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendrs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver p 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Nr tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjre tvilssprsml. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Fr anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slr mer eller mindre skrtt gjennom skiven. Nr kulehullet er strre enn dobbelt s stort som vedkommende kules diameter, blir det regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn gr skrtt gjennom figuren. To skudd i s og si samme hull m ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises fr to personer har underskt skiven nyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes fr
Side 9-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. 9.230 Elektronisk anvisning - baneskyting 1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nrmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fs ved henvendelse til Skytterkontoret. 2. Ved elektronisk anvisning fr skytter verdi og treff unkt angitt via monitor p standplass (se p punkt 8.135). 3. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi frst og deretter treffpunkt. 4. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkeflge de er avfyrt. Anvisersystemet skal vre programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomfres uten endringer. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives ogs prveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prveskudd og hva som er tellende skudd. 6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fs ved henvendelse til Skytterkontoret. 9.300 Felt 9.310 Feltfigurer Alle ml for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjr 40% av figurens strrelse i bredde og hyde. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes p Skytterkontoret.
Side 9-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9.311 Feltfigurer - senior P feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. P feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN vre over maksavstandene. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. Det er sledes ikke tillatt sette en figur p oppgitt avstand over maksimalavstand. Arrangr av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjres ved pmeldingen. Slike figurer fr da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tnne maksimalavstand 160 m, (AG-3 og HK 416 maks. 85 m) mens vrige rekruttfigurer har maks. 130 m. (AG-3 og HK 416 maks. 85 m). I Jegerklassen br det ikke benyttes avstander ut over 300m. I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder pne stevner, str arrangrer fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhndsuttatte skyttere. Nedenstende oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. 1. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning hyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120)
Tnne
40/50
475-415 (300-260)
1/3
50/48
440-365 (280-240)
1/4
49/33
350-280 (225-190)
1/4 Fig. venstre
60/35
400-330 (230-195)
1/6
45/26
300-245 (180-150)
Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes
Smen S-25 horisontal
25,5/30,5 62,5/25
300-250 (180-150) 330-280 (190-160)
B100
55/100
600-525 (400-350)
B65
50/65
525-460 (350-300)
S-25 vertikal
25/62,5
380-315 (210-180)
B45
35/45
425-350 (250-210)
Stripe 13/40*
13/40
220-185 (130-110)
Side 9-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/hyde i cm Sirkel diam. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12,5
Stripe 30/10*
30/10
180-145 (90-70)
Tnne
14,5/16
C 50
50/45
480-390 (325-280)
Stripe
22,5/7,5
C 40
40/35
390-325 (225-190)
Hjul
8/23
1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel
18/12
20/10
9/15
15/10
* Kan benyttes bde vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand.
diam. 11
Mini 1/3 9.312 Feltfigurer - 100 m Figurer for feltopplegg p 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjr 40% av figurens strrelse i bredde og hyde. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes p Skytterkontoret.
14/13, skulderhyde 5
9.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer, 1/3-figur, 1/4-figur og Smen, samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. 9.320 Anvisning - feltskyting 1. Det skal vre minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) gr frst, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar an-
Side 9-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregr p flgende mte: Anviseren str foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren br ha spesiell rd overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt p figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran fttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til hyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til hyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises frst antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning P alle feltskytinger skal det vre en form for treffpunktanvisning, og det br ogs vre innskytingshold. Treffpunktmarkering utfres ved at det anvises middeltreffpunkt fortlpende p hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses vre en tilleggsservice, og br eventuelt bare skje i kombinasjon med fortlpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utfres slik at nr serien har tendens til en av sidene gr anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som gr fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter fres spaken inn langs linjen til den berrer kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder fr den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg p vilkrlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen p serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Nr det ikke er noen klar tendens fres spaken i en sirkulr bevegelse rundt figuren, og nr det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Strrelsen p middeltreffpunktspaken br vre slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm p 200 meters avstand.) Spaken br vre signal- eller fluoriserende rd. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonr p standplassen kvittere ved gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Strrelsen p anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand br anviserspaken ha en bredde/ diameter p 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak br dog vre mindre enn 15 cm. Lengden p spaken br vre ca. 50 cm, og fargen br vre signalrd. 5. Omanvisning markeres ved fre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering p finaleskytinger. 9.340 Dmming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendrs 9.410 Skiver - innendrs Det skal benyttes flgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal vre hvit. 9.420 Anvisning - innendrs Skytterne kan enten g fram til eller f fraktet inn skiven, men den skal ikke berres av skytteren. For skyting p 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjrelse av verdi for bde kal.
Side 9-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevr). 9.421 Jury Arrangren oppnevner et dommerkollegium p tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedmmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedmme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjrelsen i dommerkollegiet. Avgjrelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstrrelsesglass) som er 5,6 mm. Nr kanten av tolken berrer/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den hyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med signere skivene.
Side 9-7
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan sls sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal g til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjr. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste trofer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste trofer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendrs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjnn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. vrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal s vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Nr det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier p de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med frre skudd, hyere stilling foran lavere stilling. Forvrig str arrangrer fritt ved fordeling av gavepremier. S langt det er mulig br gavepremier rangeres og plasseres p skytingene fr et stevne tar til. 10.113 Klasser kan sls sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan sls sammen nr deltakerantallet er lite (to eller frre). 10.114 Hele innskuddet skal g til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke vre mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering p Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framg av stevneinnbydelsen og ved oppslag p stevnet. Ved pne stevner betales normalt innskuddet ved frammte. Forhndspmeldte skyttere som ikke mter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene
10
Side 10-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle pne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften. 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjr Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-, felt-, og innendrsstevner, skal alle lag som har hatt deltakere f tilsendt flgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: - En oversikt over lagets egne skyttere med plassering, resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier, samt at resultat skal vise bde 25 skudd og 35 skudd p bane/innendrs eller 30 og 42 skudd felt, evt. ogs Stang/felthurtig. Arrangren kan trekke det ordinre premiebelp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangr benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjret. Gjenpart av premieoppgjret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhrende lag tilhrer. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjr for samtlige deltakere p stevnet kan legges ut p Internett. (eks. skytterlagets eller samlagets hjemmesider). Dette skal kunngjres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. Hvis komplette lister ikke legges ut p Internett, m man sende ut komplette resultatlister, klassesettingslister og premieoppgjr til alle lag pr. brev/e-post. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjrslister. Premiebelp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. 10.120 Premierte serier For baneskyting og innendrsskyting skal arrangren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangr nytter gjenstandspremier, for hele den 1/3 som premieres, kan det nyttes en premiegruppe p samlet 25-skudd. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. 10.121 Vandrepremier Nr ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrof, avgjres rekkeflgen ved rangering, jfr. pkt. 10.410-10.460. 10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10.210 Hovedskyting bane (25-sk.) og felt (30-sk.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre strrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. 10.211 Gavepremier utdeles for alle klassene p 15-skudd, 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. I klasse 1-5, veteranklassene og junior utdeles ogs gavepremier i Stangog felthurtigskyting. 10.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med vrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. 10.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangrene fr et belp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie. Belpets strrelse fastsettes av Skytterstyret. 10.214 Flere gavepremier til samme skytter P Landsskytterstevnet kan en skytter f flere gavepremier. 10.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det p Landsdelskretsstevnet skal vre premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.120. 10.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet p Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen. 10.400 Rangering 10.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. pkt. 12.160. 10.402 Faste trofer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet, framgr av vedlegg 5. 10.410 Rangering bane 10.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere, tiere, niere, ttere osv. i den rekkeflge gr foran. Ved lik poengsum p 5 skudd, 10 skudd, 15 skudd og 25 skudd, gr skytteren med flest innertiere foran. Ved fortsatt likhet,
10
Side 10-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 gr den som har flest tiere foran osv. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Den ene har sju innertiere, den andre har seks innertiere. Skytteren med sju innertiere gr foran. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert), mens den andre har 21 tiere. Skytteren med 22 tiere gr foran. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 10.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen p finaleomgangen. Stevner med fortlpende omgang rangeres etter innertierregelen p samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om p stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum ogs i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. I lagskytinger, skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen p alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet skal det skytes om. Ved lik poengsum ogs i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet p lands- og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles p, ha medalje eller stjerne. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. 10.420 Rangering felt 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder flgende rangering for medaljevinnerne: 1. Frst teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det vre omskyting om de tre frste plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet p landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de str likt etter pkt. 1 og 2 foran. P Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles p, ha medalje. 10.422 Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder flgende rangering for medaljevinnerene: 1. Frst teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det vre omskyting om de tre frste plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet p lands-, landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de str likt etter pkt. 1 og 2 foran. 10.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder flgende rangering for alle klasser: 1. Frst teller antall treff. 2. Ved like antall treff, teller innertreff/poeng frst. 3. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkeflgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. 4. Ved fortsatt likhet, teller innertreff/poeng i rekkeflgen hold 5-4-3-2-1. 5. Hvis skiver med innertreff benyttes, kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. 6. ed utdeling av medaljer/trofer etter V fortlpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff p hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 7. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold, eksempelvis p 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. 8. ed utdeling av medaljer og trofer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 9. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. 10.430 Rangering innendrs 10.431 Mesterskap innendrs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjres etter 25-skudden sammenlagt. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R, ER og J etter samme skala som for utendrs. Ved utdeling av medaljer p lags- og samlagsmesterskap, samt pne stevner, nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet. Det foretas ikke omskyting. 10.432 Rangering andre skytinger innendrs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater gr den foran som har flest innertiere, tiere, niere o.s.v. Innertierregelen skal ogs benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier.
10
Side 10-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10.501 Siste premie Siste premie skal ikke vre mindre enn innskuddet, forutsatt den ikke m deles p flere skyttere. 10.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at s langt rd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 10.510 Premieutregning ved skjnn 10.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det vre mest praktisk fastsette pengepremiene etter skjnn. Eksempel: a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling. b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum p tredjeplass. Her m en velge en av to ting, enten dele siste premie p tre, eller bruke 10-erregelen for rangere de tre p tredjeplass. c. Ut fra regelen om at s langt rd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 1. premie.................. kr 40,00 2. premie.................. kr 30,00 3. premie.................. kr 20,00 : 3 = kr 6,67 Sum fordelt: kr 90,00 Merknader til foranstende eksempel: I stedet for regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil bevirke at 1. og 2. premie m bli betydelig mindre, hvilket ville vre urettferdig overfor de to frste. Ved strre stevner med et betydelig antall deltakere p premielisten, vil det ha liten betydning om en p grunn av like resultater m ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten. 10.512 Premieutregning etter system P neste side er det gitt et eksempel p utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd p kr 3,- pr deltaker. Redegjring for utregningen: - Kolonne 1 Skytterens navn. - olonne 2: Resultatene for de 25 frste p preK mielisten (1/3 av deltakerne). - Kolonne 3. Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng, gjres et sprang i antall premiepoeng p 2 eller flere poeng alt etter forskjellen p skyteresultatene. Nr 1, 2 og 3 har ftt gavepremie. Som regel er gavepremiens verdi betydelig strre enn pengepremiene. For utjevne spranget mellom siste gavepremie og de frste pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premiepoeng. Belp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149 - Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Belp pr. premiepoeng. - Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng. - Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. - Kolonne 7: Antall gavepremier. - Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premiebelpene trekkes til fordel for arrangren. Det m kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende belp utbetalt. - Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter.
10
Side 10-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10.512 Premieoppgjr for X-stevnet - Premiering etter system. Premieoppgjr for skyting, 5 stende. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Belp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3. 75 deltakere kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750- 250)) = kr. 500,-
Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter
Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25
Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt:
Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316
Premie belp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500
Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250
Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr
55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750
Antall gavepr. 1 1 1
Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46
kr
151
Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599
10
Belpene er avrundet til hele kroner. 10.513 Premieutregning etter tabell For lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall p fra 2-3 til 30 i sprang p 3, og med et innskudd p kr. 10. Arrangrene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra.
Side 10-5

10.513 Premieutregning etter tabell
Innsk. kr 10 Ant. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1
Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150
Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120
Premie kr 40 kr 30 kr 20
Premie kr 37 kr 23
Premie kr 30
Premie kr 20
kr 90
kr 60
kr 30
kr 20
10
Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300
Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14
kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270
kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8
Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14
kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7
Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15
kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6
Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16
kr 240
kr 210
kr 180
Side 10-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11.100 Skyteprogram ................................................. 11-1 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting ........................................ 11-1 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting ............................................. 11-2 11.121 Feltskyting for AG-3 ................... 11-3 11.122 Feltskyting for Jegerklassen .. 11-4 11.130 Skyteprogram 15 m innendrs.. 11-4 11.140 Stangskyting ......................................... 11-5 11.150 Felthurtigskyting ................................ 11-5 11.160 Samlagsskyting.................................... 11-5 11.161 Senior ................................................. 11-5 11.162 Rekrutteringsklassene.............. 11-5 11.163 Veteranklassene ........................... 11-5 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ........ 11-5 11.180 Andre programmer........................... 11-5 11.181 Program ved pne stevner ... 11-5 11.200 Stevneregler .................................................... 11-6 11.210 Generelle bestemmelser ............... 11-6 11.211 200/300 meter likestilt............. 11-6 11.212 Registrering av resultater ....... 11-6 11.213 Kikkert ................................................ 11-6 11.214 Overbygde standplasser ......... 11-6 11.215 Beregning av deltakerantall i finaler ............................................... 11-6 11.216 Spesialtilpasninger for rek.-skyttere, kl.1, 2 og vet. ..... 11-6 11.220 Landsskytterstevnet ......................... 11-6 11.221 Landsdeler for landsskytterstevnet.................... 11-6 11.222 5 rig turnus................................... 11-6 11.223 Sknadsfrist ................................... 11-6 11.224 Finale til slutt ................................. 11-6 11.225 Finaleomgang .............................. 11-6 11.226 Stangskyting .................................. 11-7 11.227 Felthurtigskyting ......................... 11-7 11.228 Samlagsskyting ............................ 11-7 11.229 Rangering ........................................ 11-8 11.230 Feltskyting for AG-3 .......................... 11-8 11.240 Landsdelskretsstevner..................... 11-8 11.241 Bane- og feltskyting .................. 11-8 11.242 Finale til slutt ................................. 11-8 11.243 Stang-/felthurtig skyting........ 11-8 11.244 Samlagskyting .............................. 11-8 11.245 Feltskyting for AG-3 ................... 11-8 11.250 Samlagstevner ..................................... 11-8 11.251 rlige samlagstevner................ 11-8 11.252 Finale til slutt ................................. 11-8 11.253 Andre mesterskap ...................... 11-8 11.254 Lagskytinger .................................. 11-8 11.255 Samlagsstevne innendrs ..... 11-8 11.256 Feltskyting for AG-3 ................... 11-8 11.260 Nordiske konkurranser .................... 11-8 11.261 Nordisk mesterskap i baneskyting.................................. 11-8 11.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ................................ 11-9 11.263 Nordisk mesterskap i feltskyting..................................... 11-9 11.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting..................................... 11-9 11.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting ...................... 11-10 11.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap ............ 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogrammer og turnus/sknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt vrige stevneregler. Nordisk formannsmte har kompetanse til gjennomfre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer. 11.100 Skyteprogram 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdelsog samlagsstevner. Det bestr av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finale-omgang tils. 35 konkurranseskudd + prve-skudd. De tre frste seriene 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne 15-skudden eller Klassen (p 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes 10-skudden eller Grunnlaget (p 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.110 p neste side.
11
Side 11-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd p pen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Fr 15-skudd* 3 skudd i serie p 1 minutt + 2 enkle skudd 1 min. Fr 10-skudd 3 enkle skudd 1 minutt Fr mesterskapsomgang 3 enkle skudd 1 min. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2, AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 15-skudd 5 st 3 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 3 min. 5 kne 3 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10-skudd 3 st, 3 kne, 4 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. Omgang 10 ligg 75 sek. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek.
* Nr AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag p elektronikk, gis 5 min. skytetid fr frste liggende serie, ellers 3 min.
MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M
11
Prveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd p pen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Fr 15-skudd 3 skudd i serie p 1 minutt + 2 enkle skudd 1 min. Fr 10-skudd* 3 enkle skudd 1 minutt Fr mesterskapsomgang* 3 enkle skudd 1 min. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. 6 kne, 4 ligg 3 (4) min. 10 ligg 3 (4) min. 10 ligg 3 min. Omgang 10 ligg 2 (4) min. 10 ligg 2 (4) min. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. V73: 3 min.
Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvpen. * Ved skyting p baner med skivetrekk kan prveskudd fr 10 skudd og fortlpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie p 1 1/2 min.
11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskretsog samlagsstevner. Det bestr av 5x6 skudd hovedskyting (30-skudden) og 2x6 skudd finaleomgang, tilsammen 42 skudd.
Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.120 Skyttere i kl. V65 og V73 kan med gyldighet for hele ret velge skyte grovfelt. De deltar da i kl. V55, og skyter program som bestemt for kl. V55. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres ogs for klasse 2-5.
Side 11-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT

Kl Kl. 2-5, V55 Jegerklassen* Kl. 1 AG3 og HK 416 Kl. 2-5, V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestende. Ferdigstilling. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangrens bestemmelser Etter arrangrens bestemmelse Etter arrangrens bestemmelse Etter arrangrens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang
Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til ha eget opplegg for klasse AG3, HK 416 og Jegerklassen ogs i pne stevner. Det er ikke egen finale for 1, AG-3, HK416 og Jegerklassen. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2, men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. 2-5 og V55). * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT
Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid, min. m/ magasinvpen i parantes 3 pr. hold, (2) 3 pr hold, (2) 3 pr. hold, (2) Merknad
11 11
Asp.** R-ER
100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m*
Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold p kne, vrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne, 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling
30-skudden. Hovedskyting 12 skudd. Finaleomgang 30-skudden. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang
Jr
100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m*
2 5 2
2x6 5x6 2x6
3 pr. hold, (2) Etter arrangrs bestemmelse Etter arrangrs bestemmelse
V65 V73
100 m +/-5 m* 100 m +/- 5 m*
* Avvik fra 100 meter skal oppgis. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. 11.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-, landsdelskretsog samlagsstevner se pkt 11.230, 11.245 og 11.256. P pne og interne stevner br arrangren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt. 9.311. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett vre over 400m. Nr AG3/HK416 skyttere flger opplegget for de vrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt skyte ett av de vrige holdene to ganger, slyfe inntil ett hold eller flge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militr klasse og ordinr klasse skyte det ordinre programmet frst.
Side 11-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.122 Feltskyting for Jegerklassen P pne stevner og interne stevner avgjr arrangren om det skal vre eget opplegg for Jegerklassen. Hvis ikke flger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. For Jegerklassen br ingen avstander vre over 300m. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold slyfes i grovfelten for Jegerklassen. 11.130 Skyteprogram 15 m innendrs Dette programmet bestr av 25 konkurranseskudd pluss prveskudd. De tre frste seriene 5 skudd benevnes gjerne 15-skudden eller Klassen som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd 10-skudden eller Grunnlaget. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.130. Norges Skytterstyre har fullmakt til endre reglene for innendrsskytingen. Strre programendringer m forelegges Skyttertinget.
Tabell 11.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendrs Prveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd p pen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie p 1 min. + 2 enkle skudd 1 min. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 1 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 st 3 (4) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 10-skudd 10 ligg 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 st og 5 kne 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier 3 (4) min. og 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet
11
Klasse junior Klasse 2, V55 og AG3 Klasse 3-5
Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvpen.
Side 11-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.140 Stangskyting Denne skytingen har ftt sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er flgende: Skuddantallet er ubegrenset. 1. Det skal skytes flest mulig treff p to ganger 25 sekunder mot figurer p to ukjente avstander. Figurene skal vre 1 stk. Smen p minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur p minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 2. Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, gevret ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og gevret tas opp i anlegg p ordren Klar. 3. For AG-3 og HK416, se 6.600 og 7.238. 4. P Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 5. Stangskyting gjennomfres ikke for Jegerklassen. 11.150 Felthurtigskyting 1. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. Det skal vre 3 ml, 2 stk Smen p maks. 150 m avstand og 1 stk. 1/3 figur p maks. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. 1/4 figur p maks. 225 m avstand. P Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 2. Skytingens utfrelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer p kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer p de korteste hold frst. 3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling p kommando ild. 4. Utgangsstillingen er stende ved foten gevr, vpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Skytteren skal vre vendt mot skivene. Stillingen skal vre reglementert militr grunnstilling med gevret ved siden med kolben i bakken. Remmen kan ikke festes p armen fr etter at det er kommandert ild. Dette gjelder ogs for AG3 og klasse HK416, se 6.600 og pkt. 7.238. 5. Felthurtigskyting gjennomfres ikke for Jegerklassen. 11.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta p mer enn en samlagsskyting p ett og samme stevnet. Det er ikke krav om at en skytter m ha deltatt i innledende skyting for delta i samlagsskyting p Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 11.161 Samlagskyting, senior Det deltar 4 forhndsuttatte skyttere fra kl. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skyttere i veteranklassene kan ogs delta i samlagsskytingen for klasse 1-5, p samme program som klasse 1-5, sfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere p det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prveskudd med tid 1 min for serien og pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prveskudd p tre minutter p elektroniske skiver. Deretter 3 sk. st + 3 sk. kne + 4 sk. ligg i 3 min. Fr ankermannen i de enkelte lag gr p standplassen, rangeres lagene etter oppndd samlet resultat for de vrige skyttere, p Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412, unntatt Landsskytterstevnet, hvor det foretas omskyting p lik poengsum om seieren. 11.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregr p 100 m. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (p juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer p det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prveskudd med tid 1 1/2 min. for serien og 1 min. pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prveskudd p tre minutter p elektroniske skiver. Deretter 10 sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. kne + 4 sk. ligg for Jr. Tid 5 min. ved enkeltskuddvpen og 4 min. ved magasinvpen. Begge de to R/ER-skytterne skyter frst. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412. 11.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregr p 100m. Det deltar 4 skyttere, 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (p V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 p det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prveskudd, tid 1 1/2 min. for serien og 1 min. pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prveskudd p tre minutter p elektroniske skiver. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Skytetid 4 min. V65/V73 skyter frst. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412. 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendrs- og innendrs konkurranse: 3+1+1 prveskudd, eventuelt fritt antall prveskudd p elektroniske skiver, og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. 11.180 Andre programmer 11.181 Program ved pne stevner Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved pne stevner. For vrig str det arrangrene fritt fastlegge egne skyteprogram-
11
Side 11-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjres p forhnd. 11.200 Stevneregler 11.210 Generelle bestemmelser 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. 11.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff p alle hold. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for Jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. og de kan delta i mesterskapsskytingen. 4 P stevner hvor det ikke er skyting p 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program p 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting p 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11.162. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. 11.163. 11.220 Landsskytterstevnet 11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hrer de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Til Midt-Norge landsdel hrer de 4 samlagene i Mrekretsen og de 6 samlagene i Trnderkretsen. Til Vestlandet landsdel hrer de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. Til Srlandet landsdel hrer de 7 samlagene i Srlandskretsen. Til stlandet landsdel hrer de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 11.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-rig turnus. Arenaer for tildelte arrangement i parentes. 2010 stlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bod) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11.223 Sknadsfrist Sknad m sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 r fr stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjr arrangementssted etter de innkomne sknader. 11.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 11.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411, deltar alle med lik poengsum i Kongelaget.
11
11.214 Overbygde standplasser I feltskyting br det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjres for finaleskytingen. 11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjres ved skjnn, br alle som har rimelig mulighet til vinne eller oppn medalje, f delta. 11.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregr p 200/300 m, har de rett til delta med mindre arrangren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg p og bli premiert i den klasse de tilhrer. Rekrutteringsskytterne har rett til delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. 2 Rekrutteringsskyttere, veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger p 200/300 m med normalprogram for senior uten at det fr konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen rekrutt- eller veteranskytter delta p rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere, kan disse delta i sine klasser p samme program som for de vrige klasser,
Side 11-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag, etter samme rangering som Kongelaget. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 r eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 r eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangren i samrd med Norges Skytterstyre. 3 Vinner p LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre: a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse nest beste mann er Skytterprins b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins beste kvinne er Skytter prinsesse c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse beste mann er Skytterprins d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 fr delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangrens bestemmelser i samrd med Norges Skytterstyre. 5 Rekrutteringsskyttere fr delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangrens bestemmelse i samrd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 6 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 fr delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangrens bestemmelser i samrd med Norges Skytterstyre. 7 I NM feltskyting for klasse 2 - 5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. Nr srlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Fra 2007 innfres Superfinale for kring av Norgesmesteren i feltskyting. Finalen teller 7 skyttere. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Ved likt antall treff og innertreff om 7. plassen, skytes det om etter gjeldende regler. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkeflge. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). I Superfinalen teller bde treff og innertreff, slik at maksimalt oppnelig resultat blir 54/12. Alle skyter liggende holdet frst og det anvises. Skytterne rangeres p nytt, og det skytes et knehold. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. plassen. I omskytingen skytes begge holdene fr det anvises. Skyttere som etter Superfinalen i evt. omskyting om 1. plassen rangeres innbyrdes etter resultat p 54 skudd. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 8 Rekrutteringsskyttere fr delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangrens bestemmelse i samrd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 11.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere likt p den siste finaleplassen, deltar alle disse i finalen p det frste holdet. De beste av disse fr ogs skyte det andre holdet. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen ogs i omskytingen, blir det ny omskyting p det frste hodet inntil det blir avgjort. Men det er resultatet fra den frste skytingen som teller med i finalen. Finaleskytingen foregr etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i slv med gravering. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. Valg av ml m godkjennes av Norges Skytterstyre, og det m srges for at elektronisk utstyr er i frsteklasses stand. 11.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere med lik tid p den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foreg p finaleholdene like fr finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregr etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i slv med gravering. 11.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 p 200/300 m, for rekrutteringsklassene og for veteranklassene p 100 m inngr i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160.
11
Side 11-7
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag p bane klasse 3-5 (eks. prinsesse og kongelag) skal flgende prioritering gjelde: 1. Kongelag 2. Prinsesselag 3. Aftenpostenlag 4. Normalaget 5. Innledende omgangslag 11.230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngr som en del av Militrt NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.240 Landsdelskretsstevner 11.241 Bane-, innendrs- og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert r i alle landsdelskretser. Landsdelskretsmesterskap p 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt niv p 15 meter. 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen skal vre minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. - Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen (30-skudden) delta i finaleomgangen. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting br inngr i Landsdelskretsstevnene. - Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150 11.244 Samlagsskyting 200/300 m, for kl. 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngr i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangren str fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foreg. 11.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.250 Samlagsstevner 11.251 rlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert r i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting br inng i opplegg for samlagsstevner. 11.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. 11.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inng i samlagsstevner. De fleste samlag krer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 r og eldre i klasse 3-5 p bane og 2-5 p felt. 11.254 Lagskytinger Se pkt. 11.160 11.255 Samlagsstevne innendrs 15 m, kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. Jfr. program pkt. 11.130. 11.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.260 Nordiske konkurranser 11.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Skytingen foregr p 300m mot 1m internasjonal skive, eller p 200m mot redusert internasjonal skive. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestende. Innledende skyting foregr etter flg. program: - 5 prveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd, anvisning etter hvert skudd. Ved skyting p elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prveskudd p pen monitor, skytetid 5 min. - 5 skudd liggende p 1-minutt - anvisning etter serien. - Foran stende og knestende serie gis skytterne 2 minutter til klargjring etter at anvisning av forangende serie er ferdig. - 5 skudd stende p 3 minutter - anvisning etter serien. - 5 skudd knestende p 2 minutter - anvisning etter serien. - Etter anvist knestende serie gis 2 min til klargjring for prveskudd
11
Side 11-8
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 - 3 prveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd, anvisning etter hvert skudd. Ved skyting p elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prveskudd p pen monitor, skytetid 3 min. - Etter disse prveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjring for neste serie - 10 skudd (3 st - 3 kne - 4 ligg). Skytetid 5 minutter. Anvisning etter serien. Mesterskapsomgang: - 3 prveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd. Anvisning etter hvert skudd. Ved skyting p elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prveskudd p pen monitor, skytetid 3 min. - I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med hyeste skivenummer. vrige finalelag har felles anvisning etter serien. - 5 skudd knestende p 3 minutter - anvisning etter serien. - 5 skudd stende - skytetid 1 minutt pr. skudd. Anvisning for hvert skudd. Det gis ikke spesiell klargjringstid foran hvert enkelt skudd. Individuelt mesterskap/premiering: - Alle skyter mesterskapsomgang. Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, slv og bronse. - Ved poenglikhet om de 3 frste plasser skal det skytes om. Resultater fra omskytingen gjelder ogs for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 st) - Omskyting foregr slik: 1 prveskudd, skytetid 1 min. Ved skyting p elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prveskudd innenfor nevnte skytetid p pen monitor. 3 tellende skudd stende, skytetid 1 minutt pr. skudd. Anvisning for hvert skudd. Lagkonkurranse: - De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. 11.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement, men som en helt separat konkurranse. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 r i kalenderret. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap, men det skytes i eget lag og med egen finale. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, slv og bronse. De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. 11.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Konkurransen gjennomfres etter flg. opplegg: - Det er i alt 42 tellende skudd fordelt p 7 standplasser. - Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltml. Kun en skytestilling p hver stasjon. Det skal normalt vre to knestende hold. - Det avgis 6 skudd p hver av de 7 gjeldende stasjoner. - Poengberegning: 1 poeng pr. treff. P stasjoner med dobbeltml kan det hyst vre 3 treff i hvert ml. - Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen p den enkelte standplass er ferdig, og p standplasslederens ordre for flge anvisningen. - Bruk av vindmler er tillatt. - Rangering: Ved like antall treff gr den skytter foran som har flest treff p siste stasjon, nest siste stasjon o.s.v. - Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 frste plasser. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. - Programmet for omskytingen skal vre 2 x 6 skudd. Standplassrekkeflgen avgjres ved loddtrekning. - De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull, slv og bronse - I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land. 11.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement, men som en helt separat konkurranse. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 r i kalenderret. Program for feltskytingen flger hovedrammene for Nordisk mesterskap, men med flg. tilpassinger: - Feltlypens vanskelighetsgrad gjres lettere. Det skal maksimalt vre to dobbeltml. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder. Andre tiltak for gjre feltskytingen lettere bestemmes av arrangren. - De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, slv og bronse. - I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon. 11.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere, dvs. at Nordisk
11
Side 11-9
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er sltt sammen til n konkurranse etter flg. regler: - Skytingen foregr mot 3 selvanvisende figurer som plasseres p ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. - Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. - Utgangsstillingen er stende ved foten gevr med kolben i bakken. - Skytteren skal st med helene sammen, strake knr og oppreist kropp. - Gevret skal vre ladet med 6 patroner og sikret. - Det er tillatt skyte uten rem p gevret. Hvis rem er montert, skal den vre festet i begge ender. - Reimsttte er ikke tillatt i utgangsstilling. Finale: - De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen - Beste resultat fra innledende skyting mter nr. 16, nest beste 15.osv. I hver duell skal det kres en vinner. - Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden. - Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og fr gylt medalje, nummer to fr slvmedalje. Kampen om bronsemedaljen avgjres ved duell mellom taperne i semifinalen. - Dersom kostnadene med leie av materiell blir for hye for en gjennomfring av velsen som beskrevet ovenfor (arrangrens bedmming), kan arrangren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kres p beste tid. Premiering: - I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. Laveste sammenlagt tid vinner. - Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. 11.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap - Godkjente vpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-, feltog felthurtigskyting. - Sidemontert siktemiddel er godkjent. For vrig kan alle land ta i bruk tekniske lsninger hva gjelder vpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. - Fr 1. juni vedkommende r skal arrangren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de ml som kan bli brukt i feltskytingen. - Jury bestr av lederene i de tre lands organisasjoner. Lederen i det arrangerende land er leder i juryen.
11
Side 11-10
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12. MEDALJER OG MERKER Innhold kap. 12 12.100 Medaljer og diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . 12-1 12.110 Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . 12-1 12.111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . 12-1 12.112 Prinsessemesterskapet. . . . . . . . 12-1 12.113 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . .12-1 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . .12-1 12.115 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. . . .12-2 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.118 Stangmedaljen . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.119 HV-medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.120 Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . 12-2 12.121 Mesterskapet for kl. 3-5 . . . . . . . . 12-2 12.122 Prinsessemesterskapet . . . . . . . . 12-2 12.123 Mesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 (bane- og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . 12-2 12.124 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . 12-2 12.125 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . 12-3 12.127 Feltmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.130 Samlagstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.131 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . 12-3 12.132 Mesterskap (innendrs) for rekrutteringsklassene. . . . . . 12-3 12.140 Lagsmesterskapene. . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . . . . . 12-3 12.142 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.150 vrige diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.151 DFS diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje. . . . . . . . 12-3 12.170 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.200 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.210 Dugleiksmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.211 Dugleiksmerke - senior/vet/AG3 12-6 12.212 Dugleiksmerke- Forsvaret. . . . . . 12-6 12.213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.220 Raufossmerket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.230 Skytternla. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12-6 12.240 Det militre skarpskyttermerke . . . .12-6 12.250 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.260 350-klubben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.270 Skifeltmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.280 Forsvarsmerket i DFS. . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utfrelse . . . . 12-7 12.310 Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.311 Tekst til fargeplansje . . . . . . . . . . . 12-8 12.312 Fargeplansje medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-8 Kompetanse: Innfring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. vrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 12.100 Medaljer og diplomer 12.110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes p landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. 12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det vre 1 medalje for hvert p-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.-5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles p, skal ha medalje eller stjerne. 12.112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt, slv og bronse. 12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnkkel som for rekrutteringsklassene. Se pkt. 12.114. Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og slv veteranmedaljer til vrige medaljevinnere. 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregr etter flgende regler og p grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer
12
Side 12-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert pbegynt 100 deltakere. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. Klassevinnere (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. De vrige medaljevinnere fr DFS ungdoms-medalje i gylt. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i bndet (gult med rd stripe) for baneskyting og to korslagte gevrer i bndet (gult med grnn stripe) for feltskyting. 12.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt, slv og bronse) utdeles til deltakerne p de tre beste lagene. Rekrutteringsklassene: Brdrene Lohne-medaljen (gylt, slv og bronse) utdeles til deltakerne p de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt, slv og bronse utdeles til deltakerne p de tre beste lagene. 12.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner. Landsdelskretsene m selv ordne med vrige medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brdrene Lohne, Kaigt. 1c, 5006 Bergen. Ved bestilling m det angis om det gjelder bane- eller feltskyting. 12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og s 1 medalje for hvert pbegynt 200. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles p, skal ha medalje eller stjerne. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene frer kartotek over medalje- og stjernevinnere. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112. 12.123 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Se pkt. 12.113. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er pmontert annet bnd og er gravert med "landsdelskretsstevne". 12.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregr etter flgende regler p grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. 1-25 deltakere; 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere; 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere; 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre; 1 ungdomsmedalje for hver pbegynt 100 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. 12.125 Samlagsskyting Det kan innfres medaljer til deltakerne p vinnerlag i klassene 1-5, veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting p landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bnd (hvitt med rd skrstripe) som mesterskapsmedaljene p samme stevne. Landsdelskretsene str fritt til velge motiv p medaljene.
12
12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. Medaljen utdeles frste gang i slv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til feste p bndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppns gylt stjerne nr. 1, 2 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra fr utdeles stjerne til feste p bndet. 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. Str flere skyttere med samme antall treff p siste medaljeplass, fr samtlige medalje eller stjerne. 12.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. 12.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.
Side 12-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: - Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. - Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. Medaljen utdeles frste gang i slv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til feste p bndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppns gylt stjerne nr.1, 2 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra fr, utdeles stjerne til feste p bndet. Det er undvendig ske om nevnte medaljer. Skytterkontoret srger for at medaljen blir sendt til arrangrene av stevner som tilkommer disse. 12.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og s 1 medalje for hver pbegynt 200. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles p, skal ha medalje eller stjerne. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene frer kartotek over medalje- og stjernevinnere. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12 .130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. Samlagene m selv ordne med vrige medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brdrene Lohne, Kaigt. 1c, 5006 Bergen. Ved bestilling m det angis om det gjelder bane- eller feltskyting. 12.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles slv Raufoss-medalje og diplom. Utdeling av medaljer foregr etter flgende regler p grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.114. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. For rangering se pkt. 10.400 12.132 Samlagsstevner, innendrs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. De vrige medaljevinnere fr DFS ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. 12.140 Lagsmesterskapene 12.141 Mesterskapsstjerner - rekrutteringsskytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag - lagsmesterskap - kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brdrene Lohne, Kaigt. 1 c, 5006 Bergen. 12.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). 12.150 vrige diplomer 12.151 DFS diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan fs ved henvendelse til Skytterkontoret. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. 12.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting. 12.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal vre gylte. Forholdstallene avrundes til nrmeste hele tall. Det minste medaljetall et samlag fr utdelt er 1 gylt medalje og tre slvmedaljer. Minstekrav for oppn medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for slvmedalje. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen, men ingen kan f mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt frst, kan slvmedalje fs siden. Den som str til gylt medalje, men har denne, fr gylt stjerne (til bre i medaljebndet). Gylt stjerne fr ogs den som str til gylt medalje, men fr slvmedalje. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om ret, enten under samlagenes rlige stevner
12
Side 12-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et srskilt stevne arrangert av sam-laget, eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser. (I srlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmtet inntil 8 kretser). Det er kun anledning til skyte i det samlag en tilhrer. Skytingen om medaljen skal foreg p samme dag innen ett og samme samlag. Ved kretsstevner m det vre minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangr. Krus: Fra 1999 ble det innfrt et keramikkrus med DFSemblem og motiv som slvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. r man oppnr kravet til slv. Frste registreringsr var i 1999 og samlagene frer statistikk sammmen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. Skyteprogram: Skytingen foregr p 300 meter mot 1,5 m skive, og p 200 m mot 1 m skive. a. 5 (3+1+1) prveskudd og deretter 5 skudd knestende og 5 skudd liggende i serier p 3 min. Anvisning etter hver serie. b. 3 (1+1+1) prveskudd og deretter 10 skudd (3 stende, 3 knestende og 4 liggende) p 3 min. c. 3 (1+1+1) prveskudd og deretter 10 skudd p 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som str likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen. All skyting skal foreg med gevrer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. Fordelingsnkkel p Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 - 29 30 - 36 37 - 43 44 - 49 50 - 56 57 - 63 64 - 69 70 - 76 77 - 83 84 - 89 90 - 96 97 - 103 104 - 109 110 - 116 117 - 123 124 - 129 130 - 136 137 - 143 144 - 149 150 - 156 157 - 160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall slv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18
12
12.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i mnedsskiftet mai - juni hvert r. Imidlertid gis skytterlag anledning til arrangere Skytingens Dag p et annet tidspunkt. Det er ikke anledning til avvikle pne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt, i det bde lrdag og sndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene. Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lrdagen. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre. 12.200 Merker 12.210 Dugleiksmerker Generelt: Det str skytterlagene fritt arrangere skyting om Dugleiksmerket nr som helst i kalenderret.
Side 12-4
TABELL 12.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5

Kl. 2, V55, AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J)
Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m
Serie 1 5 ligg 5 st 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg
Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne
Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg
Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li
Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3
Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior
Prveskudd skytes fr serie 1 og serie 4. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. 11.110). Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert r. (Unntatt Forsvarets personell, se pkt. 12.212) Skyteavstand: Skyting foregr p 100 og 200/300 meter. Rekrutteringsskyttere (rekrutt, eldre rekrutt og junior) kan delta p Dugleiksmerkeskytingen for senior, da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. Skyteprogram: Se tabell 12.210. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Slvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Svmerket: 170 Gullmerket: 190 12.211 Dugleiksm. for sen., vet., HK 416 og AG-3: 5-rs merket. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 r har greid kravet til dette, fr en 5-rsmedalje. Dvs. 6. ret skytteren oppnr kravet til gylt merke. Stjerner og statuett. Det kan ogs vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. ret man har oppndd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje r en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-rsmedaljen. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna fr skytteren hvert tredje r skytteren greier kravet til gylt merke etter ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. ret man har oppndd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes p statuettens sokkel. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, fr disse skytingene godskrevet nr de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Dugleiksmerkefat og diplom Det r man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhrende diplom. Dvs. ret etter at man har ftt 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppndd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger o.s.v., fr man diplom for hvert femte r. Utdeling: Samlagene skal st for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skyttarlagene fr merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene m selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. Militre avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandr. Dugleiksmerkeskjold: DFSskjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. Bestemannspremie: Det blir hvert r delt ut en evt. flere premier for beste resultat p landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. Gravkort m innsendes til Skytterkontoret. Rangeringsregler benyttes etter pkt. 10.440. Frste utdeling var i 1948.
12
Side 12-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.212 Dugleiksmerket - Forsvarets personell Befal, heimevernsungdom, korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. pkt. 12.210). Unntatt dette program er klassefrte skyttere i klasse 3-5 som m skyte normalprogram for disse klassene (jfr. pkt. 12.210). Krav til de ulike dugleiksmerkevalrer flger spesifikasjoner i punkt 12.210. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militr avdeling. Samme person gis anledning til skyte flere tellende merkeskytinger samme r, men slik at det registreres kun en merkevalr pr. r. 12.213 Dugleiksmerket - rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket p lands,-, landsdelskrets-og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngr i terminlista. Denne merkeskytingen er sledes ikke begrenset til et bestemt antall prver i ret, men man kan bare vinne ett merke pr. r. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse p samlagsstevnet og innen skytterlaget. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsniv. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 3-rsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, fr en 3-rsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-rsmedalje er vunnet, fr gylt stjerne til feste p bndet. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 12.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. Lagene plikter sende rapport om dugleiksmerkeskytingen p fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. Skytterlagene fr merker og stjerner tilsendt fra samlagene, som bestiller dem hos Brdrene Lohne, Kaigt. 1 c-d, 5016 Bergen. Militre avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhrer. Rapporten skal inneholde navn p deltakere, merkevinnere og sum antall deltakere. Militre avdelinger kan bestille merker direkte fra Brdrene Lohne. 12.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette p lands-, landsdelskretsog samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene, og det skytes om merket mot 60 cm skive p 100 m. Merket kan bare vinnes en gang. Merkekrav: 240 poeng. Samlagene srger for kartotekfring av merkevinnere og fordeler merkene som fs tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. 12.230 Skytternla Skytternla utdeles i frste rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. Lagene bestiller nlene hos Brdrene Lohne, Bergen. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive p 100 m. 5 prveskudd, anvisning etter hvert skudd. 10 skudd med anvisning for hvert skudd. 3x5 skudd i serier, anvisning etter hver serie. Kravet er 100 poeng p 25 skudd. Frste gang skytteren greier kravet til nla, fr han den i slv, og etter ha klart kravet i 2 r til fr han den i gull. Til skytingen kan det brukes bde long rifle-ammunisjon, redusert- og vanlig ammunisjon. Skytternla skal deles ut straks etter skytingen. 12.240 Det militre skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangr. Resultater rapporteres til deltakernes rullefrende enhet. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10, tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. 12.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fs ved henvendelse til Norges Skytterforbund, Serviceboks 1, Ullevl Stadion 0840 Oslo. 12.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnr 350 poeng p mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Resultatet m vre oppndd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger, herunder ogs stevner internt i skytterlag. Lagene frer register og srger for bestilling av merker og diplom. Skytteren skal registreres via tillitsnett, slik at resultatet vises p DFS sine internettsider. Lagene bestiller merkene fra Brdrene Lohne. Diplom bestilles fra Skytterkontoret.
12
Side 12-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.270 Skifeltmerket Forml: DFS skifeltmerke er innfrt for vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogslp med feltskyting. Merkeprven: Merket kan kun oppns i terminfestede konkurranser i lagsregi eller hyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal best av minimum12 skudd med en lypelengde p minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir lpstid + evt. tillegg for hver bom. Tidskravet for oppn merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. Minimum 50 % av de som fullfrer skal tildeles merke. Militre avdelinger kan arrangere prve til skifeltmerket etter de samme regler. Merkekrav: - Bronsemerket: Frste gang man klarer merkekravet - Slvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet - Gullmerket: ttende gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: ttende gang man klarer merkekravet - Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utvere som i kalenderret fyller 42 r eller er eldre gjelder flg. merkekrav: - Slvmerket: Frste gang man klarer merkekravet - Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet - Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprve hvert r. Skytterlagene frer kartotek over merker. Merker bestilles av skytterlagene fra Brdrene Lohne, Kaigt.1 cd, 5016 Bergen. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret. Vinnere m selv betale merker, medaljer og statuett. 12.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innfrt som prve p allsidighet i DFS-disipliner samt vise DFS nre tilknytning til Forsvaret. Merkekrav For klare kravet til Forsvarsmerket i DFS m man i lpet av kalenderret ha gjennomfrt ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller hyere organisasjonsniv, evt. et militrt arrangement eks. i HV-distrikt. - Baneskyting - Feltskyting - Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogslp med feltskyting/skogslp med skyting sprint - Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomfrt Stangskyting eller felthurtigskyting. Frste r man gjennomfrer kravet til merke tildeles bronsemerket, andre r slvmerket, tredje r tildeles gylt merke. Skytterlaget frer kontroll med merkene. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. Forsvarsmerke bestilles hos Brdrene Lohne, Kaigt. 1 c-d, 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Nr man har oppndd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus nr kravet er oppndd ti ganger fra og med det r man oppndde gylt merke. 12.300 Medaljene og merkenes utfrelse 12.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Bltt bnd med hvit skrstripe. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bnd med gul skrstripe. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rdt bnd med hvit skrstripe. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bnd med rd skrstripe. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grnt bnd med hvit skrstripe. Dugleiksmerket 5-rsmerke: Gult bnd med hvit skrstripe. Dugleiksmerket, gylt: Ikke bnd. DFS fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bres p uniform. 12.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles nr man fr Skytterdronning istedet for Skytterkonge. 2. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5. 3. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5. 4. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, slv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 5. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren
12
Side 12-7
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65 og V73. Slv tildeles etter samme fordelingsnkkel som for rekrutteringsklassene (12.114). Samme medaljer utdeles ogs til lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 6. Brdrene Lohnes medalje i gylt, slv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. NM feltskyting 7. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5/V55. 8. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. Mesterskapsmedalje i gylt, slv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior, eldre junior, yngre junior, kvinner senior og kvinner junior. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. 9b. Mesterskapsmedalje i NM skogslp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogslp med skyting 11. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5 12. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5 13. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65 og V73. Slv tildeles etter samme fordelingsnkkel som for rekrutteringsklassene (12.114) 14. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5/V55 15. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. Mesterskapsmedalje skogslp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. Gylt Raufossmedalje bane. For kl. R og ER uten merke i bndet, for kl. J med merke i bndet. 19. Gylt Raufossmedalje felt. For kl. R og ER uten merke i bndet, for kl. J med merke i bndet. Landsskytterstevnet: 20. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i bndet. Landsdelskretsstevner: 21. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i bndet. Samlagsstevner: 22. Slv Raufossmedalje bane. For kl. R og ER uten merke i bndet, for kl. J med merke i bndet. 23. Slv Raufossmedalje felt. For kl. R og ER uten merke i bndet, for kl. J med merke i bndet. 24. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendrs. For kl. R og ER uten merke i bndet, for kl. J med merke i bndet. 25. DFS ungdomsmedalje slv. Feltmesterskapet med feltfigur i bndet. 26. DFS ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendrs. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles ogs i slv. 28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. 30. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt, slv og bronse. 31. Dugleiksmerkets 5-rsmedalje. (Kan ogs bestilles uten agraf som miniatyrutgave). 32. Skifeltmedalje 33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, slv og bronse. 34. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt, slv og bronse. 35. Skifeltmerket i gylt, slv og bronse. 36. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene, 3-rsmerket. 5 stjerner for feste i bndet. 37. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. 38. Raufossmerket. 39. Skytternla i gylt og slv. 40. Forsvarsmerke i DFS 12.312 Fargeplansje medaljer og merker
12
Side 12-8
5 6
9a
9b
12
10a
10b
11
15
13
14
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
33
31
32
34
38 30
36 40 37
35
39
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 13. SKYTEBANER Innhold kap. 13 13.100 Skytebaneloven .......................................... 13-1 13.200 Kg. res av 5. april 1974 ............................. 13-1 13.210 Betingelser for kunne oppn bidrag ........................................... 13-1 13.220 Grunnlag for bidrag ............................... 13-1 13.230 Fremgangsmte ved sknad og utbetaling ................................................13-2 13.240 Sikkerhet og kontroll ..............................13-2 13.250 Ikraftttreden................................................ 13-2 13.300 Skytterstyrets bestemmelser .....................13-2 13.310 Hva skal det ytes bidrag til ................ 13-2 13.320 Vilkr for yting av bidrag ..................... 13-2 13.330 Bidrag til kjp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn................................... 13-3 13.340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner................................................... 13-3 13.350 Teknisk og juridisk bistand................. 13-3 13.360 Fremgangsmte ved sknad om banebidrag . ............................................... 13-3 13.361 Sknaden stilles til Skytterkontoret. ................................ 13-3 13.362 Vedlegg til sknad om banebidrag ......................................... 13-3 13.370 Ferdig utbetaling av banebidrag ................................................. 13-4 13.380 Forskudd p banebidrag .................... 13-4 13.390 Ekstraordinrt banebidrag .................13-4 13.400 Delegering av myndighet ....................... 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven), kan foretas av Skytterstyret. 13.100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april 1974. 1 Til kjp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane, kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene. Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget, skal p forhnd vre skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget. Det er et vilkr for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er aktivt og i sin siste rs beretning har oppfrt minst 20 aktive skyttere. Skytterlag som mottar statsbidrag etter frste ledd, plikter vedlikeholde banen. 2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter 1, m valg av baneomrde, kjp eller leie av grunn samt avgjrelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane, foretas av et utvalg som bestr av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. 3 Kongen kan gi nrmere forskrifter til gjennomfring og utfylling av loven, herunder om hva det kan ytes bidrag til, om vilkrene for bidrag, om frem gangsmtene ved sknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfrer. 4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 3. august 1897 nr. 10 om Anlg af skydebaner med statsbidrag. 13.200 Kgl. res. av 5. april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven 3 - forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13.210 Betingelser for kunne oppn bidrag 1. Til kjp eller leie av grunn til skytebane, samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus), kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de plpne utgifter. Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget, skal p forhnd vre skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag. Skytterlaget plikter vedlikeholde banen. Skytterlaget br om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjrelse eller mot at Forsvaret brer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfrer tilsvarende arbeider. Det er et vilkr for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er i virksomhet og i sin siste rsberetning har oppfrt minst 20 aktive skyttere. 2. Valg av baneomrde og kjp eller leie av grunn, samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som bestr av like mange medlemmer, valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. Utvalgets beslutninger forelegges, sammen med en erklring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget. 13.220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjp eller leie av banegrunnen, til nybygging og flytting av skytebane. I de tilfelle hvor banegrunn erverves, ytes statsbidraget i form av en rlig viss prosent av kjpesummen. Disse rlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjpesummen. Lag som mottar statsbidrag etter frste ledd, plikter vedlikeholde banen. b) I spesielle tilfeller kan det ogs ytes statsbidrag
13
Side 13-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjp av skivematriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneomrdet. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom, jfr. Kgl.res. av 24/1-1964. e) Skytterstyret skal pse at de samlede rlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som str til disposisjon. 13.230 Framgangsmten ved sknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter sknad fra de respektive lag. Bidragets strrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer nr hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at strre sttte br ytes. Sknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag, som skal uttale seg om prosjektet sett p bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsomrdet. Sknaden skal vre vedlagt, dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn, bekreftelse fra politimesteren om at han finner kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig, samt kart i mlestokk 1:50.000 (eller strre) med baneprosjektet inntegnet. b) Skytterstyret kan i srlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. Med henvendelsen skal flge erklring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. Bidrag som forskutteres til materialkjp, m bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjpt. Fr det samlede bidrag utbetales, skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. c) Bidrag som nevnt under 13.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten. d) Bidrag som nevnt i 13.220 d) utbetales Skytterkontoret nr endelig skjnn er avholdt. Bekreftet utskrift av skjnnet m tilstilles kontoret fr utbetaling kan skje. 13.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes m banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forvrig vre i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet, jfr. 28 i vpenloven av 9/6-1961 og kgl. res. av 25/1-1963, II, punkt 13. Skytterstyret skal pse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen, hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal vre angitt. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. c) Skytterkontoret ved generalsekretren er sakkyndig instans i skytebanesprsml innen Det frivillige Skyttervesen og bistr Justisdepartementet i tekniske sprsml om skytebaneforhold. Er Justisdepartementet, etter ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret, i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet, kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. 13.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trdde i kraft 5. april 1974. 13.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5. april 1974 13.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan, nr det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til: a) Kjp, leie eller ekspropriasjon av banegrunn. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). c) Kjp av mlmateriell til feltmessig skyting. d) Juridisk og teknisk bistand. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendrs skytebaner. Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. 13.320 Vilkr for yting av bidrag 1) Skytterlaget m ha vrt aktivt siste r, det vil si ha levert og ftt godkjent rsmelding, med minimum 20 aktive skyttere. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver p 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner m minimum 5 skiver p 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300
13
Side 13-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg p begge hold samtidig. 3) Nr det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjp, leie eller ekspropriasjon av grunn, m ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut p reml, deles eller pantsettes uten at det p forhnd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. Refusjon kan p samme mte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten p banen ikke er i samsvar med DFS` program. 13.330 Bidrag til kjp, leie eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn 1) Ved kjp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjpesummen, som en engangsutbetaling eller som et rlig bidrag fordelt over inntil fem r. Skytterstyret avgjr utbetalingsmten ut fra bidragets strrelse og budsjettsituasjonen. Utbetaling skjer mot tinglyst skjte, med skytterlaget som eier. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis rlig bidrag. Skytterlaget betaler en egenandel p kr 10 000,-, mens overskytende refunderes med 50 %. Bruksrettsavtalen m gjelde for minimum 40 r fra sknadstidspunktet og vre tinglyst, med skytterlaget som rettighetshaver. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 13.330 1) s langt det passer. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken p forhnd er klarert av Skytterstyret. 13.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. Med nybygging forsts at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets rsmte og godkjennes av samlagsstyret. 13.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan, nr Skytterstyret finner det pkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand m rettes til Skytterkontoret fr sak igangsettes eller oppdrag gis. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den enkelte sak. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Maksimal egenandel er likevel kr 10.000,- i den enkelte sak. 13.360 Framgangsmten ved sknad om banebidrag 13.361 Sknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomfrt inspeksjon videresendes sknaden, sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse, til Skytterkontoret. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at sknad er mottatt, skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette. Skytterkontoret srger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomfrt. Sknader sender skytebanekontakten, sammen med sin uttalelse, til Skytterkontoret snarest mulig. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. Sknaden behandles ikke fr de ndvendige uttalelser foreligger. 13.362 Vedlegg til sknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget, jfr skytebanelovens 2. b) Utskrift av skytterlagets rsmtevedtak angende nybygging eller ombygging. c) DFS sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane, i samsvar med pkt 13.340 2). d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand p sknadstidspunktet. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utfrt eller planlegges utfrt samt framdriftsplan for gjenstende arbeider.
13
Side 13-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene, jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhndsgodkjenning. g) Byggetillatelse, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. h) Skjte, utskrift av ekspropriasjonsskjnn, festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 rs bruksrett fra sknadstidspunktet for. Skjte, festekontrakt eller bruksrettsavtale m vre tinglyst. i) Kart (konomisk kartverk, mlestokk 1:5000), hvor skytebanen samt nrliggende bebyggelse framgr. Kartet m minimum dekke et omrde med radius 1 km fra standplass. j) Stykonsesjon fra fylkesmannen. 13.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Sknad om banebidrag kan sendes hele ret i samsvar med gjeldende bestemmelser, men for komme i betraktning for utbetaling pflgende r m komplett og ferdig sknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. oktober. Skytebanekontakten sender aktuelle sknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. november. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling pflgende r vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. 2) Bidraget utbetales nr arbeidene er fullfrt, og flgende via samlagets skytebanekontakt er oversendt Skytterkontoret: - politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning - DFS sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane, i samsvar med pkt 13.340 2), som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler - uttalelse fra samlagets skytebanekontakt - kostnadssammendrag, attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. Dersom budsjettsituasjonen i srlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag mtte utsettes eller fordeles i rater. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter vedlikeholde banen. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom ndvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem r etter dato for tilsagn. Fr det eventuelt kan utbetales bidrag m det i slike tilfeller fremmes ny sknad i samsvar med pkt. 13.370. 13.380 Forskudd p banebidrag Etter sknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det, dersom ndvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig, utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. 13.390 Ekstraordinrt banebidrag Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinre banebidrag til skytterlag som etter grunngitt sknad dokumenterer srskilt behov for rask bistand. Slik sknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen, som gir sin uttalelse og videresender sknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner sknaden ufullstendig eller penbart uaktuell for tildeling, sendes sknaden i retur. Slik avvisning kan pklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke pklages. 13.400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstende bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.400 ovenfor.
13
Side 13-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 14. SPONSORAVTALER Innhold kap. 14 14.100 Regler for avtaler om sttte til DFS fra nringslivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.110 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.120 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler . . . 14-1 14.140 Reklame. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 14.150 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 14.160 Overtredelse . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 14.100 Regler for avtaler om sttte til DFS fra nringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14.110 Generelt 1. DFS skal til enhver tid pse at organisasjonen tar vare p sin frie stilling og ikke p noen mte kommer i avhengighetsforhold til den som yter konomisk sttte. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS alminnelige regelverk eller er egnet til skade skyttersakens anseelse. Alle avtaler om sttte til DFS skal flge disse regler. Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. 2. Avtale om konomisk sttte kan bare inngs av flgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre, DFSU, DFS/SFU, skyttersamlag og skytterlag. Avtale om sttte fra nringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngs av medlemmer av lag tilsluttet DFS. Medlemmer kan heller ikke motta konomisk sttte fra nringslivet/enkeltpersoner, det vre seg direkte tilskudd, spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f.eks. utstyr, forbruksmateriell eller reisesttte. 3. De organisasjonsledd som inngr avtale om konomisk sttte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. Midlene kan bare brukes til sttte til spesielle arrangementer, subsidiering av ammunisjon, finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal sledes komme den samlede medlemsmasse til gode. Midlene kan ogs benyttes til pkostninger for eksisterende anlegg dersom slike pkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. 4. Det organisasjonsledd som inngr avtale str ansvarlig for alle konomiske forhold og forpliktelser som for vrig flger av avtalen. Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. 5. Det er ikke adgang til avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. Enkeltperson kan ikke tilsts kompensasjon for medvirkning i reklameyemed. Enkeltperson kan ikke plegges benytte utstyr pfrt reklame, se dog pkt. 14.120.2 - siste ledd. 6. Produsent/leverandr kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til benytte bestemt utstyr. 7. DFS kan ikke brukes for oppn avtaler, annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det konomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. 8. Avtalemotpart eller ansatt hos slik, som er medlem av lag tilsluttet DFS, er valgbare til tillitsverv. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen, regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. 14.120 Pool-avtaler 1. Det er bare Norges Skytterstyre som kan inng pool-avtale. Ved poolavtale forsts avtale mellom DFS og flere bidragsytere med forml finansiere utstyr, treninger og reiser. 2. For bruk av midlene utarbeides srskilte regler, basert p nrvrende regler samt prinsippene i DFS alminnelige regelverk. Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: - Poolen skal ha et styre som bestr av representanter for Norges Skytterstyre, produsent/ leverandr og de aktive. - Alle konomiske oppgjr skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandr. - De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes p egen konto. Det skal fres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. - Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandrs reklame. 14.130 Andre samarbeidsavtaler 1. I samarbeidsavtaler vedrrende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, trykksaksproduksjon e.l. skal vedkommende organisasjonsledd st som ansvarlig arrangr. Det er ikke adgang til gi avtalemotpart som er teknisk
14
Side 14-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangr (firma eller enkeltperson), rett til opptre utad p DFS vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. 2. Organisajonsleddet skal ha full og lpende adgang til alle regnskaper, herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. 14.30.1. 14.140 Reklame 1. Reklame kan plasseres p skytebaneomrdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Skytterstyret kan for utstyr p skytteren fastsette regler for reklame, herunder om strrelse av firma/ produktnavn. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende p skytebanen eller enkeltutvere. 2. Firma/produktnavn m ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap p lags-, samlags-, landsdels- eller landsniver. For vrig m det vises tilbakeholdenhet med benytte firma- eller produktnavn som arrangementsnavn. 3. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner, uavhengig av hva som ellers mtte vre avtalt. 4. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame, herunder firma/produktnavn, midlertidig fjernes. Organisasjonsleddet hyere enn det som har inngtt avtalen kan treffe bindende avgjrelse om et slikt midlertidig tiltak.
14
14.150 Kontroll 1. Avtaler som skytterlag inngr og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger, sendes vedkommende skyttersamlag. 2. Avtaler som skyttersamlag, DFSU, DFS/SFU inngr eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. 14.160 Overtredelse 1. Avtale som er inngtt i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd.
Side 14-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15.100 Generelle straffebestemmelser . . . . . . . 15-1 15.200 Doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-2 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Appellutvalg . . . . . 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. 15.100 Generelle straffebestemmelser 1 Virkeomrde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. 2 Straffebelagte handlinger Flgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd p grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) ikke etterkomme lovlige plegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) konomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Pvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet p mer enn 0,2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping, jfr pkt 15.200 h) Annen opptreden som er egnet til skade skyttersportens anseelse. i) Medvirkning straffes p samme mte 3 Straffer De straffer som kan idmmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til ha tillitsverv. Med tillitsverv menes bde valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav flgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idmmes for en begrenset tid eller for alltid. Ved idmt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid g til fradrag. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de srskilte bestemmelser i 15.200. 4 Skyldkrav For kunne dmmes for overtredelse av bestemmelsene i 2 m det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap15.200 4 frste ledd. 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.Tilsvarende kan domfelte i srlige tilfeller plegges dekke saksomkostninger. Nr srlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og ndvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinre domstoler. Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes strrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan pklages srskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjrelsen. Ndvendige utgifter til vitner erstattes kun nr disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun nr disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. 15.200 Doping 1 Virkeomrde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15.100 s langt de passer. 2 Definisjon av doping og regelbrudd Flgende anses som brudd p bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedevrelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for nr det forbudte stoff er inntatt. b) unnlate mte til plagt dopingkontroll, nekte avgi dopingprve eller p annen mte unndra seg dopingkontroll. c) forfalske, forbytte eller delegge en dopingprve. d) avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer p WADAs liste forefinnes p www.antidoping.no.
15
Side 15-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedevrelse av stoff som str p WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd p disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er ndvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprve. Tilstedevrelse av betablokker anses som brudd p dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er pne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55, V65 og V73. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt, landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica), er dette regne som en positiv prve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsniv. For skyttere som tilhrer klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppndd. 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjnn og skyteklasse og dessuten p andre som gis tillatelse til skyte innen DFS. Kontroll bestr i at skytteren m avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomfringen av kontrollen. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at ndvendige kontrolltiltak blir gjennomfrt. De er ogs ansvarlig for utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besrge fysiske prvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prvetaking skal kontrollren bists av en kontrollgruppe p stedet som skal best av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangrlaget. Arrangrlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. De personer som er involvert i eller er kjent med prvetakingen har taushetsplikt. Arrangren er ansvarlig for stille de ndvendige fasiliteter til disposisjon for prvetakingen. 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedevrelse av forbudt stoff i utvers kropp anses som brudd p bestemmelsen i 2a) med mindre det fres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. For kunne dmmes for brudd p 2 b) d) m det foreligge forsett eller uaktsomhet. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. 5 Sanksjoner For brudd p bestemmelsene i 2 skal idmmes to rs utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedevrelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Foreligger srlig skjerpende omstendigheter kan det idmmes utelukkelse for inntil 4 r. Slik skjerpelse kan unngs dersom utver eller person tilstr uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Dersom det fres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Utelukkelse omfatter tap av retten til delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I srlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge unnta retten til delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Brudd p bestemmelsene i 2 skal medfre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Med mindre det anses som urimelig, taper ogs utver premier, mesterskap og resultater oppndd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idmmes for lengre perioder enn det som fremgr av 5. 7 Offentliggjring Ved fellende dom skal navnet p skytteren og domskonklusjonen offentliggjres. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprve som hovedregel ikke offentliggjres med mindre dette anses ndvendig for hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.Doms- og Appellutvalg 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd p bestemmelsene i kapitel 15.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd p bestemmelsene i kapittel 15.200 til Domsutvalget. For brudd p bestemmelsene i 15.200 2 a, skal Skytterkontoret frst anmelde dette nr positiv B-prve ogs foreligger. Hvis utver ikke nsker B-prve analysert, skal anmeldelsen skje nr dette er avklart. Utver skal gis rimelig tid til bestemme om B-prve nskes analysert.
15
Side 15-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Ptale ved overtredelse av kap 15.200 skjer ved oversendelse av prveresultater og eventuelle vrige dokumenter til DFS Domsutvalg. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt mte i muntlig forhandling for utvalget. Han er bemyndiget til nedlegge for utvalget den pstand som anses riktig ut fra saksdokumentene, eventuelt p grunnlag av bevisfring og argumentasjon i muntlig hring. 2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte, som gis frist p minst tre uker til komme med sine bemerkninger (som br vre skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Samtidig gjres anmeldte oppmerksom p at saken kan bli avgjort p grunnlag av den inngitte anmeldelse, dersom anmeldte unnlater framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Saken skal utredes nye fr den blir avgjort. Domsutvalget avgjr selv om det kan treffes avgjrelse p grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig hring.Ved muntlig hring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv vre til stede samtidig og begge redegjre for sine standpunkter.Dersom det fres vitner skal begge parter ha anledning til stille sprsml til disse. Den anmeldte har anledning til la seg bist av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. 3 Domsutvalgets avgjrelse Domsutvalgets avgjrelse skal treffes i lukket mte. Avgjrelsen, som skal inneholde begrunnelse og konklusjon, skal utformes skriftlig. Avgjrelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Det skal samtidig underrettes om adgangen til begjre avgjrelsen overprvd av DFSAppellutvalg. 4 Overprving av Domsutvalgets avgjrelse S vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjre overprving av Domsutvalgets avgjrelse. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjrelse. Begjringen sendes Appellutvalgets leder som snarest srger for oversende begjringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. For vrig gjelder reglene i 1-3 s langt de passer. 5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i 5-3 i kapittel 1.500 Lover for skytterlag, dog ikke straff for doping. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i s fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Dersom straffen innebrer eksklusjon eller tap av retten til ha tillitsverv i skytterlaget, kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i 4, jfr. 1-3. 6 Habilitet Ingen kan vre med p avgjrelse som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller vrt med p behandlingen av saken p noe tidspunkt eller p forhnd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. 7 Suspensjon Nr straff for overtredelse av 2 eller av pkt.15.200 kan komme p tale, kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes pkrevet. Suspensjon er ikke straff, men en midlertidig forfyning som gjelder s lenge saken er til behandling. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon nr saken bringes inn for skytterlagets rsmte eller domsutvalget, blir suspensjonen automatisk forlenget inntil rsmtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjrelse i saken ikke foreligger innen tre mneder fra suspensjonen ble ilagt. 8 Ikrafttredelse En avgjrelse om ilagt straff trer i kraft s snart vedkommende er gjort kjent med den og str ved makt selv om avgjrelsen blir brakt inn til overprving, med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Det samme gjelder avgjrelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. 9 Doms- og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal best av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal best av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. 10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas nr det framkommer opplysninger som man antar ville ha medfrt et annet resultat. En begjring om gjenopptakelse skal vre skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas ha vrt kjent for avgjrelsesinstansen da
15
Side 15-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. Begjringen sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjringen om gjenopptakelse avsltt, kan avslaget overprves dersom begjringen er framsatt overfor Domsutvalget. Er begjringen framsatt overfor Appellutvalget og avsltt, kan avgjrelsen ikke overprves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. 11 Bendning Norges Skytterstyre kan etter sknad, nr srlige omstendigheter taler for det, gi bendning.Vedtak om bendning krever enstemmighet.
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 16. BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. 16 16.100 Bidragsordninger i DFS. . . . . . . . . . . . . . . 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. 16.100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner, se kap. 13, gis det ogs bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. Satsene vedtas rlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Informasjon om gjeldende satser fs ved henvendelse til Skytterkontoret eller p www.dfs.no
16
Side 16-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 17. UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. 17 17.100 Instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.110 Den sentrale ledelse. . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Kompetanse: Regelverk angende hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. vrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. 17.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og 2007) P Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren ogs skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 r, i tillegg til det ordinre ungdomsarbeidet. 17.110 Den sentrale ledelse 1. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. 2. Ungdomsutvalget bestr av 7 medlemmer, hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal vre ett medlem fra hver landsdel. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret, hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. DFS ungdomskonsulent er utvalgets sekretr. 3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretren/Ass. generalsekretr og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets mter. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. 4. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 r, og det gr ut henholdsvis tre og to. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 r om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 5. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes, kan plegges arbeid med flge opp planlegging og gjennomfring av disse mesterskapene.
6. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. 7. Landsdelenes representanter skal holde nr kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. De skal ogs delta p regionale seminarer og andre strre mter i landsdelen, samt i strst mulig grad delta og holde orientering p eksempelvis ombudsmter. De skal ogs holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 8. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV, og gjennom det arbeide for styrke samarbeidet mellom DFS og HV. 9. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. Lederen inviteres til delta i det rlige ledermte mellom lederne i Danmark, Sverige og Norge. 10. Innen 1. mars hvert r skal utvalget utarbeide rsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. 11. Innen 1. april hvert r skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. Forslaget skal gjelde for 2 r fram i tiden. 12. Innen 15. oktober hvert r skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og mteplan for neste rs virksomhet. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. 13. Fortlpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjr kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for pse at gjennomfring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomfrt etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret rlig innen 10. januar. 2. Kretsutvalgene har til oppgave koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de rlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms-
17
Side 17-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplring, herunder informasjon m.v. 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg p minst 3 medlemmer. 2. Leder og vrige utvalgsmedlemmer velges p samlagets ombudsmte. 3. Utvalgets funksjonstid er 2 r. Det gr ut henholdsvis 2-1 hvert r. 4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. Utvalget skal vre samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt srge for koordinering i den utstrekning det er formlstjenlig. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet, srge for kt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets konomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre pne stevner for rekrutteringsskyttere. 9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 10. Utvalget skal sende ndvendige rapporter, melding om valg m.v. til Skytterkontoret.. Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget 3. -skal vre lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. 4. - skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, srge for at det drives instruksjon, og ske samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nrliggende lag. 5. - m pse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det br arrangeres lagkonkurranser med nrliggende lag og avholde pne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) br arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, br det arrangeres konkurranser mellom skolene. 6. - skal samarbeide med det aktuelle HV-omrde i saker av felles interesse. 7. - skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og p den mte det blir gitt direktiv om.
17
17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes strrelse, lokale og geografiske forhold etc. 2. Skytterlagenes rsmter etablerer denne ledelse etter flgende to alternativer: a. En ungdomsleder, med to rs funksjonstid og en instruktr som begge velges av rsmtet. Ungdomslederen skal vre medlem av lagets styre. b. rsmtet velger et ungdomsutvalg p minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 r. Det gr ut henholdsvis 2-1 hvert r. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal vre medlem av lagets styre.
Side 17-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLP MED FELTSKYTING Innhold kap. 18 18.100 Instrukser ................................................................18-1 18.110 Generelt ............................................................18-1 18.120 Organisasjon .................................................18-1 18.121 Det sentrale skifeltutvalg ................18-1 18.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt ..........................................18-1 18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt. .........................................18-1 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt .18-1 18.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt ....................18-2 18.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter ................18-2 Kompetanse: Regelverk angende hvilke utvalg i skifelt og skogslp med skyting, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. vrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. 18.100 Instrukser 18.110 Generelt Inntil 1985 ble bde ski- og skifeltskytingen administrert av DFS. Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund, har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting. Arbeidet ble ivaretatt av et rdgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990, da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet. Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt p samlags- og lagsplan. Fra og med 1993 er det innfrt skogslp med feltskyting p alle niver. 18.120 Organisasjon 18.121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) - har til oppgave under Norges Skytterstyre lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige. 18.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag, samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og vre bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU). 18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har p sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg. 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre. a. Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU. b. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) bestr av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretr. c. Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 r med personlige varamedlemmer. Skytterkontoret stiller sekretr. Denne har ikke stemmerett i utvalget. d. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert r blant utvalgets valgte medlemmer. e. Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert r. f. Utvalgets oppgaver er : - pvirke DFS tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell velse. - finne arrangr for NM i skifelt og NM i skogslp med skyting. - bist arrangr av NM med teknisk veiledning. - fastsette terminliste for sesongen i god tid. - legge forholdene til rette nr det gjelder anskaffelse av vpen, ammunisjon og utstyr for vrig. - holde presse, radio og fjernsyn underrettet om virksomheten. - fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning. - skrive rsmelding til Norges Skytterstyre. g. Myndighetsomrde: - DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen, sekretren attesterer alle regninger. - Midler som DFS/SFU selv makter samle, skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen. - Srge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art. - Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomfringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogslp med skyting. - Ankesaker. DFS/SFU tar endelig avgjrelse i nasjonale stevner. Andre tvisteml som mtte oppst skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. - Avgjrelser som de respektive utvalg mtte fatte, kan ankes inn for DFS/SFU - og ellers etter DFS regelverk. h. Generalsekretren skal varsles og kan delta i utvalgets mter uten stemmerett. i. Annet - sekretrens oppgaver: - Sekretrens oppgaver begrenses til referat-
18
Side 18-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine mter som normalt holdes p Skytterkontoret. - Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig p Skytterkontoret. - Budsjettansvar, herunder fre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. 18.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. I medhold av Skyttertingets vedtak br det vre et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 2. Utvalget skal best av 3-5 medlemmer. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. De vrige medlemmer velges p ombudsmtet. Funksjonstiden er 2 r. 3. Utvalget har til oppgave lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal vre samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. 4. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget, og avlegge regnskap herfor. 5. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting, aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening, konkurranser, ammunisjon, vpen, utstyr m.v. 6. Utvalget skal ske samarbeid med samlagets ungdomsutvalg, skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag, samt Forsvaret, herunder i frste rekke Heimevernet, p de omrder hvor det kan vre tale om felles interesser. Dette vil gjelde s vel rekruttering, treningssamlinger og instruktrkurser som stevnearrangementer. 7. Utvalget skal, i samarbeid med skytterlagene, sette opp og i god tid kunngjre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. Stevner som nskes oppfrt p terminlisten over de strre, pne renn, iberegnet de nasjonale mesterskap, meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. 8. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. 9. Utvalget skal utarbeide rsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. 10. Instruksen ble gjeldende fra 1. januar 1991. 18.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Det br nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 2. Utvalget skal best av 3 medlemmer. 3. Utvalgets oppgave er ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag, dvs. drive propaganda for skifeltskytingen, arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. 4. Virksomheten br drives etter flgende retningslinjer: a. Alminnelig opplysningsvirksomhet, b. Samarbeid med lokale skilag og HV-omrder, c. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere p banen, og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrenglp p bar bakke, skyting og langrenn p snfre), d. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. Dette kan til begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med Long Rifle-ammunisjon, hvor gevrene ligger p standplassen, og rekruttene lper en liten tur mellom hver skyting. e. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. 5. Det skal hvert r sammen med rsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg.
18 18
Side 18-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1.00 Generelt ......................................................................... V1-1 2.00 Skifelt normalprogram...................................... V1-1 3.00 Skifelt sprint ............................................................. V1-1 4.00 Skogslp med skyting normalprogram. V1-1 5.00 Skogslp med skyting sprint ........................ V1-2 6.00 Stafett .............................................................................. V1-3 7.00 Klasseinndeling/klassesetting .......................... V1-3 8.00 Figurmateriell og skyteprogram ..................... V1-3 9.00 Skytestillinger ............................................................. V1-4 10.00 Vpen og ammunisjonsreglement ............ V1-4 11.00 Sikkerhet ..................................................................... V1-5 12.00 Antrekk ........................................................................ V1-5 13.00 Stilart ............................................................................. V1-5 14.00 Jury................................................................................. V1-5 15.00 Spesielle bestemmelser .................................... V1-6 16.00 Protester og overtredelser ............................... V1-6 2.00 Skifelt - normalprogram 2.10 Grovfelt
Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 21r 22 54 r 22 54 r 55 64 r 21 r 22 54 r 55 r 18 r Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt lypetrass Slyfer 2 km. Skytterklassen gr 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesk. Det kan ogs skytes ett/flere hold ved start eller mlgang.
1.0 Generelt Skifelt og skogslp med skyting er offisielle velser p alle niv i DFS. For klassene Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner. Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett, men de kan delta.
2.20 Finfelt
Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 15 r 11 13 r 14 15 r 16 17 r 65 r Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt lypetrass Slyfer 1 km. Mlgang for kl. Asp. og R umiddelbart etter 2. skyting, og ER etter 3. skyting.
3.00 Skifelt - sprint 3.10 Grovfelt

Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 21r 22 54 r 22 54 r 55 64 r 21 r 22 54 r 55 r 18 r Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Lype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt lypetrass Slyfer ca. 1 og 2 km. Skytterklassen gr 3 runder i 1 km slyfen.
V1
Side V1-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3.20 Finfelt

Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 15 r 11 13 r 14 15 r 16 17 r 65 r Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Lype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 30 sek. 30 sek. 30 sek. 30 sek. 30 sek. Anbefalt lypetrass Slyfer ca. 1 km. Mlgang for kl. Asp. og R eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting.
4.00 Skogslp med skyting normalprogram 4.10 Grovfelt

Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 21r 22 54 r 22 54 r 55 64 r 21 r 22 54 r 55 r 18 r Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt lypetrass Slyfer 1,5 km. Skytterklassen lper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesk. Det kan ogs skytes ett/flere hold ved start eller mlgang.
4.20 Finfelt
Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 15 r 11 13 r 14 15 r 16 17 r 65 r Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Lype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt lypetrass Slyfer 1 km. Mlgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting.
5.00 Skogslp med skyting sprint 5.10 Grovfelt

Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 21r 22 54 r 22 54 r 55 64 r 21 r 22 54 r 55 r 18 r Skyting, alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Lype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt lypetrass Slyfer 1 km.
V1
5.20 Finfelt
Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 15 r 11 13 r 14 15 r 16 17 r 65 r Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Lype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt lypetrass Slyfer 1 km. Mlgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting.
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.00 Stafett

Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 r + 16 r + alle Etapper 3 2 3 Skyting, alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Lype skifelt 5 km 5 km 5 km Lype skogslp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt lypetrass Slyfer 1 og 2 km (skifelt). Slyfer 1 km (skogslp).
7.00 Klasseinndeling/klassesetting 7.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved rsskiftet, er basert p alder, og flger kalenderret. Dvs. det kalenderret man oppfyller alderskravet til en ny klasse, starter utveren her fra 1. januar. Samme inndeling gjelder for bde kvinner og menn. 7.20 Seniorklassene Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00 i dette vedlegg. 7.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. Utvere som deltar i klasse Senior A/B (22 54 r) klassesettes for bde skifelt og skogslp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogslp med skyting. Utvere som er blant de 40% beste i n NM velse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderr i klasse Senior A. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Senior A utvere rykker etter 3 r ned i klasse Senior B, nr de i perioden ikke har klassesettingsresultat. DFS/SFU frer klassesettingskartotek over klasse Senior A lpere. Lpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. desember. 7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Nr de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt. 6.30. Skyttere i klasse Rekrutt, Eldre rekrutt, Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp n klasse ett r fr oppfylt krav til alder. 7.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske ssterorganisasjoner kan delta i pne konkurranser. De flger vanlig klasseinndeling. Utvere i alderen 22 54 r konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.
I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. 7.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig sknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. 8.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal vre oppsltt p startstedet i god tid fr frste start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger vre oppsltt ved inngang til standplass. Arrangren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selvanvisere, skal vre kunngjort p forhnd. 8.20 Skifelt og skogslp sprint Avstand skal vre innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. Ved frste standplassbesk skyter lperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesk skytes 6 skudd stende mot hold 2. Finfelt, samt Veteran 55, AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangr kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk mlmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.70 i dette vedlegg. I sprint kan arrangrer velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt vre ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for bde skifelt og skogslp med skyting. 8.30 Skifelt og skogslp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogslp med skyting. Arrangren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.
V1
Side V1-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8.40 Stafett - grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold 5 skudd. Ett hold liggende og ett hold stende. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. P hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppndd tidligere. Mlmateriellet skal enten vre selvanvisere eller elektroniske skiver. Anvisning skjer umiddelbart. For hver bom skal utveren lpe en strafferunde etter skyting. Det benyttes fellesstart. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utvere. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utvere. Kvinner kan delta p herrelag. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan vre under 16 r. Sknad om dette m p forhnd godkjennes av arrangr/jury. 8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. 8.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. 8.60 Alle finfeltvelser Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt 9.312 gjelder. All skyting skal foreg p 100m. Arrangren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur. 8.70 Bring av vpen/oppbevaring p standplass. I skogslp med skyting skal vpenet oppbevares p standplass. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare vpenet p standplass. I vrige klasser er det opp til arrangren bestemme om lperne skal bre med seg gevret, eller oppbevare det p standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen. I NM skifelt skal gevret bres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B. 8.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. I lokale konkurranser str arrangrer friere til velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver p 100m 200/300m benyttes ved definere verdi for treff/ bom. Videre kan det skytes flere serier p samme hold/figur. Et annet eksempel er arrangere lp/ renn og skytingen hver for seg/p forskjellige dager. Et konkret eksempel er gjre unna lpsdelen som lyslyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan ogs nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. 8.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, fr lperen de treff som etter kaliber tilhrer vedkommende. 8.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis lperen m vente p standplass som flge av arrangrtekniske rsaker. 9.00 Skytestillinger 9.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i velsene skifelt og skogslp med skyting flger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintvelser skytes ogs stende. Unntatt er klasse V55, AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende. 9.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt sttte magasinet mot underlaget. Original brereim til AG-3 kan benyttes til reimsttte. 10.00 Vpen- og ammunisjonsreglement 10.10 Alminnelige regler DFS alminnelige vpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9.20/9.30/9.40/9.50 i dette vedlegg. 10.20 Brereim/bresele Til bring av vpenet er det ingen begrensning p antall reimer. Spesialutviklet bresele som for skiskyting kan monteres p vpenet. 10.30 Skytereim Reimens bredde kan vre maks. 40 mm. Reimlsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. 10.40 NSSF godkjente Skiskyttergevr i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevr. Det presiseres at avtrekksvekten skal vre minimum 500 gram. 10.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31.12.2010. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevr med
V1
Side V1-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1,5kg. Sknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. 10.60 AG-3 De alminnelige regler for vpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237. 11.00 Sikkerhet 11.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktrer skal pse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid flges opp. Nye utvere m gis grundig opplring i vpenbehandling og vpenkultur. Ingen skal delta fr de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. 11.20 P standplass Vpen kan bare lades eller tmmes p standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt bevege seg omkring med ladd vpen. Etter hver skyting, fr standplassen forlates, skal vpenet tmmes. D.v.s. at lperen forvisser seg om at vpenet er tomt ved ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. Det er ikke tillatt la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. Nr lperen tar vpenet av og p, m han/hun unng at det peker i farlig retning. Likeledes nr lperen henter og returner vpen, m han/hun unng at det peker i farlig retning. 11.30 Visitasjon Arrangr er ansvarlig for foreta visitasjon umiddelbart etter mlgang nr utvere brer med seg vpenet under konkurransen. Nr vpen oppbevares p standplass, srger arrangr for visitasjon sammen med lperen nr det hentes. M vpenet flyttes av arrangr for gjre klar for neste pulje, foretas visitasjon nr vpenet flyttes. 11.40 Feil med vpen eller ammunisjon Hvis en lper fr sitt vpen delagt under konkurransen, p en slik mte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevpen overlevert lperen gjennom en funksjonr. Vpenbrudd som gjr at vpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil p ammunisjon kan lperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonr. P samme mte erstattes ammunisjon som mtte vre mistet under lpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil p vpen og/eller ammunisjon. 11.50 Sanitet Ved konkurranser i skogslp med skyting og skifeltskyting er det arrangrens ansvar planlegge og organisere frstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal vre til stede, men det anbefales ved strre konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det vre avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av frstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det br minimum vre en sentral frstehjelpsplass med tilgang til frstehjelpsmateriell. 11.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene fr standplass forlates. I stedet for spenne vpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Nr vpenet bringes med under lpet, skal det ikke sitte magasin i vpenet. Dette gjelder ogs nr vpenet ligger igjen p standplass. Ved mlgang eller nr vpenet hentes p standplass kontrollerer arrangren at det er tomt ved benytte vanlige visitasjonsregler. 12.00 Antrekk 12.10 Lpsantrekk for skifelt og skogslp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske. 12.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene flger regelverket for de vrige klasser, dvs. sivilt lpsantrekk. Magasiner skal bres i magasintasker festet i pistolbeltet. Nr vpenet ligger igjen p standplass kan magasiner legges p standplass. 13.00 Stilart 13.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. 14.00 Jury 14.10 Juryens gjreml Juryen er rennets hyeste myndighet og skal: - Pse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. - Avgjre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes p grunn av vr- og freforhold eller andre rsaker. - Avgjre protester, foreta diskvalifikasjoner. - Avgjre alle tvils- og tvisteml som mtte oppst under rennet. - Godkjenne offisiell resultatliste.
V1
Side V1-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 14.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. Ett medlem velges av lagleder/lpermte. I andre konkurranser oppnevner arrangren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangren protester og overtredelser iht. pkt. 15.00 i dette vedlegg. 15.00 Spesielle bestemmelser 15.10 Startordning Arrangren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. 15.20 For f figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal lperen skyte p den figur han/hun blir anvist. Det skal gis tidskompensasjon hvis lperen m vente p standplass som flge av arrangrtekniske rsaker. 15.30 Drikke-/suppestasjon Det br minimum vre drikkestasjon i fbm. mlgang. 16. 00 Protester og overtredelser 16.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjring av resultater. Juryen behandler protesten umiddelbart. Ved anke p juryens avgjrelse flger dette vanlige prosedyre i DFS. 16.20 Hndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medfre straff, og straffens omfang. Flg. overtredelser medfrer automatisk diskvalifikasjon: - Bre vpenet under lpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i vpenet. - Bevisst skyter for mange skudd. - Bevisst skyter p feil skive, eller prveskyter nr forbud mot dette er nedlagt. - Benytte ikke godkjent skytestilling. - Opptrer i strid med pkt. 10.20 i dette vedlegg, unntatt for la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg. - Benytter skyteteknikk som stilart - Besiktige lype/skyteopplegg nr dette er forbudt. Tidstillegg 3 min for: - Forlater standplass uten ha skutt riktig antall skudd. - Benytter ureglementert antrekk. - Nr hylse sitter igjen i kammeret etter skyting.
V1
Side V1-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1.10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ....... V2-1 1 Forml ............................................................................ V2-1 2 Opplringstiltak ...................................................... V2-1 3 Felles konkurranser ................................................ V2-2 4 HVs assistanse ved DFS` arrangement..... V2-2 5 Felles bruk av anlegg ............................................ V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon ................................. V2-3 7 Tiltak for kt samarbeid ....................................... V2-3 8 Profilering..................................................................... V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen ................. V2-4 10 Ikrafttreden ................................................................. V2-4 1.20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS .................................. V2-4 1. Forml ........................................................................... V2-4 2. Avtaleperiode ........................................................... V2-4 3. Tiltak/plikter/markedsfring ............................ V2-4 4. Vederlag ....................................................................... V2-4 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomfringen .................................................. V2-4 1.10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1. Forml Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som forml tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt styrke skyttersaken og landets forsvar. 1.1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for flgende samarbeidsomrder: - Forml - Ammunisjonsdistribusjon - Opplringstiltak - Tiltak for kt samarbeid - Felleskonkurranser - Profi lering - HVs assistanse ved DFS arrangementer - Reforhandling/heving av avtalen - Felles bruk av anlegg - Ikrafttreden 1.2 Hensikt Avtalen har til hensikt synliggjre felles virksomhet og gi ndvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomfringen. 1.3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til fremme saker som m anses vre av felles interesse, og som gagner s vel DFS som HV. 1.4 Avtaleparter Generalinspektren for Heimevernet og generalsekretren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen. Avtalen omfatter ogs organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utvende avtaleparter. 2. Opplringstiltak Opplringstiltak innenfor felles fagomrder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at deltakere fra begge organisasjoner kan vre deltakere. Unntak fra dette er kun de opplringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering. Den andre part skal i enhver anledning inviteres for kunne informere om egen organisasjon ved internt opplringstiltak. Hensikten er bygge opp under samarbeidet p alle niver i organisasjonene. Samarbeid om opplringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt. 2.1 Sentrale opplringstiltak 2.1.1 Frstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter p Vrnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en frstegangstjeneste i den hensikt benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV. Skytterkontoret forplikter seg til bekjentgjre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS. 2.1.2 Skyteinstruktrkurs I og II I anledning felles interesse for opplring av skyteinstruktrer skal HV og DFS viderefre sine samarbeidskurs. a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal rlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret, og Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling, medio mai ret forut og tas inn p HVs kursplan. Skytterkontoret skal srge for kunngjring innen sine ledd i organisasjonen. b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foresl elever som nskes beordret p sentrale kurs/samlinger. En navnlig fortegnelse i prioritets rekkeflge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) senest to mneder fr kurset begynner. c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS.
V2
Side V2-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS, HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere p kurset. 2.2 Distriktsvise opplringstiltak Opplringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhrighet i samme omrde. Koordineringen skal skje innen 15. oktober, ret fr. a) Arrangr og tidspunkt bestemmes p distriktsniv, men skal ved behov tas opp p det regionale distriktssjefsmtet. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. c) Skytterkontoret srger for kunngjring innen sine ledd i organisasjonen. HV-distriktene og skyttersamlagene sender pmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er plagt arrangementet. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangr og det aktuelle skyttersamlag. 2.3 Lokale opplringstiltak Lokale opplringstiltak skal avtales mellom HVomrdet og de skytterlagene som har naturlig tilhrighet i samme omrde. Fr samarbeidet iverksettes skal tilhrende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nrmere vurderinger og avgjrelser i det enkelte tilfelle. 2.4 Godtgjrelse ved sentrale opplringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjrelse som ved beordring til vrige kurs i HV. Forutsetningen for at dette skal skje, er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. 2.5 Godtgjrelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise, kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. Kursgodtgjrelse utbetales ikke. Det forutsettes at elevene er med p frivillig basis. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet, regnes tjenesten som plikttjeneste. 2.6 Godtgjrelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell pligger DFS, herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. 3. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsniv br fi nne sted for tilrettelegge for flest mulig deltakere. 3.1 Militr deltakelse p stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rullefrt personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevpen. 4. HVs assistanse ved DFS arrangementer HVs assistanse ved DFS arrangementer m skje innen rammen av Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner og Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer. Frist for innmelding av nskeml for assistanse er medio februar ret fr arrangementet skal foreg. 5. Felles bruk av anlegg 5.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bist HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngr bruksrettsavtale med det enkelte eierlag, skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljmessig utbedring, samt ndvendig vedlikehold. DFS skal ogs gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold m.v. for sitt anlegg. 5.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal vre pen for medlemmer av begge organisasjoner, nr treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 5.3 Sknad om anleggsmidler Dersom det skes midler fra HV skal gjeldende direktiver for sknad om midler legges til grunn. Frist for ske midler til skytebane er 15. mai, mens det for skytterhus ikke gjelder srskilte frister. Sknaden rettes til HV-distriktene, som vil vre skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling.
V2
Side V2-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5.4 Samarbeidsmter Samarbeidet om anleggssprsml sentralt, herunder forhold vedrrende sty, sikkerhet, bruksrettigheter m.v., ivaretas gjennom rlige samarbeidsmter, jfr. pkt 7.1f. 5.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal vre Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militre myndigheter, og bist eller representere DFS etter nrmere avtale i den enkelte sak. 6. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra omrdesjef. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. 7. Tiltak for kt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet ske tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. For at samarbeidet skal utvikles og best p et hyt niv, skal: 7.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for pmelding, for neste r, innen 1. august hvert r. b) GIHV skal vre utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen, Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt mte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. f ) Det avholdes et rlig mte mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle sprsml vedrrende samarbeidet gjennomgs. Mtet skal avholdes i annet halvr og nrmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september mned. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser p kontaktpersoner skal skje rlig, s snart disse er ferdigstilt. 7.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmte. HVrepresentanten har tale-, men ikke stemmerett. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de rlige mter for ungdomsledere i HV-distriktet. Representantene har talerett. c) Distriktene og samlagene skal fortlpende utveksle endringer i kontaktpersonell, s snart dette er klart. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste rs aktiviteter. Det er samlagets ansvar ta initiativ til et slikt rlig mte. Mtet m holdes senest 15. oktober ret fr aktivitetene skal foreg. Referat fra mtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. e) Nr HV-avdelinger gjennomfrer skytinger p DFS-baner, skal HV utarbeide navneliste p deltakerne og oversende denne til skytterlaget.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomfrt skyting. 7.3 Lokalt/omrde a) Omrdesjefen har innenfor sitt HV-omrde mterett og skal inviteres til skytterlagenes rsmte, hvor han har tale-, men ikke stemmerett. b) Representant fra HV har mterett i skytterlagenes styremter, med tale-, men ikke stemmerett. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-omrde vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert r. Slikt samarbeid skal ogs omfatte ungdomsarbeid. d) Rapportering i forbindelse med skyting p DFSbaner, se pkt. 7.2.e. 8. Profilering Det skal skes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse.
V2
Side V2-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 P sentralt niv er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet, men p distrikstniv er det presse- og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. 8.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangren og informere HV sentralt og stttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV, dette innen 3 mnd fr stevnet. Det skal innen dette tidspunkt vre inngtt de aktuelle avtaler for profi lering i arenaomrdet og i de aktuelle media som arrangren har tilgjengelig. 8.2 Forsvarets dager Ved deltakelse p messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV ske samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som frst fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 8.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering p lokale handelsdager og messer skal det skes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som frst finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal skes utdelt i slike anledninger. 9. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke frer fram kan avtalen av begge parter heves med 6 mneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. 10. Ikrafttreden Denne avtale gjres gjeldende fra 1. august 2005. Fra samme dato opphrer avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. desember 2004. 1.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. Forml Forml med nrvrende avtale er skape et samarbeid mellom DFS og NSSF p det skytetekniske og rekrutteringsmessige omrde. 2. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Tiltak/plikter/markedsfring DFS: Tilsluttede skytterlag gjres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider, ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Skytterlagene oppfordres til legge til rette for og invitere skiskyttere til delta i lagets skyteskoler. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Rettledning/mal for gjennomfring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomfring ved Aspy og Straumsnes skytterlag. NSSF: Kunngjre avtalen i sentrale organ. Oppfordre sine organisasjonsledd p lokalt plan til ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomfring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk sttte. Jfr vedlegg om gjennomfring som nevnt i avsnitt foran. 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsfring av avtalen. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomfringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent hervrende avtale og plegger: Hos DFS generalsekretren, og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomfring av denne avtale.
V2
Side V2-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Mlsetting Norgescupen skal vre et PR- og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og ke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. NC-stevnene skal avspeile hele DFS virksomhet og klassestruktur. Flgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser, men for konkurrere om norgescuppoeng m man tilhre klassene 3-5. 2. Administrasjon Norgescupen administreres av en komit som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komiten bestr av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). Funksjonstiden for representantene er to r. Komiten konstituerer seg selv. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus: Det er i strst mulig grad ordinre/tradisjonelle pne stevner p samlagenes terminliste som fr status som Norgescupstevner. Det er til sammen ni stevner som inngr i Norgescupen. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Norgescuphelgene inngr som en del av organisasjonens hovedbegivenheter, og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Norgescupen skal s langt det er mulig turnere mellom stlandet, Srlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. 3.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11.110. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt p den avsluttende dagen. Hvis srlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. 3.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. De 50 beste i hvert NC-stevne fr poeng etter flgende skala: 100, 80, 70, 60, 50, 45, 44, 43, osv....1. 3.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foreg etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det vre omskyting om de tre frste plassene ved lik poengsom p 35-skudd og det ikke kan skilles p inntertierregelen p 10-skudden i finalen. Hvis flere skyttere deler en plass, fr skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). 3.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt slv og 2 slv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene, samt til klassevinnerne i kl 3, 4 og 5. P stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet p 25-skudd. Det er fritt opp til arrangrene bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av vrige klasser. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. Medaljene br ha et motiv som identifiserer arrangren, og skal graveres NC og rstall, enten p agraff eller p annen praktisk plass. 4. Kunngjring og tildeling av Norgescupstatus p stevner 4.1 Kunngjring: Kunngjring om sknad om status som Norgescup p stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjringen skal sknadsfrist, samt datoene og arrangrlandsdel for hver norgescuphelg vre angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges Krav til arrangrer av Norgescupstevner fastsatt av Skytterkontoret. 4.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne sknader bestemmer Norgescupkomiten hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. S langt det er mulig skal komiten gi slik status til stevner i landsdelene som str for tur. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komiten fullmakt til g utenom landsdelsturnusen. 4.3 Jury: Norgescupkomiten er jury for Norgescupen. P det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangr stevnejury. 4.4 Tilskudd: Hver arrangr tildeles 3.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som plper arrangementet.
V3
Side V3-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Gjennomfring av skytterstevne med status som Norgescup 5.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet m gjres i god tid, og hver norgescuphelg fr en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. Det anbefales ogs kunngjre hver norgescuphelg p www.dfs.no. 5.2 Pmelding: Det br benyttes web-pmelding. Dersom annet pmeldingssystem benyttes (telefon, brev, faks, e-post) m det ordnes med felles pmelding for hver norgescuphelg. Pmeldingen br pne i rimelig tid fr hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS regelverk punkt 8.160-8.164. 5.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: P stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes fr hovedskytingen. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg. For den frste NC-helgen hvert r benyttes forrets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomiten i samarbeid med arrangren. 5.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig pmeldingsavgift, vedtatt av samlagets ombudsmte. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomfres etter bestemmelsene i Skytterboka. Det legges vekt p betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, opptreden til standplassledere, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som hver seg en god arrangr. Det vises her til Krav til arrangr av Norgescupen i baneskyting. Hvert helgs arrangement skal vre avsluttet senest klokken 15.00 siste stevnedag.
V3
6. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov.
Side V3-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRVEN FOR STORVILTJEGERE 1.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomfring av skyteprven for storviltjegere. Alle skytterlag har rett til gjennomfre prven. Skyteprven skal gjennomfres p permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomfres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til nedenstende instruks, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. 1.10 Instruks om skyteprven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskeforbund og andre godkjente arrangrer som p vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfrer en rlig skyteprve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. Arrangrlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for avlegge skyteprven i jaktret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprven og tidspunkt nr vpenkyndig person (instruktr) er tilgjengelig p banen. Arrangrlagene plikter ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomfring av skyteprven blir overholdt. Lokale arrangrer br samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Med storvilt menes i denne instruks flgende viltarter: elg, hjort, villrein, rdyr, villsvin, moskus, bjrn, ulv, jerv og gaupe. 1.11 Skyteprven Den rlige skyteprve bestr av to deler. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere, p standardskjema, ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd fr skyting mot dyrefigur kan gjennomfres. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomfres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang.
All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskeforbund og andre godkjente arrangrer godkjennes. Riflens kaliber m tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt p de ovennevnte viltarter. Dette gjelder ikke vpentyper som er forbudt til jakt, for eksempel AG-3 og lignende. Skytingen m foreg samme jaktr. Arrangrlagene har et ansvar for legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til trene med sin rifle. Det br gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. Det er tillatt benytte skyterem ved gjennomfringen av skyteprven. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt m det skytes fem -5- skudd mot dyrefigur. Alle 5 skudd skal vre treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter som er angitt p figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivpen (riflehagle), drillinger og dobbeltlpet rifle skal det i en serie p 3 skudd vre 3 treff innenfor sirkelen. Denne delen m avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss eller lignende), og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. Skyteavstanden skal vre minst 100 meter mot stillestende dyrefigur i format 1 X 1 meter. Figuren skal vre typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. Det anvises besttt eller ikke besttt. Besttt anvises som innertier, ikke besttt som bom. Treffpunkt skal anvises om nskelig. 1.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det vre vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde vre lukket under hele serien. 1.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomfres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestende, sittende med albuene stttende p lr/knrne eller stende. Det er forbudt sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte sttteben. Personer som pga. sykdom eller handikap ikke kan gjennomfre skyteprven p ordinr mte kan ske Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Legeattest skal vre vedlagt sknaden. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom-
V4
Side V4-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 fres som jegeren nsker, f.eks. sittende i skytebenk, med fast anlegg eller p annen mte. 1.14 Slvmerkekravet Kravet som er godkjent er flgende: Stillestende elg, kne eller sittende stilling, treff med alle fem skuddene. Stillestende elg, stende stilling, minst tre av fem skudd. Lpende elg, stende stilling, minst tre treff av fem skudd. Denne skytingen kan gjennomfres med helmantlet prosjektil. 1.15 Sikkerhet Enhver deltaker m fle ansvar for sikkerheten og bidra til forebygge vdeskudd. Ingen m skyte fr det er kommandert ild. Lading av vpen skal bare foretas p standplass og under ingen omstendighet fr p standplassleders ordre. Fr skytter forlater standplass skal vpnet vre tmt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket vre trekt tilbake eller brekt (kombivpen). Standplassleder plikter kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. 1.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det st oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes p 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. Treffomrde. Det br ogs settes opp figur av rdyr og gaupe, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffomrde. 1.17 Legitimasjon - kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Vpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker pbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomfring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres vpnets nummer fr vitneml om besttt skyteprve gis. Arrangerende lag gjennomfrer skuddserie mot dyrefigur med to -2- kontrollrer hvorav den ene skal vre skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. Fylkesmannen skal ha mulighet til kontrollere at skyteprven blir gjennomfrt etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. 1.18 Trening - prveskyting For prveskyting/innskyting skal det p banen finnes 60 cm tvillingskive p 100 meters hold. Jegere som nsker det og som mter p banen i god tid, kan f trene mot dyrefigur med etterflgende treffpunktanvisning fr de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Om hensynet til gjennomfring av prven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. Det gjelder ingen begrensning for antall prveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise velsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for avlegge skyteprven nr hensynet til gjennomfringen av prven krever det. For prveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. 1.19 Bevegelige ml De arrangrlag som har bane for bevegelige ml (dyrefigur), br legge opp til at interesserte jegere fr mulighet til trene p slik skyting 1.20 Kostnader/avgift Arrangrene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Direktoratet for naturforvaltning brer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitneml. 1.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke fres navnelister med vpennummer og lignende. Har arrangren av kontrollmessige grunner behov for registrering av besttte skyteprver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktrets slutt. Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fdselsr og navn. 1.19 Instrukstolking Sprsml om forstelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning.
V4
Side V4-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFER/LANDS- OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5.10 Landsskytterstevnet 1. Engangstrofer H.M.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Et lignende merke, Dronningmerket, tildeles i tilfelle man fr Skytterdronning.
Landsskytterstevnets standardbeger Innfrt f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innfrt standardbeger ogs for feltskyting. Standardbegeret for feltskyting er gravert med feltskyting. For baneskyting er begeret uendret. Begeret har tre strrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.
V5
Side V5-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 10-15 skytterne som gr til finaleskyting fr en forstrret utgave av begeret i tillegg.
Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. De 16 skytterne som gr til finaleskyting fr en forstrret utgave av begeret i tillegg.
Kjell Kr. Rikes minnepremie Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller drligere i mesterskapet for kl. 3-5.
V5
Side V5-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Slvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderret fyller 20 r eller yngre. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
DFS slvbeger Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger, eks. omskyting om prinsessetittel, gjelder ikke som rangering for DFS slvbeger. Tildeling av slvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjres ved poenglikhet p 35-skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. p 10-skudden i finalen. NM feltskyting: DFS slvbeger utdeles til nr. 2 t.o.m nr. 7 i mesterskapet (54 skudd). Skyttere som etter Superfinalen i evt. omskyting om 1. plassen rangeres innbyrdes etter resultat p 54 skudd. Likt antall treff/innertreff gir lik plass.
Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008, som rlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007).
V5
Side V5-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt frste gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen p 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
Generalinspektren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt frste gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.
Generalinspektren for Hrens premie (fra 1971, tidligere Sjefen for Hrens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
V5
Side V5-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting, p 42-skudd.
ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009, og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting.
Forsvarsstabens premie (tidl. Infanteriinspektrens premie og Sjefen for hrens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.
Kvinner i Forsvaret - premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. Innertierregel (p 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i r-klassene nr opp til mesterskapsomgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinre skyting (25 skudd).
V5
Side V5-5
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Ese d.y.s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne p det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne p lagene som blir nr. 2 og 3 fr minnemedaljen i henholdsvis slv og bronse. Oppsatt frste gang i 1969.
Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting.
Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet p 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den ogs tildelt Norgesmesteren i feltskyting.
V5
Side V5-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som i kalenderret fyller 55 r eller er eldre. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Brdrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brdrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt frste gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang- medaljen). Medaljen ble innstiftet og skutt om frste gang i 1912. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. Det er diplom til medaljen .
V5
Side V5-7
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-rs jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV.
RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3.-5. klasse som i kalenderret fyller 20 r eller yngre. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Raufoss gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Hvis vinneren har ftt uret tidligere, tilfaller det nest beste skytter, osv.
V5
Side V5-8
Raufoss A/S premie- og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 fr henholdsvis slv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Brdrene Lohne A/S medaljen Gylt, slv og bronse tildeles deltakerne p de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene.
Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. KN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av verstkommanderende for NordNorge. Ved poenglikhet p 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv p 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. KS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting, 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av verstkommanderende for Sr-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene.
V5
Side V5-9
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2.
NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 20 r p 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5.
2. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den m vinnes to ganger for bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjrn Solberg, Nordre Land. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Mlselv. 1997 yvind Engen, Liten 149 1998 Geir Magne Rolland, sane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug, Alvdal 149 2000 Bjrn Guldberg, sane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl, Fana 149 2002 Kjell Oddbjrn Stenseter, Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas, Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist, Jondalen 150 2005 Eva N. Schn, Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten, Rollag og Veggli 149 2007 Jrgen Andersen, Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland, Bmlo 149 2009 Vebjrn Berg, Blaker 149
V5
Side V5-10
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Lssystemers premie Oppsatt i 2000, og avlser Dyno Industriers vandrepremie II, for beste individuelle resultat i samlagsskytingen p 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som frst fr 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. De fire frste vandrepokalene, som har vrt oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Ryseth, sane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Sgne (1999). 2000 John Olav gotnes, Fana 100 2001 Geir Finstad, Skarpskytten 100 2002 Tore Veie, Rissa 100 2003 Christian H. Lilleng, Moss og Vler 100 2004 Lars Elling Haugsvr, Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken, Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken, Ringebu og Fvang 100 2007 Sigurd Sollie, Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken, Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors, Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Vpensmia A/S i 1993, og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen m vinnes tre ganger for fs til odel og eie. 1993 Tor-Arne Solbakken , Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth, Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde, Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal, Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli, Mlselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot, Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune, Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde, Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken, Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes, Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli, Mlselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie, Rissa Plassiffer 7 2005 Jrgen Andersen, Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal, Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear, Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav gotnes, Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjrn Berg, Blaker Plassiffer 8
V5
Side V5-11
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting p Landsskytterstevnet. De 10 frste i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter flgende skala: Nr. 1 fr 10 poeng, nr. 2 fr 9 poeng osv.- nr. 10 fr 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 r, den tilfaller til eie den skytter som p de 5 beste skytingene har den hyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet p 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for kre aksjevinner. De frste pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Hbesland, Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike, Evje (1973) Ivar Fjeldberg, Asker (1979) Hans Walle, Nordstrand (1985) Robert Larsen, Torsnes (1991) Anders Metveit, Imenes (1997), Edvin Aamot, Trondhjems (2003) John Olav gotnes, Sartor (2009)
Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. med DFS 100 rs jubileum. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokalen m vinnes to ganger for fs til odel og eie. 1993 Tor Arne Solbakken, Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim, Kvinesdal 41 treff 1995 Jrn Erik Johansen, Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder, Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim, Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot, Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken, Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad, Bod stre 42 treff 2001 Hans Bakken, Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen, Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes, sane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin . Vikhagen, Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud, Rlingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertren, Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear, Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nrbech, Aspy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen, Storsteinnes 42/8
V5
Side V5-12
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005), som ble vinnet til odel og eie av Per Skei, Stjrdal, i 2005). Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Pokalen vinnes til eie av den skytter som frst fr to aksjer i den. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. 2006 Lars Indergrd, Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring, Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rnningen, Fberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen, Fana 350 poeng
Brdrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. Premien m vinnes tre ganger for fs til eie. 2005 Ann Kristin . Vikhagen, Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud, Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang, Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin . Vikhagen, Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schn, Aureosen 41/6
Sauertrofet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen p Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som frst fr 3 aksjer i den. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393
V5
Side V5-13
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den m vinnes 3 ganger for fs til eie. Omskyting ved like resultat. Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav gotnes i 2001. 2002 Johannes Linnerud, Liten 2003 Sigmund Vge, Vareld 2004 Terje Johannessen, Farsund 2005 Trond Glidje, Vegrshei 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2008 John Olav gotnes, Sartor 2009 Nils Bernt Rinde, HV-07 Agder
Brdrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. M vinnes 3 ganger for fs til eie. 2001 Heidi Rognli, Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld, Kvinesdal 175 2003 Ellen N. Tren, Rollag og Veggli 752 2004 Anne M. Kyllingstad, Gjesdal 431 2005 Mette E. Finnestad, Sgne 318 2006 Heidi Rognli Heimdal, Storfjord 156 2007 Liv Sollesnes, Jondal 316 2008 Ann Kristin . Vikhagen 344 2009 Johanne Marie Amundsen, Mo 308
Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brdrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. til 5. klasse p 25-skudd i baneskyting. Den m vinnes 3 ganger for fs til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Den frste vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Sgne (2006) 2007 Giske Bach, Nordstrand 247 2008 Mona Isene, Frde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand 246
V5
Side V5-14
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlnte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden p 200/300 m. Den m vinnes 3 ganger for fs til eie. Regelen om flest innertiere,10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. 1929 H.Thorbjrnsen, Fredrikstad 49 5-delt fig.sk. 1930 Sig. M. Vik, Oslo 30 gruppefig. 1931 Ingulv Barstad, Trondheim 48 5-delt fig.sk. 1932 Arne Hanssen, Magnor 46 1933 L.G. Be, Stavanger 47 1934 Mauritz Amundsen, Oslo . 49 1935 Th. Hoff, Hof i Solr 48 1936 Halvor Kongsjorden, Oslo . 48 1937 Kre Myhrvold, Liten 92 10-delt fig.sk. 1938 Einar Viker, dalen 90 1939 L. Srli, Steinkjer 90 1946 Halvor Kongsjorden, Oslo . 85 1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand 95 1948 Willy Rgeberg, Oslo . 93 1949 M. Anshushaug, Soknedal 90 1950 Jens Kjelss, Fberg 92 1951 Odd Sannes, Oslo . 92 1952 Asbj. Strand, Grong 93 1953 Hans Titterud, Degernes 91 1954 O. Skramstad, mot 92 1955 Lars L. Ese d.y., Balestrand 97 1956 Odd Skien, Liten 92 1957 Olav Meds, Granvin 92 1 1/2 m.sk.10d 1958 Lorents I. Sklet, Grong. 95 1959 Jon Istad, Voss 93 1960 Kre Myhrvold, Liten 98 1961 Olav Jordet, Vingelen 95 1962 Oddgard Flatin, Kongsberg 98 1963 Olav Meds, Granvin 98 1964 Rolf Fjeldstad, s 96 1965 Finn Amundsen, Oslo . 96 1966 Olav Jordet, Vingelen 95 1967 Gjermund Brusdal, Laksevg 96 1968 Thoralf Stanghelle, Dale 98 1969 Elling vergrd, Hamar & Omegn 98 1970 Finn Amundsen, Oslo . 98 1971 Oddvar Staxrud, Tingelstad 98 1972 Torbjrn Bjerkerud, Gol 98 1973 Jon G. Hofstad, Skjelstadmark 98 1974 Magne Holm, Skedsmo 99 1975 Egil Erlandsen, Kleive 99 1976 Tore Strm, Hitra og Barmanfjord 99 1977 Helge Anshushaug, Soknedal 99 1978 Alf Kvlen, Skbu 99 1979 Rolf Lekven, Os 99 1980 Hans Skaar, Os 99 1981 Magne Landr, Oslo . 99 1982 Helge Knudsen, Lillehammer 99 1983 Oddvar Staxrud, Tingelstad 99 1984 Lars Hallvard Ese, Balestrand 1985 Rune Virkesdal, Nyborg 1986 Bente Omestad, Vennesla 1987 Ola Tore Dokken, Hadding 1988 Dagfinn Johnsen, Brstadbotn 1989 Arne Engevik, Stord 1990 Tor Harald Lund, Sgne 1991 Bjrn Egil Hansen, Ntter 1992 Einar Tunheim, H 1993 Tor-Arne Solbakken, Rygge 1994 Ove Vik, Fana 1995 ystein Lillesen, slia 1996 Dag Lien, Liten 1997 Christian H. Lilleng, Rde 1998 Tore Reitan, Steinkjer 1999 Steinar Rudseter, Raumnes 2000 Artur Krstad, Ostery 2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 2002 Alf Hyster, Tysse 2003 Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten 2004 Stian Tafjord, Sykkylven 2005 Vebjrn Berg, Blaker 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck, Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland, Knipenborg 2009 Kim Andr Lund, Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100
V5
Side V5-15
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie p felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som frst vinner den tre ganger. 1975 Knut Skjelland,Andebu 8,8 1976 Lars Trresvold, Hdalen 9,6 1977 Arne Strendo, Hadding 7,6 1978 Arne Strendo, Hadding 7,56 1979 Sigmund Lte, Vikeldal 7,67 1980 Johan Linga, lvik 8,60 1981 Halvard Kalaoja, Ugland 9,79 1982 Gunnar Myrset, Sokna 8,89 1983 Ove Robin Lund, Eidsvg 7,79 1984 Arnfinn Hovde, Hovdebygda 8,37 1985 Jan Erik Olbergsveen, Elverum 8,15 1986 Johan Linga, lvik 8,55 1987 Bjrn Lien, Eidsvoll Verk 8,25 1988 Kjell Lervik, Halsa 7,61 1989 Torgeir Uleberg, Hornnes 7,90 1990 Arne Fossmo, Ringebu & Fvang 7,48 1991 Arne Skahjem, Aurland 7,60 1992 Svein Magne Stokkevg, Vindafjord 7,11 1993 Harald Tandberg, Sndre Modum 7,17 1994 Robert Larsen, Torsnes 1995 Thomas Holden, Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven, Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal, Mykland 1998 Tor Harald Lund, Sgne 1999 Trond Brten, Nord-Odal 2000 Reidar gedal, Grindlen 2001 Reidar gedal, Grindlen 2002 Rune Liestl, Sokndal 2003 Roy Hkstad, Lakselvdalen 2004 Tore Veie, Rissa 2005 Nils Bernt Rinde, Farsund 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2007 Roy Hkstad, Lakselvdal 2008 Harald Tandberg, Sndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold, Oslo stre
V5
Side V5-16
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Brdrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene p 100 m. Premien m vinnes tre ganger for fs til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet p samtlig 40 skudd. Brdrene Lohne-medaljen til deltakerne p de tre beste lagene. Den frste pokalen ble vunnet til odel og eie av stfold skyttersamlag (2006). 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399
Lne-fatet Oppsatt av Tannlege Lne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen m vinnes tre ganger for fs til odel og eie. 2008 Ann Kristin . Vikhagen, Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schn, Aureosen Plassiffer 44
V5
Side V5-17
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse p 25 skudd baneskyting. Pokalen m vinnes 3 ganger for fs til eie. Vinneren hvert r fr en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. 2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll, snes 247 2003 Gunnar Halbjrhus, Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken, Nordre Land 249 2005 ystein Johnsen, Stange og Romedal 247 2006 Mette E. Finnestad, Sgne 247 2007 Gunnar Halbjrhus, Hemsedal 248 2008 Per Terje Snstrud, Tyristrand 247 2009 Vebjrn Berg, Blaker 248
DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter p 30-skudden i grovfelten. Trofeet m vinnes tre ganger for fs til odel og eie. 2005 Marita Sollien, Sndre Land 30/13 2006 Birgit Rnningen, sane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rnningen, sane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin . Vikhagen, Sem 30/20 2009 Mona Isene, Rennebu 30/17
V5
Side V5-18
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5.20 Norgesmesterskapet i skifelt trofeer
H. M. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt normalprogram.
Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram Nr. 1 menn senior sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram Nr. 1 kvinner senior sprint
Generalinspektren for Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 Kl. AG3 menn - normal Nr. 1 Kl. AG3 menn - sprint Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - normal Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - sprint
Generalinspektren for Hrens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior normalprogram.
V5
Side V5-19
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. 2 i menn senior normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 menn eldre junior sprint Nr. 1 kvinner eldre junior normal Nr. 1 kvinner eldre junior sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn EJ normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ normalprogram og sprint Nr. 1 menn AG3 klasse 1 normalprogram Nr. 1 kvinner AG3 klasse 1 normalprogram Vandrepremier; Generalinspektren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. M vinnes 3 ganger for fs til eie. Brdrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. M vinnes 3 ganger for fs til eie. Vedlegg 5.25 Norgesmesterskapet i skogslp med skyting Trofer: Generalinspektren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior normalprogram. Generalinspektren for Hrens premie tildeles vinner av menn eldre junior sprint. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior sprint. Brdrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner senior sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn EJ normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ normalprogram og sprint Vandrepremier; Brdrene Lohne AS premie til beste samlag i skogslp sprint/stafett kvinner. M vinnes 3 ganger for fs til eie. Vedlegg 5.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS pokal tildeles: - Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5. Et fast trofee tildeles ogs beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderret fyller 20 r eller yngre. Raufoss A/S medalje (gylt, slv, bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Vinner av mesterskapet for klasse 3. til 5. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og Rekrutt. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300. FELTSKYTING DFSpokal tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og Rekrutt. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300.
V5
Brdrene Lohne AS premie til beste samlag i skogslp sprint/stafett menn. M vinnes 3 ganger for fs til eie.
Side V5-20
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK

H.M. Kongens pokal
r 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952
Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bod Trondhjem Kristiansand Lillehammer ystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Troms Trondhjem Elverum ystese Kristiania Mosjen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hnefoss Nidaros Bod Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os
Ant. Skytterkonge Poeng Chr. stern, Kristiania 392 Bernt Srum, Skien 390 Olaf Frydenlund, Tistedal 276 Tom Seeberg, Bjrndalen 415 Knut Fauske, Stange 350 Nils D. Drange, Os 675 Kristian Sbakken, Stange 341 Ole Holm, Stange 365 H.O. Anshushaug, Soknedal 331 Petter A. Rstad, Levanger 495 Jul. Braathe, Kristiania . 293 M. Monsen, Gjvik & Brusveen 195 Ingv. Thune, Alen 621 Mathias Glomnes, Kristiania N. 1010 Mathias Glomnes, Kristiania N. 440 M. Skarkerud, Gjvik & Brusveen 364 Halvor Klstad, Tnsberg 357 Olaf Husby, Trondhjem 801 Olaf Fosvik, Lyngen 820 Guren A. Gltvold, Fjeld 383 Nils H. Bolstad, Bolstadyri 1808 John Voje, Drangedal 82 251 John Bang-Holmset, Lerskaret 75 288 Ragnv. Maseng, Kristiania 77 753 Paul Vikhals, Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen, Kristiania 80 878 Karl Hagen, Skoger 78 341 Jacob Bjerke, isletten 80 763 Franke Onsrud, Kristiania 83 868 Sigv. Kuly, Smlen 83 528 Rasmus R. Skjerpe, Nrb 83 1500 Ola Mo, Bergen 86 386 Herman Skien, Liten 82 626 Ottar degaard, Oslo 86 745 Herm. Kjrs, Andebu 89 295 Karl Hagen, Skoger 136 1089 Kr. M. Gylstad, Trgstad 138 1032 Kr. Flesaker, Fiskum 87 263 Ingulv Barstad, Trondhjem 138 548 R. Rysdalsnes, Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes, Oslo N. 143 1268 Ingulv Barstad, Namsos 143 391 Fr. Nilsen, Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund, Herefoss 143 940 Willy Rgeberg, Oslo stre 276 1560 Kre Enerud, Sande 268 1245 Th. Hrstad, Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen, Kongsberg 259 2448 Lars L. Ese d.y., Balestrand 270 3418 Jens Fredbo, Grue 268 4200 Jens Fredbo, Grue 270 4900 Odd Sannes, Oslo stre 271 1650 Lars L. Ese d.y., Balestrand 275 2031 Olav Meds, Granvin 276
1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bod 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Mlselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bod 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Mlselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bod 4151 Os 4648 Frna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Mlselv 3192 Steinkjer 5828 Frde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bod 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Mlselv 3067 Frde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bod 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Mlselv 3151 Steinkjer 5162 Frde 5190 Evje 5363
Stanley Kvamme, Bergen N. 273 Lars L. Ese d.y., Balestrand 278 Lars L. Ese d.y., Balestrand 285 Kjell Skien, Oslo stre 277 St. Kvamme, Bergen N. 327 Einar Nesmoen, Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad, Voss 325 Gudm. Hbesland, Nordstrand 328 Magne Landr, Oslo stre 326 Kjell Skien, Oslo stre 330 Olav Meds, Granvin 335 Thormod Ns, Laksevg 331 Finn Amundsen, Oslo stre 332 Lorents I. Sklet, Grong 329 Thormod Ns, Laksevg 331 Gunnar Lybeck, stre Toten 335 Jon Klyve, Oslo stre 335 Gunnar Lybeck, Mysen 335 Olav Meds, Granvin 334 Arve Skjeflo, Steinkjer 333 Oddgard Flatin, Kongsberg 336 Egil Melvr, Flor 340 Peder Myrset, Meek 336 Magne Landr, Oslo stre 339 Per H. Aalvik, lvik 339 Bjrn Solberg, Farnes 339 Kurt Arne Berglund, Brums 340 Lars Hallvard Ese, Balestrand 340 Magne Landr, Oslo stre 340 Arne Strendo, Hadding 340 Bjrn Solberg, Nordre Land 340 Bjrn Solberg, Nordre Land 342 Torkil Berg, Trondhjems 339 Knut Bjrnar Mellem, Bjerkvik 340 Tor Harald Lund, Sgne 338 Ove Vik, Fana 341 Ole N. Rydningen, Rise og Lddesl 344 John Olav gotnes, Fana 345 Yngve Lorentsen, Falken 345 Per Erik Oldertren, Tynset 343 Tor-Arne Solbakken, Rygge 347 Erling Fledsberg, Moss og Vler 344 Trond Kjll, Ringerike 345 Tor-Erik Fossli, Mlselv 345 Edvin Aamot, Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli, Mlselv 349 Ingvar Brohaug, Alvdal 347 Tor Erik Fossli, Mlselv 347 Arild Brodahl, Fana 346 Kristoffer Sannvoll, snes 347 Gunnar Halbjrhus, Hemsedal 347 Ola Tore Dokken, N. Land 348 Jan H. Jrgensen, Oslo . 346 Mette E. Finnestad, Sgne 347 Gunnar Halbjrhus, Hemsedal 347 Vebjrn Berg, Blaker 346 Vebjrn Berg, Blaker 348
V6
Side V6-1
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 H.M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trndelag krets, Ingv. Opland, Trondheim, 82 Nord-Norge II kr. P.L. Olsen, Mlselv 78 1922 Viken I krets, . stensen, Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel, Vegrshei 79 1923 Viken II krets J.W. Holmen, Onsy 81 Nord-Norge I krets O.T. Olsen, Mosjen 82 1924 Mrekrinsen J.B. Jensen, Valsyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse, Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Skien, Liten 80 Fjordane krets H. Tjnneland, Aksvoll 81 1926 Trndelag krets Paul Vikhals, Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen, Troms 85 1927 Agdesiden krets Bj. Srum, Skien 77 Viken I krets K. Hagen, Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Hoff, Hof i Solr 86 Nord-Norge krets E. Ivarrud, Susendal 77 1929 Mrekrinsen Edv. Flydal, Isfjorden 81 Vestlandskretsen H.J. Tysse, Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli, Liten 139 Fjordane krets A. Ldemel, Hornindal 81 1931 Trndelag krets Hans Skei, Skogn 138 Nord-Norge II kr. Leif Brox, Troms 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Vik, Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund, Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen, Sulitjelma 132 Viken II krets T. Skredegrd, Oslo . 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Nss, Odda 135 Mrekrinsen Kr. Rsok, Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Nilsen, V. Toten 139 Fjordane krets A. Hammerseth, Tansy 129 1936 Trndelag krets H. Bjugan, Levanger 142 Nord-Norge II kr. B. Munkeby, Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. M. Vik, Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit, Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland, Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo, Grue 263 Mrekrinsen L.. Lseth, Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Myrvold, mot 270 Fjordane krets Alfr. Heggestad, Bergsiden 254 1947 Trndelag krets Bernh. gstad, Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Ivar Renmlmo, Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen, Drangedal 263 Viken I krets Kr. Haugen, Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Sneve, Ala 253 1949 Mrekrinsen Magne Strand, Valsyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgrd, Srdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen, Bjlnes 260 Opplandskretsen K. Loftet, Srskogbygda 267 Vestlandskretsen K.K. Grdeland, Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum, Indre Hafslo 265 Trndelag krets Ola Anshushaug, Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind verland, Seljord 264 Viken I krets Svein Lvstuen, Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl ybakken, Mosjen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim, Oslo N. 270 Mrekrinsen Thor Aae, Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmlno, Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien, Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde, Mo 274 1955 Trndelag krets Konrad Ingul, Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad, . Mlselv 268 Vestlandskretsen Olav Meds, Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge, Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mrekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mrekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mrekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Srlandskretsen Trndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mrekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trndelag krets 1971 Srlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mrekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Srlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mrekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trndelag krets 1978 Nord-Norge krets Srlandskretsen A. Hjelleset, Kvinesdal Arne Nicolaisen, Sem Thor Aae, Fosna Kjell Skien, Oslo . Per Ongstad, Bod . Erling Evenstad, Kirkesdalen Einar Sletten, mot Olav Meds, Granvin Per Ongstad, Bod . Odd Knarbakk, Nidaros Lars L. Ese, Balestrand R. Storhaug, Brevik & Eidanger Per Ongstad, Bod . Hans M. Hagen, Asker Magne Strand, Valsyfjord Arne Svarverud, Nord-Odal Per Ongstad, Stokmarknes Oscar Sjqvist, Elverum Olav Meds, Granvin Ingebrigt Kinserdal, Farnes Hans Bjrndal, Mo ge Birketvedt, Topdal Odd Jakobsen, Narvik Arve Skjeflo, Steinkjer Einar Gjelstad, Ntter Olav Meds, Granvin Nils Stens, Nesjestranda Odd Nytren, Bardu John Kjellvold, Knipenborg Oscar Sjqvist, Elverum Finn Amundsen, Oslo stre Jon Srgaard, Srdalen Erling Abrahamsen, Kr.sand Arve Skjeflo, Steinkjer Olav Ryds, Mo Gunnar rsvoll, Klepp Hallvard Stormoen, Oslo Jan Kamsvg, Valsyfjord Oddvar Forbord, Bod stre Tore Hartz, mot ge Guddal, Midtre Jlster Robert Larsen, Mlselv Arve Skjeflo, Steinkjer Bjrn Kjrrefjord, Kr.sand Jon Klyve, lvik Stein Erik Bredvold, snes Olav Aasen, Straumsnes Bjrn Sirijord, Hattfjelldal Harald Tveiten, Kongsberg Egil Melvr, Flor Odd Nytren, Bardu Karstein Skundberg, Liten Odd Langvann, Rvassdalen Arve Skjeflo, Steinkjer Finn Amundsen, Oslo stre Odd Sars Olsen, Bardu Erling Abrahamsen, Kr.sand Dag Midthun, Voss Lars Hallvard Ese,Balestrand Reidulf Hjellen, lesund Harald Tveiten, Kongsberg Reidar Johansen, Ryken Tore Hartz, Elverum Magnar Olafsen,rlendingen Jrund Lien, Bod stre Jens Sverre Knutsen, Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337
V6
Side V6-2
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mrekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Srlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mrekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Srlandet krets Trndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mrekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Srlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mrekretsen Nord-Norge krets Bjrn Utsikt, Rlingen Ingebrigt Kulset, Bod stre Ove Vik, Fana Kurt Arne Berglund, Brums Toralf rdal, Jlster Inge R. Fivelstad, lesund Olav Mietinen, Vads Bjrn Solberg, Nordre Land ge Bergdal, Hemne Morten Svendsen, Skedsmo Knut Bjrnar Mellem, Bjerkvik Steinar Paulsen, Kr.sand Arne Strendo, Hadding Lars Hallvard Ese, Balestrand Frode Kristensen, Laksevg Knut Bjrnar Mellem, Bjerkvik Sigurd Aaram, lvundfjord og lvundeid Olav Mietinen, Vads Terje Hgensen, Stange og Romedal Olav Smbakk, Evenes Bente Omestad, Vennesla Edvin Aamot, Svorkmo Jan Ingebrigtsen, Fana Ola Tore Dokken, Hadding Jrn Olsen, Rlingen Reidar Ahdell, Nesjestranda og Skla Bengt Johnsen, Vestre Mlselv Ola Lunde, Trysilfjeld Bjarne Sandvik, Knipenborg Jan Erik Strmseng, Falken Jarl Stlen, Farsund Karl Inge Hansen, Alta Edvin Aamot, Svorkmo Dag Kihle, Nordstrand Jan Ingebrigtsen, Fana Leif Gravem, Sunndal Knut Bjrnar Mellem, Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme, Bergen Nordre Eivind Modig, Elverum Magne Landr, Oslo stre Finn Amundsen, Oslo stre Gunnar Lybeck, . Toten Trygve Kjets, Evje Arne Strendo, Hadding Jon Istad, Voss Hans Walle, Nordstrand Hallvard Stormoen, Oslo Dag Storhaug, Porsgrunn Kjell Kr. Rike, Evje Olav Meds, Granvin Even Lund, Ringy Rolf Mannigel, Laksevg Ola Kristiansen, Strand Lars Hallvard Ese, Balestrand Karstein Skundberg, Liten Steinar Lunde, Rlingen Henrik Dhl, Nordre Land Bjrn Solberg, Nordre Land Kre Hitomt, Nordre Land Edvin Aamot, Svorkmo Arild Ryseth, sane/Hordvik Narve Nesset, rlendingen Kristi Haug, Riflen/Skoger Trond Brten, Nord-Odal Kai Gjlberg, Andebu Magne Landr, Oslo stre Arild Jnsson, Torsnes yvind Sirevaag, Stavanger Roar Lillebo, Tynset Morten ystein Rudi, Ringebu og Fvang John Olav gotnes, Fana Jon Roti, Aurland Anders E. Gusdal, Imenes Arild Ryseth, sane/Hordvik Geir Magne Rolland, sane/Hordvik Arnt Erik Aune, Beiarn Jran Mes, Bod stre Hans Bakken, Stallvik Ola Tore Dokken, Nordre Land Tor-Erik Fossli, Mlselv Hans Bakken, Stallvik Tor Arnfinn Homme, Iveland Kine Gjerstad Eide, Seim Jrgen Andersen, Hommelvik Odd Arne Brekne, Lyngdal Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346
De 2-sifrede tall angr 3-delt gruppefigur. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Kongepokal p landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990.
Skytterprinser i etterkrigsrene
1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960
Johan Jraas, Skogn Harald Skjelland, Andebu Ola H. Gimse, Trondheim Trygve O. Skarra, Fiskum Johan Huns, Oslo . Ivar Renmlmo, Kirkesdalen Ola H. Gimse, Trondheim Olav Meds, Granvin Odd Knarbakk, Nidaros Lorents I. Sklet, Grong Jens Fredbo, Grue Magne Strand, Valsyfjord Odd Sannes, Oslo . Thoralf Brekke, Slagen Stanley Kvamme, Bergen Nordre
259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325
Skytterprinsesser
1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968
Guri Melleby, Hland Bjrg Bjrndalster, Opdal Eva Kjelgren, Grue Anna Barry-Berg, Bergen Nordre Eva Kjelgren, Grue Eva Kjelgren, Grue Bjrg Bjrndalster Mohn, Opdal Guri Melleby, Hland Guri Melleby, Hland Inger Haug, Oslo se Moa, Gjvik & Brusveen se Moa, Hylandet Guri Melleby, Hland Bitten Jdahl, Blaker
268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300
V6
Side V6-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 se Moa, Os Else Eidsvik, Os se Moa, Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjr, Skarpskytten Gun Eli Giljarhus, Vestre Toten Torunn Yggeseth, Eidsvoll Verk Pirkko Jdahl, Vestre Toten se Moa, Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg, sheim Pirkko Jdahl, Blaker Eva Grnn, Otta Anne Lundgrd-Soug, Randsfjord Liv Margrethe Srensen, Kongsberg Tove Paulsen, Falken Jorunn Dahle, ystre Slidre Evelyn Lundh, Froland Eva Grnn Ekerbakke, Otta Kristi Haug, Riflen/Skoger Wenke Sverkmo, Lyngen Mette Finnestad, Torsnes Inger Hustuft, Styrvoll Liv Sollesnes, Jondal Mette Finnestad, Torsnes Heidi Rudseter, Raumnes se Randi Nordstad, Srskogbygda Liv Sollesnes, Jondal Hanne Skarpodde, Drangedal se Randi Nordstad, Srskogbygda Heidi Rognli, Storfjord Ann Kristin rskog, Jondalen Kristi Haug Transet, Ryken Lise Grnhovd Hval, Sigdal Heidi Trudvang, Raumnes Liv Sollesnes, Jondal Ann Kristin rskog, Jondalen Ann Kristin . Vikhagen, Jondalen Kari Sofie Brndbo, Hylandet Mette E. Finnestad, Sgne Lindy M. Hansen, Spydeberg Mona Isene, Frde Marianne Berger, ymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga, Erling EJ: Hyland, Kjell YJ: Torjul, Noralf EJ: Thoresen, Svein YJ: Henriksen, Egil EJ: Aga, Erling YJ: Lunde, Ola EJ: Henriksen, Egil YJ: Kvalfoss, Eirik EJ: Eng, Thorbjrn YJ: Strand, Alf EJ: Ragnhildstveit, Jomar YJ: vsthus, Frode EJ: Strand, Stig Terje YJ: Finne, Bjrn EJ: Elvebakk, Ole YJ: Reitan, Tor Jakob EJ: Flttum, Arngeir YJ: Hreid, Geir ge EJ: Hulbak, Torbjrn YJ: Alfnes, Bjrn EJ: Fosse, Lars YJ: Lutterloh, Jan EJ: Lutterloh, Jan YJ: Aarhaug, Roar EJ: Linnerud, Joh. YJ: Botnan, Per-Arne EJ: Himle, Joar YJ: Rnning, Knut Even EJ: Eriksen, Torgeir YJ: Finstad, Geir EJ: Finstad, Geir YJ: Finstad, Frode EJ: Finstad, Geir YJ: Lillestl, Roger EJ: Tvinnereim, Torstein YJ: Kvaly, Kre EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend EJ: Lillestl, Roger YJ: Gjerdevik, Nils Norvald EJ: Lillestl, Roger YJ: Larsen, Gudmund EJ: Skog, Rune YJ: Dams,Odin KS: Vals, Berit KJ: Eriksen, Merethe EJ: Skog, Rune YJ: Dams, Odin KS: Lund, Inger KJ: Vrum, Nina EJ: Tury, Jan R. YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Tury, Jan R. YJ: Hellevang, Jon O. KS: Stensvold, Marit KJ: Vrum, Nina M.
1974 Fberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljrdalen 1987 vreb 1988 Mlselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 yfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Mlselv
Tveiten, Ragnar Hovda, Kre Hovda Kjell Svendsberget, Tor Hrklau, Malvin Gjelten, Esten Hovda, Kjell Lirhus, Odd Lunde, Ola Hovda, Kjell Linnerud, Svein E. Hegg-Lunde, Dagfinn Lunde, Ola Hovda, Kjell Tvinnereim, Jarle Lirhus, Odd Lirhus, Odd Tvinnereim, Jarle Nordfjord Tvinnereim, Jarle Trodal, Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen, Torgeir Nygrd, ystein Nordfjord Eriksen, Torgeir
V6
NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) r Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold, Knut 1959 Lier Wold, Knut 1960 Elverum Hagen, Arne Lvsen, Per 1961 Dombs Istad, Jon Bvre, Lars 1962 Trondheim Jordet, Olav Lund, John Olav 1963 lken Jordet, Olav Sterb, Jrgen 1964 Stjrdal Istad,Jon Nygrd, Jens 1965 Kongsberg Lien, Egil Hovda, Kjell 1966 Verdal Wrhaug, Ola Erlimo, Ingemann 1967 Lillehammer Nygrd, Egil Helle, Erik 1968 Meldal Solberg, Magnar Nordtug, Odd 1969 Dombs Istad, Jon EJ: Bjrndal,Tommy YJ: Hansen, Stle 1970 Geilo Tveiten, Ragnar EJ: Westers, Oddvin YJ: Revheim, Knut 1971 Kongsvinger Istad, Jon EJ: Halle, Bjrn YJ: Hyland, Kjell 1972 ystre Slidre Hanssen, Terje EJ: Brekke, Gunleik YJ: Gjul, Erik 1973 Steinkjer Tveiten, Ragnar EJ: Hyland, Kjell
Skifeltsprint:
Eriksen Stig Are
Samlagslag: 1994 Trondhjems
Troms (menn) Troms (kvinner) Vals, Bjarne
Skifeltsprint:
Eriksen Stig Are
Side V6-4
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jlster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestl, Roger Bjarne Vals EJ: Bakken, Hans YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes,Renate EJ: Hellevang, Jon O. YJ: Tvinnerheim, Inge KS: Eriksen, Lena KJ: Sundnes,Renate EJ: Sundnes, Roger YJ: Johansen, Paul A. KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Mykkeltvedt, Paul YJ: Hovda, Stle KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Samlagslag: YJ: Jordet, Jon Iver KS: Stensvold, Marit
Skifeltsprint:
Eriksen, Stig Are
Samlagslag: 1996 Tolga
Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestl, Roger
Skifeltsprint:
Lillestl, Roger
Samlagslag: 1997 Bardufoss
Skifeltsprint:
Samlagslag: 1998 Fustvatn
Nord-sterdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestl, Roger EJ: Munkvold, rjan YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Vals, Berit KJ: Sundnes, Renate Skog, Rune EJ: Hovda, Stle YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Nordmo, Heidi KJ: Sundnes, Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen,Torgeir EJ: Johansen, Paul A. YJ: Steinslett, Geir O. KJ: Hammer, Monika KS: Bergsvik, Kirsten E. Lillestl, Roger EJ: Johansen, Paul A. YJ: Nesdal, Sigve KS: Vals, Berit KJ: Hammer, Monika EJ: Drevvatn, Martin YJ: Strm, Karl G. KS: Lund, Inger KJ: Hammer,Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Asklund, Anders KS: Stensvold, Marit KJ: Hammer, Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonheim, Lene R. EJ: Strm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonhiem, Lene R.
Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jlga EJ: Johansen, Hilding YJ: Muri, Bjarne H. KS: Lund, Inger Skifeltsprint: ystein Nygrd EJ: Riise, Leif Helge YJ: Muri, Bjarne H. KS: Berntsen, Marit S. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Mlselv Reidar Helland EJ: Helland, Morten KS: Berntsen, Marit S. Skifeltsprint: Jon O. Hellevang EJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestl EJ: Austigard, Fridtjof YJ: Helland, Kjartan KS: Lund, Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard, Fritjof YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Vonheim, Anders KS: Berntsen, Marit S. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestl Per Johan Gjlga Herman Erdal ystein Nygrd Bjarne Vals ystein Nygrd ystein Nygrd Per Johan Gjlga ystein Nygrd EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Ruud, Kjetil G. KS: Lund, Inger EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang EJ: Jan Olav Bjrn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang EJ: Jan Olav Bjrn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang
Skifeltsprint:
Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen
Skifeltsprint:
Bjrn T. Berntsen
Samlagslag: 2000 Hornindal
Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjlga
Skifeltsprint:
Torgeir Eriksen
Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint:
Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise, Leif Helge YJ: Johansen, Hilding KS: Stensvold, Marit Roger Lillestl EJ: Asklund, Anders
Norgesmesterskap i skogslp med skyting 1993 Dombs Gjlga, Per J. EJ: Schanche, Eskil YJ: Bakken, Hans KS: Vals, Berit KJ: Sterb, Marit Sprint: Olsen, Tommy EJ: Karlsen, Frode YJ: Dams, Odin KS: Stensvold, Marit KJ: Vrum, Nina M. 1994 Dombs Helland, Reidar EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Bergsvik,Kirsten Sprint: Olsen, Tommy EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Stensvold, Marit 1995 Haltdalen Vals, Bjarne EJ:Hellevang, Jon O.
Side V6-5
V6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes, Roger KS:Vals, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger KS:Vals, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ: Sundnes, Roger KS: Aasen, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ:Hellevang, Jon O. KS:Kjustad, Anne K. KJ: Sundnes, Renate YJ: Nygaard, Hvard KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate YJ:Prestjord, Bjrnar KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS:Bergsvik, Kirstin E. KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Nesdal, Sigve KS: Lund, Inger KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika EJ: Drevvatn, Martin YJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit EJ: Strm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit EJ: Asklund, Anders YJ: Reksten, Eirik KS: Lund, Inger EJ: Solem, Karl Erik YJ: Hesthag, Nils KS: Bergsvik, Kirsten EJ: Nesteby, Knut E. YJ: Ryen, Inge Halvor KS: Berntsen, Marit S. EJ: Hestag, Nils YJ: Stalheim, Mads KS: Berntsen, Marit S. EJ: Helland, Morten YJ: Kaastad, Kenneth KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsb, Elisabeth Aa. EJ: Helland, Morten YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsb, Elisabeth Aa. EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Aurebekk, Birger KS: Berntsen, Marit S. KEJ: Strand, Siri Veslemy EJ: Hesthag, Nils YJ: Aurebekk, Birger KS: Mauseth, Inger Lund KEJ: Vaagsb, Elisabeth Aa. EJ: Bakken, Peder KS: Hellevang, Anna KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. EJ: Bakken, Peder KS: Lund, Inger KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. EJ: Bakken, Peder YJ: Bergli, Vegar KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje EJ: Bakken, Peder YJ: Haustreis, Thomas KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje EJ: Bakken, Ole Magnus KEJ: Farestveit, Helene KS: Bergsvik, Kirsten E. EJ: Helland, Kjartan KEJ: Knapstad, Reidun KS: Mauseth, Inger L. EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Hstmark, Malin KS: Skilbrei, Irene EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Hstmark, Malin KS: Hellevang, Anna K.
Sprint:
Helland, Reidar
2005 Trondhjems
Reidar Helland
1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss
Olsen, Tommy Olsen, Tommy Lillestl, Roger Olsen, Tommy Vals, Bjarne
Sprint:
Gjlga, Per J.
2006 Mo i Rana
Mo, Gudbrand
Sprint
Gjlga, Per J.
2007 Liten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint
Erdal, Herman Gjlga, Per Johan Gjlga, Per Johan Helland, Reidar Helland, Reidar Erdal, Herman
Sprint:
Helland, Reidar
1999 Sandnes
Lillestl, Roger
Sprint:
Gjlga, Per J.
2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana
Gjlga, Per J. Linnerud, Svein E. Berg-Knudsen, Pl Helland, Reidar Gjlga, Per J. Gjlga, Per J. Gjlga, Per J.
Sprint:
Helland, Reidar
2004 vreb
Helland, Reidar
V6
Sprint:
Helland, Reidar
NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kret norgesmester i feltskyting (42 skudd) p landsskytterstevnene. 1964 Oslo Magne Landr, Oslo stre 1965 Kongsvinger Oscar Sjqvist, Elverum 1966 Bod Finn Amundsen, Oslo stre 1967 Ulven Lorents I. Sklet, Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug, Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen, Elverum 1970 Oslo Magne Landr, Oslo stre 1971 verbygd Olav A. Veie, Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walle, Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen, Bod stre 1974 Vatne Kjell Kr. Rike, Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve, Laksevg 1976 Alta Kre Brandtzg, Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe, Voss 1978 Trondheim Geir Lundgrd-Soug, Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland, Evje 1980 Oslo Roy Olstad, Gjvik & Brusveen 1981 Bod Reidulf Hjellen, lesund 1982 Ulven Per Egil Skre, Sauda 1983 Frna Finn Johannessen, Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland, Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot, Svorkmo 1986 verbygd Birger Kristiansen, Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo, Hadding 1988 Frde Bjrn Solberg, Styrvoll
38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41
Side V6-6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bod 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 verbygd 1997 Frde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bod 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Mlselv 2007 Steinkjer 2008 Frde 2009 Evje Edvin Aamot, Svorkmo Ola Tore Dokken, Hadding yvind Sirevaag, Stavanger Ole Bernt Vatland, Flikka Tor-Arne Solbakken, Rygge Jan Frode Gotheim, Kvinesdal Jrn Erik Johansen, Eidsberg Vidar Gaarder, Rollag og Veggli Rune Seim, Seim Edvin Aamot, Trondhjems Ola Tore Dokken, Hadding Lars Andreas Nystad, Bod stre Hans Bakken, Stallvik Frode Jensen, Topdal Bjarte Langenes, sane/Hordvik Ann Kristin . Vikhagen, Jondalen Jan Ole Skotterud, Rlingen Per Erik Oldertren, Tynset Hans Kr. Wear, Styrvoll Jacob Nrbech, Aspy og Straumsnes Raymond Eliassen, Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wrhaug, Skedsmo 1966 John K. Wohlen, Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg, Gol 1968 Jon Oren, Surnadal 1969 Oddgard Flatin, Kongsberg 1970 Odd Hagen, Oslo stre 1971 Kristian Djuvsland, Gulen 1972 Bjrn Kjrrefjord, Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg, Gol 1974 Harald Tveiten, Kongsberg 1975 Bernt Rnningen, Fberg 1976 Harald Tveiten, Kongsberg 1977 Bjrn Solberg, vre rdal 1978 Anders Askedal, Vennesla 1979 Kjell Algedal, Svarthumle 1980 Bjrn Tronrud, Nordre Land 1981 Ove J. Flholm, Rosslandsvg 1982 Kurt A. Berglund, Frogn og Drbak 1983 Kjell Martin Vethe, Voss 1984 Terje Nyb, Sunnylven 1985 Jon Grbak, Fl 1986 Frode Kristensen, Laksevg 1987 Jens Pettersen, Nordstrand 1988 Arild Ryseth, sane/Hordvik 1989 Robert Larsen, Torsnes 1990 Arild Ryseth, sane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud, Blaker 1992 Tor-Erik Fossli, Mlselv 1993 Tor Erik Fossli, Mlselv 1994 Jan yvind Svardal, Flor 1995 Harald Enger, Ntter 1996 Ivar Rinde, Nordstrand Johannes Seim, Seim 1997 Sven Inge degrd, Time Geir Magne Rolland, sane Hordvik 1998 Kolbjrn Lorentsen, Elverum 1999 Erling Melvr, Flor 2000 Ann Kristin rskog, Jondalen 2001 Roger Strseth, Lnke 2002 John Olav gotnes, Fana 2003 Nils Bernt Rinde, Farsund 2004 Lise Grnhovd, Sigdal 2005 Jon William Johnsen, Eidsvoll V. 2006 Arve Halsteinslid, Haugen 2007 Arnfinn Tangstad, Mosvik 2008 Halvor Eika, B (Telemark) 2009 John Olav gotnes, Sartor * Deltakerantall uten rekr. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kre Hitomt, Nordre Land 1983 Bjrn Solberg, Nordre Land 1984 Bjrn Solberg, Nordre Land 1985 Kurt A. Berglund, Frogn og Drbak 1986 Frode Kristensen, Laksevg 1987 Bjrn Solberg, Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli, Mlselv 1989 Thore Larsen, Torsnes 1990 Ola Tore Dokken, Hadding 1991 Ola Tore Dokken, Hadding 1992 Ola Tore Dokken, Hadding 1993 Ola Tore Dokken, Hadding 1994 Edvin Aamot, Trondhjems 1995 Tor Harald Lund, Sgne 1996 Frode Kristensen, sane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli, Mlselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869*
Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang p Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2.-4. klasse (f.o.m. 1995 ogs kl. 5) (f.o.m. 2007 kl. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje p LS Siste mesterskapsmedalje p Landsskytterstevnene er delt ut p flgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert r. 1948 Harald M. Aamodt, Lunner 1949 Ove Gude, Oslo 1950 Halvor N. Kongsjorden, Rollag 1951 John B. Fredsvik, Eidsra 1952 Hans Martin Hagen, Asker 1953 Arne Thorsrud, Moss 1954 Per Fladlien, Snertingdal 1955 Konrad Ingul, Trondheim 1956 John B. Fredsvik, Eidsra 1957 K.K. Lid, Voss 1958 Ole Bjrkavg, Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup, Skien 1960 Jon Istad, Voss 1961 Magne Landr, Oslo stre 1962 Jon Istad, Voss 1963 Ola Wrhaug, Skedsmo 1964Thormod Ns, Laksevg
Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243
Delt. 21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325
175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130
Side V6-7
V6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli, Mlselv 1999 Edvin Aamot, Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli, Mlselv 2001 Tor Harald Lund, Sgne 2002 Vebjrn Berg, Imenes 2003 Ola Tore Dokken, Nordre Land 2004 Tor Harald Lund, Sgne 2005 Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne, Lyngdal 2007 Vebjrn Berg, Blaker 2008 Tor Harald Lund, Sgne 2009 Vebjrn Berg, Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linkping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bod Halmstad Hanebjerg Voss Boden lborg Bverdalen/ Surnadal Boden Liten Karup/Viborg Kallsj/Varberg Kbenhavn Sandnes/lgrd Nykping rhus Mosjen stersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rlingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146,7 NOR 3758/DAN 136,35 NOR 3744/NOR 121,12 SVE 3748/SVE 142,02 SVE 3798/SVE 158,39 NOR 3845/NOR 140,86 NOR 3816/NOR 30,21 NOR 3874/SVE 99,73 NOR 3874/NOR 115,61 NOR 3840/NOR 112,42 NOR 3822/NOR 124,33 NOR 3893/NOR 106,40 NOR 3913/SVE 126,33 NOR 3944/NOR 112,61 NOR 3964/NOR 107,85 NOR 3958/NOR 127,72 NOR 3939/NOR 120,30 NOR 3980/NOR 114,47 NOR 3934/SVE 130,78 NOR 3923/SVE 149,36 NOR 4008/SVE 120,95 NOR 3973/NOR 115,07 NOR 4004/NOR 185,71 NOR 3967/NOR 109,91 NOR 3966/NOR 132,91 NOR 3960/NOR 126,96 NOR 3985/NOR 131,00
Nordiske mestere i lagsskytinger r Sted Feltsk/tr. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 Kbenhavn Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 rebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 Kbenhavn Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 stersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 lvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark
Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt r Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Hyland, Norge 317 1981 1 Jens Pettersen, Norge 316 1982 1 Christer Johansson, Sverige 318 1983 1 Henry stensson,Sverige 324 1984 1 Stein Heggen, Norge 319 1985 1 Nils Strm, Sverige 327 1986 1 ivind Sirevaag, Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund, Norge324 1988 1 Thore Larsen, Norge 332 1989 1 Trond Kjll, Norge 326 1990 1 Trond Kjll, Norge 329 1991 1 Leif Gravem, Norge 328 1992 1 Thore Larsen, Norge 327 1993 1 Sverre Frshaug, Norge 324 1994 1 Arild Ryseth, Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli, Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes, Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli, Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter, Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli, Norge 332 Slv 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 312 2 Per-Erik Andersson, Sverige 315 2 Jens Pettersen, Norge 318 2 Christer Johansson, Sverige 323 2 Ove Vik, Norge 319 2 Knut B. Mellem, Norge 320 2 Christer Johansson, Sverige 318 2 Jan Eriksson, Sverige 323 2 Knut B. Mellem, Norge 329 2 Thore Larsen, Norge 326 2 Ola Tore Dokken, Norge 328 2 Arild Ryseth, Norge 328 2 Ola Tore Dokken, Norge 326 2 Tor Erik Fossli, Norge 322 2 Per Erik Oldertren, Norge 329 2 Trond Kjll, Norge 330 2 Jon Roti, Norge 331 2 Roger Ottosen, Norge 336 2 Frode Kristensen, Norge 333 2 John Olav gotnes,Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde, Norge 307 3 Henry stensson, Sverige 314 3 Per-Erik Anderson, Sverige 316 3 Tore Hartz, Norge 322 3 Knut B. Mellem, Norge318 3 Jens Pettersen, Norge 316 3 Tommy hman, Sverige 318 3 Hans Sunden, Sverige 321 3 Kurt A. Berglund, Norge 327 3 Arild Ryseth,Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken, Norge 327 3 Hans V. Stensrud,Norge 325 3 Johan Gustafsson, Sverige 324 3 Trond Kjll, Norge 321 3 Tor Harald Lund, Norge 327 3 Johan Gustafsson, Sverige 329 3 Arild Ryseth, Norge 331 3 Liv Sollesnes, Norge 335 3 Ola Tore Dokken, Norge 333 3 Edvin Aamot, Norge 331
V6
Side V6-8
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli, Norge 343 1 Bjarne Vejle, Danmark 332 1 Lasse T. Hansen, Danmark 338 1 Tore Veie, Norge 341 1 Ola Tore Dokken, Norge 339 1 Hans Kristian Wear, Norge 339 1 Odd Arne Brekne, Norge 340 1 Hans Kristian Wear, Norge 338 1 Hans Kristian Wear, Norge 337 1 Tore Veie, Norge 336 2 Thomas Brthen, Norge 338 2 Ann Kristin rskog, Norge 330 2 Tor Harald Lund, Norge 336 2 Ola Tore Dokken, Norge 339 2 Vebjrn Berg, Norge 336 2 Arild Ryseth, Norge 338 2 Arild Ryseth, Norge 336 2 Odd Arne Brekne, Norge 338 2 Odd Arne Brekne, Norge 337 2 Vebjrn Berg, Norge 334 2 Herman Noe, Danmark 20 2 Carl ke Andersson, Sverige 26 2 Sten Johansson, Sverige 23 2 Knut K. Grdeland, Norge 22 2 Olav Meds, Norge 29 2 Knut K. Grdeland, Norge 24 2 Gideon Lundqvist, Sverige 20 2 Magne Strand, Norge 27 2 Sten Edlund, Sverige 21 2 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 2 Bo Engstrm, Sverige 28 2 Mauritz Wark, Sverige 26 2 Lars Larsson, Sverige 23 2 Jan de Place, Danmark 39 2 Jarle Aarhaug, Norge 39 2 Helge Sterstl, Norge 39 2 Finn Amundsen, Norge 39 2 Robert Larsen, Norge40 2 Sven Erga, Norge 33 2 John Paulsen, Norge 40 2 Robert Larsen, Norge 37 2 Christer Johansson, Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 ke Brms, Sverige 33 2 Niels Erik Hansen, Danmark 35 2 Lars Lindgren, Sverige 37 2 Bo Johansson, Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese, Norge 33 2 Hans Lindstrm, Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 2 Knut B. Mellem, Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 2 Jens Pettersen, Norge 38 2 Per Claesson, Sverige 33 2 Arild Ryseth, Norge 40 2 Anders Mrtensson,Sverige 41 2 Hans V. Stensrud, Norge 39 2 Sverre M. Frshaug, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 2 Stefan Hkansson, Sverige 41 2 Kent Sputh, Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 2 Edvin Aamot, Norge 35 2 Roger Andre, Sverige 41 2 Edvin Aamot, Norge 40 2 Arnt Erik Aune, Norge 42 2 Olle Garbrielsson, Sverige 39 2 Olle Gabrielsson, Sverige 39 2 Tor Harald Lund, Norge 40 2 Olle Gabrielsson, Sverige 40 2 Vebjrn Berg, Norge 41 3 Hans Kr. Wear, Norge 337 3 Vebjrn Berg, Norge 330 3 Tor-Erik Fossli, Norge 333 3 Inge Lundberg, Sverige 337 3 Arild Ryseth, Norge 335 3 Vebjrn Berg, Norge 336 3 Maria Falck, Sverige 335 3 Vidar Vorland, Norge 335 3 Stian Bogar, Norge 334 3 Stian Bogar, Norge 334 3 Olle Lundberg, Sverige 20 3 Karl Elf, Sverige 22 3 Johan Aggeskog, Sverige 22 3 Gideon Lundqvist, Sverige 28 3 Einar Gjelstad, Norge 24 3 Oddgard Flatin, Norge 20 3 Ingvar Jansson, Sverige 20 3 Sren Jespersen, Danmark 15 3 Mauritz Warg, Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg, Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold, Norge 38 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold,Norge 38 3 Bo Engstrm, Sverige 39 3 ke Dandanell, Sverige 40 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved, Sverige 36 3 Erling Abrahamsen,Norge 22 3 Bo Johansson, Sverige 36 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 3 Erling Abrahamsen, Norge 35 3 Harry Friman, Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 3 Bo Johansson, Sverige, 32 3 Georg Gulbrandsen, Norge, 38 3 Hans Lindstrm,Sverige 38 3 ke Brms, Sverige 35 3 Jan Eriksson, Sverige 39 3 H.C. Rasmussen, Danmark 38 3 Tommy hman, Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold, Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen, Norge 38 3 Per Claesson, Sverige 39 3 Roger Ottosen, Norge 39 3 Ola Tore Dokken, Norge 41 3 Roger Ottosen, Norge 38 3 John Olav gotnes, Norge 42 3 Anders Metveit, Norge 32 3 Halvor Eika, Norge 40 3 Petter Eriksson, Sverige 40 3 Steinar Rudseter, Norge 41 3 Jran hlin, Sverige 38 3 Maria Falk, Sverige 37 3 Edvin Aamot, Norge 40 3 Henry Hkansson, Sverige 40 3 Tor Harald Lund, Norge 40
Feltskyting: 1953 1 Gsta Hedn, Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson, Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten, Sverige 28 1957 1 Knut Angaard, Norge 25 1958 1 Olav Stre, Norge 29 1959 1 Mauritz Warg, Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson, Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen, Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist, Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson, Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson, Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen, Danmark 27 1967 1 Sture Brolund, Sverige 25 1968 1 Harry Friman, Sverige 40 1969 1 Hans Walle, Norge 41 1970 1 Steinar Lunde, Norge 39 1971 1 Christer Johansson,Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen, Norge 41 1973 1 John Kristian Srensen, Nor 33 1974 1 Erik Wohlin, Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed, Danmark 37 1976 1 Jon G. Hofstad, Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen, Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold, Norge 34, 1979 1 Steinar Lunde, Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson, Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen, Norge 34 1983 1 Per Claesson, Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot, Norge 39 1985 1 Kurt A. Berglund, Norge 37 1986 1 Tommy hman, Serige 40 1987 1 Robert Larsen, Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen, Norge 35 1989 1 Bo Johansson, Sverige 40 1990 1 Bo Johansson,Sverige 42 1991 1 Anders Metveit, Norge 39 1992 1 Mats Norberg, Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli, Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson, Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi, Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli, Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 35 1998 1 John Olav gotnes, Norge 42 1999 1 Roger Karlsson, Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken, Norge 42 2001 1 Bjarne Srensen, Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg, Sverige 39 2003 1 Sverre Frshaug, Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson, Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson, Sverige 41
V6
Side V6-9
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear, Norge 41 1 Henrik Nordlf, Sverige 41 1 Inge Lundberg, Sverige 40 1 John Olav gotnes, Norge 34 2 Rune Seim, Norge 40 2 Gustav Lvgren, Sverige 41 2 Pl yvind rmen, Norge 39 2 Tore Veie, Norge 34 2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4 2 Bjrn Klyve, Norge 15,02 2 Herman Noe, Danmark 12,38 2 Olav Meds, Norge 2 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0 2 Olav Stre, Norge 11,79 2 Olav Meds, Norge 11,2 3 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Hans Bakken, Norge 41 3 Roger Andre, Sverige 38 3 Stian Bogar, Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2 3 Holger Jensen, Danmark 15,2 3 Kre Kristiansen, Norge 13,18 3 Finn Amundsen, Norge 3 Olav Stre, Norge 13,5 3 Ingemar Eriksson, Sverige 12,12 3 Haakon Gjems, Norge 11,7
Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand, Norge 10,2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen, Norge 10,2 1956 1 ystein Tronstad, Norge 11,48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth, Norge 1958 1 Finn Amundsen, Norge 10,0 1959 1 Jan Jeppesen, Norge 10,16 1960 1 Evald Bhlstrm,16Sverige 10,9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson,Sverige 11,6 1963 1 Magne Strand, Norge 11,19 1964 1 Ivar Tolaas, Norge 10,8 1965 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 1966 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,11 1967 1 Lorents I. Sklet, Norge 10,0 1968 1 Jarle Aarhaug, Norge 10,9 1969 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,07 1970 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,1 1971 1 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 1972 1 Stig Jonsson, Sverige 9,80 1973 1 Sren Jespersen, Danmark 8,5 1974 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 1975 1 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 1976 1 Bo Johansson, Sverige 9,8 1977 1 Sren Jespersen, Danm. 11,9 1978 1 Johan Linga, Norge 11,9 1979 1 Steinar Lunde, Norge 9,46 1980 1 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05 1981 1 Jens Pettersen, Norge, 10,28 1982 1 Carsten Larsen, Danmark 9,95 1983 1 Jrgen Mahler, Danmark 10,2 1984 1 Knut B. Mellem, Norge 10,23 1985 1 Lars Lindgren, Sverige 8,86 1986 1 Jesper Iversen, Danmark 10,20 1987 1 Claus L. Jensen, Danmark 9,80 1988 1 Hardy Larsen, Danmark 8,70 1989 1 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 1990 1 Bo Johansson, Sverige 7,88 1991 1 Sverre M. Frshaug, Norge 9,49 1992 1 Anders Brolund, Sverige 7,76 1993 1 Erkki Kantojrvi, Sverige 10,24 1994 1 Edvin Aamot, Norge 7,45 1995 1 Stefan Lundquist, Sverige 9,00 1996 1 Roger Ottosen, Norge 7,98 1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 8,48 1998 1 Halvor Eika, Norge 1999 1 Roger Andree, Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2001 1 Hans Bakken, Norge 2002 1 Vebjrn Berg, Norge 2003 1 Edvin Aamot, Norge 2004 1 Henric Nordlf, Sverige 2005 1 Viktor Karlsson, Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken, Norge 2007 1 Hans Bakken, Norge 2008 1 Lars N. Thesbjerg, Danmark 2009 1 Stian Bogar, Norge
2 Karsten Jensen, Danmark 11,6 3 Ola Nesset, Norge 11,8 2 Sren Jespersen, Danmark 12,22 3 Erik Karlsson, Sverige 13,05 2 Tor Gundersen, Norge 11,2 3 Knut Skjelland, Norge 13,4 2 Finn Amundsen, Norge 10,3 3 John Paulsen, Norge 10,6 2 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 3 Hans Walle, Norge 13,34 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 3 Ivar Tolaas, Norge 11,2 2 Alf Tobiassen, Norge, 12,6 3 Claus Hansen, Danmark 13,5 2 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 3 Robert Larsen, Norge 11,89 2 Johan Linga, Norge 10,5 3 Steinar Lunde, Norge 13,0 2 Vagner Mortensen, Danmark 9,1 3 Stig Jonsson, Sverige 10,1 2 Hans Walle, Norge 9,85 3 Arne Jensen, Danmark 11,43 2 Helge Sterstl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0 2 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 3 Jon G. Hofstad, Norge 12,60 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 3 Lars Trresvold, Norge 10,32 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 3 Jrgen Juul, Danmark 10,4 2 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 3 Lars Trresvold, Norge 12,5 2 Christer Johansson, Sverige 12,78 3 Hkan Frostgrd, Sverige 14,02 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 3 Bo Johansson, Sverige 11,41 2 Lars Lindgren, Sverige 10,85 3 Peter Hansen, Danmark 11,35 2 Sren Jespersen, Danmark 10,53 3 Hkan Frostgrd, Sverige 10,68 2 Jrn Erlandsen, Danmark 9,95 3 Arne Strendo, Norge 10,57 2 Edvin Aamot, Norge 11,2 3 Hkan Frostgrd, Sverige 11,3 2 Hjalmar Solbjr, Norge 10,98 3 Bent Berg, Danmark 11,00 2 Jan Eriksson, Sverige 9,32 3 Christer Johansson, Sverige 9,7 2 Robert Larsen, Norge 10,99 3 Arne Engevik, Norge 11,03 2 Christer Johansson, Sverige 11,74 3 Peter Karlson, Sverige 12,39 2 Robert Larsen , Norge 10,51 3 Edvin Aamot, Norge 10,82 2 Arild Ryseth, Norge 9,39 3 Christer Johansson Sverige 10,97 2 Mikael Hermansson, Sverige 8,10 3 Jan Eriksson, Sverige 8,40 2 Arild Ryseth, Norge 9,90 3 Anders Metveit, Norge 10,09 2 Ola Tore Dokken, Norge 8,03 3 Jesper Iversen, Danmark 8,77 2 Ola Tore Dokken, Norge 10,56 3 Kim Jensen, Danmark, 10,77 2 Arild Ryseth, Norge 8,26 3 Erkki Kantojrvi, Sverige 8,53 2 Karsten Hansen, Danmark 9,26 3 Per Erik Oldertren, Norge 9,41 2 Peder Wahlberg, Sverige 9,41 3 Tor Harald Lund, Norge 9,74 2 Mads Srensen, Danmark 9,42 3 Roger Ottosen, Norge 9,73 2 Bengt Andre Heiskel, Norge 3 Arild Ryseth, Norge 2 Arild Ryseth, Norge 3 Bruno Hultstrand, Sverige 2 Reidar gedal, Norge 3 Steinar Rudseter, Norge 2 Jran hlin, Sverige 3 Henric Nordlef, Sverige 2 Roger Ottosen, Norge 3 Rolf Modig, Sverige 2 Petter Eriksson, Sverige 3 Jan O. Larsen, Danmark 2 Inge Lundberg, Sverige 3 Roger Ottosen, Norge 2 Tore Veie, Norge 3 Mats Jansson, Sverige 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Tore Veie, Norge 2 Stian Bogar, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2 Ola Tore Dokken, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2 Lars N. Thesbjerg, Danmark 3 Kim Andr Lund, Norge
V6
Side V6-10
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen, Norge 1967 1 Oddvar Staxrud, Norge 1968 1 Lars Jarheden, Sverige 1969 1 Steinar Paulsen, Norge 1970 1 Steinar Paulsen, Norge 1971 1 Jrgen Starup, Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad, Norge 1973 1 Bo Johansson, Sverige 1974 1 Magne Solberg, Norge 1975 1 Henry Hkansson, Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson, Sverige 1977 1 Steinar Hyland, Norge 1978 1 Eva Grnn, Norge 1979 1 Gran Jansson, Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjr, Norge 1981 1 Tove Paulsen, Norge 1982 1 Helge Knutsen, Norge 1983 1 Bengt Andersson, Sverige 1984 1 Bengt Andersson, Sverige 1985 1 Krister Ahlesved, Sverige 1986 1 Arne Engevik, Norge 1987 1 Anders Brolund, Sverige 1988 1 Leif Rolland, Norge 1989 1 Anders Brolund, Sverige 1990 1 Mikael Hermansson, Sverige 1991 1 John M. Mortensen, Norge 1992 1 Tor J. Magnussen, Norge 1993 1 John M. Mortensen, Norge 1994 1 Anders Myrvang, Norge 1995 1 Mads Srensen, Danmark 1996 1 Peter F. Thusen, Danmark 1997 1 Jennie Hantoft, Sverige 1998 1 Peter Jonsson, Sverige 1999 1 Morten Lauersen, Danmark 2000 1 Per Landin, Sverige 2001 1 Marius Hagfors, Norge 2002 1 Per Landin, Sverige 2003 1 Marit Lken, Norge 2004 1 Kristina Vestveit, Norge 2005 1 Kristian Vestevei, Norge 2006 1 Sigurd Sollie, Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland, Norge 2008 1 Kim Andr Lund, Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn, Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland, Norge 1994 1 Halvor Eika, Norge 1995 1 Bengt Bratland, Norge 1996 1 Jrn Erik Johansen, Norge 1997 1 Maria Falk, Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel, Norge 1999 1 Tommy V. Storsveen, Norge 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen, Danmark 2002 1 Peter stling, Sverige 2003 1 Gustav Lvgren, Sverige 2004 1 Peter stling, Sverige 2005 1 Gustaf Lvgren, Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo, Norge 2007 1 Kim A. Korsmo, Norge 2008 1 Kristian Larsen, Danmark 2009 1 Kim Andr Lund, Norge
2 Thomas Westermark, Sverige 2 Krister Johanson, Sverige 2 Gunvor Bryntesson, Sverige 2 Per O. Espedal, Norge 2 Bernt Palmebrandt, Sverige 2 Bo Johansson, Sverige 2 Per Lkken, Norge 2 Bjrn Utsikt, Norge 2 Eivind Hagen, Norge 2 Harald Virik, Norge 2 E. Matti Turi, Sverige 2 Roy Gjerde, Norge 2 Stefan Engstrm, Sverige 2 Jan Bakken, Norge 2 Per Knuts, Sverige 2 Jrgen Larsen, Norge 2 Odd H. Almeland, Norge 2 Stein Johnsgrd, Norge 2 Jrgen Marcusson, Sverige 2 Morten Rustein, Norge 2 Urban berg, Sverige 2 Stefan Ahlesved, Sverige 2 Mette Finnestad, Norge 2 Jan A. Gjerstad, Norge 2 Lars Mahler, Danmark 2 Robert Soeda, Sverige 2 Linda Jansson, Sverige 2 Johan Franzn, Sverige 2 Jan . Jensen, Danmark 2 Maria Falk, Sverige 2 Berit Bergrud, Norge 2 Bengt-Andre Heiskel, Norge 2 Karl Olsson, Sverige 2 Mathias Engman, Sverige 2 Tommy V. Storsveen, Norge 2 Kristoffer Sandvoll, Norge 2 Erik Wallberg, Sverige 2 Pr Landin, Sverige 2 Vidar Vorland, Norge 2 Kari Sofie Brndbo, Norge 2 Kine Gjerstad Eide, Norge 2 Sigurd Sollie, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 2 Kim Andr Lund, Norge 2 Jan V. Ulvestad, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 2 Eivind Larsen, Norge 2 Maria Falk, Sverige 2 Krister Taavoniku, Sverige 2 Hans Kristian Wear, Norge 2 Steffen K. Pedersen, Danmark 2 Pl yvind rmen, Norge 2 Pl yvind rmen, Norge 2 Pl yvind rmen, Norge 2 Andreas Edin, Sverige 2 Alex Mberg, Danmark 2 Jan Ole Skotterud, Norge 2 Martin Andersson, Sverige 2 Jan Ole Skotterud, Norge 2 Ole Magnus Bakken, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge
3 Arne Strendo, Norge 3 Ulf Eriksson, Sverige 3 Jan-Erik Berglund, Sverige 3 Ove Engen, Norge 3 Magnus Elwing, Sverige 3 Dennis Johansson, Sverige 3 Svein Ola Grans, Norge 3 Roger Jansson, Sverige 3 Roger Jansson, Sverige 3 Eivind Hagen, Norge 3 Jan Norberg, Sverige 3 Ole Kr. Lihagen, Norge 3 Frode Kristensen, Norge 3 Joakim Wallin, Sverige 3 Bente Omestad, Norge 3 Helge Knutsen, Norge 3 Gunnstein Brusdal, Norge 3 Katarina stergrd, Sverige 3 Ola Tore Dokken, Norge 3 Jerry Andersson, Sverige 3 Eva Jnsson, Sverige 3 Knut Even Rnning, Norge 3 Anders Brolund, Sverige 3 Fredrik Korterud, Norge 3 Roger Solheim, Norge 3 Roger Karsson, Sverige 3 Daniel Engman, Sverige 3 Kim Bay, Norge 3 Roger Karsson, Sverige 3 Anders Myrvang, Norge 3 Jrn Erik Johansen, Norge 3 Krister Taavoniku, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Lars Lind, Norge 3 Marit Lken, Norge 3 Kristoffer Lvgren, Sverige 3 Ole Erik Thoresen, Norge 3 Vidar Vorland, Norge 3 Tobias Lillekvelland, Norge 3 Kim A. Korsmo, Norge 3 Therese Danielson, Sverige 3 Thor Magnor Brath, Norge 3 se R. Nordstrand, Norge 3 Petter Eriksson, Sverige 3 T. F. Andreasen, Norge 3 Mads Srensen, Danmark 3 Bjrn Thoresen, Sverige 3 Vebjrn Berg, Norge 3 Eirik Sundsfjord, Norge 3 Anton Lindfors, Sverige 3 Erik Wallberg, Sverige 3 Marit Lken, Norge 3 Eirik Reksten, Norge 3 Gustav Lvgren, Sverige 3 Kim Andre Korsmo, Norge 3 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Per stling, Sverige 3 Elin hlin, Sverige 3 Thor Magnor Brath, Norge
V6
Side V6-11
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) r Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombs Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 stersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Sderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Lule Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Ume Herrer Norge 1972 ystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mrsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strmsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima, Sverige, p.g.a. snmangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge
Side V6-12
Gull, ind. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygrd Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wrhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. Srensen Ivar Nordkild Kre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-ke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans hman Lars Eklund Olle Petrusson Bjrn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strdet Joar Himle Henry Lindstrm Knut Even Rnning Ole Arnt Trodal Bjarne Vals Jarle Tvinnereim Bjarne Vals Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundstrm Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjlga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Vals Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Tury Ola Lundstrm Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang
Slv, ind. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Hkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud ke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Vals Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Gte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Vals Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Vals Inger Lund Matias Rand
Bronsje, ind. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djrv Asbjrn Slvberg Sture Ohlin Halvard Mller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas yvind Dams Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjrn Eng Jonny Semrn Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjrn Finne Torbjrn Hulbak Henry Lindstrm Lars Fosse Bjrn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad ystein Nygrd Inger Lund Anders Brodin ystein Nygrd Berit Vals Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva hlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjlga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjlga Eva Larsson Daniel Fernlund
V6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 vertorne Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snmangel. 2003 Bjllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestl Marit Stensvold rjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjlga Marit Stensvold Jakob Brjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestl Berit Vals Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Gjlga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. Gjlga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Gjlga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pl Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Vals Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Brjeson Ola Lundstrm Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Vals Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Brjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strm Jon O. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gskjnli Per J. Gjlga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestl sa Jnsson rjan Munkvoll Per Johan Gjlga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jlga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Vals Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Hellevang Anna Olofsson Pr Wallberg Rolf M. Hellevang Johanna Johnasson Pr Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Ruud
Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag r 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klassefrte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner
1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906
22 22 22 22 22 22 22 22 22
1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496
28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000
8 271
1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000
Side V6-13
V6
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800
26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908
364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850
Rekrutteringsskyting r Saml.- Rekr.Saml.- Delt. utv. skyttere mest. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992
Skoleskyting Skoler Delt.

Landskonkurransen ble arrangert frste gang i 1967
50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89
596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498
Side V6-14
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap. side 350-klubben ........................................................................ 12-6 Adgang til representere to lag ................................1-12 Adlerauge ....................................................................................6-2 AG-3 .............................................................................................. 6-5 Albuebeskyttere .................................................................... 8-6 Ammunisjon ............................................................................ 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene................... 6-6 Ammunisjon for veteraner.............................................. 6-6 Anchtz luftgevr ............................................................... 6-5 Ankelplle ...................................................................................8-6 Ansvarsforsikring................................................................... 5-1 Anvisersjef ................................................................................. 9-2 Anvisning - bane ................................................................... 9-1 Anvisning - elektronisk skive ......................................... 9-3 Anvisning - feltskyting ....................................................... 9-5 Anvisning - generelt ........................................................... 9-1 Anvisning - innendrs ....................................................... 9-6 Avtrekk......................................................................................... 6-2 Avtrekksvekt ............................................................................. 6-2 Benklr ....................................................................................... 8-6 Bidragsordninger ................................................................ 16-1 Bom ............................................................................................... 9-2 Brudd p oppsatte regler ................................................ 8-2 Bring av vpen ................................................................... 8-2 Den norske skyttermedalje .......................................... 12-3 Det militre skarpskyttermerket .............................. 12-6 DFS diplom ............................................................................ 12-3 DFS Fortjenestemedalje................................................... 4-1 DFS Hederstegn .................................................................... 4-1 DFS Skjold ................................................................................. 4-1 DFS Takkediplom .................................................................. 4-1 Diskvalifisering ....................................................................... 8-5 Doping .................................................................... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll..................................................................... 15-2 Dugleiksmerker.....................................................................12-4 Dyslektikere .............................................................................. 8-8 Ekstraordinrt banebidrag .......................................... 13-4 Ekstraordinrt Skytterting .............................................. 1-4 Elektroniske skiver ................................................................ 8-4 Emblemer for lag og samlag ....................................... 1-13 Endring av skjefter ............................................................... 6-1 Etteranmelding ...................................................................... 8-8 Faste trofer, landsskytterstevnet, landsdelskretsstevner og NM......................... Vedlegg 5 Feil ved vpen eller ammunisjon................................ 8-7 Feilskyting, bane.................................................................... 8-7 Feilskyting, felt ........................................................................ 8-7 Feilskyting, generelt ............................................................ 8-7 Feilskyting, innendrs ........................................................ 8-7 Feinwerkbau luftgevr..................................................... 6-5 Feltfigurer - 100 m................................................................ 9-5 Feltfigurer - generelt ........................................................... 9-3 Feltfigurer - senior ................................................................ 9-4 Felthurtigskyting ................................................................. 11-5 Forsikring ................................................................................... 5-1 Forsikte ........................................................................................ 6-2 Forstyrrelse av skytter......................................................... 8-7 Friflukt .......................................................................................... 6-3 Gavepremier .......................................................................... 10-2 Gevrkontroll ......................................................................... 8-1 Grunnregler .............................................................................. 1-1 Hansker ....................................................................................... 8-6 Hedersbevisninger............................................................... 4-1 Helligdagsfred/kirketid ..................................................... 8-2 Hevarm for linksskyttere ................................................... 6-3 HK 416 ...........................................................................6-5 og 7-4 Hullkorn ...................................................................................... 6-2 HVs opplringsvpen kal. 22 NM 158..................... 6-5 Hrens skarpskyttergevr NM 149.......................... 6-5 Hrselvern ................................................................................. 8-6 Hndlading av riflepatroner ........................................... 6-6 Ild-kommando ....................................................................... 8-3 Innendrs skytebaner ...................................................... 13-2 Innertierregelen....................................................................10-2 Innskudd, satser ................................................................... 10-1 Innskudd, spesifikasjon ................................................... 10-1 Irisblender ................................................................................. 6-2 Jury - innendrs..................................................................... 9-7 Kikkert .........................................................................................11-6 Kikkertsikte................................................................................ 6-2 Kinnsttte .................................................................................. 6-1 Kjp av ammunisjon........................................................... 6-6 Kjp av gevrer..................................................................... 6-6 Klasse 1........................................................................................ 7-3 Klasse 2........................................................................................ 7-3 Klasse 3........................................................................................ 7-3 Klasse 4........................................................................................ 7-3 Klasse 5........................................................................................ 7-3 Klasse AG-3 ............................................................................... 7-4 Klasse Aspirant ....................................................................... 7-2 Klasse Eldre Rekrutt ............................................................. 7-2 Klasse Jeger .............................................................................. 7-4 Klasse Junior ............................................................................ 7-3 Klasse Rekrutt .......................................................................... 7-2 Klasse V55 .................................................................................. 7-4 Klasse V65 .................................................................................. 7-4 Klasse V73 .................................................................................. 7-4 Klassekrav .................................................................................. 7-2 Klasser kan sls sammen ................................................ 10-1 Klassesammensetning ...................................................... 7-2 Klassesetting ............................................................................ 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere ............................... 7-5 Klassesetting - rekrutteringsklassene ....................... 7-1 Klassesetting - seniorskyttere........................................ 7-1 Klassesettingen, samlagenes kontroll...................... 7-1 Klassesettingslister ............................................................. 10-2 Knestende skytestilling .................................................. 8-8 Kolbekappe .............................................................................. 6-1 Kolbelengde ............................................................................ 6-1 Kornbeskytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Krag-Jrgensen gevr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3
DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet, sknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet, turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet, medaljer. . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prveskyting. . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Lp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Magasin, bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Mauser - Skarpskyttergevr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendrs . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. . . . . . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . . 11-3 Militrt befals adgang til skyte stevner i DFS. . . . 1-13 Miragebnd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. 2-5 og V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3 Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 3 Omskyting, bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting, felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting, innendrs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Ordinrt banebidrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-3 Ordinrt Skytterting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering - generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer p standplass . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Protest p anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Pkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Pmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 Rekruttrifla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting, Landsdelskretsstevne. . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Sammensling av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikte- og avtrekksvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Skiver, innendrs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skogslp med skyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd p feil skive. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Skyteprven for storviltjegere . . . . . . . . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting fr ILD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Skyting p annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting p hytidsdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Skytterkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1
Stende skytestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Tobakksryking p standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3

Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trdkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet, instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2, V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Vpen, maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Vpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5

Skytterboka 2010 2011web

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Skytterboka 2010 2011web

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8

11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8

11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 2/3/(4) min.

Frste skudd 25 sek. 25 sek. 25 sek. 15 sek.

()=tid ved enkeltskuddsvpen

Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 4/(5) min.

()=tid ved enkeltskuddsvpen

1/4 Fig. venstre

Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes

Smen S-25 horisontal

300-250 (180-150) 330-280 (190-160)

* Kan benyttes bde vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand.

Premie belp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500

Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46

Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300

MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT

100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m*

100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m*

2x6 5x6 2x6

3 pr. hold, (2) Etter arrangrs bestemmelse Etter arrangrs bestemmelse

100 m +/-5 m* 100 m +/- 5 m*

Klasse junior Klasse 2, V55 og AG3 Klasse 3-5

Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvpen.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

TABELL 12.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5

Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m

Serie 1 5 ligg 5 st 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg

Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne

Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg

Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li

Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3

Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior

3.00 Skifelt - sprint 3.10 Grovfelt

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3.20 Finfelt

4.00 Skogslp med skyting normalprogram 4.10 Grovfelt

5.00 Skogslp med skyting sprint 5.10 Grovfelt

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.00 Stafett

Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting.

H. M. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt normalprogram.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK

Eriksen Stig Are

Samlagslag: 1994 Trondhjems

Troms (menn) Troms (kvinner) Vals, Bjarne

Eriksen Stig Are

Eriksen, Stig Are

Samlagslag: 1996 Tolga