P. 1
Skytterboka_2010_2011web

Skytterboka_2010_2011web

|Views: 504|Likes:
Published by MasterMaker

More info:

Published by: MasterMaker on Sep 06, 2011
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

09/06/2011

pdf

text

original

Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

.............106 Skytterlag .....430 Kal .......300 Skytterstyret........ 2-1 2..................105 Skyttersamlag .............................. 1-13 1... 6-4 6................................ 1-13 2..................... KLASSESETTING 7.....................120 DFS’ Hederstegn.... 1-4 1........ 6-3 6. 2-1 2.......................... 1-12 1.......................................................................................................100 Generelt............................. 4-2 5.................. 1-13 1.....110 Klassesetting ...810 Kjøp av geværer .............................................130 Klassesetting ........880 Manglende årsmelding fra lag............180 Klassesammensetningen ....................800 Kjøp av geværer og geværpiper ........... 7............ 6-4 6............................................... 6-5 6. 1-12 1...........860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ..............230 Annet utstyr....................................... 6-3 6............... SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1........................................800 Supplerende bestemmelser..........................103 Skytterkontoret................... ORGANISASJONENS OppBYGGING 2...300 Adressebok................................. 1-11 1..... 6-5 6.........................................................900 Ammunisjon .................. 6-2 6..................................150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere ............................................................ 1-6 1...230 Seniorklassene .................................... 6-6 6.............................. 7........... HEDERSBEVISNINGER 4......22 NM 158 ............... 4-1 4.......................130 Maksimumsvekt på våpen ...... 6-6 6.. 2-1 2...... 2-1 2........ 6-4 6..600 Skyttertingets forretningsorden ..................................... 6-1 6..102 Norges Skytterstyre.....................400 Sauer 200 STR ................................340 Kaliber .. 5-1 6............150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke..................... 7...........120 Siktemidler ......................................................... fellesbestemmelser ................................. 6-3 6................................. 1-12 1.................. 4-2 4........... 2-1 2..........................110 DFS’ Fortjenstmedalje............ 6-1 6........................... 1-12 1............930 Ammunisjon for veteraner ............. 4-1 4..................seniorskyttere ................170 Oppgave over antall skyttere ...600 AG-3 og HK 416 ............................................ 7..200 Samlagets Fortjenstmedalje............ 2-1 2.......................................... 7............................................................. VÅpEN OG AmmuNISJON 6........100 Generelt .................................140 Annet ............................... i rekrutteringsklassene ........ ... lags-og/eller samlagsledere............................140 Klassesetting ......830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ................ 7.........................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.................. 6-5 6............. 6-6 6..................120 Klassesetting ........110 Skjefter .......................200 Komiteer og utvalg ....................220 Siktemidler ........... 6-4 6.....................................950 Kjøp av ammunisjon ..................400 Standardlov for samlagene ................... 6-3 6...............100 Grunnregler .. 4-2 4....................820 Sammenslåing av skytterlag ............ ..................100 Ansvarsforsikring ............................. 4-1 4........................910 Generelt ............ 7......... 6-6 6.......................... 4-1 4................... 6-6 6..22 lr............. 2-1 3................................160 Samlagenes kontroll med klassesettingen ........................500 Standardlov for skytterlag............. 6-4 6...... 4-2 4......... 6-4 6.....160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke .................... 6-5 6..........160 Oppbevaring av våpen .. 1-12 1.. 1-5 1.......... 7....920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ....700 Regler om Valgkomitéens arbeid ................. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1.....................................300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn........200 Skyttertinget ........... 1-13 1............... 6-6 6.200 Krag-Jørgensen gevær............. 6-6 7..104 Landsdelskretser ............ 6-5 6..........200 Bane.................................... 1-8 1...............300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ...........................500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal.........960 Oppbevaring av ammunisjon .............rekrutteringskl......22 . 6-2 6........ 6-2 6.. ...................................................................330 Annet: kal......................................700 Luftgevær ....... 7.320 Siktemidler ......................................... 6-6 6.........................420 Siktemidler ......840 Adgang til å representere to lag .150 Ikke skutt klassesettingsprogram....... 7.101 Skyttertinget ..300 Mauser-Skarpskyttergevær ................ 7................................ 1-12 1...............310 Skjefter .......100 Sentrale hedersbevisninger....................... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 ........ 6-5 6.210 Klasser og klassekrav bane .............................................................940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk ....... 7...... 6-5 6...............210 Skjefter ............................................ 2-1 2........ 1-1 1.....220 Rekrutteringsklassene ....................................................................... 2-1 2...............................410 Skjefter ................................................................240 Veteranklassene ....... LANDSDELSKRETSER 4...............140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag ................870 Emblemer for lag og samlag ....850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ................... og skjold..... FORSIKRING 5..........................................22 .... 7....130 DFS’ Skjold.........................................................................veteranklassene ........... 7......100 Organisasjonsnivåene ....6-6 6...... 6-3 6............. 4-1 4....810 Stifting av skytterlag ...

....310 Hva skal det ytes bidrag til ...............13-2 13........240 Sikkerhet og kontroll ............230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ... 10-3 10. 11.. 11. 12-1 12................ 12-7 13.... 9-1 9..................130 Skyteprogram 15 m innendørs................ 11..........................330 Bidrag til kjøp.................................baneskyting ..................... mEDALJER OG mERKER 12................ 13-3 13....................innendørs ............................... 8.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting . 13-3 13...................390 Ekstraordinært banebidrag ..........bane ..................................... 11. 8......130 Skyteledelse............................................420 Anvisning ..... 12.....250 Ikrafttreden..............................210 Dugleiksmerker . SKIVER OG FIGuRER ..200 Stevneregler ..................140 Stangskyting.........510 Premieutregning ved skjønn ...............110 Landsskytterstevnet.. 10-2 10. 8......... av banegrunn ..........100 «Skytebaneloven» av 1974 .......REGLER FOR ANVISNING 9.......100 Premiering ...................13-2 13......170 Skytingens Dag...... 12-3 12........340 Dømming av skudd i feltskyting . april 1974» . 12-6 12..............100 Skyteprogram .200 Bane.160 Innmelding...................................220 Raufossmerket.410 Rangering bane.... programmer ...........120 Sikkerhet ..........100 Medaljer og diplomer.............................320 Anvisning ............. 10-2 10... 9-6 9. 11... 13-4 13................. 9-3 9...300 Skytterstyrets bestemmelser ..............210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ..................100 Generelt .............................................................................200 «Kg......230 Feltskyting for kl................................ 10-2 10.........110 Generelt .........................310 Feltfigurer.................................................................................. 10-1 10............. 13-2 13......500 Veiledning i utregning av pengepremier .......300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner......................230 Elektronisk anvisning ......... 12-6 12.................. 13-2 13............. 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 . 8..................... 12-7 12..................... 11.........................................240 Landsdelskretsstevner.....180 Andre programmer .................... 12-4 12.. 13-4 13................................ 10-4 11..... pREmIERING/RANGERING 10.......................... 12-7 12........210 Generelle bestemmelser .......... 10-2 10............................................... 11................. KONKuRRANSER..250 NAIS-medaljene ....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN............ AG-3.............300 Felt ... 13-1 13................................................250 Samlagstevner .............. 8...240 Det militære skarpskyttermerket ...feltskyting .............................. 13-1 13.......400 Innendørs . 9-5 9..................................... 10-2 10................................230 Skytternåla ................... 11.300 Medaljene og merkenes utførelse ................ 11............... SKYTEBANER 13...210 Skiver .............200 Premieringen ved Landsskytterstevnet ......... SKYTEpROGRAm 11...................200 Merker ................................ 9-6 9......................13-2 13..................170 Skytestillinger .......... SKYTTERBOKA 2010-2011 8........................................150 Felthurtigskyting....................................... 9-1 9...............bane .........................410 Skiver ........................12-6 12.... etterinnmelding og skyting på ledig plass.......... 9-1 9..................260 Nordiske konkurranser...280 Forsvarsmerket i DFS ...100 Generelt .........220 Grunnlag for bidrag ............ 12-3 12...................... 11.. 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting.. 9-6 9..............................................140 Lagsmesterskap ..................130 Samlagstevnene ......................... 8............................. 12-3 12.. 12-2 12..360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag ........... ekspropriasjon mv.....260 350-klubben ............ 12-4 12............................................................................ 13-2 13...................................................... ......... 9-3 9.12-6 12............. leie........... 9-1 9..210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) .................. 10-3 10........ 13-1 13. kl 1-5 og vet................. 11........ ................................. 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9. 9-1 9............................................ SKYTEREGLEmENT 8....... 10-2 10.............. 10-4 10...... 8...............160 Den norske skyttermedalje ......... 11.................................340 Ordinært banebidrag....... 12-6 12............................ STEVNEREGLER................400 Rangering. 13-3 13....310 Medaljer og merker ........... 9-6 10........330 Innskyting/treffpunktanvisning ...120 Premierte serier.............Omskyting.380 Forskudd på ordinært banebidrag .......................................220 Manuell anvisning ......................270 Skifeltmerket ............................110 Våpen og siktemidler ..320 Vilkår for yting av bidrag .. 13-1 13.....................110 Anvisning ........................................... 12-4 12............ 12-7 12.......................................... res av 5..........110 Mesterskapsprogram i baneskyting .......220 Landsskytterstevnet...120 Landsdelskretsstevnene ..........................................................350 Teknisk og juridisk bistand ...............160 Samlagsskyting ................370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag ...150 Øvrige diplomer..... 9-6 9.................420 Rangering felt ... 13-4 13..140 Påkledning . 9-3 9..................... 11....................................... 11................................................................ 12-3 12.............................................innendørs.... 12-1 12....................................430 Rangering innendørs ....... .............150 Feilskyting ........................ 10-1 10............................................

.........300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff........................................120 Pool-avtaler .140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ...120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.........110 Generelt.................. BIDRAGSORDNINGER 16............. uNGDOmSARBEIDET 17..................................................110 Generelt.......................... 15-2 16....... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18.................................................... 14-2 15... 18-1 18............................... SpONSORAVTALER 14........160 Overtredelse ....120 Organisasjon ...... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken....................... 17-1 17.............................400 Delegering av myndighet..............100 Instrukser .130 Andre samarbeidsavtaler . samt Norgesmesterskap 6.... 14-1 14......................................17-1 17.....................130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg .....14-2 14....140 Skytterlagenes ungdomsutvalg..... Skyteprøven for storviltjegere 5................ DOpINGREGLE DOmS.........OG ApELLuTVALG 15.............. 18-1 18...14-2 14............ 14-1 14.110 Den sentrale ledelse .............. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel............... 18-1 18.... Regler for Norgescup 4............. 15-1 15.. 15-1 15.....100 Generelle straffebestemmelser ........ 17-1 17.............................. 14-1 14.....130 DFS/Utvalget for skifeltskyting ................................... 14-1 14........og apellutvalg .................17-2 18....................... Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3..... ....... 18-2 18....................140 Reklame............ 17-2 17................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 13.. Doms............. 18-2 Vedlegg: 1..................... 16-1 17........100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ......150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ... STRAFFEBESTEmmELSER.... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2........ Troféer ved lands....................og landsdelskretsstevner..100 Instrukser ..18-1 18.......200 Doping ................ 13-4 14.............150 Kontroll ....100 Bidragsordninger i DFS ................

LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap............... som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1....... samt øving og konkurranser i bane.....810 Stifting av skytterlag . I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem.... Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret.......100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.....850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ............ kan ikke være medlem av et slikt skytterlag............. Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi.... og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler......... 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak............................... skyttersamlag og Skyttertinget.... Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien.. Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar. som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse... Skytterstyret.............830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet . Skyttersamlagene........... Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål... 1-12 1.........820 Sammenslåing av skytterlag ....... Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS.........600 Skyttertingets forretningsorden ..og rekrutteringsarbeid...840 Adgang til å representere to lag ........... Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 ). 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget. 1-7 1........ 1-12 1... Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår....... 1-5 1....... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre...... 1-13 1...............og feltmessige skytinger.. Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS......................880 Manglende årsmelding fra lag. Skytterlagene.... 1 1.....860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ...... 1-1 1............................. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar........... instruksjon i våpenbruk........ 1 Side 1-1 ..................... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere... § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag........870 Emblemer for lag og samlag ...............500 Standardlov for skytterlag....100 Grunnregler . skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1).200 Skyttertinget . Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene........ Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget... Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak. feltskyting... 1-12 1... 1-12 1........ kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag.. 1-13 1............. § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser................ Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget..... 1-4 1....... § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms.......300 Skytterstyret.....................400 Standardlov for samlagene ...... 1-11 1......... selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893.. men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken....... I dag er det baneskyting... 1.......700 Valgkomite. skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres... 1-13 1...800 Supplerende bestemmelser................ 1-6 1.............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..... SKYTTERBOKA 2010-2011 1...... 1-12 1. 1-12 1....

Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt.v. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. Forsvaret. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn.v. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. feltskyting. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. samt endringer i samlagsgrensene. mens andre er blitt slått sammen. Dersom skytterlaget legges ned. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 . ungdomsarbeid. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. større mesterskap. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. saksbehandling m. må godkjennes av Skyttertinget. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. funksjon. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. etter avtale med det enkelte skytterlag. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. fortrinnsvis i samme distrikt. ammunisjon. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane. men finnes i skytterlags­ lovene. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. saksbehandling m. og spesielt Heimevernet. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. funksjon. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. finnes under avsnitt om Skytterstyret. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. instruksjonsvirksomhet. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. hvorav seks velges av Skyttertinget. under ledelse av en generalsekretær. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret.

Jaktvåpen o.v. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Det må foreligge spesielle indikasjoner. med unntak av interne lagsskytinger. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. Betegnelsen o. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer.l. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale.l.v. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Dersom laget ønsker det. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap.eks. pistol eller hagle­ gevær. og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere. med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f. samt andre godkjente modeller. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. evt. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede".

I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås.og stemmerett. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.men uten forslags. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene.Behandle avsluttede og reviderte regnskaper . eller på noen måte erstatte disse. Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. 1. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen . Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. så langt det ikke strider mot grunnreglene. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. De samlagsvalgte tingrepresentanter. herunder valg. 1. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen.100 – 1. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler . samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. pkt. b) Skyttertinget skal: .Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. Funksjonstiden er Side 1-4 . forslags . samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale.Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig .Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. Derimot har de talerett i slike saker. vedlagt årsmelding og regnskap. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler.og stemmerett i alle saker. Derfor kan verken skytterlagene.

§ 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. april. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. utvalg og komiteer. skytterlag og skyttersamlag. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. • Rådgivende utvalg. 1. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. tar til umiddelbart etter Skyttertinget. samlagsstyrene. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. når det ikke strider mot grunnreglene. Skyttertinget velger en president.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. Midt-Norge. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. Leder og nestleder velges særskilt. Leder og nestleder velges særskilt. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. • Domsutvalg og Appellutvalg. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder velges særskilt. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år . det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene.Velge president for ett år . Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. Vestlandet. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. 1 Side 1-5 . § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. for å kunne fremmes.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4.

samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. Skyttertinget kan foreta endringer. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . Vedtak fattes med alminnelig flertall. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. og eventuelt ekstraordinært ting. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. Lederen. normalt i november/desember. 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Er et vedtak ikke enstemmig. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. eller en på forhånd valgt møteleder. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Vedtak fattes med alminnelig flertall. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. så langt det ikke strider mot grunnreglene. årsmelding og eventuelt andre underretninger. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. regnskaper og budsjetter. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig. med hjemmel i grunnreglene. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.og regnskapsprotokoller. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. eller den/de styret gir fullmakt. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. § 4-3 1. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. dog uten stemmerett. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag.

som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer.og rekrutteringstiltak . 3. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret.Skytebanesaker .IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Funksjonstiden for styremedlemmer.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . og varer til og med neste ombudsmøte.Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. og avskrift kan sendes Skytterkontoret. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. og har møte. januar i året etter rapporteringsåret. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. men ikke stemmerett. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: . For varamedlemmer er funksjonstiden et år. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig. Funksjonstiden er fire år.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS . Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. er to år. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger. medlemmer krever det. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret. b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet. Dette er blant annet: . og eventuelt ekstra ordinært møte. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer.Besørge informasjon. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget . a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. Vedtak fattes med alminnelig flertall. internt og eksternt . b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge.og talerett i lagenes årsmøter.Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt.Ungdoms.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte .Utdanningskontakt . og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte. SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. unntatt lederen i ungdomsutvalget. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Innkalling skjer med minst to ukers varsel.

.... De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag.. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Innfører man først en praksis med søknadsskjema.. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende... men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget.... samt navneendring.. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen.. må denne gjelde alle nye medlemmer. støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser".og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år. § 5-1 Lagets navn er . Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder... ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent... For å oppnå forslags.... Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter.Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag.Dokumentere å ha minst ti medlemmer .. Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2. Disse betaler ikke kontingent.. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap. Side 1-8 . Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag...Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer .. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: . Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen.... Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter...... 1.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv.. må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre.. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet. men uten at standardlovens bestemmelser fravikes.. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder. Stortinget). Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet... Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven... Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov... En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS...... Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene..

Forhandlingene skal protokollføres. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. før styret har avgjort en medlemssøknad. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget.eks. Den som ønsker å bli medlem på nytt. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg. Avstemmingen skal være skriftlig. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. kontingent og budsjett til styret. ved lovvedtak. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag.og stemmeberettigede. Valg og 1 Side 1-9 . sammenslåing. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). må få anledning til å bli hørt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. herunder ombud. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. jfr. deling eller nedleggelse. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall). Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. jfr. herunder eksklusjon. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. kapittel 15. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Dette fås på Skytterkontoret.

spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. som for eksempel hus­ og banestyre m.150 hvor det er utarbeidet instruks.Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. evt. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte.v.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid. Side 1-10 . Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene.140. Dette hindrer ikke at årsmøtet.Håndtering av lagsvåpen .Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. skifeltkontakt. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Spesielt har styret ansvar for: .Utarbeide årsmeldinger. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4.og konkurranseskyting . For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig. ellers maksimum en. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret. november. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende. eventuelt et ekstraordinært årsmøte. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. deles styret i to grupper som velges hvert annet år. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. fastsette terminliste og gjennomføre øvings. grunnreglene § 1–14.Utarbeide årsplaner. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. jfr. Skytterboka punkt 18. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret. jfr. § 1-1.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. For å oppnå kontinuitet i styret. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. jfr. Man velges for to år ad gangen. eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet.

Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. må 2/3 av dem som er til stede. stemme for at ordskiftet avsluttes. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. kan det ikke framsettes nye forslag til saken. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende.Dette gjelder ikke valg. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud.§ 2-4. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. 1. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11.v. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. 51-100 velger fire. 101-250 velger fem. talere. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. vedtak m. kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret. bokstav e. januar året etter at vedtaket er gjort. brytes rekkefølgen i talerlisten. avgjør Skyttertinget denne.Antallet stemmeberettigede fastslås. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . 501 og flere velger sju. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. jfr. § 5-13 Forslag om nedlegging. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. 251-500 velger seks. Etter at strek for forslag er satt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. trer alle tingvedtak i kraft fra 1. forslag. jfr. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse. siste ledd. avstemninger og vedtak. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. § 5–6.

må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge. samlagsstevne. 1. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer. innkalles det til møte. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder. 1. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag. som gir sin uttalelse om planen. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag. 1.eks. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne. Vestlandet. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. Disse velges for ett år om gangen. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. 4) Valg. første gang ved loddtrekning. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. 1. nestleder og k sekretær. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag. og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. skal angis med dato (fra og med - til og med). Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . For at et skytterlag kan være selvstendig lag. Valg omitéen velger selv sin leder. blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag. 2) Skytterlagets navn. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen.840 Adgang til å representere to lag 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre. Søknaden må være godt begrunnet. 3) Lover for laget. 2. nestleder og sekretær for neste år. 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. være skytterlag i rimelig nærhet. Det kan jo f. Midt-Norge. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. §5-13) beslutter å søke sammenslåing. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Sørlandet og Østlandet. men kan gjøre sin innstilling utenom disse.800 Supplerende bestemmelser 1.

5. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. §1-13). I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte. og lagets medlemmer. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. 2.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Laget. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. (Cupskytinger. § 1–15 i Grunnreglene. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS.) 8. lagskytinger etc. eller andre grupperinger i området. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. 1.skytterlaget. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. i samsvar med reglene i § 1–11. kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag.830) 3. 1. 1 Side 1-13 . Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. når begge lag er enige. 6. Det frivillige Skyttervesens merke.870 Emblemer for lag og samlag. agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig.til og med) for enten hjemme. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. mister rett til kjøp av ammunisjon. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med . en skytter som har definert perioden 01. 7. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. Årsmelding mangler for ett enkelt år.05 som sitt borteskytterlag. i samarbeid med samlaget. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. utforming 1. 3. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. organisasjonsmerket. år. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. jfr.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. 4. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger.eller borte. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden.01 til og med 31. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. 9. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. En skytter kan. 1. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. L Likeledes stiftelsesåret. 2. Eks. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. Årsmelding mangler for tre år. 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 2. Laget. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres.

Saker av denne art søkes løst i minnelighet. medaljer eller andre anskaffelser mm. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Side 1-14 . eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.eks være vedtak om felles finansiering av premier. 4. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. 6. Gjentakelser godkjennes ikke. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. 5. Dette kan f. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. Ved gjentakelser. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. 7. underrettes Norges Skytterstyre.

..101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre.......104 Landsdelskretser ...... Nord-Østerdal 24... Aust-Finnmark 7... Drammen 8..................100 Organisasjonsnivåene .....102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget.. Østfold 2 2.. Uttrøndelag 43........ SKYTTERBOKA 2010-2011 2.no 2. Vest-Finnmark 48............... 2................100 Organisasjonsnivåene: 2... Oslo 28.........104 Landsdelskretser Se kapittel 3.. Follo 9........ Romsdal 32.....102 Norges Skytterstyre. Rana 29....... Gauldal 11......... Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene... Postadresse: Boks 298 Økern.. 0511 Oslo............. Skyttertinget..300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. Aust-Agder 4.... Hitra og Frøya 17..... I Skyttertinget har foruten de valgte ombud....... 2...DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........... Det er for tiden ca 850 skytterlag... Sunnfjord 38.... Troms 42..... Agder 2.. Rådgivende utvalg....... Side 2-1 ..... 3..... Forretningsorden er gjengitt i kap......103 Skytterkontoret.......103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat.. Sunnmør 40. Salten 34............. Namdal 21..... Nordfjord 22. Vefsn 45..... en fra hvert samlag....Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs.. Hardanger og Voss 15.... Sunnhordland 39. 2-1 2.... Søre Sunnmøre 41... Ungdomsutvalg og Valgkomiteen.... Nordmør 23. 2... Numedal 25.......106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag... Hordaland 18. som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet.. 2. 2-1 2. 2-1 2.... Valdres 44............ Ofoten 26..... og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær... ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2. et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet... Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. 2-1 2................ Kontorets adresse er Lørenvangen 19... Østerdal 51... Vesterålen 47..... Fosen 10..... Ringerike 30. Hedmark 16.............105 Skyttersamlag ..... 2-1 2..300 Adressebok...105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1....... 2-1 2... 2-1 2......101 Skyttertinget ......... Telemark 12.. Det har sete i Oslo. Inntrøndelag 19.... 2..... Vestfold 49.... Sogn Indre 35....200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg... Akershus 3.. Hallingdal 14....... Vest-Telemark 50.106 Skytterlag . 2-1 2....... Lofoten 20.... 2-1 2.. også Skytterstyrets medlemmer sete......... Gudbrandsdal 13..... Vest-Agder 46... Telefon: 23 17 21 00 . Rogaland 31...........200 Komiteer og utvalg ....... Oslo. Opland 27.. Sogn Ytre 36....... holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet............. samt Domsutvalg og Appellutvalg..... Solør 37.

SKYTTERBOKA 2010-2011 3. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Vest-Agder og Vest-Telemark. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Rana. Salten. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. Rapportfrist er mai året før. Oslo. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Ringerike og Vestfold. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Hedmark. Namdal og Uttrøndelag. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. eller en person utenfra hvis ønskelig. Vefsn. Troms. Som leder velges en fra styret. Side 3-1 Side 3-1 . Nord-Norge krets: Aust-Finnmark.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Viken II krets: Akershus. Sogn Indre. Sørlandskretsen: Agder. Sogn Ytre og Sunnfjord. NordØsterdal. Telemark. Solør og Østfold. Follo. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Hordaland og Sunnhordland. Gauldal. Lofoten. Rogaland. Vesterålen og VestFinnmark. Trønderkretsen: Fosen. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Valdres og Østerdal. Opland. Hitra og Frøya. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen. Fjordane krets: Nordfjord. Numedal. Hordakretsen: Hardanger og Voss. Mørekretsen: Nordmør. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Aust-Agder. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Inntrøndelag. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Hallingdal. Romsdal.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Ofoten.

. 4-2 4. . . . . . . med endring av statuttene i 1999. . . Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. . . . . . 4. . . . . DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. Den utdeles i ekte gull med miniatyr. . . Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring.og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. . Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. . . . . . . . Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. . .200 Samlagets fortjenstmedalje . . . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 . . lags-og/eller samlagsledere . 4-1 4. . . . . . . .300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn. . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. . . . . Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. . 4-2 4. . . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . . . . . . . . . og skjold. . . . 4. 4-1 4. Norgesmesterskap. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . 4. . . . . 4. .75 og 100 år. . . . . . .100 Sentrale hedersbevisninger . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. 4-1 4. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. SKYTTERBOKA 2010-2011 4. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe.etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . og det følger miniatyr uten bånd. Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . . . . . 4-2 4. . . . . .120 DFS’ hederstegn . . . Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. . . . . eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. 4-1 4. 4 4. 1. .110 DFS’ fortjenstmedalje . .130 DFS’ skjold . . . Hederstegnet kan bæres på uniform. Nordisk mesterskap. Diplomet tildeles . . Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. . . Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre. .120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. . . . . . . . . . Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. . Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe.tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. . . . . . 4. . . . . .110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . 4-1 4. . .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . 2. . . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . . . . . . . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. . må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. . . . Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. . . .130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976.

og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. 4. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 . SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25. 125 osv. 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken. supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling. år. men som ikke har vært lags. 4.eller bare vært det en kort periode. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. 75.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags. 50. 100. 4. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. For skytterlagsleders vedkommende.eller samlagsleder . Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. Statutter fra tingvedtak i 1925. lags. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst).

.

.

. .og øvelsesskytinger. . c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring. . 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. . . . . . Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. 1) F. som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap. Arrangement av denne art. 5 Side 5-1 . b) Arrangør av konkurranse. . 5 5. FORSIKRING Innhold kap. herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende.000 for ting og personskade. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. herunder også feltskytinger. . . Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. går også inn under forsikringen. . . . Forsikringen dekker pr. . . skanser. 5. skadetilfelle inntil 10. .000. . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. . anvisergraver. kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. .100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget.100 Ansvarsforsikring .eks. telefonlinjer.

. . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . . . . 6-2 6. . 6-5 6.144 Løp . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser . . . .700 Luftgevær . . . . . . . . . 6. . . . . . . . . . .126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6. . . . . . .100 Generelt. . . . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. . . . . . . . . . . . . .115 Overflatebehandl. . . . . . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . . .900 Ammunisjon . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . 6-2 6. . .400 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Hevarm for linksskyttere . . . . .110 Skjefter . . . . . . (Snitt A). . . . . 6. . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . .330 Annet .141 Avtrekk . . . . . .112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. . . 6-3 6. . . . . I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113 Kolbekappe . .420 Siktemidler. . . . . . . Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . .200 Krag-Jørgensen gevær . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. 6-5 6. . . . . . . Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet. . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . .310 Skjefter . . .140 Annet . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . 6-1 6.300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. 6-4 6. 6-1 6. . . . . . . . . . . . . .127 Adlerauge . . . . . . .146 Bruk av magasin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. . . . . . . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. . . . . . . . . . . . .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . . .114 Kinnstøtte . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. .22. . . .810 Kjøp av geværer . . . . . . . . . . . . . . . 6.114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. . . . . .230 Annet utstyr . . . . . . . .800 Kjøp av geværer og geværpiper . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . .121 Irisblender. . . . . . . . . . . . . og trevirket under denne. . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6-6 6. . . . . . . .22lr. . . . . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . . . . . . . . .142 Miragebånd . . . . . . . . . . . . . .920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . . . . . . .143 Rem . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . 6-3 6. . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . .210 Skjefter . . . 6-6 6. . . . . . . . . .112 Endring av skjefter . .125 Utbygging av godkj. Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. . 6. . . . . . . . . .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . .960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .120 Siktemidler. . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . . . . . . . . . i rekrutteringsklassene . . . . .100 Generelt. . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . .430 Kal. . . . . . . . . . . . . .122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . .124 Forsikte . . . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .950 Kjøp av ammunisjon . . . . . . . . .111 Kolbelengde . . . . . .147 Hevarmkule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. . . . . . . . .320 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). . . . . . . . . . . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . .110 Skjefter 6. . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . 6-2 6. av skjefter . . Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. . . . . . . . . . . .930 Ammunisjon for veteraner . . . . 6-3 6. . . 6-1 6. . . .910 Generelt . . . . . . . . for å øke justeringsmuligheten i side. . .130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . .123 Kikkertsikte . . . .220 Siktemidler. . . . . . . . .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . . . . .160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . .410 Skjefter . 6-5 6. . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. . . . . .600 AG-3 og HK 416. 6-3 6. 6-2 6. . . . . . 6-2 6. . . . . . . . siktemidler 6-2 6. . . Side 6-1 . . . . . 6-6 6. . . . . . .340 Kaliber. . . . . . . . .

6. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker. 6. er tillatt. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. c. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. b. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). tillatt vekt 4. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. men fortsatt skal reim være påmontert. Trådkors er ikke tillatt.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde.140 Annet 6. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim.141 Avtrekk a. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. 2.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. 5. Den skal være festet foran og bak på våpenet. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. 6.0 kg inklusive reim. 6.126 Justeringsringer for høyde. 6. ornbeskytter er tillatt. Sikteforlenger er ikke tillatt. a. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7. d. 6. friksjon og farge. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. 6. er tillatt.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. er tillatt. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. Lengden må ikke overK stige 35mm. 6.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. 4. 6. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. 6. 6. men kun det. 6 Side 6-2 .127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt.120 Siktemidler 6. V65 og V73.og sideskrue for lettere nullstilling av skala. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. b.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. Reglementert reim er: 1.124 Forsikte a.5 kg. 3. b. 2.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Herunder er fargefilter tillatt.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. 6. og omvendt for venstreskytter. For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks.

b. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin. Odden. Marvid.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). N. Vikør. Einar L. 1870 Ørje. Trondheim MIL. Larsen. Gudmund. 6. Myklebust. Mork. 6. Ola. Fidjeland. Magne. John . Tor. bag.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. 6320 Isfjorden. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag. Svein Årskaug. Ingebrigt. Bjørn. DKT. Sverre. 6. Hauge (også med lysfilter). Sverre. Brevik. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. Kristen.600. Schou m/30 og m/33. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. 6657 Rindal. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. Haltli.Nordfjell. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 . Harald . Tellefsdal og K. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor).146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. Arnold. 8015 Hunstad. 6. Rute 527. Lars. 6. veske. Hallvard. 6853 Årdal (Combino I og II). 4532 Øyslebø (prod.liten og Merit . Skjefter laget av følgende er godkjente. . Reidar. 2280 Gjesåsen. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. 5940 Leirvik i Sogn. 2870 Dokka. Rafdal Våpen. 6453 Kleive. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Arne Otto. Per - Høyvik. Gujord. 3600 Kongsberg. Engedal. lysåpning Hauge. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes.Kjøsnes. «Vital» del er for eks. Karl. 6. 2050 Jessheim (også linksmod. Larsens. sluttstykke. Våpenkort skal alltid medbringes.. 6543 Rokset. Martin. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. 6900 Florø. Stein Erik. Kulset. 7000 Trondheim. 2200 Kongsvinger. Oskar .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt.. Grimeland. 7000 Trondheim. Hamnes. Nyhus. også mod. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Omagt. Erik . Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter.Strandbråten. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. Stormoen. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. og 21 mm i diameter ved munning. Aafløy. 7090 Støren. G. 6500 Kristiansund N. Norvald . sekk o. 6.l. diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. og modell 83). Modell G. 5590 Etne Rødven. irisblendere. Granseth.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5730 Ulvik. Lymann/Hagen. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen. Dokka. 6. Kjellstadli. Kjell G. Ivar. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen. Halsetvei 91 C.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. 6218 Hellesylt. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti.144 Løp a.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas. Våpensmia. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. Sjøqvist). (Gjeldende fra 1/7 2010) b. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm.Stabben.Stigedal. Gransæter.. Bredvold. Leif. - Heggernes. 6. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. 23. Kjell A. 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. Flatavegen 24 B. målt fra kammerende til munning. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. øp til Krag.med solskjerm.220 Siktemidler. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. 6160 Hovdebygda. Olsen Maseng. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. a. Steyr originalmodell.

22: Krag. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.5 og 7. Arne. Mælagt. Denne kan være montert. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer.340 Våpen i kaliber . 6853 Årdal. 7. 3. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. Magne.62 NATO og 6. Sikringsfløy. Våpen-smia A/S. Bjørn.kal. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. patronholder etc. 5. 5940 Leirvik i Sogn. må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6.230 Annet utstyr a. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. 6453 Kleive. uten rem. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes.22 for bruk innendørs og på 100 m. diopterhull 6 hull med solskjerm . kan bygges om til kal. Hagens og KVs diopter. NFT-Geværfabrikken.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . 2000 Lillestrøm. Gujord. . 6. Det skal benyttes DFS-reglementert reim.5 kg.330 Annet: kaliber . 4532 Øyslebø. b. b. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Kal. 1. forlenget.62 NATO er godkjent. Løpsforlenger er ikke tillatt. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. 6500 Kristiansund.22 Mauser kan bygges om til kaliber . med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter.22 i rekrutteringsklassene 1. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). men kun det. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. Hauges. 2. Jernbanegt. 6. KVs forsikte av type Anschütz. M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. Hagens og K. 5590 Etne. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. 2050 Jessheim. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67. Eckernførde.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter.irisblendere . 6. 4. Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag). Omagt. 6. Larsens diopter. Flatavegen 24 B.5). Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. Thorsen. Sauer & Sohn GmbH. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67. Avtrekksvekt skal minimum være 0. G. 23.62. men kan ikke benyttes. Larsen. 7. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 . håndstøtte. (Modell G. libelle. Tyskland. 6 6.kal.5 kg. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S. Rafdal Våpen. 22 og 6. 6. Stein Erik. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet. Ola.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6. 8. Hallvard.liten og Merit . Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. 7. 6. 3600 Kongsberg også i linksutgave.med solskjerm. som er festet foran og bak. svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). Stormoen. 2280 Gjesåsen. håndhylle. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas. Engedal.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. herunder utstyr som kolbekrok. Våpenet kan maksimalt veie 6. 2870 Dokka. Kjell G. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. 5.5 kg. Aafløy. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 .22 for bruk innendørs og på 100 m. . Bredvold.. er godkjent. Arnold. c. lysåpning Hauge. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets. 7. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. 8. Dette gjelder såvel bane. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. 7 Side 7-2 . Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. maksimum 15 år. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt.og baneskyting. Skytteren klassesettes da etter alder. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Arrangørene av landsdelskrets.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. 12 eller 13 år i kalenderåret.som feltskyting. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). 7. kalenderår.200 Bane 7. 7. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. 7. skytterlue. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Resultatlistene bør ikke rangeres.140). Skytetid som for rekruttklassen. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. september det år som danner grunnlag for klassesettingen. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. herunder lagskyting. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. B.210 Klasser og klassekrav .og samlagsstevnene gis frist til 1. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. 7. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A.220 Rekrutteringsklassene 7. til pkt. samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen).og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie.22. 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs. . Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. serie. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. (Henv. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. kan samlaget flytte en klasse opp.og karusellskytinger med premiering av prestasjon. 6. 7. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Det nyttes kun gjenstandspremier. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger.

skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 230 poeng t. 220 poeng t. Velger de å skyte i kl.o. jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat . 7. 249 poeng t. 7. 7.og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: . 3.Klasse 1: 225 poeng eller mindre .skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret . må de skyte program som for klasse 3. 7.skyttere jfr.skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.o.skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .233 Klasse 3 Klassen omfatter: .m.236. 7. kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring. Det er kun lov å delta en gang pr. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter. 243 poeng . 7. 244 poeng t. 250 poeng som tredje beste resultat .236 7.o. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år.o.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.m 220 poeng t.o.o.236 7 Side 7-3 .o.o.skyttere jfr. B.234 Klasse 4 Klassen omfatter: . Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.m. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere.o.231 Klasse 1 Klassen omfatter: .o.skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.m 250 poeng A.Klasse 2: F.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.m.Klasse 4: F. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5.skyttere jfr.o. 248 poeng .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 226 poeng t. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3.m.m. 248 poeng på tredje beste resultat .o.o.nybegynnere.m 244 poeng t. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt.o. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang. Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring.230 Seniorklassene 7.skyttere i klasse 3 som har oppnådd f. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat . 239 poeng som tredje beste resultat . Frivillig opprykk En 13 åring.o. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1.m. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. militære mannskaper.m. 226 poeng t. jfr.m.skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.m.236 7. pkt.m 243 poeng på tredje beste resultat .skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat .skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat . pkt. 249 poeng t. punkt.førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat .o.skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret .m.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. 7.m.o. pkt.236 7.Klasse 3: F.m.235 Klasse 5 Klassen omfatter: . 7. stevne. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. B.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år.m. SKYTTERBOKA 2010-2011 7.232 Klasse 2 Klassen omfatter: . 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret .m.o.skyttere jfr. pkt.

143.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. kan etter eget valg gå over til denne klassen. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. V55 også i Stang. pkt. 4 eller 5. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. Klassene omfatter militært. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. 6. Velger de å skyte i V55.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. V55 også i Stang. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. V65 og V73. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3. AG-3. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. må de skyte program som for klasse V55. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. I stevner der det er opplegg for Stang. eller vil gå over i veteranklassen. er unntatt fra denne regel. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. pkt. Velger man 7 Side 7-4 . 2.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. 7. Skyttere som har nådd alderen for klassen. må de skyte program som for klasse V55. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Skytestillinger. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. 6. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. ikke dyrefigurer.2e). 7. velge å skyte i klasse 2.og felthurtigskyting. 3. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5.240 Veteranklassene 7.130). og som skyter i klasse 1-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. 7. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1. 7. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. Velger de å skyte i V55. samlags-. 7. 3. avsnitt 6).og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser.og felthurtigskyting. 7.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Dvs. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. 7. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. men da kun i klasse AG3/HK416. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55.123 og 6. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. I stevner der det er opplegg for Stang.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.

SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. og har resultater tilsvarende klasse B/K2. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. som i kalenderåret er 18 år eller eldre.og feltskyting. og har resultater tilsvarende klasse A/K1. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. som i kalenderåret er 18 år eller eldre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det samme gjelder juniorskyttere. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. Det samme gjelder juniorskyttere. 7 Side 7-5 .300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65. 7.

. . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . 8-6 8. . 8-6 8. . . 8-3 8. . . . .158 Feil ved våpen eller ammunisjon. 8-7 8. . På skytestevner. . . . . . . .162 For å korte inn stevnetiden . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . . . . . . . . . .147 Ankelpølle. . .og premieskytinger. . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . 8-8 8. . . . . . 8-2 8. . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . 8-6 8. .Omskyting innendørs. . . . . .118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . 8 Side 8-1 . . . . . . . . . . .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. . . . . . . . . . . . . hva som er tillatt og ikke tillatt. .163 Skytetid etteranmeldte .Omskyting . . . 8. . . . . . . . 8 8. . . skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger. 8-3 8. . . 8-1 8. .117 Doping m. . . . . . . . 8-5 8. . . . . . 8-3 8. . . .144 Sko . . . . og alt som angår opptreden på standplassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . .175 Stående skytestilling . . . . . . .150 Feilskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon). . . . . . . . . . 8. . . . . 8-7 8. . . 8-7 8. 8-8 8. 8-2 8. . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . 8-1 8. .102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . Det kan gis dispensasjon fra regelverket.110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller. . . . . . . . . .135 Elektroniske skiver . . . . . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . . . . .119 Vindvimpler . .170 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149 Synskorreksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4 8. . . . . 8-6 8. . . . . . . 8-8 8. . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. . . . .174 Sittende skytestilling. . . . 8-6 8. . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . 8-2 8. . . . . Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. . . . . . . .v.100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. . . . . . . 8. . . 8-8 8. . .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . .161 Skyttertingsrepresentanter. . . . .101 Vindmåler .110 Våpen og siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . etterinnmelding og skyting på ledig plass . . 8-7 8. . .136 Mesterskapsomgang . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 8. .173 Knestående skytestilling . . . . . . . herunder merke. . 8-7 8. . .111 Ordensregler for skytterne . 8-7 8. . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . .146 Skyteluer/skjerm. . . . . . . . . . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. . . . . . . . . .138 Skyting før «ILD» . . . 8-1 8. . . . . . . . . . 8-8 8. . 8-5 8. . 8-2 8. . . . . . . . . . . . .120 Sikkerhet . .142 Albuebeskyttere . . . . . . . . . . 8-7 8. . . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. . . . . . . . . . . . . . . .126 Visitasjon av våpen . . .124 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . .112 Anvisning . . . . . . . . . 8-3 8. .139 Diskvalifisering . . . . . . . . . 8-3 8.123 Sikte. . . . . . . . . . .151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . .152 Feilskyting . . . . . . .132 Standplasskontrollører . . . . . . . Dette gjelder også mellom seriene. . . . . 8-3 8. . . . .115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . . . . . . . 8-1 8.og avtrekksøvninger. . 8-2 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . 8. 8-8 8. . . . . . 8-7 8. . . . . . 8-7 8. . . . . . . 8-8 8. .155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . 6.140 Påkledning . . . . . . . . . . . . .153 Feilskyting . . . . . . . . . . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. . . . . . .137 Kort og lang «STANS» . . 8-1 8. . . . . . .121 Andre skytteres våpen .125 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . .145 Hansker . . . . . 8-2 8. . . . . . .164 Skyting på annens plass .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.165 Dyslektikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Omskyting bane . . . 8-5 8. . .Omskyting felt . . . 8-6 8. . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. . .129 Tobakksrøyking på standplass. . 8-2 8. .100 Generelt . . . .156 Stans i skytingen. . . . . . . . og avtrekket skal være reglementert. . . . . . . . . .157 Forstyrrelse av skytter . . . . . . . . . . .148 Hørselvern . . . . .141 Skytejakker . . . . . . . . .113 Protest på anvisning . . . . .154 Feilskyting . . .130 Skyteledelse . . . kap. . . . . .128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . .172 Liggende skytestilling . 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114 Like konkurranseforhold .133 Pressefotografer på standplass . 8-8 8. . . 8-7 8. . . . .111 Ordensregler for skytterne 1. . 8-4 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . .143 Benklær . . 8-8 8. . . .160 Innmelding. . . . . . . 8-2 8. . .122 Bæring av våpen.134 Ild-kommando . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. (Jfr. . . . . . .116 Skyting på høytidsdager . . . . . . . . . . . .102 Skyte. . . .

8. Anvisersjefen skal signere resultatet. 8. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. og ikke før det er kommandert ild. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. 8.200 om doping). gas e. Blir resultatet uendret.og landsdelskretsstevner i baneskyting. for øvrig kapittel 15. arrangeres. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. Annen form for sikring godkjennes ikke.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler. Protest på andre forhold. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. 8. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp. Man må ikke forstyrre andre skyttere. Ved siden av standplass. Ingen må skyte før en er klar over målet.og avtrekksøvinger Sikte. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag.v. hvor sikret gevær forlanges. Den som ikke er til stede ved opprop. 8. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8. Denne kontrollerer skiven. 8. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre. 8.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS. 8. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette. kan miste retten til å delta i denne skyting. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. langfredag. 1.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn. 8.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. kan det derimot foretas sikte. Vindvimplene skal være godt synlige. juledag. skal vises bort fra baneområdet (jfr. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette.l. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. arrangører eller tilskuere.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. pappskive. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. pinsedag. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. 8.135). 4. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. 8. 5. 8. det være seg skyttere. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen.og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. eller bruddet er graverende.123 Sikte.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. skal dette meddeles standplassen. skal det være kunstig bakgrunn. Åpenbart berusede eller påvirkede personer. påskedag og 1. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. 200 og 300 m er påbudt for lands. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. Gjentar det seg. 3.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen. 1. 8.117 Doping m.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. 8 Side 8-2 .121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. på anvist plass.

3. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt. I de tilfeller det nyttes faststående skiver. Når skivene settes i halvstilling. samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. herunder visitasjonsregler.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. 8. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. 6. Ved opphold.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). Fotografen tar plass på ventebenken. samt skytereglement. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. 8. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter.s. 8. Kal. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske. 8.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. dog punkt. 8.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen. skal all skyting på vedkommende hold opphøre. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser. 4. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. AG-3: Som Sauer. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. Det er forbudt å bruke blitz. ladearmen holdes av skytter. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. 8. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises.126. skal trene under tilsyn d. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling. Skyttere som ikke har våpenkort.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 . med unntak av sluttstykket.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken. Standplasslederen plikter å påse dette.126). Ellers som Sauer. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. 2. 5. 8. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. 8. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt. skal den som går fram for å anvise. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. mens sideflatene skal være hvite. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld.130 Skyteledelse 8. Magasinlokket lukket. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen. i skytingen skal våpenet sikres.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter.v. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. 8. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. stans. 8.

4..kommando.«Er det noen som ikke er klar» . .v.«Anvisningen kommer. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom.«Er det noen protester?» . Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: . Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og . testes. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt.» Når visitasjon er ferdig. senere (30 sek. . * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt. * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. patroner.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran.174... Se også neste punkt.«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ. på plass. Dersom bakskiver ikke nyttes. Merknad 4: Ved avbrutt skyting. og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående.«Skytterlag nr. 3. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans». 2.«.) «skytetid 2 min . Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. Standplassleder forlater ikke standplass.. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette. hvis ikke strykes disse og det 8 . får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler.. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m.«Skytterlag nr..» - «KLAR». 8. må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin. og 5 sekunder deretter «ILD». Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. slik at noen fortsetter. Lading» .126. ladning og magasinfylling. og har skutt det riktige antall skudd. som for skyting mot manuelle skiver. For hvert prøveskudd. tilbake.«Anvisningen kommer. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting.. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester.. . 8.135 Elektroniske skiver 1. kan disponeres inntil 1 minutt. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene). prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal).«Gjør klar til prøveskudd. Med . Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning.. 8.» (Forklar kort skytingen).. enkeltskudd.m. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i.«Gjør klar for serie.» . Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat.«Tøm våpen og magasin.s.» ...stans» o. Se 8.» .173 og 8.172. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..

140 Påkledning . 25 (40) sek. 25 sek. skudd 25 (40) sek. 20 sek. 25 (40) sek. 25 sek. Første skudd 25 sek. Påf. gis beskjed om avgjørelsen. 25 sek. 40 sek. blir tellende. straks serien er ferdigskutt. 4/(5) min. 2/3/(4) min. kolben i bakken. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. som er komplette. 8. 25 sek. 8. 8. Se pkt.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». (bane- og feltskyting). trekkes. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig. skudd Ligg 1. 8. uten anvisning. Første skudd Påf.5 min. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar». 8. skudd 25 sek. Stå 3 min. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. skivene tas ned og klistres. 5. fullt grep om kolbehalsen.152). Serier som allerede er registrert blir tellende. I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. 3/(4) min. .137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur. * Skudd før "ild" og etter stans. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut.* 6 sek. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår. 8. 40 sek. 40 (50) sek. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter. 40 sek. ** * Ferdigstilling ** 10 sek." 8. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. 20 sek. Skyting iverksettes på nytt. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min. 10 sek. 2/(3) min. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. 25 (40) sek. 25 sek. 25 (30) sek. kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. skal skytingen straks stanses.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 . I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. 12/19/(25) sek.138. men tidligere registrerte serier. Kne 2 min. 15 sek. 2/(3) min. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS». 3/(4) min.

Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 .Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers. bomull e. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen.l. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) . Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring.i knestående stilling. 8. største diameter 18 cm.l. Ekstra påsatt friksjonsstoff. borrelås (tilsv. 8. 8.221). - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o. sylindriske form. SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer. . kunststoff eller tøy. og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. målt enkel uten sammenpressing.) kan fravike dette krav. .143 Benklær Benklær skal være laget av skinn.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer. vindjakke (tilsv. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt. - det tilfelle at feltjakke. herunder spesiallagde skytejakker. . kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker.l. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). målt enkel uten sammenpressing. Spesiallagede skytesko er tillatt.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse. Spesiallagde skytehansker er tillatt. For disse gjelder følgende: . . Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. 8. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler.l. friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt.) forbudt.5 mm på albue. 8. . 7.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. overarm og skulderparti.eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. med maksimal tykkelse på 2. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. overarm og skulderparti.Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm.Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi. 8. Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. Løstsittende kjeledresser (tilsv. L Herunder er regulerbare knapper.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over.141 Skytejakker Skytejakker av skinn. Jakkens stoff inngår i dette mål. Sålen skal være bøyelig. feltjakker o.Jakken kan ha polstring på albue. herunder ull.Det er egne regler for kl.Skoen kan ha snøring både foran og bak. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler. målt enkel uten sammenpressing. til stramningsremmer e.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. er tillatt. . 8. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. 8. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. 8. . . Målingen foretas uten sammenpressing. men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige. ben eller kropp.) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. For alle jakker gjelder følgende: .147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. aspirant (se pkt.

Den som skyter på feil skive/blink. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus». skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. 8. og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. har skytterne rett til ny prøveskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. skal de laveste poengverdiene telle. b) vanlige briller. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. 8 Side 8-7 . Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. 8. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). 6/6. 8. 8. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. Serien skytes om. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. skal omskyting unnlates. 8.Omskyting 8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. 8. Omskytingen skal foregå straks. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. eventuelt med nye prøveskudd.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene.154 Feilskyting . regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. 8.150 Feilskyting .Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive. beordres skivene ned og klistring uten anvisning. har rett til ny prøveskyting. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Resultatet av omskytingen teller.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.152 Feilskyting . Den som får for mange treff i sin skive/blink. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie. blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret. omskyting: 1/0. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. 8. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. i protokollen 6/4).Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. I protokollen: 2/0. 8. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber. omskyting 6/6. Er det flere mål på samme tid. Alle prøveskudd skal da skytes om. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. Hvis skytteren ikke skyter om. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4. I tilfelle det blir skutt om.153 Feilskyting . kan skyte om mot dette mål. og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. skal vedkommende gis høve til å skyte om. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd.

173 Knestående skytestilling 1. 5.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt.172 Liggende skytestilling 1. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. 2. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. 6. 8. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel. 4.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest.170 Skytestillinger 8. 8 8. 8. 6. fullt grep om kolbehalsen. Venstre kne i riktig høyde. 8. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. og høyre fot. 8. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. eksempelvis: a. Ferdigstilling: kolben i bakken. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 4. Skytteren skal sitte på høyre fot. 8. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. c. 5. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. 5. 8. kinn og skytereim. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Venstre arm skal hvile på venstre kne. 3.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. 3. b. fullt grep om kolbehalsen. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. se pkt. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. Venstre legg støttet på høyre fot.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». Geværet skal bare støttes av skytterens armer. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. 8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. 2. kinn og hånd. hender. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. 4. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. 6. venstre arm.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. venstre lår eller kne. d. Kroppen og benene skal være på standplassen. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. 7. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. venstre For øvrige skyteøvelser. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. er det ikke tillatt å folde eller brette denne. 8.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider. skulder (skuldergropen). (såkalt skredderstilling). å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. 8. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Setet skal ikke berøre underlaget. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. 1. 8. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. 3.160 Innmelding. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det.138. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. legg og kne. Side 8-8 . Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. 2. 3. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. og av høyre skulder. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet. men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd. SKYTTERBOKA 2010-2011 2.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

9.300 Felt 9. 2. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS. 9 Side 9-3 .230 Elektronisk anvisning .135). Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret.baneskyting 1.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 4. 9. 5. Figurene er svarte. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 3. Skiveprodusentene Sius Ascor. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd.

5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. I finaleskyting med begrenset deltakelse. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks. venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. (AG-3 og HK 416 maks. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. (AG-3 og HK 416 maks. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. står arrangører fritt i valg av avstander. herunder åpne stevner. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. 85 m). Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen.311 Feltfigurer . SKYTTERBOKA 2010-2011 9. 130 m.5/30. 1.5 62.

feltskyting 1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer.320 Anvisning . Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. skulderhøyde 5 9. noterer og gir beskjed til den andre (2-er). 1/4-figur og «Småen».5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks. 9. diam.5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer. finner antall treff. som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 .5/7. samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Den ene (1-er) går først. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 1/3-figur. 14/13. Figurene er svarte. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming.312 Feltfigurer . 11 Mini 1/3 9.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren.og normalavstand. SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

for hele den 1/3 som premieres. 10.117 Krav til klassesettingslister. stjerner etc. Rangering foretas etter innertierregelen.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. 12. 10 Side 10-2 .120. 10. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett.410-10.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering. felt-.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved lik poengsum på 5 skudd. brev/e-post. skytterlagets eller samlagets hjemmesider). tiere. avgjøres rekkefølgen ved rangering. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. pkt. 10. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret. 10. 10.400 Rangering 10. pkt. 10.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd. må man sende ut komplette resultatlister.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet. 10. 10. (eks. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier. evt. også Stang/felthurtig. Mesterskapsmedaljer. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. 15 skudd og 25 skudd.410 Rangering bane 10. framgår av vedlegg 5. niere. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-. SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. går skytteren med flest innertiere foran.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10. Ved fortsatt likhet. 10. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister. I klasse 1-5.210 Hovedskyting bane (25-sk. 10. 10 skudd. 10. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. 10. 10.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. dekkes av arrangementsavgiften. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: . og innendørsstevner.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr.460.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. jfr. 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper).160.) og felt (30-sk. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé. åttere osv. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett. i den rekkefølge går foran. 10. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier.

8. Først teller antall treff. 10.430 Rangering innendørs 10. 10. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet. ER og J etter samme skala som for utendørs. 4. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Ved like antall treff. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. ha medalje eller stjerne. niere o. 10. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. ha medalje. 10. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. teller innertreff/poeng først. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på. 1 og 2 foran. Begge har sju innertiere. I lagskytinger. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. 10 Side 10-3 . tiere. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. skal alle som i mesterskapet på lands-. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. 6. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. mens den andre har 21 tiere. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. Den ene har sju innertiere. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). Ved fortsatt likhet.s. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. 3. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert). samt åpne stevner. skal alle som i mesterskapet på lands. Det foretas ikke omskyting.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.420 Rangering felt 10. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. skal det ved lik poengsum. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 7. Ved utdeling av medaljer på lags.421 Mesterskap felt kl.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. 1 og 2 foran. 2. den andre har seks innertiere. Hvis skiver med innertreff benyttes. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 5. tiere. Skytteren med sju innertiere går foran. 10.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.422 Mesterskap felt kl. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd.og samlagsmesterskap. Skytteren med 22 tiere går foran. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 9. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 10. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren.v. Ved fortsatt likhet skal det skytes om.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

.. .pr deltaker. 500/149 .Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. c.Kolonne 7: Antall gavepremier.. I alt kr 90. innskudd kr 10.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3. 10 Side 10-4 . Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. premie. enten dele siste premie på tre. 9 deltakere. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. Beløp til fordeling pr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. premie. Ut fra regelen om at så langt råd er. Her må en velge en av to ting. En tredjedel skal ha premie. kr 40. premie. skal like resultater gi like premier. velges deling av siste premie. b.. - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). 10. premie må bli betydelig mindre.. dvs.67 Sum fordelt: kr 90...pr deltaker. Dette skal legges til premien etter premiepoeng... . skal like resultater gi like premier. kan en evt. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt.. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten...... 1. eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier... kr 20... 3 deltakere.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite.. forutsatt den ikke må deles på flere skyttere.. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng... Eksempel: a. 2 og 3 har fått gavepremie. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr...00 3. kr 30.. nestsiste 2 poeng osv....00 2.. .00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste. gi et topptillegg i premiepoeng.... premiepoeng.Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet.Kolonne 4: Kr.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass.00 : 3 = kr 6. gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Dette vil bevirke at 1... vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten...501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet.. ... ... premiepoeng blir her kr.... og 2. Premieringspoeng. Siste premie gis 1. kan en regne ut 5 premier. Nr 1. Redegjøring for utregningen: . Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. 10..510 Premieutregning ved skjønn 10.Kolonne 3...Kolonne 5: Innskuddet. SKYTTERBOKA 2010-2011 10.. 10. velges deling av siste premie.. .Kolonne 1 Skytterens navn.... vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. de tre siste like.Kolonne 8: Trekk for gavepremier.til fordeling. hvilket ville være urettferdig overfor de to første..

Sum antall premiepoeng blir 316.58 (kr. og med et innskudd på kr. Innskudd kr. 10. 250. 500. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner.- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr. 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. til fordeling. Side 10-5 .513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1.-. 5 stående. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr. 2 og 3. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. (750- 250)) = kr. 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1. premiepoeng (kr. Lik rangering skal gi lik premie. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10. Beløp pr.Til fordeling pr.512 Premieoppgjør for X-stevnet .Premiering etter system. premiepoeng kr. 75 deltakere á kr 10 = kr 750.- = kr. Premieoppgjør for skyting. 10.

kr 10 Ant. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 .513 Premieutregning etter tabell Innsk.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

11-8 11...........110 Mesterskapsprogram i baneskyting ...........1..................................244 Samlagskyting ...........................210 Generelle bestemmelser ... 11-1 11................... 11-8 11.... ............... 11-8 11.-skyttere......224 Finale til slutt ........ 11-5 11..........121 Feltskyting for AG-3 ..220 Landsskytterstevnet .........241 Bane....................256 Feltskyting for AG-3 ..............162 Rekrutteringsklassene.. 11-5 11.............170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ..................... 11-4 11...... 11-8 11........................229 Rangering ....213 Kikkert ... 11-5 11............................... 11-8 11.160 Samlagsskyting....243 Stang-/felthurtig skyting..... 11-8 11........ 11-8 11..... 11-3 11... 11-6 11.................. landsdelsog samlagsstevner............... 11-5 11..................180 Andre programmer................... 11 Side 11-1 ... KONKURRANSER......... 11-6 11... skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner. 11-6 11..226 Stangskyting .................. kl......... 11-8 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-............................ Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler.......110 på neste side........................ 11-6 11.......... 11-6 11.............240 Landsdelskretsstevner....... 11-8 11................. 11-6 11......... 11-8 11........130 Skyteprogram 15 m innendørs...................................... 11-4 11. 11-6 11....227 Felthurtigskyting ....................215 Beregning av deltakerantall i finaler .............. SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11............... 11-8 11...............................................120 Mesterskapsprogram i feltskyting .......221 Landsdeler for landsskytterstevnet...122 Feltskyting for Jegerklassen .265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting ...........................262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ..230 Feltskyting for AG-3 ......212 Registrering av resultater .............. 11-5 11...228 Samlagsskyting ....254 Lagskytinger .....................252 Finale til slutt ........... Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.. 11-5 11......211 200/300 meter likestilt...... 2 og vet.....266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .... 11-9 11......................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 11............. 11-5 11............................ Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils.............. 11-7 11.............253 Andre mesterskap ........ 11-9 11................... 11-6 11.......264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting.. 11... Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer........140 Stangskyting ......... 11-8 11.... 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner.......... STEVNEREGLER............................ 11-7 11..... 11-6 11.......161 Senior ... 11-6 11............ 11-6 11...............150 Felthurtigskyting ... 11-1 11. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m)............... foretas av Skyttertinget...............og feltskyting ......... 11-6 11........ 11-8 11. 11-6 11..................................... 11-8 11...............100 Skyteprogram 11.......255 Samlagsstevne innendørs ..........250 Samlagstevner .................................. 11-5 11.. 11-8 11..................................263 Nordisk mesterskap i feltskyting............100 Skyteprogram ........ 11-8 11.......................222 5 årig turnus...245 Feltskyting for AG-3 ........242 Finale til slutt ......200 Stevneregler ...... 11-8 11.223 Søknadsfrist ......... 11-2 11.....251 Årlige samlagstevner...225 Finaleomgang .. 11-9 11..163 Veteranklassene .........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...................260 Nordiske konkurranser ...................214 Overbygde standplasser ....... 11-6 11.......261 Nordisk mesterskap i baneskyting. 35 konkurranseskudd + prøve-skudd.........................181 Program ved åpne stevner ........ 11-7 11............... 11-5 11.............. 11-10 11...........216 Spesialtilpasninger for rek..

5 kne 2 (3) min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. 5 kne 3 min. Side 11-2 . V55. 10-skudd 3 stå. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. 4 ligg 3 (4) min. 4 ligg 3 min.og samlagsstevner. 4 ligg 3 min. 6 kne. 15-skudd 5 stå 3 min. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. 3 kne. V73: 3 min.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. 5 kne 3 min. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg 2 (4) min. 5 ligg 2 min. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11. 5 kne 2 min. 4 ligg 3 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. og skyter program som bestemt for kl. 10-skudd og omgang. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. landsdelskrets. 5 ligg 1 1/2 min. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. 5 ligg 2 min. ellers 3 min. 5 ligg 2 (3) min. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. 5 ligg 1 1/2 min. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. skytetid før første liggende serie. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 3 min. 6 kne. Omgang 10 ligg 75 sek. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 1 1/2 min. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang. 10-skudd og omgang. gis 5 min. AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 6 kne.120 Skyttere i kl. tilsammen 42 skudd. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 3 (4) min. V55. 5 ligg 2 (3) min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. De deltar da i kl. 11. Omgang 10 ligg 2 (4) min.

9. se pkt. (2) 3 pr. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. hold.230. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling.5 m* 100 m +/.5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne. 2-5. min. (2) 3 pr hold. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. I feltstevner med ukjente avstander. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/. 2-5. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser.256. 2-5 og V55).og samlagsstevner se pkt 11. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. Side 11-3 . Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11. Finaleomgang 30-skudden. ett hold ligg. hold.245 og 11.5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne. Ferdigstilling. V55 Jegerklassen* Kl.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. landsdelskrets. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3. Det er ikke egen finale for 1.GROVFELT Kl Kl. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. (2) Merknad 11 11 Asp. 11. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander.5 m* 100 m +/. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. Hovedskyting 12 skudd.311. AG-3. hold. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. 1 AG3 og HK 416 Kl. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.** R-ER 100 m +/.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . 11. HK416 og Jegerklassen.

5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min. 5 stå 3 (4) min. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. Side 11-4 . Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. 11. 1 5 ligg 2 (3) min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. + 2 enkle skudd á 1 min. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. og 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. 5 kne 2 (3) min. Tabell 11. 5 ligg 2 (3) min. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen.130. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl.

161 Samlagskyting. 7. 1. 2 stk «Småen» på maks. rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. Det skal være 3 mål. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd. 11.412. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 11. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». unntatt Landsskytterstevnet. 3.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. For AG-3 og HK416. 1/3 figur på maks.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. stå + 3 sk. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. se 6. tid 1 1/2 min. 225 m avstand. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. 11. 10. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. kne + 4 sk.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Programmet er 3+1+1 prøveskudd. 2. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen.238. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. kne + 4 sk. Skytetid 4 min.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5. 3. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. se 6. 150 m avstand og 1 stk. og 1 stk.412. for serien og 1 min. pr. 1/4 figur på maks. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Skytteren skal være vendt mot skivene. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 . 2. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416.600 og pkt. Deretter 3 sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. ligg i 3 min. ligg for Jr. Figurene skal være 1 stk. Det deltar 4 skyttere. 10. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren.150 Felthurtigskyting 1.412. enkeltskudd. Utgangsstillingen er liggende ferdig. 10. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. 11. på samme program som klasse 1-5. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 5. 5.180 Andre programmer 11.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. Deretter 10 sk. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen. 11. 11. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr.238. pr. 4. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 11. 4. V65/V73 skyter først. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand.600 og 7. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. geværet ladd og sikret.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. Skytestillingen er fri. enkeltskudd. Tid 5 min. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Skytestillingen er fri. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. ved magasinvåpen. enkeltskudd. med fullt magasin. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. for serien og 1 min. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild».

11.220 Landsskytterstevnet 11. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. 11.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne.210 Generelle bestemmelser 11. 11. innerblinker.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff. klasse 1. unntatt for Jegerklassen. 11 11. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. 11. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10. få delta. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser.163. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets. 11.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen. 11. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. 11. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd. 11. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. 2 Rekrutteringsskyttere. serie. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. Ved likhet i poeng. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse.411. bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 11. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innertreff på alle hold. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. Arenaer for tildelte arrangement i parentes.162. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. dog kan ingen rekrutt. og de kan delta i mesterskapsskytingen. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. Side 11-6 .213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS. veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. 11.200 Stevneregler 11.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser.

Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. 11. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. Jfr. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Ved likt antall treff og innertreff om 7. deltar alle disse i finalen på det første holdet. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. etter samme rangering som Kongelaget. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. 11. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. plassen. plassen. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen.160. 11. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). De beste av disse får også skyte det andre holdet. Vinner av omskytingen deltar i finalen. 6 Skyttere i klasse V55. Skytterne rangeres på nytt. Finalen teller 7 skyttere. Videre: a.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Ved Skytterkonge. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. og det skytes et knehold. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. pkt. 11. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. 11 Side 11-7 . omskyting om 1. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Skyttere som etter Superfinalen i evt. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. I Superfinalen teller både treff og innertreff. skytes det om etter gjeldende regler. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. etter anmodning fra arrangøren. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. redusere til minimum 5% deltakelse.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.241 Bane-. Maksavstander iht. pkt. Normalaget 5. 11. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. jfr. 11.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 .250 Samlagsstevner 11.160 11. 11.og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Maksavstander iht. .230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. pkt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. Prinsesselag 3.311 gjelder. 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. innendørs.255 Samlagsstevne innendørs 15 m. 11. pkt 9.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. jfr.anvisning etter serien. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner. kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. . Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap.5 skudd stående på 3 minutter . prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. 11. for kl. Aftenpostenlag 4.5 skudd knestående på 2 minutter .253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene.5 skudd liggende på 1-minutt .130. pr. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt.Standard program og regler skal da brukes. Jfr.anvisning etter serien. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.140 og 11. pkt 9.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. . Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående. 11. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter. 11. program pkt. Innledende skyting foregår etter flg. pkt 9. .243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. eller på 200m mot redusert internasjonal skive. program: . Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.skytetid 1 min. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. skudd. 11. 11. 11.240 Landsdelskretsstevner 11. 11. 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 11.160 skal benyttes.254 Lagskytinger Se pkt. Innledende omgangslag 11.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.311 gjelder.Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene.260 Nordiske konkurranser 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane. anvisning etter hvert skudd.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. skytetid 5 min.anvisning etter serien. Kongelag 2.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane.5 prøveskudd .311 gjelder. Maksavstander iht.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. . .150 11. Standardprogram.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. . 11. 11.244 Samlagsskyting 200/300 m.

skytetid 1 minutt pr. Lagkonkurranse: . . Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. 11. men det skytes i eget lag og med egen finale. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap.I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement.skytetid 1 min. Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. skytetid 3 min. skytetid 1 min. sølv og bronse.Poengberegning: 1 poeng pr.I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap.3 prøveskudd .4 ligg). Skytetid 5 minutter.3 prøveskudd . Anvisning for hvert skudd. 11. . De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. . Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. Konkurransen gjennomføres etter flg. men som en helt separat konkurranse. skudd. . 3 tellende skudd stående.10 skudd (3 stå . SKYTTERBOKA 2010-2011 . skudd.Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser.anvisning etter serien. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. opplegg: .Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. skytetid 3 min. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor. sølv og bronse .Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om.5 skudd stående . . . Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren. Anvisning for hvert skudd. . . . De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. .5 skudd knestående på 3 minutter .skytetid 1 min. Det skal normalt være to knestående hold.v. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. skudd. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) .Bruk av vindmåler er tillatt. .s. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. Mesterskapsomgang: . og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen. nest siste stasjon o. 11. . . Det skal maksimalt være to dobbeltmål. anvisning etter hvert skudd. 11.Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . pr. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester.Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. at Nordisk 11 Side 11-9 . treff. sølv og bronse.Alle skyter mesterskapsomgang. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie .De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. pr. Individuelt mesterskap/premiering: .3 kne . Kun en skytestilling på hver stasjon. men med flg. tilpassinger: . De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon. skudd.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere.Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. . skytetid 1 minutt pr.I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder.De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. Anvisning etter hvert skudd.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere. men som en helt separat konkurranse. . dvs. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd. sølv og bronse.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement.De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig. Anvisning etter serien.

juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. skal den være festet i begge ender.Beste resultat fra innledende skyting møter nr.Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. 11 Side 11-10 . Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen.Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-.osv. .Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming). For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. .Sidemontert siktemiddel er godkjent.Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner. feltog felthurtigskyting.Det er tillatt å skyte uten rem på geværet. .De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen . regler: .Individuell premiering foretas for den innledende skytingen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . Premiering: . I hver duell skal det kåres en vinner. .I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. nest beste – 15. Lederen i det arrangerende land er leder i juryen.Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje. Finale: . . .Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. . . .Før 1. 11.Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. nummer to får sølvmedalje. Laveste sammenlagt tid vinner. kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid. .Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden.Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken. SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg. Hvis rem er montert.Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret. strake knær og oppreist kropp. 16. .Skytteren skal stå med helene sammen.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .

. . . . 12-6 12.127 Feltmesterskap . 12-3 12. . . . . . .212 Dugleiksmerke. . . . skal ha medalje eller stjerne.152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . . . . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. . . .110 Landsskytterstevnet . . . . .114 Mesterskapene (bane. . . . . .118 Stangmedaljen . .125 Samlagsskyting. 12-1 12. . landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. . .142 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . .170 Skytingens Dag . . 12-3 12.og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . .12-2 12. 12-6 12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. 12-2 12. . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . Deltakertallet i 3.og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .240 Det militære skarpskyttermerke . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . 12-7 12. . . . . . . . . .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . . . . 12. . . . .312 Fargeplansje medaljer og merker . 12-4 12.114 Mesterskapene (bane. fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. . 12-2 12. . . . . . fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . . . . . . . .111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . 12. . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12.Forsvaret. . . . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . . . 12-3 12. . . . . .311 Tekst til fargeplansje . . . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . .119 HV-medaljen . bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . .113 Mesterskap i bane. . 12 12. . . .-5. . . .112 Prinsessemesterskapet. . . . . skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. . . . .141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne .220 Raufossmerket. . .140 Lagsmesterskapene. . . . . . 12-7 12. . . . . . . . . .100 Medaljer og diplomer . . . . . . . . . . . 12. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. . . . . . . . . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. 12-3 12. . . . . . 12-1 12. .113 Mesterskapene (bane.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . .12-1 12. 12-1 12. . . . . .114. . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . .senior/vet/AG3 12-6 12. 12-6 12. . . . 12-3 12. . . . . . . . . . . . . 12-6 12. . . . . . . . . . . . . 12-7 12. . . .115 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . . Se pkt. . . . . 12-6 12.211 Dugleiksmerke . . . . .12-6 12. . . . . . . . .300 Medaljene og merkenes utførelse . . . . . . .117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . . . 12-4 12. . .122 Prinsessemesterskapet . . . . MEDALJER OG MERKER Innhold kap. 12-2 12. . . . . . . . . 12-1 12. . . . .123 Mesterskapene . .250 NAIS-medaljene . . . . 12-6 12. . . . .131 Mesterskapene (bane. . 12-3 12. . . . . .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . .200 Merker . . . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet. . . .230 Skytternåla. . . . . .270 Skifeltmerket . . 12. . . . . . . . . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. .150 Øvrige diplomer . . 12-2 12. .132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . . . . . 12-7 12. . 12-8 12. . . . . . . 3-5 .og ungdomsmedalje . . 12. . 12-3 12. . . . . . . . .260 350-klubben . 12-3 12. . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . 12-3 12.og feltskyting) for veteranklassene . 12-2 12. . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . sølv og bronse. . . . .121 Mesterskapet for kl. . . . . . . . . . . . . . . . .160 Den norske skyttermedalje. . . . . . . Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på.12-6 12. . . 12-2 (bane. 12-3 12. . .100 Medaljer og diplomer 12. . . . 12. . . .214 Rapportering . .12-1 12. . . . . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. . . .124 Mesterskapene (bane. .120 Landsdelskretsstevner .111 Mesterskapet klasse 3-5. . . . . . . . . . . . . 12-4 12. .130 Samlagstevner. . . . . . .210 Dugleiksmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .310 Medaljer og merker .280 Forsvarsmerket i DFS. . . . Er det over 2000 deltakere.

12. 12 12. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting.112.eller feltskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. 12. 12. Kaigt. 26-50 deltakere. 1c. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre.og feltskyting. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 12. skal ha medalje eller stjerne. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. jfr. Kretsene fører kartotek over medalje. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12. Se pkt.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. 12. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. utdeles gylt medalje. 12. 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. 1. 2 osv.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner.113. eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. 12. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. får samtlige medalje eller stjerne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 12.111. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. Klassevinnere (rekrutt.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. 5006 Bergen.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. pkt. Medaljen utdeles første gang i sølv.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.121 Mesterskapet klasse 3-5. Medaljen kan kun vinnes en gang. 1-25 deltakere. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting.og stjernevinnere. 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. 12. 12. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. 12.123 Mesterskap i bane. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne".og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass. Side 12-2 .122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt.

12.og stjernevinnere. 5006 Bergen. skal ha medalje eller stjerne. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. kan sølvmedalje fås siden. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). . 12. Medaljen utdeles første gang i sølv. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 12. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje. Disse bestilles hos Brødrene Lohne.400 12.114.rekrutterings. 1/4 av medaljene skal være gylte.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. Kretsene fører kartotek over medalje. Medaljen kan kun vinnes en gang. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. Vinnes gylt først. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.140 Lagsmesterskapene 12. eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Eldre rekrutt og Junior i bane. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. Hvis vinneren har den fra før.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting.lagsmesterskap . Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. 12.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: . Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen.og feltskyting. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret. enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 .150 Øvrige diplomer 12.141 Mesterskapsstjerner . Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. 10. 2 osv. 1c. men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort.130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner.eller feltskyting. Kaigt. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.1. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet.132 Samlagsstevner. men får sølvmedalje. 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. utdeles gylt medalje. 12. Den som står til gylt medalje. 1 c. innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. For rangering se pkt. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. Rekrutt. 5006 Bergen. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. 12. 12 . men har denne.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag . utdeles stjerne til å feste på båndet. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Kaigt.

149 150 . Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen.96 97 .103 104 . 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek.juni hvert år.89 90 . år man oppnår kravet til sølv. Side 12-4 . Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. Anvisning etter hver serie. Kruset kan vinnes hvert 5.49 50 .156 157 . i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene. Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør.56 57 . Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk.200 Merker 12.36 37 . Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai .143 144 . Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt. og på 200 m mot 1 m skive. Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 . a. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser.123 124 . SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget. utgangsstilling som for mesterskapsomgang. c. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser). Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1.43 44 . i alt 30 skudd. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.136 137 . I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum.129 130 . 12. b. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs.63 64 .160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12..109 110 .29 30 .5 m skive. rangeres det etter innertierregelen.83 84 .210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.76 77 .69 70 .116 117 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre. samlet poengsum for hele programmet).

Dvs.. får en 5-årsmedalje. Skyteprogram: Se tabell 12. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. Det kan også vinnes tre stjerner (1...210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. 2. se pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior.110). Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. (Unntatt Forsvarets personell. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. statuett. 21.. 12 Side 12-5 . 6. vet.. for sen. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5.v. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. Sammen med 3. 11. Stjerner og statuett. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. året etter at man har fått 3. 18. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. 10. HK 416 og AG-3: 5-års merket. Dvs. Skytterene må selv betale merker. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette. 27. statuettstjerne). V55. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. 40 ganger o.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. Første utdeling var i 1948. dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat.440. 12. stjerne til statuett. stjerner. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. 2.s.. får man diplom for hvert femte år. Dvs.210.. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør. AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. stjerne). året man har oppnådd kravet til gylt merke. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12. osv. 24. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. det 15. og 3. 35 ganger. Dvs. Rangeringsregler benyttes etter pkt. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten.211 Dugleiksm. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. Det kan terminfestes flere arrangementsdager. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.

tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. anvisning etter hvert skudd.Forsvarets personell Befal. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene. Merket kan bare vinnes en gang. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund. 5016 Bergen. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. Bergen. 3x5 skudd i serier. år.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. 10 skudd med anvisning for hvert skudd.og vanlig ammunisjon. 1 c-d. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. 12.-. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Merkekrav: 240 poeng. 12. anvisning etter hver serie. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. merkevinnere og sum antall deltakere. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 12.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. 5 prøveskudd. Ullevål Stadion 0840 Oslo. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m.210). SKYTTERBOKA 2010-2011 12.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. får han den i sølv. 12. pkt. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke. 12. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene. landsdelskrets. Serviceboks 1.212 Dugleiksmerket . Diplom bestilles fra Skytterkontoret. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. 12. 12. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon. 12. Rapporten skal inneholde navn på deltakere. pkt. 12. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. redusert. får gylt stjerne til å feste på båndet. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. landsdelskrets-og samlagsstevner. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. 12 Side 12-6 . korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. Kaigt. får en 3-årsmedalje.og samlagsstevner. men slik at det registreres kun en merkevalør pr.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. år. men man kan bare vinne ett merke pr.210. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12.210). Skytteren skal registreres via tillitsnett. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. Første gang skytteren greier kravet til nåla. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr.213 Dugleiksmerket . For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. heimevernsungdom. herunder også stevner internt i skytterlag.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dugleiksmerket. tildeles Skytterkongen. .Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet .Feltskyting . Tilsvarende merke. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. merkekrav: . 3-5. 3-5. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe.Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet .Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet . 5.Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Merkekrav: . 2. tredje år tildeles gylt merke. Skytterlaget fører kontroll med merkene. Mesterskapsstjerne bane kl. et militært arrangement eks. i HV-distrikt. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett. tillegg for hver bom.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet . andre år sølvmerket. Kaigt. Skytterlagene fører kartotek over merker.Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet . tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne. SKYTTERBOKA 2010-2011 12.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. 12.Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint . DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 12. Eses minnemedalje i gylt.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1.300 Medaljene og merkenes utførelse 12.Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Vinnere må selv betale merker. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke.Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Dronningmerket.Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet .Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet . Sluttid blir løpstid + evt. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. Kongemerket. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 12. evt. medaljer og statuett. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. gylt: Ikke bånd. 1 c-d.Baneskyting . sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. 5016 Bergen. Kaigt. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå.270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. 3. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe.1 c–d. Lars L. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret. 4. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 .

114) 14. V65 og V73. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior. 3-årsmerket. R og ER uten merke i båndet. R og ER uten merke i båndet. DFS’ ungdomsmedalje gylt. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. V55. Mesterskapsstjerne felt kl. yngre junior. sølv og bronse. For kl. 30. 40. 24. R og ER uten merke i båndet. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. 3-5 13. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. Sølv Raufossmedalje felt. for kl. 31. Raufossmerket. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. 38. 23. R og ER uten merke i båndet. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. Mesterskapsmedalje i gylt. for kl.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9b. V65 og V73. For kl. 2-5/V55. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. sølv og bronse. J med merke i båndet. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11. 35. For kl. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. 39. Skifeltmerket i gylt. 3-5 12. V55. Utdeles også i sølv. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. sølv og bronse. 36. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Landsskytterstevnet: 20. Den norske Skyttermedalje i gylt. J med merke i båndet. 29. for kl. Gylt Raufossmedalje bane. 26. 5 stjerner for å feste i båndet. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 6. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 25. Skifeltmedalje 33.114). Samlagsstevner: 22. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. sølv og bronse. sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. R og ER uten merke i båndet. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). J med merke i båndet. For kl. For kl. 2-5/V55 15. 8. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. for kl. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. Gylt Raufossmedalje felt. Mesterskapsstjerne felt kl. Sølv Raufossmedalje bane. 19. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. J med merke i båndet. Landsdelskretsstevner: 21. J med merke i båndet. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. 34. 32. 28. NM feltskyting 7. Skytternåla i gylt og sølv. eldre junior. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. for kl. Brødrene Lohnes medalje i gylt. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. 37. Forsvarsmerke i DFS 12. Mesterskapsstjerne bane kl. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. kvinner senior og kvinner junior.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . DFS’ ungdomsmedalje sølv.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

................... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag......... 13........ 13 13............. skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget..... til nybygging og flytting av skytebane........... Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider....... april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 ..................... 13-3 13............... Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen...361 Søknaden stilles til Skytterkontoret.... plikter å vedlikeholde banen... 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven).......... 13-1 13...............380 Forskudd på banebidrag ....... at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere........ kan foretas av Skytterstyret........... må valg av baneområde..................... april 1974. sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget....... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget......... plikter å vedlikeholde banen.................300 Skytterstyrets bestemmelser ... 13....370 Ferdig utbetaling av banebidrag ... valgt av skytterlaget og kommunestyret.. Til kjøp eller leie av grunn til skytebane.... 13-1 13.............. b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 .362 Vedlegg til søknad om banebidrag ...... 13-3 13... 13...... august 1897 nr. Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen.............390 Ekstraordinært banebidrag .. 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag....... .. samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer. herunder om hva det kan ytes bidrag til.........100 «Skytebaneloven» ........ ekspropriasjon mv. 13-2 13. leie.. 13-1 13. SKYTEBANER Innhold kap....... av skytebaner av 5......... Utvalgets beslutninger forelegges.... res av 5... samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus). 13-4 13.. 13-3 13.................. av 5................... 13-3 13..........220 Grunnlag for bidrag ...........100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m....... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene....... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter.........v.13-2 13..... av banegrunn. §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane..... Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus.............200 Kgl..... ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen....250 Ikraftttreden.. I de tilfelle hvor banegrunn erverves....310 Hva skal det ytes bidrag til ..360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag ... 2............ Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn....350 Teknisk og juridisk bistand...... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.....240 Sikkerhet og kontroll .........13-4 13...................... Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen.......220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen... 13-2 13..... Lag som mottar statsbidrag etter første ledd... april 1974» ....... §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven........320 Vilkår for yting av bidrag ...230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling . om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget.forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13..... 13-2 13...330 Bidrag til kjøp...........340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner..... Fra samme tid oppheves lov av 3....200 «Kg.......................... Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd...... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.............. om vilkårene for bidrag..... res.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1.....13-2 13..... §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.. foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret...........400 Delegering av myndighet ........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... SKYTTERBOKA 2010-2011 13.............. 13-3 13............ at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere......... .. 13-1 13..13-2 13.. 13-4 13..........210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ...... Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen.. 13-3 13....... kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane... §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1.

220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt.eller 300 meter bane. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding. 13. når det fyller lovens og forskriftenes krav. Kgl. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. vedlikehold. punkt 13.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. Er Justisdepartementet. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. res. res.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. 13. d) Bidrag som nevnt i 13.res. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. samt kart i målestokk 1:50. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet. jfr. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell. Søknaden skal være vedlagt. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. april 1974 13. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. 13.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. 13. II. leie eller ekspropriasjon av banegrunn. Bidrag som forskutteres til materialkjøp. Før det samlede bidrag utbetales. c) Bidrag som nevnt under 13. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom. av 25/1-1963. med minimum 20 aktive skyttere. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon.og 200. dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig. jfr. ytes bidrag til: a) Kjøp. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag. d) Juridisk og teknisk bistand. av 24/1-1964. hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt.eller 300 13 Side 13-2 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5. 13.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100. april 1974. av 5. opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet.

Maksimal egenandel er likevel kr 10.330 1) så langt det passer. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført.000. i samsvar med pkt 13. 13. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. leie eller ekspropriasjon av grunn. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. sammen med sin uttalelse. med skytterlaget som rettighetshaver.-. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. leie eller ekspropriasjon m. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. jfr skytebanelovens § 2. innenfor rammene av bevilgede midler.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget.340 2). Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50. 13. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. må ikke banen eller eiendommen selges.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. til Skytterkontoret. bortfestes. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. 13. ytes teknisk og juridisk bistand. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. 13 Side 13-3 . når Skytterstyret finner det påkrevet. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 13.000 i den enkelte sak.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse.v. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan.330 Bidrag til kjøp.360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. til Skytterkontoret snarest mulig. mens overskytende refunderes med 50 %. med skytterlaget som eier. 13. Søknader sender skytebanekontakten. 13. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år.i den enkelte sak. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget.. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. leies ut på åremål. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane.

utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. innenfor rammen av bevilgede midler. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan.uttalelse fra samlagets skytebanekontakt . 13. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser.politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning . 13. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. Skjøte.400 ovenfor.kostnadssammendrag. j) Støykonsesjon fra fylkesmannen. målestokk 1:5000). og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: .400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. h) Skjøte. i samsvar med pkt 13. som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler . utskrift av ekspropriasjonsskjønn. attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. 13. kommuneplanens arealdel.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan. oktober. sendes søknaden i retur.370. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for. 13 Side 13-4 . 13. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. med unntak av pkt. 13. november. g) Byggetillatelse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling. reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. i) Kart (økonomisk kartverk. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. 13.DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane.340 2).

.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet. . . 6. 4.Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. lotterier. . Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre. . Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed.110 Generelt 1. . . trykksaksproduksjon e. . . messer. . . utstyr. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. . . 14. . . . . . . SPONSORAVTALER Innhold kap. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler. . . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. . 2. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen. 7. skyttersamlag og skytterlag. . . . Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. . Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner. . . For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. . spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. . finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. DFS/SFU. . 14 14. Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. . . . . . basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. . Avtalemotpart eller ansatt hos slik. . . Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. 14-2 14. .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. det være seg direkte tilskudd. Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. 14-1 14. . . DFSU. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. . . . . . . treninger og reiser.120. . . . Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. .eks. 2.140 Reklame. . . . . . produsent/ leverandør og de aktive. . . . annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. . . . 14. . .130 Andre samarbeidsavtaler .120 Pool-avtaler . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . I samarbeidsavtaler vedrørende bingo.130 Andre samarbeidsavtaler 1. . . Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . . . .2 . . som er medlem av lag tilsluttet DFS. . Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte.110 Generelt. 14. . Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: . forbruksmateriell eller reisestøtte. 14-2 14. . . . 14. . . . .De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto. . . . 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 5. Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. . . utstillingsarrangementer. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr. regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. .160 Overtredelse . . . De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . .siste ledd. 8. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 14. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS.l. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. 14-1 14. . Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. . se dog pkt. er valgbare til tillitsverv. . . . 14-1 14.Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. subsidiering av ammunisjon. .150 Kontroll .120 Pool-avtaler 1. 14-1 14. . Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. . . . 3. . . . . .

For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. 14. SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson).150 Kontroll 1. DFSU. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. rett til å opptre utad på DFS’ vegne. 4. 14. Side 14-2 . 14 14. landsdels. samlags-.eller landsnivåer. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger. 2. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-. herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper. 14. herunder om størrelse av firma/ produktnavn. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner.eller produktnavn som arrangementsnavn. 2. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. midlertidig fjernes. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd.140 Reklame 1. 2. Avtaler som skyttersamlag. sendes vedkommende skyttersamlag. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. herunder firma/produktnavn.30. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten.160 Overtredelse 1. 3.1. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame.

likevel kap15. Når særlige grunner taler for det. § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen. jfr.no. . Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www. . . . .200. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. . 15-1 15.100 Generelle straffebestemmelser . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 15. . uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. . . .200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. . . . .Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes. . § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet. DOPINGREGLER. . § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. 15. i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. . .antidoping. kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. DOMS. . .200 Doping .100 så langt de passer. STRAFFEBESTEMMELSER.2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. . . Doms. . 15-2 15. 15. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15. . c) Å forfalske.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. . Domsutvalget. .OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. .og Appellutvalg . § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser. .200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. forbytte eller ødelegge en dopingprøve. . nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll.200 § 4 første ledd. .300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. . . Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0. jfr pkt 15.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. . 15 Side 15-1 . . . .

Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. unntatt betablokker. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. For brudd på bestemmelsene i 15. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. V65 og V73. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. eksempelvis av sosiale grunner.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert.200 til Domsutvalget. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. taper også utøver premier. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. Med mindre det anses som urimelig. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt.200 § 2 a. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5.og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. I særlige tilfeller. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. 15 Side 15-2 . 15. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. Dersom betablokker er foreskrevet av lege. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse. skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld.Doms. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica).

En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. Suspensjon er ikke straff. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte.500 Lover for skytterlag.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal bestå av leder. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. Avgjørelsen. §9 Doms. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag.200 kan komme på tale. jfr. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. dog ikke straff for doping. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene. skal utformes skriftlig.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. § 1-3. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget.15. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 .Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte.

når særlige omstendigheter taler for det. kan avgjørelsen ikke overprøves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. gi benådning. SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad.Vedtak om benådning krever enstemmighet. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått. kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget.

se kap.no 16 Side 16-1 .100 Bidragsordninger i DFS. . . 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.dfs. gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 16. 16 16. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . 13. . . 16. .100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner. . . . BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene.

. .140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. . . .100 Instrukser . Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. . . . 17-2 17. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. Innen 1. og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. 2. . . . Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. Sverige og Norge. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. . Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . 2. 17 17. skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. . Innen 1. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. . Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. . SKYTTERBOKA 2010-2011 17. og sammensetningen av disse. . Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer. . Innen 15.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. . 4. . De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. . 17-1 17. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. . 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. . 11. . . . .110 Den sentrale ledelse. . 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg. 13. . april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. . . . Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . . . og det går ut henholdsvis tre og to. . 6. . Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. 17. 10. . . . . . . 3. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. . . . . 8. . . . . . Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. Generalsekretæren/Ass. .110 Den sentrale ledelse 1. . . .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. . 17-1 17. januar. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . . . 17. . hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. . . vedtas av Skyttertinget. 17-1 17. . Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. . 12. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. . ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. . . . 17. . 5. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. . . . . . Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. . . Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. . . oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . 9. . Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. . . . Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. 7. kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. . . . Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. .

skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. Ledelsen for ungdoms. Funksjonstiden er 2 år. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. En ungdomsleder. 6. 4. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. 7. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. 7. sørge for at det drives instruksjon. 5.og rekrutteringsvirksomheten innen laget. . Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. 17 17.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. Utvalget er underlagt lagsstyret. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget skal sende nødvendige rapporter.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. b. 6. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig.og rekrutteringsarbeidet i laget 3.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene. Side 17-2 . 9.må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms. 8.v. lokale og geografiske forhold etc. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. 2. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere.og rekrutteringsarbeid.skal utarbeide opplegg for ungdoms.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. 3. Er det flere skoler innen lagets distrikt. . 2. samt annen form for instruksjon og lederopplæring.og rekrutteringsskytterne. Utvalgets funksjonstid er 2 år. melding om valg m. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. 10. herunder informasjon m. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. 5. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. til Skytterkontoret. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 17.v. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. ..

. ...120 Organisasjon ...... Annet . Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags...... har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting.....Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting.18-1 18.......... d...120 Organisasjon 18.....og ellers etter DFS’ regelverk......Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte............ Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret....100 Instrukser 18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt....18-1 18.. SKYTTERBOKA 2010-2011 18.... . e...18-1 18.. Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund... Denne har ikke stemmerett i utvalget...legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen.. 18.. skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen..122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt ... a...... i.. Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett.... vedtas av Skyttertinget....150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter . da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet...og skifeltskytingen administrert av DFS..130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre................Ankesaker..har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige...121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) ....fastsette terminliste for sesongen i god tid.....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...... radio og fjernsyn underrettet om virksomheten. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær.18-1 18..sekretærens oppgaver: .....122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag. samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU).... . 18..............skrive årsmelding til Norges Skytterstyre...130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt .. Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990. ..18-1 18.........110 Generelt ..18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting............18-2 18.. sekretæren attesterer alle regninger......... c.holde presse... Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU. g.Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 ........ kan ankes inn for DFS/SFU .. 18 18......påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse. Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer.............. Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer.......... ....... 18........Midler som DFS/SFU selv makter å samle. .... .finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting.121 Det sentrale skifeltutvalg .DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer... ... Myndighetsområde: ... Utvalgets oppgaver er å: .140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt .18-1 18.og lagsplan.....123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg...110 Generelt Inntil 1985 ble både ski.......... . 18.100 Instrukser ......Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art.18-1 18. ........ Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg...... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap..... DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner.bistå arrangør av NM med teknisk veiledning.fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning... og sammensetningen av disse. f....... b.... . 18......... Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år...... ammunisjon og utstyr for øvrig.. ....... Skytterkontoret stiller sekretær.... . h...

Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. Dette vil gjelde så vel rekruttering. herunder i første rekke Heimevernet. Utvalget skal. 6. 9. samt Forsvaret.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Alminnelig opplysningsvirksomhet. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større. våpen. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. 2. 7. dvs. iberegnet de nasjonale mesterskap. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. ammunisjon. aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening. januar 1991. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. 4. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. åpne renn. c. utstyr m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. hvor geværene ligger på standplassen. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. d. 5. 3. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget. e. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen. i samarbeid med skytterlagene. Funksjonstiden er 2 år. skyting og langrenn på snøføre). og avlegge regnskap herfor.v. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. konkurranser. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. 10. drive propaganda for skifeltskytingen. 4. 18. .Budsjettansvar. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. 18. 2. 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. 8. 18 18 Side 18-2 . 5. b. herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. Instruksen ble gjeldende fra 1. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a.

............. V1-5 15.... 1.00 Klasseinndeling/klassesetting ..............00 Skytestillinger . V1-1 4........................00 Stilart ............... V1-5 14................ men de kan delta.. Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen.00 Skifelt – sprint ... V1-1 5.................0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS........... V1-3 8......00 Protester og overtredelser .00 Skogsløp med skyting – sprint ..20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr..................................................00 Våpen og ammunisjonsreglement .................00 Sikkerhet ... V1-6 16..00 Spesielle bestemmelser ...................................... bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km.............. Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner................ V1-1 3........00 Skogsløp med skyting – normalprogram..... 1 og 2 km...........................................................00 Generelt ......00 Jury...normalprogram 2........... Asp.............................. Skytterklassen går 2 runder................ 3............ V1-1 2............. Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett................00 Skifelt ......... 2...........00 Skifelt ... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca.....................10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr............ For klassene Rekrutt................... V1-3 9...sprint 3....... V1 Side V1-1 ............... SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1.. Målgang for kl..............................00 Figurmateriell og skyteprogram . V1-5 12............ Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.. V1-6 2.... V1-3 7................00 Skifelt – normalprogram...... og ER etter 3.. V1-4 10...... V1-5 13....... REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1....10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr. og R umiddelbart etter 2.......... V1-2 6... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km........ V1-4 11......................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN................................................00 Antrekk ...00 Stafett .. skyting......................... skyting.............. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk................

bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Målgang for kl. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. 5. 30 sek. bom 30 sek.5 km.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4. V1 5. og R eksempelvis umiddelbart etter 2.00 Skogsløp med skyting – sprint 5. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1. 30 sek. 4.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. . 1 km. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. 30 sek. skyting. skyting. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Skytterklassen løper 2 runder. 30 sek. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. Asp.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.

det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. normalprogram eller sprint.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.30. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. samt om det blir benyttet selvanvisere. 7. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. og i finfelt ca 100m.00/4.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. januar.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. iht. Finfelt. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. Dette. 7. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A.310 og 9. 6. De følger vanlig klasseinndeling. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. 7. 8. Eldre rekrutt. Sløyfer á 1 km (skogsløp). I offisielle mesterskap som NM. skal være kunngjort på forhånd. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. starter utøveren her fra 1.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer. Løpere.00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor.00 i dette vedlegg.20 Seniorklassene Det vises til pkt. samt Veteran 55. 7. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B. Skytterboka pkt.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. 7. pkt. 7. desember.00 Klasseinndeling/klassesetting 7. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse.00/5. 8. 200m. 8. 9. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. maksimalavstander osv. er basert på alder. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. V1 Side V1-3 . 2.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Skyttere i klasse Rekrutt. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting. Dvs. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca.00/3. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.70 i dette vedlegg. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. samt respektive lag og samlag. 8.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. og følger kalenderåret. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen.

Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet. Dette skal framkomme i innbydelsen. 8. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur. Ett hold liggende og ett hold stående. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende.30/9. 10. Kvinner kan delta på herrelag. 8. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. Det skytes hovedsakelig i liggende. 40 mm. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. All skyting skal foregå på 100m.40/9.2010.312 gjelder.12. Det benyttes fellesstart.og ammunisjonsreglement gjelder. SKYTTERBOKA 2010-2011 8.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dvs. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. 9. 10. eller oppbevare det på standplass. Anvisning skjer umiddelbart. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. 8. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin.00 Skytestillinger 9.og ammunisjonsreglement 10.50 i dette vedlegg.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. 8. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år. 8. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks.41 Stafett . Skytterboka pkt 9. 9. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. 10. Andre egnede alternativer kan også nyttes.00 Våpen. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 .40 Stafett . Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene.20/9. 8. 10. Unntatt er klasse V55. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. 8. 10.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen.

og føreforhold eller andre årsaker.Avgjøre protester. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. foreta diskvalifikasjoner. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. 11.5kg.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet. 7. dvs.Godkjenne offisiell resultatliste.600 og pkt. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. før standplassen forlates. 11. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. Hvis lege ikke er til stede. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. gir ikke rett til omstart. Når løperen tar våpenet av og på. I stedet for å spenne våpenet ned. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes.s.v. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. 6. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. V1 Side V1-5 . Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp.237. sivilt løpsantrekk. . sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. må han/hun unngå at det peker i farlig retning.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Når våpenet bringes med under løpet. . Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. skytejakke og skytehanske.00 Jury 14. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene.Avgjøre om et renn skal innstilles. . 11. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. på en slik måte at det ikke kan brukes. D. 10. men det anbefales ved større konkurranser.og tvistemål som måtte oppstå under rennet.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene.00 Antrekk 12. unntatt spesialbekledning som skytebukse. Etter hver skyting. Likeledes når løperen henter og returner våpen. Se Skytterboka pkt. 11. foretas visitasjon når våpenet flyttes. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det er ikke krav om at lege skal være til stede. 11. 11. 13.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: . SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1.00 Stilart 13. telefon. utsettes eller avbrytes på grunn av vær.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 12.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser. . må han/hun unngå at det peker i farlig retning. 14.Avgjøre alle tvils. 12. skal våpenet tømmes.00 Sikkerhet 11. Når våpen oppbevares på standplass. skal det ikke sitte magasin i våpenet.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder.

Benytte ikke godkjent skytestilling. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt.20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr.Bevisst skyter på feil skive. . Tidstillegg 3 min for: . .Opptrer i strid med pkt.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff. V1 Side V1-6 . pkt.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret. 10. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: . . SKYTTERBOKA 2010-2011 14. .20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd. .Benytter ureglementert antrekk.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Er det ikke oppnevnt jury. Flg.00 Spesielle bestemmelser 15. unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. Juryen behandler protesten umiddelbart. 15. og straffens omfang. 00 Protester og overtredelser 16.20 i dette vedlegg. 15. som gir tidstillegg. 15. målgang. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist.Benytter skøyteteknikk som stilart .Bevisst skyter for mange skudd. deltaker.Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. 16. .00 i dette vedlegg.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. behandler arrangøren protester og overtredelser iht.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. . 15.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. 16.

. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1........................ V2-4 1........................... V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon .... V2-4 3............... Vederlag ...HVs assistanse ved DFS arrangementer ............ V2-4 2.. V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen .... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering........Reforhandling/heving av avtalen ....1 Sentrale opplæringstiltak 2. V2-4 10 Ikrafttreden .......3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse.. og som gagner så vel DFS som HV.. En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole. og Heimevernets skole...Ammunisjonsdistribusjon ................ V2-2 5 Felles bruk av anlegg ............1..... slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere. Tiltak/plikter/markedsføring .......................................... regionalt og lokalt......... b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger.... Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS.................. V2-3 8 Profilering..Felles bruk av anlegg .. V2-4 1.................... V2-4 5.....10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1..og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner..10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ....Ikrafttreden 1.......2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen.. 1....................................................................1..................... V2-4 1........... V2-1 3 Felles konkurranser ..Opplæringstiltak ............................... V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen ...................... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak...... 2................. Formål ................. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben............... V2-1 1 Formål .... V2 Side V2-1 ........ Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene....Tiltak for økt samarbeid ........ sentralt..................... Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter..... Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen..................og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling..........1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV.....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs................Formål ............................................. V2-4 4....20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS ..... 2............ Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd.............. 2......... Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar. V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid ..........................4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen.............Felleskonkurranser ........ medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan....... a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret....................1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: ................... 1... 1.............................. Avtaleperiode . V2-1 2 Opplæringstiltak ..........Profi lering ............... c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS..

når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 2. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet. driftsmessige forhold m. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. 2. for sitt anlegg. 2. regnes tjenesten som plikttjeneste. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. Søknaden rettes til HV-distriktene. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. samt nødvendig vedlikehold. Koordineringen skal skje innen 15.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 3.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. 4. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll.v. mai. er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. 5. Slike anlegg. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. 5. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. Frist for å søke midler til skytebane er 15. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. 3. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag.og miljømessig utbedring.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. V2 Side V2-2 . 2. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Forutsetningen for at dette skal skje. hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag. 5. 2. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. året før. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. oktober. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Felles bruk av anlegg 5. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer».

c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. sikkerhet. 6. herunder fastsettelse av frister for påmelding. 7. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. Representantene har talerett. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse.1f. HVrepresentanten har tale-. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. så snart disse er ferdigstilt. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. skal: 7. 8. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. Møtet må holdes senest 15. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. innen 1. men ikke stemmerett. men ikke stemmerett.e. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. herunder forhold vedrørende støy. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. 7. jfr. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter. men ikke stemmerett. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. se pkt. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. så snart dette er klart. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. 5. pkt 7. bruksrettigheter m. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter.2. for neste år. 7. august hvert år.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. 7. oktober året før aktivitetene skal foregå. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte.v. hvor han har tale-. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. med tale-. V2 Side V2-3 .

Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. men på distrikstnivå er det presse. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. 8. august 2005. ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 1. dette innen 3 mnd før stevnet. 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. 5. 9. 2. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. 10. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. 4. V2 Side V2-4 . Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager. desember 2004. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV. transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 3. 8. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.

Målsetting Norgescupen skal være et PR. Vestlandet. 50. 3.1. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Funksjonstiden for representantene er to år. Stevneopplegg 3. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. Hvis flere skyttere deler en plass. 80. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). 4. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. 3. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. 2. 3..4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4.110. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. 4 og 5. 45..4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting.. 70. og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11. og skal graveres ”NC” og årstall. 4. Sørlandet. 44.og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 3. osv. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. V3 Side V3-1 . Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter. 3. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser. 4. samt til klassevinnerne i kl 3. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. 4.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. 60. enten på agraff eller på annen praktisk plass. 43. Komitéen konstituerer seg selv. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen.

brev. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. 5. 5. Side V3-2 . e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg. og kan forandre det ved behov. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen.164.dfs. kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. 5.160-8. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift. vedtatt av samlagets ombudsmøte.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8. 5.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding.no. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www. faks. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag.00 siste stevnedag. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. V3 6. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. opptreden til standplassledere. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon.

og i henhold til nedenstående instruks. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. villsvin. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse.obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Tillatte skytestillinger er liggende. hjort. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.30 . Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. For kombivåpen (riflehagle). SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1. moskus. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. 1. instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. rådyr. knestående. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. 1. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. men ikke synlig fra standplass. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt. ikke bestått som bom. på standardskjema. jerv og gaupe. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. å ha avlagt tredve .00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Det anvises bestått eller ikke bestått. hullspiss eller lignende). 1.skudd mot dyrefigur. unntatt terminfestede feltstevner. Skytingen må foregå samme jaktår.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. villrein. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg. feilskyting og tolkning av treff. bjørn.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. Personer som pga. ulv.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. 30 cm i diameter som er angitt på figuren. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. offentlig godkjent skytebane. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. Bestått anvises som innertier.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. for eksempel AG-3 og lignende.

19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning. Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe. 1. innskyting m. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. med fast anlegg eller på annen måte. Lag og foreninger som har behov.kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. kan registrere jegere med fødselsår og navn.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. minst tre av fem skudd.eks.18 Trening . f. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Treffområde.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. minst tre treff av fem skudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Standplassleder plikter å kontrollere dette. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider.v. treff med alle fem skuddene.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. 1.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt.kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1. stående stilling. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon. 1. V4 Side V4-2 . 1. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver. men kan kreves fremlagt. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.17 Legitimasjon . SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen). kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Løpende elg. 1. 1. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. 1. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. 1. kne eller sittende stilling. Stillestående elg. stående stilling.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). sittende i skytebenk. samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd.

vinner den med flest innertiere. 10-ere. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser.o. 10-ere.M.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). til 5. V5 Side V5-1 . Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.m. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. til 5. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. vinner den med flest innertiere. Et lignende merke. Ved poenglikhet på 35 skudd. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting».Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. Engangstroféer H.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd.10 Landsskytterstevnet 1. Dronningmerket. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. For baneskyting er begeret uendret. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS.

Rikes minnepremie Tildeles nr. 10-ere. V5 Side V5-2 . 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 3-5. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. Ved poenglikhet på 35 skudd. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. vinner den med flest innertiere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 i mesterskapet for 3. til 5. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. klasse. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

og 5. til 5. 4. 10-ere. V5 Side V5-3 .m nr. 2 t. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. eks. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. på 10-skudden i finalen..o.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.. omskyting om prinsessetittel. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. nr. Tildeling av sølvbeger til nr. og 7. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger.. 9-ere osv. 6. vinner den med flest innertiere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. 10-ere.m. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. beste skytter i mesterskapet for 3. klasse. 7 i mesterskapet (54 skudd). Skyttere som etter Superfinalen i evt. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 4 t. omskyting om 1.o. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd.

9-ere osv på 10-skudden i finalen. brukes ved poenglikhet. 10-ere. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971. V5 Side V5-4 . Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10-ere. 9-ere osv. 42 skudd. tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. vinner den med flest innertiere. Regelen om flest innertiere. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.

Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang. «Kvinner i Forsvaret» . 42 skudd. ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009. og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. på 42-skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Forsvarsstabens premie (tidl. V5 Side V5-5 . tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.

SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Oppsatt første gang i 1969.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.y.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. V5 Side V5-6 . Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Ese d. Skytterne på lagene som blir nr.

Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. 35 skudd.medaljen). Det er diplom til medaljen . Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved poenglikhet på 35 skudd. A. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved poenglikhet på 35 skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vinner den med flest innertiere. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. 10-ere. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3. vinner den med flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik.-5. V5 Side V5-7 . klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. som ble utdelt første gang i 1967. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. 10-ere.

2 og 3 får henholdsvis sølv.og bronse. vinner den med flest innertiere. Regelen om flest innertiere. Nr. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. osv. brukes ved poenglikhet. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. tilfaller det nest beste skytter. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. 9-ere osv. klasse. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. .medalje.-5. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. Ved poenglikhet på 35 skudd. vinner den med flest innertiere.-5. 10-ere. 10-ere. Ved poenglikhet på 35 skudd. Hvis vinneren har fått uret tidligere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.

10-ere. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. V5 Side V5-9 . Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. 42-skudd i klasse Eldre rekrutt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved poenglikhet på 35 skudd. vinner den med flest innertiere. 35 skudd.

10-ere. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. 9-ere brukes ved poenglikhet. Blaker 149 V5 Side V5-10 . Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. 2. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg. Schøn. Regelen om flest innertiere. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.-5. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland. Målselv. 1997 Øyvind Engen. Nordre Land. Jondalen 150 2005 Eva N. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. klasse. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg. Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten.

Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 . Rissa 100 2003 Christian H. 2000 John Olav Ågotnes. De fire første vandrepokalene. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth. Søgne (1999). som har vært oppsatt i denne skytingen. Andebu (1981). Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. 10-ere. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. og Arild Røyseth. Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. 9-ere brukes ved poenglikhet. for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli. Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. Mette Elisabeth Finnestad. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. 1993 Tor-Arne Solbakken . Regelen om flest innertiere. og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Knut Skjelland. Steinkjer (1965). Lilleng. Fana 100 2001 Geir Finstad.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. Åsane/Hordvik (1992). Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde.

Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. nr. den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. 1 får 10 poeng. 10 får 1 poeng. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken.. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim. Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. Nordstrand (1985) Robert Larsen. Edvin Aamot. Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. med DFS 100 års jubileum. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb.nr. Asker (1979) Hans Walløe. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. Det skal skytes om pokalen i 6 år. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. 2 får 9 poeng osv. Imenes (1997). I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. 1993 Tor Arne Solbakken. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot. Vikhagen. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. Torsnes (1991) Anders Metveit.

Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. som ble vinnet til odel og eie av Per Skei.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Vikhagen. Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005). Vikhagen. Stjørdal. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen. 2005 Ann Kristin Å. Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. i 2005). 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. 2006 Lars Indergård.

Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Regelen om flest innertiere. Vareld 2004 Terje Johannessen. Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. Finnestad. Finnestad. 2001 Heidi Rognli. Tråen. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Omskyting ved like resultat. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Kyllingstad. Gjesdal « 431 2005 Mette E. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. 10-ere. Løiten 2003 Sigmund Våge. Nordstrand 247 2008 Mona Isene. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 9-ere osv. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Farsund 2005 Trond Glidje. 2002 Johannes Linnerud. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. brukes ved poenglikhet. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld. til 5. Søgne (2006) 2007 Giske Bach. klasse på 25-skudd i baneskyting. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Erstatter Nationens pokal V. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes. Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik.

Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Hofstad. 49 « 1935 Th. Hovdedalen. 95 « 1959 Jon Istad.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gol 98 « 1973 Jon G. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. M. Fredrikstad 49 5-delt fig. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen.sk. Os 99 « 1980 Hans Skaar. 1932 Arne Hanssen. Oslo Ø. Grong. Bøe. Lilleng. Løiten 92 10-delt fig. Sklet. Ese d. Ådalen 90 « 1939 L. Oslo 30 gruppefig.sk. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden. 92 « 1952 Asbj. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. Nøtterø 1992 Einar Tunheim. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. Ese d. 1930 Sig. Åslia 1996 Dag Lien. 85 « 1947 Lars L. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. Oslo Ø. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. Strand. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen. Beiarn 2002 Alf Høysæter. Fana 1995 Øystein Lilleåsen. Grong 93 « 1953 Hans Titterud. 48 « 1937 Kåre Myhrvold.sk. Anshushaug. 1931 Ingulv Barstad. Vik. Nyborg 1986 Bente Omestad. 99 « 1982 Helge Knudsen. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård.G. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet.. Oslo Ø. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal.y. Sørli. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. brukes ved poenglikhet. 96 « 1966 Olav Jordet. Raumnes 2000 Artur Kårstad. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Os 99 « 1981 Magne Landrø. 93 « 1949 M. Løiten 1997 Christian H. Skramstad. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen. Rygge 1994 Ove Vik. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. 1929 H. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. Granvin 92 1 1/2 m. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. 9-ere osv. Stord 1990 Tor Harald Lund. Oslo Ø. Tysse 2003 Toni S. Oslo Ø. 98 « 1971 Oddvar Staxrud. Åmot 92 « 1955 Lars L. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 .. Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Regelen om flest innertiere. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle.y. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin. 1938 Einar Viker. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Oslo Ø. Degernes 91 « 1954 O. Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen. Hoff. Oslo Ø.10d 1958 Lorents I.Thorbjørnsen. Trondheim 48 5-delt fig. Oslo Ø.sk. Råde 1998 Tore Reitan. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås.10-ere. Magnor 46 « 1933 L. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg.

Rissa 2005 Nils Bernt Rinde. 1975 Knut Skjelland. Hådalen 9. Styrvoll 2007 Roy Håkstad. Mykland 1998 Tor Harald Lund.15 1986 Johan Linga. Torsnes 1995 Thomas Holden.11 1993 Harald Tandberg.61 1989 Torgeir Uleberg.79 1984 Arnfinn Hovde.67 1980 Johan Linga. Ringebu & Fåvang 7. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold. Hovdebygda 8. Vindafjord 7.Andebu 8.89 1983 Ove Robin Lund.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg.56 1979 Sigmund Låte. Ugland 9. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven. Søgne 1999 Trond Bråten. Elverum 8.79 1982 Gunnar Myrset. Sokna 8.48 1991 Arne Skahjem.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.25 1988 Kjell Lervik. Halsa 7. Hadding 7.6 1978 Arne Strendo. Grindølen 2002 Rune Liestøl.17 1994 Robert Larsen. Søndre Modum 7.60 1981 Halvard Kalaoja. Hornnes 7.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Vikeldal 7. Ålvik 8. Eidsvoll Verk 8. Lakselvdalen 2004 Tore Veie. Grindølen 2001 Reidar Ågedal. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal. Oslo Østre V5 Side V5-16 . Ålvik 8.6 1977 Arne Strendo. Hadding 7. Farsund 2006 Hans Kristian Wear. Sokndal 2003 Roy Håkstad. Eidsvåg 7.8 1976 Lars Tørresvold. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.55 1987 Bjørn Lien. Aurland 7. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal.90 1990 Arne Fossmo.37 1985 Jan Erik Olbergsveen.

10-ere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vil ikke fatet bli delt ut. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 . Regelen om flest innertiere. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008. og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Vikhagen. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 2008 Ann Kristin Å. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. 9-ere osv.

Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. til 5. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus. 2001 Arnt Erik Aune. Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken. Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. Vikhagen. brukes ved poenglikhet. Regelen om flest innertiere. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. 2005 Marita Sollien. klasse på 25 skudd baneskyting. Finnestad. Sem 30/20 2009 Mona Isene. 9-ere osv. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. 10-ere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3.

M. AG3 kvinner . 1 Kl. AG3 kvinner .20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. 1 menn senior – normalprogram Nr. AG3 menn . Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 menn senior – sprint Nr. 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr.sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. 1 Kl. 1 Kl. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. AG3 menn .sprint Nr.normal Nr. V5 Side V5-19 .normal Nr. 1 Kl.

1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner.Vinner av mesterskapet for klasse 3. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr.120 og 12. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 2 i menn senior – normalprogram. 12. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram. Eldre rekrutt og Rekrutt. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Side V5-20 .30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: . Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. sølv. V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.Vinner av mesterskapet for kl. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier.Vinnerne av klassene: Junior. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. 3 til 5. Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint.Vinnerne av klassene: Junior. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: .120 og 12. 3 til 5. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. Raufoss A/S medalje (gylt. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . 3 til 5. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. Eldre rekrutt og Rekrutt.300. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. 1 menn eldre junior – sprint Nr.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 12. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr.300.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Vedlegg 5. Vedlegg 5. til 5.

Rydningen. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. Skarkerud. 273 Lars L. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli.. Bergen N. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Aalvik. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Blaker 346 Vebjørn Berg. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Os 675 Kristian Søbakken. Farnes 339 Kurt Arne Berglund.. Land 348 Jan H. Granvin 334 Arve Skjeflo. Oslo Østre 339 Per H. Kuløy. M. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen. Østre Toten 335 Jon Klyve. Oslo Østre 332 Lorents I. Grue 268 4200 Jens Fredbo. Soknedal 331 Petter A.y. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Målselv 347 Arild Brodahl. Trondhjem 801 Olaf Fosvik. Skoger 136 1089 Kr. Øisletten 80 763 Franke Onsrud. Meek 336 Magne Landrø. N. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Monsen. Granvin 335 Thormod Næs. Tønsberg 357 Olaf Husby. Stange 365 H.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kristiania Ø 83 868 Sigv. Balestrand 278 Lars L. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Østern. Mysen 335 Olav Medås. Anshushaug. Balestrand 285 Kjell Skøien. Oslo Østre 330 Olav Medås. 1010 Mathias Glomnes. 293 M. Voss 325 Gudm. Jørgensen. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme. Flesaker. Målselv 349 Ingvar Brohaug. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Oslo Østre 271 1650 Lars L.y.O. Ese d. Bolstadøyri 1808 John Voje. Kristiania N.. Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Røstad. Fana 345 Yngve Lorentsen. Balestrand 340 Magne Landrø. Sklet. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Grue 270 4900 Odd Sannes. 346 Mette E. Ringerike 345 Tor-Erik Fossli. Rygge 347 Erling Fledsberg. Bergen 86 386 Herman Skøien. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund. Finnestad. Namsos 143 391 Fr. Tistedal 276 Tom Seeberg. Trøgstad 138 1032 Kr. Lerskaret 75 288 Ragnv. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. 440 M. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes. Balestrand 275 2031 Olav Medås. Braathe. Nordstrand 328 Magne Landrø. Kongsberg 259 2448 Lars L. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud. Maseng. Alen 621 Mathias Glomnes. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Kristiania N. 327 Einar Nesmoen. Gylstad. Florø 340 Peder Myrset. Nordre Land 340 Bjørn Solberg. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. Håbesland. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Kvamme. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Nilsen. Ålvik 339 Bjørn Solberg. Fana 341 Ole N. Moss og Våler 344 Trond Kjøll. Oslo 86 745 Herm.y. Trondhjem 138 548 R. Søgne 338 Ove Vik. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Kongsberg 336 Egil Melvær. Nærbø 83 1500 Ola Mo. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad. Fjeld 383 Nils H. Ese d. Rysdalsnes. Smølen 83 528 Rasmus R. Skjerpe. Drange. Oslo N. Nordre Land 342 Torkil Berg. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Bolstad. Hårstad. Oslo Østre 326 Kjell Skøien.y. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. Oslo Ø. Kjærås. Skytterkonge Poeng Chr.M. Thune. Oslo Østre 277 St.. Kristiania 392 Bernt Sørum. Lyngen 820 Guren A. Sande 268 1245 Th. Kristiania Ø. Ese d. Ese d. Andebu 89 295 Karl Hagen. Levanger 495 Jul. Grong 329 Thormod Næs. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Skoger 78 341 Jacob Bjerke. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Stange 341 Ole Holm. Målselv 345 Edvin Aamot. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Stange 350 Nils D. Hadding 340 Bjørn Solberg. Gløtvold. 143 1268 Ingulv Barstad. Bergen N. Skien 390 Olaf Frydenlund.

V. Oslo Østre Jon Sørgaard. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals. Oslo Østre Odd Sars Olsen. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen. Midtre Jølster Robert Larsen. Farnes Hans Bjørnådal. Erling Evenstad. Fosna Kjell Skøien. Hattfjelldal Harald Tveiten. Olsen. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. Åsnes Olav Aasen. Målselv Arve Skjeflo. Kirkesdalen Einar Sletten. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Oslo Jan Kamsvåg. 82 Nord-Norge II kr. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Hagen. Hans M. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Holmen. Oslo Ø. Ålesund Harald Tveiten. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Skøien. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets. Sørdalen Erling Abrahamsen.M. Asker Magne Strand. B. Bodø Ø. Valsøyfjord Arne Svarverud. SKYTTERBOKA 2010-2011 H.L. Ingv. Nøtterø Olav Medås. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Bardu Karstein Skundberg.W. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Hjelleset. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. Kongsberg Reidar Johansen. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Røsok.K. Ivarrud. Skogn 138 Nord-Norge II kr. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim. Opland. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Sem Thor Aae. Toten 139 Fjordane krets A. Løiten 80 Fjordane krets H. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Vik.T. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Mo Gunnar Årsvoll. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul. Steinkjer Einar Gjelstad. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Løiten Odd Langvann. Målselv 78 1922 Viken I krets. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Tjønneland. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Elverum Magnar Olafsen. Trondheim. Nesjestranda Odd Nytrøen. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. Balestrand R. Bodø Ø.J. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Granvin Nils Stenså. Loftet. Åmot Åge Guddal. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Røvassdalen Arve Skjeflo. Kongsberg Egil Melvær. Elverum Finn Amundsen. Bardu Erling Abrahamsen. Klepp Hallvard Stormoen. Per Ongstad.sand Dag Midthun. Nilsen. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Bardu John Kjellvold. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. P. Oslo N. Topdal Odd Jakobsen. Odda 135 Mørekrinsen Kr.Ø. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Lødemel. Røyken Tore Hartz. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Ø. Ø. Kr. Sulitjelma 132 Viken II krets T. Ålvik Stein Erik Bredvold. Kr. Sørum. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Åmot Olav Medås. Munkeby. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Narvik Arve Skjeflo. M. Østensen. Granvin Per Ongstad. Steinkjer Olav Rydså. Grødeland. Ese. Olsen. Kr. Nord-Odal Per Ongstad. Hagen. Straumsnes Bjørn Sirijord. Florø Odd Nytrøen. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås. Steinkjer Finn Amundsen. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Bodø Østre Tore Hartz. Bodø Ø. Jensen. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Haugen. Voss Lars Hallvard Ese. Skien 77 Viken I krets K. Nidaros Lars L. Kvinesdal Arne Nicolaisen. Vik. Storhaug. Hammerseth. 270 Mørekrinsen Thor Aae. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H.B. Myrvold. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen. Elverum Olav Medås. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Leif Brox. Løseth. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K.Ørlendingen Jørund Lien. Valsøyfjord Oddvar Forbord. Mo Åge Birketvedt. Tysse. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse. Hoff. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Skredegård. Bjugan.Balestrand Reidulf Hjellen. Heggestad. Ingebrigtsen. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Øgstad. Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr.sand Jon Klyve. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Oslo Ø. Grue 263 Mørekrinsen L. Løiten 139 Fjordane krets A. Odd Knarbakk. Ivar Renmælmo. Flydal.sand Arve Skjeflo. Sneve.

Toten Trygve Kjetså. Bjerkvik Steinar Paulsen. Laksevåg Ola Kristiansen. Høland Inger Haug. Oslo Åse Moa. Grue Magne Strand. Høland Guri Melleby. Trondheim Trygve O. Vadsø Bjørn Solberg. Vennesla Edvin Aamot. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Ivar Renmælmo. Grue Anna Barry-Berg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Evenes Bente Omestad. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Voss Hans Walløe. Hemne Morten Svendsen. Andebu Magne Landrø. Granvin Even Lund. Rælingen Henrik Døhl. Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Stallvik Ola Tore Dokken. Fana Kurt Arne Berglund. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. Nordre Land Edvin Aamot. Ålesund Olav Mietinen. Gimse. Nordre Land Bjørn Solberg. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Imenes Arild Røyseth. Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Fana Ola Tore Dokken. Rike. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. Elverum Magne Landrø. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Grong Jens Fredbo. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme. Andebu Ola H. Opdal Guri Melleby. Nord-Odal Kai Gjølberg. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn. Rælingen Ingebrigt Kulset. Ringøy Rolf Mannigel. Falken Jarl Stølen. Nordstrand Hallvard Stormoen. Målselv Hans Bakken. Oslo Ø. Nordre Land Åge Bergdal. Stallvik Tor Arnfinn Homme. Høland Bitten Jødahl. Grue Eva Kjelgren. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland. Porsgrunn Kjell Kr. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Sklet. Stavanger Roar Lillebo. Fiskum Johan Hunæs. Jølster Inge R. Bærums Toralf Årdal. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Bodø Østre Ove Vik. Rælingen Reidar Ahdell. Balestrand Karstein Skundberg. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Vadsø Terje Hågensen. Aurland Anders E. Granvin Odd Knarbakk. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Bodø Østre Hans Bakken. Thoralf Brekke. Strand Lars Hallvard Ese. Oslo Østre Finn Amundsen. Svorkmo Jan Ingebrigtsen. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Riflen/Skoger Trond Bråten. Beiarn Jøran Meås. Bergen Nordre Eivind Modig. Løiten Steinar Lunde. Skarra. Balestrand Frode Kristensen. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Bjerkvik Sigurd Aaram. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Ørlendingen Kristi Haug. Kirkesdalen Ola H. Opdal Eva Kjelgren. Skogn Harald Skjelland. Gimse. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt. Nidaros Lorents I. Oslo Ø. Tynset Morten Øystein Rudi. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Hadding Jon Istad. Vestre Målselv Ola Lunde. Evje Olav Medås. Ø. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Gusdal. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Farsund Karl Inge Hansen. Torsnes Øyvind Sirevaag. Svorkmo Dag Kihle. Oslo Dag Storhaug. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Alta Edvin Aamot. Evje Arne Strendo. Nordre Land Kåre Høitomt. Fana Jon Roti. Fivelstad. Hadding Jørn Olsen. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Kr. Stange og Romedal Olav Småbakk. Fana Leif Gravem. Svorkmo Arild Røyseth. Iveland Kine Gjerstad Eide. Seim Jørgen Andersen. Hadding Lars Hallvard Ese. Trondheim Olav Medås. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Valsøyfjord Odd Sannes. Høylandet Guri Melleby. Slagen Stanley Kvamme.sand Arne Strendo. Hommelvik Odd Arne Brekne. Oslo Østre Arild Jønsson.

Jondalen Ann Kristin Å. Torsnes Heidi Rudseter. Blaker Eva Grønn. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Odd Lunde. Jomar YJ: Øvsthus. Erik 1968 Meldal Solberg. Jarle Lirhus. Joh. Bjørn EJ: Elvebakk. Åsheim Pirkko Jødahl. Arne Løvåsen. Marit KJ: Sundnes. Lars 1962 Trondheim Jordet. Noralf EJ: Thoresen. Knut 1960 Elverum Hagen. Hegg-Lunde. Drangedal Åse Randi Nordstad. Spydeberg Mona Isene. Magnar Nordtug. Jondal Hanne Skarpodde. Ola Erlimo. Stig Terje YJ: Finne. Renate EJ: Turøy. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen. Høylandet Mette E. Ståle 1970 Geilo Tveiten. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Bjørn EJ: Fosse. Målselv Tveiten. Erling EJ: Høyland. Styrvoll Liv Sollesnes. Jan R. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Nina M. Rune YJ: Damås. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Kjell Lirhus. Jan R. Frode EJ: Finstad. Knut Even EJ: Eriksen. Falken Jorunn Dahle. John Olav 1963 Ølken Jordet. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Hansen. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Frode EJ: Strand. Martin YJ: Haugarvoll. Ole YJ: Reitan. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Thorbjørn YJ: Strand. Jarle Nordfjord Tvinnereim.Jon Nygård. Svein YJ: Henriksen. Jarle Trodal. Olav Sæterbø.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kjell Tvinnereim. Terje EJ: Brekke. Øystein Nordfjord Eriksen. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård. Ola EJ: Henriksen. Ragnar EJ: Høyland. Bjørn YJ: Høyland. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. Olav Lund. Førde Marianne Berger. Kjell Linnerud. Otta Kristi Haug. Arngeir YJ: Hæreid. Jørgen 1964 Stjørdal Istad. YJ: Sundnes. Eirik EJ: Eng. Jens 1965 Kongsberg Lien.Odin KS: Valås. Malvin Gjelten. Erlend EJ: Lillestøl. Egil YJ: Kvalfoss. Jon Bævre. Lars YJ: Lutterloh. Otta Anne Lundgård-Soug. Finnestad. Egil Hovda. Jon O. Odd Lirhus. Tor Hårklau. Odin KS: Lund. Røyken Lise Grønhovd Hval. Torgeir Nygård. Nina EJ: Turøy. YJ: Botnan. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Kåre EJ: Istad. Kongsberg Tove Paulsen. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Jon EJ: Halle. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Geir EJ: Finstad. Per 1961 Dombås Istad. Gunleik YJ: Gjul.Tommy YJ: Hansen. Alf EJ: Ragnhildstveit. Egil EJ: Aga. Vikhagen. Sigdal Heidi Trudvang. Ragnar Hovda. Jon EJ: Bjørnådal. Froland Eva Grønn Ekerbakke. Tor Jakob EJ: Fløttum. Roger YJ: Gjerdevik. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Roger YJ: Larsen. Svein E. Ragnar EJ: Westerås. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. Jondal Ann Kristin Årskog. Sørskogbygda Heidi Rognli. Lyngen Mette Finnestad. Raumnes Liv Sollesnes. Torsnes Inger Hustuft. Kjell YJ: Torjul. Jondalen Kristi Haug Transet. Roger EJ: Tvinnereim. Joar YJ: Rønning. Martin YJ: Haugarvoll. Gudmund EJ: Skog. Torstein YJ: Kvaløy. Roar EJ: Linnerud. Nils Norvald EJ: Lillestøl. Geir Åge EJ: Hulbak. Torbjørn YJ: Alfnes. Rune YJ: Damås. Raumnes Åse Randi Nordstad. Odd 1969 Dombås Istad. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. Dagfinn Lunde. Egil Helle. Esten Hovda. YJ: Hellevang. Vestre Toten Åse Moa. Jondal Mette Finnestad. Knut 1971 Kongsvinger Istad. Odd Tvinnereim. Roger KS: Stensvold. Os Åse Moa. Per-Arne EJ: Himle. Knut 1959 Lier Wold. Geir YJ: Finstad. Ola Hovda. Marit KJ: Vårum. Søgne Lindy M. Torgeir YJ: Finstad. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Erlend EJ: Istad. Jan EJ: Lutterloh. Vestre Toten Torunn Yggeseth. Jan YJ: Aarhaug. Ola Hovda. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Oddvin YJ: Revheim. Berit KJ: Eriksen. Merethe EJ: Skog. Geir YJ: Lillestøl. Inger KJ: Vårum. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . KS: Stensvold. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Erling YJ: Lunde. Storfjord Ann Kristin Årskog. Os Else Eidsvik.

Marit S. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. Morten KS: Berntsen. Roger EJ: Munkvold. Ståle YJ: Eriksen. Roger Skifeltsprint: Lillestøl. Ørjan YJ: Eriksen. Anders KS: Stensvold. Hilding KS: Stensvold. Marit Skifeltsprint: Eriksen. Per J. Martin YJ: Strøm. Magnus KS: Sundnes. Hans KS: Stensvold. Roger EJ: Johansen. Nina M. Inge KS: Eriksen. Gudm. Tommy EJ: Karlsen. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken. Lene R. Rune EJ: Hovda. Kjartan KS: Lund. Marit KJ: Sundnes. Ståle KS: Stensvold. YJ: Tvinnerheim. Lena KJ: Sundnes.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Marit KJ: Vonhiem. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hans KS: Bergsvik. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. KS: Berntsen. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Hans YJ: Sundnes. YJ: Steinslett. Roger YJ: Johansen. Gudm. Fritjof YJ: Aurebekk. Frode YJ: Damås. Monika EJ: Drevvatn. Renate EJ: Mykkeltvedt. Hilding YJ: Muri.Kirsten Sprint: Olsen. YJ: Nesdal. Kirsten E. Karl G. Paul A. Birger KS: Lund. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. Jon O. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Jon Iver KS: Stensvold. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Kjetil G. Magnus YJ: Ruud. Paul YJ: Hovda.Renate EJ: Hellevang. EJ: Strøm. Marit S. Geir O. YJ: Helland. Berit KJ: Sæterbø. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Marit KJ: Vonheim. Marit KJ: Sundnes. KS: Lund. Roger KS: Stensvold. Hellevang EJ: Helland. Renate Skog. Lars Erik KS: Nordmo. Leif Helge YJ: Johansen. KS: Stensvold. Magnus YJ: Vonheim. Marit 1995 Haltdalen Valås. Marit KJ: Hammer. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. Hans KS: Valås. Renate EJ: Brendehaug. Marit KJ: Vårum. KS: Lund. Sigve KS: Valås. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. EJ: Schanche. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Anders KS: Berntsen. Lillestøl. Fridtjof YJ: Helland. Odin KS: Stensvold. Side V6-5 V6 . Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. Morten KS: Sundnes.Renate EJ: Sundnes.Torgeir EJ: Johansen. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Bjarne H. 1994 Dombås Helland. Morten KS: Stensvold. YJ: Bakken. Bjarne H. Bjarne EJ:Hellevang. Sigve YJ: Helland. Monika KS: Bergsvik. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. Lars Erik KS: Valås. Berit KJ: Sundnes. Inger KJ: Hammer. Reidar EJ: Larsen. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. Paul A. KS: Lund.Monika EJ: Nesdal. Leif Helge YJ: Muri. YJ: Bakken. Lene R. Heidi KJ: Sundnes. Jon O. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. Paul A. Marit Sprint: Olsen. Marit KJ: Sundnes. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. Skifeltsprint: Jon O. Inger EJ: Brendehaug. Karl G. Morten KS: Stensvold. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Monika EJ: Nesdal. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Marit S. Eskil YJ: Bakken. Magnus KS: Sundnes. Tommy EJ: Larsen. KJ: Hammer. Sigve YJ: Asklund. Berit KJ: Hammer.

YJ: Ryen. Gjølga. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Bjarne Sprint: Gjølga. EJ: Brendehaug. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Sigve YJ: Helland. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Per J. Renate KJ: Hammer. Renate EJ: Drevvatn. EJ: Erdal. Marit S. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. Berg-Knudsen. Anna K. Sprint: Helland. Per Johan Helland. Reidar Erdal. Reidar V6 Sprint: Helland. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. EJ: Bryhn. Roger Sprint: Gjølga. Ole Martin KEJ: Høstmark. EJ: Bakken. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. Jon O. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. Vegar KS: Hellevang. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. Jon O. Anna K. Per J. Martin YJ: Mo. Silje KYJ: Sandstedt. Morten KS: Stensvold. Mads KS: Berntsen. Birger KS: Lund. Malin KS: Skilbrei. Marit KJ: Sundnes. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. Monika EJ: Nesdal. Marit S. Renate EJ: Drevvatn. Morten KS: Sundnes. Marit EJ: Asklund. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Anna KEJ: Moland. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. Morten YJ: Kaastad. Per Johan Gjølga. Sklet. Elisabeth Aa. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Magnus YJ: Aurebekk. Gudbrand Sprint Gjølga. Karl G. Renate EJ:Hellevang. EJ: Bakken. Tommy Valås. Renate EJ:Hellevang. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. Herman Gjølga. Anna KEJ: Fagerjord. Tina W. Berit KJ: Sundnes. Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. Silje EJ: Bakken. Inger L. Linnerud. Kirsten E. Silje KYJ: Sandstedt. Ole Magnus KEJ: Farestveit. Anna K. YJ:Sundnes. Inge Halvor KS: Berntsen. Roger Olsen. Monika EJ: Drevvatn. Elisabeth Aa. Roger KS:Valås. Tommy Lillestøl. Kjartan KEJ: Knapstad. Berit KJ: Sundnes. Martin YJ: Helland. Per J. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Eirik KS: Lund. Reidun KS: Mauseth. EJ: Bakken. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. 1964 Oslo Magne Landrø. Rike. Bjørnar KS:Stensvold. Inger KJ: Sundnes. Birger KS: Mauseth. EJ: Helland. Malin KS: Hellevang. Berit KJ: Sundnes. KEJ: Strand. 2006 Mo i Rana Mo. Morten YJ: Aurebekk. Signe KYJ: Valsberg. Irene EJ: Erdal. Marit KJ: Sundnes. Gudbrand KS:Bergsvik. Tommy Olsen. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Ole Martin KEJ: Høstmark. Per J. Tina W. Renate EJ: Sundnes. Inger EJ: Solem. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Veie. Karl Erik YJ: Hesthag. Birger KS: Berntsen. Peder YJ: Bergli. Morten KS: Stensvold. Renate KJ: Hammer. EJ: Hestag. Peder KS: Hellevang. Nils YJ: Stalheim. Inger KYJ: Vaagsbø. Marit S. Sigve KS: Lund. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. Sprint: Helland. Inger KEJ: Moland. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Renate YJ: Nygaard. Anna KEJ: Fagerjord. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Herman Sprint: Helland. Ole-Kristian KS: Hellevang. Anne K. Reidar Gjølga. Kirstin E. Reidar 2004 Øvrebø Helland. Anders YJ: Reksten. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Peder KS: Lund. Ole-Kristian KS: Hellevang. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Kenneth KS: Lund. Helene KS: Bergsvik. Martin YJ: Nesdal. Svein E. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen. EJ: Helland. Elisabeth Aa. YJ: Helland. Martin YJ: Mo. Renate EJ: Drevvatn. Roger KS: Aasen. Per J. Signe KYJ: Valsberg. Peder YJ: Haustreis. Renate YJ:Prestjord. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Gudbrand KS: Sundnes. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Per J. Inger KYJ: Vaagsbø. EJ: Bryhn. Roger KS:Valås. Pål Helland. KJ: Sundnes. Marit EJ: Strøm. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. KJ: Sundnes. Knut E. Thomas KS: Hellevang. Reidar Helland. Gjølga. Nils YJ: Aurebekk. Silje EJ: Bakken. Kirsten EJ: Nesteby. Per J. EJ: Helland. Håvard KS:Stensvold. Nils KS: Bergsvik. KS:Kjustad.

Hadding 1994 Edvin Aamot. Trondhjems Ola Tore Dokken. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Rollag 1951 John B. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg.o. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Jondalen 2001 Roger Størseth. Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Florø 2000 Ann Kristin Årskog. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. Time Geir Magne Rolland. Svorkmo Ola Tore Dokken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Rollag og Veggli Rune Seim. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. Tynset Hans Kr.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Lunner 1949 Ove Gude. Målselv 1989 Thore Larsen. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. Søgne 1996 Frode Kristensen. Vennesla 1979 Kjell Algedal. Mosvik 2008 Halvor Eika. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt. Voss 1963 Ola Wærhaug. Flikka Tor-Arne Solbakken. 2007 kl. Hadding Øyvind Sirevaag. Gol 1974 Harald Tveiten. Aamodt. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Fana 2003 Nils Bernt Rinde. Skien 1960 Jon Istad. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Florø 1995 Harald Enger. Stavanger Ole Bernt Vatland. Nordre Land 1985 Kurt A. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg.m. Wear. Gol 1968 Jon Oren. Wohlen.o. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Eidsvoll V. Stallvik Frode Jensen. Jondalen Jan Ole Skotterud. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg. Lånke 2002 John Olav Ågotnes. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg.-4. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Fredsvik. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år.m. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Flå 1986 Frode Kristensen. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. Elverum 1999 Erling Melvær. Hadding Lars Andreas Nystad. Eidsøra 1957 K. Trondheim 1956 John B. 5) (f. Eidsberg Vidar Gaarder. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Fløholm. Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Sartor * Deltakerantall uten rekr. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad.K. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Moss 1954 Per Fladlien. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Nordre Land 1981 Ove J. Lid. Berglund. Voss 1984 Terje Nybø. Oslo 1950 Halvor N. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. Styrvoll Jacob Nørbech. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. 1995 også kl. 2006 Arve Halsteinslid. Bodø Østre Hans Bakken. Kongsjorden. Asker 1953 Arne Thorsrud. Øvre Årdal 1978 Anders Askedal. Skedsmo 1964Thormod Næs. Voss 1961 Magne Landrø. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal. Topdal Bjarte Langenes. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Rygge Jan Frode Gotheim. Berglund. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Vikhagen. 1948 Harald M. Seim Edvin Aamot. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. klasse (f. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. Fredsvik. Nordstrand Johannes Seim. Skedsmo 1966 John K.

21 NOR 3874/SVE 99. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson.91 NOR 3966/NOR 132. Norge 312 2 Per-Erik Andersson. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland. Sverige 318 2 Jan Eriksson. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli. Norge 328 1992 1 Thore Larsen. Sverige 324 3 Trond Kjøll.91 NOR 3960/NOR 126.85 NOR 3958/NOR 127. Norge 331 V6 Side V6-8 . Sverige 316 3 Tore Hartz. Norge 329 2 Trond Kjøll.02 SVE 3798/SVE 158.78 NOR 3923/SVE 149.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde. Mellem. Norge 335 3 Ola Tore Dokken. Søgne 2002 Vebjørn Berg. Norge 316 3 Tommy ÷hman. Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag. Norge 336 2 Frode Kristensen.7 NOR 3758/DAN 136.30 NOR 3980/NOR 114. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund. Norge 319 1985 1 Nils Ström. Norge 318 2 Christer Johansson. Norge 329 1991 1 Leif Gravem. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug. Norge318 3 Jens Pettersen.40 NOR 3913/SVE 126.61 NOR 3964/NOR 107. Norge 328 2 Ola Tore Dokken. Norge 331 3 Liv Sollesnes. Norge 329 2 Thore Larsen. Sverige 318 3 Hans Sunden. Norge 326 2 Tor Erik Fossli.12 SVE 3748/SVE 142. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes. Mellem.42 NOR 3822/NOR 124. Norge 333 3 Edvin Aamot. Stensrud.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen. Norge 326 2 Ola Tore Dokken.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Sverige 315 2 Jens Pettersen. Norge 333 2 John Olav Ågotnes. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth. Norge 328 2 Arild Røyseth. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund. Målselv 1999 Edvin Aamot.95 NOR 3973/NOR 115. Sverige 321 3 Kurt A. Norge 331 2 Roger Ottosen.35 NOR 3744/NOR 121. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll.47 NOR 3934/SVE 130. Norge 321 3 Tor Harald Lund. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Blaker 2008 Tor Harald Lund. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen. Målselv 2001 Tor Harald Lund. Norge 330 2 Jon Roti. Sverige 329 3 Arild Røyseth. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter. Norge 319 2 Knut B. Norge 320 2 Christer Johansson.72 NOR 3939/NOR 120.07 NOR 4004/NOR 185. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne. Norge 327 3 Arild Røyseth. Berglund. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli.71 NOR 3967/NOR 109. Norge 316 1982 1 Christer Johansson. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen.86 NOR 3816/NOR 30.Norge 325 3 Johan Gustafsson.33 NOR 3944/NOR 112. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli. Norge 327 3 Hans V.96 NOR 3985/NOR 131. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Norge 307 3 Henry Östensson. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen. Norge324 1988 1 Thore Larsen. Imenes 2003 Ola Tore Dokken.73 NOR 3874/NOR 115. Norge 327 3 Johan Gustafsson.61 NOR 3840/NOR 112.36 NOR 4008/SVE 120. Sverige 323 2 Ove Vik. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Norge 322 3 Knut B. Mellem.33 NOR 3893/NOR 106. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson. Sverige 323 2 Knut B. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen.39 NOR 3845/NOR 140.

Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Norge 38 2 Per Claesson. Berglund. Hansen. Hofstad. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Danmark 38 2 Knut B. Norge 334 3 Stian Bogar. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson.Norge 38 3 Bo Engström. Norge 40 2 Robert Larsen. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Sverige 41 2 Edvin Aamot. Norge 41 3 Hans Kr. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Norge40 2 Sven Erga. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Sverige 41 2 Kent Sputh. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Hofstad. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Sverige 33 2 Arild Røyseth.Sverige 38 3 Åke Bröms. Norge 32 3 Halvor Eika. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Norge 39 3 Bo Johansson. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Norge 338 2 Arild Røyseth. Ingvar Jansson. Grødeland. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist. Norge 41 3 Roger Ottosen. Norge 38 3 Per Claesson. Norge 337 1 Tore Veie. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Sverige 26 2 Sten Johansson. Sverige 36 3 Jon G. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen. Sverige 21 2 K. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Norge 336 3 Maria Falck. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson.Norge 22 3 Bo Johansson. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Norge 337 2 Vebjørn Berg. 38 3 Hans Lindstrøm. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Sverige 20 2 Magne Strand. Sverige 28 3 Einar Gjelstad.Sverige 41 2 Hans V. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Norge 338 2 Odd Arne Brekne. Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Sverige 42 2 Edvin Aamot. Norge 336 2 Arild Røyseth. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Norge 334 2 Herman Noe. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Norge 34 1983 1 Per Claesson. Sverige 37 2 Bo Johansson. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Norge 39 1971 1 Christer Johansson. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist. Norge 40 3 Petter Eriksson. Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Norge 335 3 Stian Bogar. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Norge 39 2 Sverre M.C. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli. Danmark 338 1 Tore Veie. Rasmussen. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Norge 35 3 Harry Friman. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Norge 333 3 Inge Lundberg. Sverige 38 3 Maria Falk. Sverige 40 3 Jon G. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. Norge 39 2 Robert Larsen. Norge 33 2 John Paulsen. Norge 42 3 Anders Metveit. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Sverige 23 2 Knut K. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Norge 39 2 Finn Amundsen. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Norge 39 1985 1 Kurt A. Norge 339 2 Vebjørn Berg. Norge. Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Norge 334 3 Olle Lundberg. Danmark 38 3 Tommy Öhman. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Sverige 39 3 H. 1979 1 Steinar Lunde. Frøshaug.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit. Stensrud. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. Sverige 20 3 Karl Elf. 32 3 Georg Gulbrandsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Sverige 39 3 Roger Ottosen. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. Norge 34. Mellem. Danmark 37 1976 1 Jon G. Norge 42 2 Olle Garbrielsson. Norge 22 2 Olav Medås. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen. Norge 35 2 Roger Andre. Sverige 23 2 Jan de Place. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Norge 39 1992 1 Mats Norberg. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Hofstad. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Norge 39 2 Jens Pettersen. Norge 41 3 Jøran Åhlin. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Norge 27 2 Sten Edlund. Sverige 22 3 Johan Aggeskog. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. Danmark 332 1 Lasse T. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Norge 33 2 Hans Lindström. Norge 29 2 Knut K. Norge 37 2 Christer Johansson. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Norge 40 2 Stefan Håkansson. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Grødeland. Norge 20 3 Ingvar Jansson. Norge 40 3 Henry Håkansson. Sverige. Norge 330 2 Tor Harald Lund. Sverige 39 3 Åke Dandanell. Wear. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Sverige 26 2 Lars Larsson. Sverige 16 2 Bo Engström.

6 1966 1 Niels Mosgaard.5 3 Ingemar Eriksson.32 2 Stein Erik Bredvold. Norge 1999 1 Roger Andree. Danmark 12. Sverige 3 Jan O.0 1959 1 Jan Jeppesen. Norge 10.1 1971 1 Stein Erik Bredvold.39 3 Christer Johansson Sverige 10. Hofstad. Norge 11. Norge 9. Norge 12. Sverige 3 Henric Nordløef. Norge 11. Norge 10. Norge 3 Tor Harald Lund.2 2 Alf Tobiassen. Norge. Danmark 13. Norge 2007 1 Hans Bakken. Norge 2 Tore Veie. Norge 7. Sverige 8.85 3 Arne Jensen.99 3 Arne Engevik. 12. Norge 10.00 1996 1 Roger Ottosen. Danmark 9. Sverige 10.2 1984 1 Knut B. Danmark 8.22 3 Erik Karlsson. Danmark. Norge 2 Stian Bogar.4 3 Jørgen Juul.02 2 Niels Mosgaard. Thesbjerg.49 1992 1 Anders Brolund. Norge 34 2 Kaare Myhrvold. Norge 11.38 2 Olav Medås.00 2 Jan Eriksson.94 1976 1 Bo Johansson. Danmark 11.68 2 Jørn Erlandsen.26 3 Erkki Kantojärvi. Norge 41 1 Henrik Nordløf.80 1988 1 Hardy Larsen. Norge 7.40 2 Arild Røyseth.02 2 Herman Noe. Danmark 3 Kim André Lund.03 3 Jesper Iversen.24 1994 1 Edvin Aamot.48 1998 1 Halvor Eika. Sverige 9. Norge 9. Sverige 7. Norge 11.90 3 Anders Metveit. Danmark 10.60 2 Niels Mosgaard. Norge. Danmark 11. Sverige 8.51 3 Edvin Aamot. Danmark 10.53 2 Karsten Hansen.79 3 Bo Johansson. Norge 10.1 3 Stig Jonsson. Sverige 11. Sverige 3 Roger Ottosen. Norge 11. Sklet.77 2 Ola Tore Dokken.8 1977 1 Søren Jespersen.09 2 Ola Tore Dokken. Danmark 12.6 2 Lorents I. Frøshaug. Norge 10. Sverige 12.45 1995 1 Stefan Lundquist. Norge 11. Norge 2004 1 Henric Nordløf. Sklet.95 1983 1 Jørgen Mahler. Norge 40 2 Gustav Løvgren. Sverige 9. Norge 13. Sverige 2 Reidar Ågedal. Hofstad.28 1982 1 Carsten Larsen.0 2 Vagner Mortensen. 3 Lars Tørresvold. Danmark 9. Norge 12. Danmark 10. Mellem. Norge 2003 1 Edvin Aamot. Norge 9. Sverige 13. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear. Norge 10. Norge 10. Sverige 10. Norge 34 2 Rune Seim. Norge 9. Norge 11. Sverige 8.2 3 Håkan Frostgård. Norge 13. Norge 11. Norge 10. Eriksson. Sverige 2 Tor Harald Lund. Sverige 9.46 1980 1 Stein Erik Bredvold.5 3 Lars Tørresvold. Norge 13.12 3 Haakon Gjems. Sverige 12. Norge 12.7 1972 1 Stig Jonsson.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.16Sverige 10.5 1974 1 Stein Erik Bredvold.89 2 Johan Linga. Danmark 10.2 1956 1 Øystein Tronstad. Norge 10. Norge 10.39 2 Robert Larsen .35 2 Søren Jespersen. Sverige 9.03 2 Christer Johansson. Norge 8.95 3 Arne Strendo. Sverige 10.43 2 Helge Sæterstøl. Sverige 9. Norge 10. Norge 11. Norge 9. Norge 10. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson. Norge alle 10. Norge 2002 1 Vebjørn Berg.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen. Norge 15. 10.2 3 Tor Harald Lund. Norge 3 Rolf Modig. Danmark 13.79 2 Olav Medås.41 3 Tor Harald Lund. Norge 2001 1 Hans Bakken. Sverige 2 Roger Ottosen. Norge 12.56 3 Kim Jensen. Danmark 9.77 2 Arild Røyseth.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth. Sverige 11.42 3 Roger Ottosen. Norge 3 Arild Røyseth. Norge 10.7 2 Robert Larsen.05 1981 1 Jens Pettersen.6 3 Claus Hansen. Danmark 9.41 2 Lars Lindgren. Danm. Norge 13. Larsen.9 1979 1 Steinar Lunde. Danmark 11.10 3 Jan Eriksson. Norge 2 Lars N. Sverige 2 Petter Eriksson.Sverige 11. Danmark 11. Danmark 8. Norge 10. Norge 10. Norge 39 2 Tore Veie. Norge 10. Norge 3 Steinar Rudseter.73 2 Bengt Andre Heiskel. Norge 7.97 2 Mikael Hermansson.3 3 John Paulsen. Norge 10. Norge 11.3 2 Hjalmar Solbjør.2 3 Kåre Kristiansen.74 3 Peter Karlson.32 3 Christer Johansson. Thesbjerg. Norge 11. 11.4 2 Stein Erik Bredvold. Norge 9. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear. Norge 12. Sven Erga. Norge 9.8 1965 1 Stein Erik Bredvold. Norge 8. Robert Larsen. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen.0 1968 1 Jarle Aarhaug. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen. Norge V6 Side V6-10 . Sverige 41 1 Inge Lundberg. Norge 3 Mats Jansson. Norge 10.40 3 Hans Walløe.98 1997 1 Ola Tore Dokken.0 2 Niels Mosgaard.3 3 Ivar Tolaas. Danmark 10.26 3 Per Erik Oldertrøen.6 1963 1 Magne Strand.4 2 Bjørn Klyve.19 1964 1 Ivar Tolaas. Sverige 9. Sverige 7.16 1990 1 Bo Johansson. Danmark 10. Danmark 8.29 3 Robert Larsen. Sverige 11.49 1975 1 Jon G. Danmark 10. Danmark 15. Norge 10. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes.34 2 Stein Erik Bredvold. Norge 1958 1 Finn Amundsen. Danmark 10. Norge 13.76 1993 1 Erkki Kantojärvi. Sverige 8.18 3 Finn Amundsen.0 2 Olav Sætre.20 1987 1 Claus L.2 3 Holger Jensen. Norge 10. Danmark 9. Sverige 10. Norge 9.8 2 Søren Jespersen.74 2 Mads Sørensen.4 2 Finn Amundsen.88 1991 1 Sverre M. Norge 3 Bruno Hultstrand. Danmark 12. Norge 9. Norge 11. Danmark 9.78 3 Håkan Frostgård. Danmark 10. 10.1 2 Hans Walløe.9 1969 1 Niels Mosgaard. Sverige 12. Jensen.05 2 Tor Gundersen. Sverige 14. Danmark 2009 1 Stian Bogar.41 2 Peder Wahlberg.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson. Norge 9. Norge 40 3 Hans Bakken. Norge 2 Jøran Åhlin. Sverige 9.53 3 Håkan Frostgård.86 1986 1 Jesper Iversen. Norge 2 Thv.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand. Norge 10. Norge 2 Karsten Jensen. Norge 10.5 2 Christer Johansson.23 1985 1 Lars Lindgren.14.85 3 Peter Hansen.11 1967 1 Lorents I. Olbergsveen.57 2 Edvin Aamot.80 1973 1 Søren Jespersen. Norge 11. Danmark 2 Inge Lundberg. Norge 2 Ola Tore Dokken. Sklet. Norge 2 Arild Røyseth. Norge 3 Tore Veie.82 2 Arild Røyseth.5 3 Steinar Lunde. Norge 8.2 3 Knut Skjelland. Norge 13. Norge 2008 1 Lars N. Norge 41 3 Roger Andrée.16 1960 1 Evald Båhlström.5 2 Lorents I. Norge 3 Tor Harald Lund.9 1978 1 Johan Linga.98 3 Bent Berg.70 1989 1 Jan I. Norge 9. Norge 3 Olav Sætre.07 1970 1 Niels Mosgaard.6 3 Ola Nesset.28 3 Jon G. Sverige 38 3 Stian Bogar.

Norge 1994 1 Halvor Eika. Norge 2002 1 Per Landin. Norge V6 Side V6-11 . Norge 2007 1 Kim A. Norge 1994 1 Anders Myrvang. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Norge 2 Odd H. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Norge 2 Per Knuts. Norge 1978 1 Eva Grønn. Sverige 3 Erik Wallberg. Norge 3 Magnus Elwing. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Norge 2 Harald Virik. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Norge 3 Arne Strendo. Sverige 2 Linda Jansson. Andreasen. Sverige 3 Ole Kr. Sverige 3 Daniel Engman. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Norge 2 Erik Wallberg. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Gjerstad. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Norge 2008 1 Kim André Lund. Norge 3 Eirik Reksten. Norge 3 Åse R. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Norge 3 Hans Kristian Wear. Sverige 2 Per O. Norge 3 Kim A. Sverige 3 Eivind Hagen. Norge 3 Katarina Östergård. Danmark 2 Maria Falk. Sverige 2 Jan Ø. Sverige 2 Eivind Larsen. Jensen. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Magnussen. Norge 2 E. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Norge 1987 1 Anders Brolund. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Norge 1992 1 Tor J. Norge 3 Roger Solheim. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 2 Martin Andersson. Norge 3 Per Østling. Norge 1979 1 Göran Jansson. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Ulvestad. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 2 Per Løkken. Mortensen. Norge 3 Jan Norberg. Sverige 2 Tommy V. Sverige 2 Johan Franzén. Norge 3 Mads Sørensen. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Lihagen. Sverige 2 Mathias Engman. Sverige 2 Morten Rustein. Norge 3 Gustav Lövgren. Sverige 3 Anders Myrvang. Norge 1993 1 John M. Sverige 2 Vidar Vorland. Korsmo. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Norge 3 Frode Kristensen. Sverige 2 Krister Taavoniku. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Sverige 2 Mette Finnestad. Norge 2 Linda Jansson. Sverige 2 Berit Bergrud. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Norge 3 Ulf Eriksson. Norge 2 Bjørn Utsikt. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Norge 1973 1 Bo Johansson. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Norge 3 Vidar Vorland. Norge 3 Marit Løken. Norge 3 Roger Karsson. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Norge 2 Andreas Edin. Norge 2 Jan A. Norge 2 Thomas Westermark. Norge 2 Stefan Engstrøm. Norge 3 Therese Danielson. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 3 Krister Taavoniku. F. Norge 2 Karl Olsson. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Sverige 3 Fredrik Korterud. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Sverige 3 Marit Løken. Norge 3 Roger Jansson. Norge 2 Stein Johnsgård. Sverige 3 Dennis Johansson. Sverige 3 Roger Jansson. Norge 2 Lars Mahler. Norge 2 Kim André Lund. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. Norge 3 Petter Eriksson. Norge 2 Steffen K. Sverige 3 Bente Omestad. Norge 3 Joakim Wallin. Norge 1999 1 Tommy V. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Norge 2 Jan V. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Espedal. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Norge 2 Urban Åberg. Norge 2 Eivind Hagen. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Sverige 2004 1 Peter Östling. Storsveen. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Norge 3 Helge Knutsen. Sverige 2 Krister Johanson. Danmark 2 Robert Soeda. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Sverige 2 Alex Møberg. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Sverige 2 Roy Gjerde. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Matti Turi. Sverige 3 Knut Even Rönning. Storsveen. Norge 2 Jürgen Marcusson. Sverige 2003 1 Marit Løken. Sverige 3 Eva Jönsson. Norge 3 Lars Lind. Danmark 2000 1 Per Landin. Sverige 2 Pär Landin. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Mortensen. Sverige 3 Ove Engen. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Danmark 3 Björn Thoresen. Norge 2 Maria Falk. Danmark 2002 1 Peter Østling. Norge 1989 1 Anders Brolund. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 1997 1 Maria Falk. Sverige 3 Kim Bay. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Sverige 3 T. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Norge 3 Jerry Andersson. Sverige 3 Vebjørn Berg. Pedersen. Thusen. Norge 3 Anders Brolund. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Norge 3 Roger Karsson. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Norge 1981 1 Tove Paulsen. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Nordstrand. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 3 Elin Åhlin. Sverige 3 Svein Ola Granås. Korsmo.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Sverige 1991 1 John M. Sverige 2 Bo Johansson. Almeland. Norge 3 Anton Lindfors. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Norge 2 Sigurd Sollie. Danmark 1996 1 Peter F. Sverige 2 Jan Bakken. Sverige 2 Jürgen Larsen. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Norge 1982 1 Helge Knutsen.

Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. ind.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.a. ind. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. ind. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 .g. Sverige. snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull. p.

Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 .

Delt. SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 .. utv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skyttere mest.Saml..Rekr. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .

........................................................................................... 6-2 Benklær ....... 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere .... .................................................................. 9-5 Feltfigurer ................................... 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene............................. 6-2 Forstyrrelse av skytter....................... 7-3 Klasse 2....................................................................................................................................... 6-2 HVs opplæringsvåpen kal................ 7-2 Klasse Jeger ................. 6-1 Kornbeskytter ............. ........................ 8-2 Bæring av våpen ...... 9-3 Anvisning ........................................ 6-3 Gavepremier ................................................ 8-6 Ammunisjon ............ landsdelskretsstevner og NM..... 6-6 Anchütz luftgevær ........ 10-1 Innskudd.................. .................................... 4-1 Diskvalifisering .................................................................................. 8-7 Feilskyting...... 7-4 Klasse V65 .......................................... 6-2 Avtrekksvekt ................................................................................. ........................................ 7-3 Klasse AG-3 ................. 6-3 ............................................................................................................... satser ........................ generelt ......................................................................................................................................................... .................................... 12-6 Adgang til å representere to lag .................... ........................................................6-5 og 7-4 Hullkorn ..................... ........................... .............................. 12-3 Det militære skarpskyttermerket ............. 10-1 Irisblender .......................... 6-5 Albuebeskyttere ..................... ........................................................................................................................................................................................................................................................................................................ 6-5 Hørselvern ................................................... 8-5 Doping ................................................................... ................................... 1-1 Hansker .................................... 4-1 DFS’ Skjold ... ...... ............................................ 6-5 Feltfigurer .................................................................................................... 6-1 Etteranmelding ............................................................. .............................................................. ..............12-4 Dyslektikere .......................... innendørs ........... 8-3 Innendørs skytebaner .................................innendørs...... 1-4 Elektroniske skiver ....... ....... ..................... 5-1 Anvisersjef .............. ............ 7-1 Klassesettingen. 9-7 Kikkert ............................................. 7-1 Klassesetting ............. .... ......................................... ............................ 6-6 Ild-kommando ...................................11-6 Kikkertsikte................................................................................................ 9-2 Anvisning .......................... ................... 7-3 Klasse 4........................................ 7-1 Klassesettingslister ............... ........... 7-2 Klasse V55 ....................................................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap....... 1-13 Endring av skjefter ............................ 8-2 Hevarm for linksskyttere ................................................................................ 15-2 Dugleiksmerker........................ 6-5 Ankelpølle ............................................................................. 8-7 Feilskyting.................................... 7-2 Klasser kan slås sammen .................... ...... bane.......................................................................................... 8-8 Ekstraordinært banebidrag .............. 6-3 HK 416 . .............. ................................... 11-5 Forsikring .................................... 7-4 Klasse Aspirant ................................... ............. 6-2 Kinnstøtte ........ .................8-6 Ansvarsforsikring......................................... 6-1 Kolbelengde ................generelt ...10-2 Innskudd..........................1-12 Adlerauge ........................................................ 9-3 Feltfigurer ...................................feltskyting ....... 8-7 Feilskyting................................................................................................................. 7-3 Klasse 5............. ............................................ ............... 4-1 DFS’ Takkediplom .... 7-3 Klasse Rekrutt ............... 8-6 Hedersbevisninger........................ .............................................bane .......... 7-5 Klassesetting ...................................................... 6-2 Jury .................................................... spesifikasjon .......... 13-2 Innertierregelen... 4-1 DFS’ Hederstegn ........................................... 16-1 Bom .......................... 10-1 Klassesammensetning ........................... 6-6 Kjøp av geværer.................. ............ landsskytterstevnet......................... samlagenes kontroll................ felt ...............................................................................100 m..........................................seniorskyttere................................................................................................ 4-1 Helligdagsfred/kirketid ... 9-4 Felthurtigskyting ................... 8-6 Bidragsordninger .................... 8-7 Friflukt ....... ........................ Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon.........................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........................................................................................................................................................................................ ............................................................................................................... 8-8 Kolbekappe ................... ...................................... 6-6 Klasse 1........... ................................................................................................. ......................................... ............................... ......................................................... 8-6 Håndlading av riflepatroner ............................................................... 6-6 Ammunisjon for veteraner................................................... 8-4 Emblemer for lag og samlag .............. 7-2 Klasse Eldre Rekrutt .................... 8-7 Feinwerkbau luftgevær.................................................................... 10-2 Knestående skytestilling .................. ..................................................... 8-1 Grunnregler .................................................................................................. 13-4 Ekstraordinært Skytterting ...................... ..................................................... 9-1 Anvisning .................................. ........... 9-2 Brudd på oppsatte regler ...... 6-1 Kjøp av ammunisjon........................................................................................generelt ............................................ 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149........................................................ 7-2 Klassesetting ............................................................ 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje......................... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll........................................................................... 7-3 Klasse 3................................................... ........................................... ...................6-2 AG-3 .............................. .................................................. ........................... 22 NM 158................................................................................................................................................................................................................................................................................rekrutteringsklassene .. 8-2 Den norske skyttermedalje ....elektronisk skive ...................................... ........................ ............................ side 350-klubben ................................................................................... .................... ......................................................... 7-4 Klassekrav ...... 8-7 Feilskyting..innendørs ............................................................................. 9-5 Anvisning ..... ..... ..... 6-2 Krag-Jørgensen gevær .............................. 7-4 Klasse Junior .......... ........................................... 10-2 Geværkontroll ................................................. .............. 9-1 Anvisning ........................... 12-6 DFS’ diplom ....................... 7-4 Klasse V73 ................................. ........................................... 5-1 Forsikte ... 9-6 Avtrekk.................senior ............................................................ .............. 8-8 Faste troféer.................................

. . . . . . . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Skytterkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikte. 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . . . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . felt . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Magasin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . 12-2. . . Landsdelskretsstevne. 8-7 Statistikk . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . Vedlegg 3 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . bane . 6-3 Mauser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Løp . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Protest på anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . turnus . . . . . . 13-3 Ordinært Skytterting . . . innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . medaljer. . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Ordinært banebidrag. . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling. . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . 6-2 Skiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler. . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . 1-8 Merker . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .generelt. . . . . . . 1-13 Miragebånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2. . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . .

You're Reading a Free Preview

Download
scribd
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->