Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

........... 4-1 4.............. KLASSESETTING 7................................................210 Skjefter .....400 Sauer 200 STR ........................................ 1-11 1............................240 Veteranklassene ................................. LANDSDELSKRETSER 4... 7......22 lr.................................................................... 6-3 6..300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn..................................340 Kaliber .......................... 4-1 4...............420 Siktemidler ...... 6-5 6................. 7............................ 7........................ 7..106 Skytterlag ........200 Samlagets Fortjenstmedalje................................. 7..........140 Annet ............ 2-1 2. 4-2 4. 1-13 1.22 ................................ 1-12 1....22 NM 158 . 4-1 4...................... 4-2 4................................300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ............ 1-12 1. 7...................................... 1-8 1............700 Luftgevær .................. 4-2 4................. i rekrutteringsklassene ..........130 Maksimumsvekt på våpen ............................ 6-4 6.............................................. 1-6 1................330 Annet: kal............... 6-6 6............22 ......................... 7........110 Klassesetting . 6-4 6.............100 Sentrale hedersbevisninger... 4-2 5. 6-6 6......880 Manglende årsmelding fra lag......810 Kjøp av geværer ............................120 DFS’ Hederstegn.................... 6-5 6................................100 Generelt .. 5-1 6........140 Klassesetting .104 Landsdelskretser ...............................500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal.120 Siktemidler ........................... 6-6 7.........................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....................110 DFS’ Fortjenstmedalje................... SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1.................................................................... 1-12 1.............700 Regler om Valgkomitéens arbeid . 6-5 6........800 Supplerende bestemmelser.......... FORSIKRING 5.......................................................... 1-1 1............... 6-6 6. 6-1 6........410 Skjefter .................rekrutteringskl..... 6-6 6. 6-2 6...102 Norges Skytterstyre.........................................110 Skjefter ..........................................................600 AG-3 og HK 416 ...200 Krag-Jørgensen gevær.......................................................................... 1-12 1..................... 2-1 3............................. 1-12 1... 6-4 6............230 Annet utstyr................. 4-1 4......... ....140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag ....................150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke..........820 Sammenslåing av skytterlag ....................103 Skytterkontoret....... 6-2 6.............. 6-5 6.. 6-4 6......180 Klassesammensetningen ..................320 Siktemidler ................860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS .veteranklassene ............................................................400 Standardlov for samlagene ................ LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1............................................ 7................................................... 7.......... 2-1 2.....101 Skyttertinget .. 7..........................310 Skjefter ........................ 6-6 6..........................100 Grunnregler .........120 Klassesetting ...840 Adgang til å representere to lag ............................................ 6-5 6.900 Ammunisjon ...........300 Mauser-Skarpskyttergevær .... 6-5 6. 2-1 2..........960 Oppbevaring av ammunisjon ... 6-3 6.................930 Ammunisjon for veteraner ......... 2-1 2.....................................870 Emblemer for lag og samlag ................ 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 ...... 2-1 2............500 Standardlov for skytterlag..............170 Oppgave over antall skyttere ..................... 7..................200 Skyttertinget ... 1-4 1........................ 7......... 2-1 2..................................... og skjold... 6-3 6................230 Seniorklassene ....105 Skyttersamlag ...200 Komiteer og utvalg ..950 Kjøp av ammunisjon ......300 Adressebok. 6-1 6.................. lags-og/eller samlagsledere............300 Skytterstyret..................... 7..............................130 DFS’ Skjold..........100 Generelt... 6-2 6.... 6-4 6...920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ................. HEDERSBEVISNINGER 4..... 6-6 6............210 Klasser og klassekrav bane .810 Stifting av skytterlag ........ 1-5 1...160 Samlagenes kontroll med klassesettingen .......................... 1-13 1........................ VÅpEN OG AmmuNISJON 6......220 Siktemidler ............................................. 1-12 1........................ 6-6 6...................200 Bane....................................................................... fellesbestemmelser ..................430 Kal .. 6-3 6............ 1-13 2......... 6-5 6.........150 Ikke skutt klassesettingsprogram.......................................... 1-13 1............................................................130 Klassesetting .........850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ................................seniorskyttere ...................................100 Ansvarsforsikring .......... .........220 Rekrutteringsklassene .................... ................................ 7..................................................................... 2-1 2.............. ORGANISASJONENS OppBYGGING 2.......160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke ........6-6 6...................................150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere .................910 Generelt ..........100 Organisasjonsnivåene ............... 6-3 6...........940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk ..........................800 Kjøp av geværer og geværpiper ...................... 4-1 4....................................................................600 Skyttertingets forretningsorden ...........................................830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ........ 2-1 2................... 6-4 6............................................................................160 Oppbevaring av våpen ......

.... 9-6 9.................... 13-1 13....230 Elektronisk anvisning ............. 8.................... SKYTTERBOKA 2010-2011 8. mEDALJER OG mERKER 12.240 Det militære skarpskyttermerket . 9-1 9...............130 Skyteledelse.. KONKuRRANSER........................................ 10-4 10.......................................... april 1974» .........innendørs.........................110 Mesterskapsprogram i baneskyting .......200 Bane................. 11...............12-6 12...250 Ikrafttreden.............................................................13-2 13. 13-2 13............. 9-1 9....................110 Landsskytterstevnet.....................370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag .............100 Premiering ..............220 Grunnlag for bidrag ..............350 Teknisk og juridisk bistand .......... 12-1 12...................320 Vilkår for yting av bidrag .....170 Skytingens Dag....................................... 11... 10-2 10...............160 Samlagsskyting ...................feltskyting .... AG-3................................................................................410 Rangering bane....250 Samlagstevner ............................................. 8......................110 Anvisning .100 Skyteprogram ................... 11.............280 Forsvarsmerket i DFS ................ 13-4 13.......................................260 350-klubben ...................220 Landsskytterstevnet...............200 Premieringen ved Landsskytterstevnet ..240 Landsdelskretsstevner......340 Dømming av skudd i feltskyting ....... 12-7 12................................ 13-3 13... SKYTEREGLEmENT 8............................................. 13-4 13..................120 Premierte serier.............330 Bidrag til kjøp................. 9-5 9.. SKYTEBANER 13............ 11............................................. 10-2 10............ 9-6 9.............baneskyting ........................................200 Stevneregler ... 12-6 12.. 11........... 13-3 13.............. kl 1-5 og vet........140 Påkledning ............ 13-4 13...12-6 12...................................... 9-1 9........................................... 11.............................................. 11........... 10-2 10.......innendørs ............ 11........120 Mesterskapsprogram i feltskyting.. 12-6 12..................... 13-2 13................................ 12-3 12.......260 Nordiske konkurranser.150 Øvrige diplomer..............310 Medaljer og merker ....... 9-3 9..............................13-2 13................................... 10-3 10............. 12-3 12.....Omskyting..... 10-4 11......................230 Skytternåla ...............410 Skiver .................. 12-3 12............................................................................... SKYTEpROGRAm 11.........................................................200 Merker .......................500 Veiledning i utregning av pengepremier ..... 11............ ..... 8...............................................................................................130 Samlagstevnene ..................150 Feilskyting .................. leie..................... 13-1 13.......330 Innskyting/treffpunktanvisning .............................390 Ekstraordinært banebidrag .220 Raufossmerket........430 Rangering innendørs ............. 12................................................................. programmer .......................................13-2 13............340 Ordinært banebidrag.............................. ......... 10-2 10. 9-6 10...................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...... 8........................................220 Manuell anvisning ............................................. 11.320 Anvisning ............ 10-1 10.......300 Medaljene og merkenes utførelse ..... 12-7 12...510 Premieutregning ved skjønn ...... 9-3 9...........380 Forskudd på ordinært banebidrag ...400 Rangering.................100 Generelt ..................... 10-2 10........... 12-7 13....... 13-2 13..... 8.......210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) ... av banegrunn .............................. 9-1 9.......... 13-3 13..................... 8.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner...................300 Felt ........... 12-7 12.360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag ......... STEVNEREGLER...100 Medaljer og diplomer.....bane . SKIVER OG FIGuRER ......... 12-2 12.........................230 Feltskyting for kl.... 8..160 Innmelding.. etterinnmelding og skyting på ledig plass..................100 Generelt ......140 Stangskyting............................................... 11............................170 Skytestillinger .................... 11............. 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9.....120 Sikkerhet ....................300 Skytterstyrets bestemmelser ..........................bane .. 9-3 9.......... 10-1 10..............210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag .......REGLER FOR ANVISNING 9. 11.... 10-2 10..................240 Sikkerhet og kontroll ..........310 Hva skal det ytes bidrag til ......................420 Rangering felt ................................................170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ...... 12-6 12...................................140 Lagsmesterskap .......................270 Skifeltmerket . 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 ................210 Dugleiksmerker ......... 11.......... 10-3 10....210 Skiver .... 12-3 12.... 9-1 9.... ekspropriasjon mv...160 Den norske skyttermedalje ............ 9-6 9.150 Felthurtigskyting..310 Feltfigurer......210 Generelle bestemmelser ................ 12-4 12.....400 Innendørs .................420 Anvisning ................. ................230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling . 12-4 12.............100 «Skytebaneloven» av 1974 .......110 Generelt . pREmIERING/RANGERING 10.......... 11...110 Våpen og siktemidler ...........................................250 NAIS-medaljene ........................... 12-4 12.............. 9-6 9.130 Skyteprogram 15 m innendørs................ 13-1 13.. 13-1 13.... 12-1 12.....200 «Kg........180 Andre programmer ..........120 Landsdelskretsstevnene ... res av 5............................................

... STRAFFEBESTEmmELSER.........110 Generelt.160 Overtredelse ........130 Andre samarbeidsavtaler ...............110 Generelt...og landsdelskretsstevner..........17-1 17..100 Instrukser ................ samt Norgesmesterskap 6.......... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken....................... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2..... 18-1 18.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ................. DOpINGREGLE DOmS......................18-1 18..................................100 Bidragsordninger i DFS ................. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18...............140 Skytterlagenes ungdomsutvalg...................................140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter .............130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg ... 17-2 17............ Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel...... 15-1 15..... 16-1 17.....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...................... 18-2 Vedlegg: 1.200 Doping ......OG ApELLuTVALG 15....150 Kontroll ...300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff........... 15-1 15...........17-2 18.............. 14-1 14............120 Pool-avtaler .150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ...... 17-1 17........................... BIDRAGSORDNINGER 16................... Skyteprøven for storviltjegere 5................. 18-1 18....................... 14-1 14.. 13-4 14.......................................100 Generelle straffebestemmelser .... Troféer ved lands................... ..........................................................110 Den sentrale ledelse .........................................140 Reklame....130 DFS/Utvalget for skifeltskyting ....... 18-2 18....... uNGDOmSARBEIDET 17................... 17-1 17..........100 Instrukser .............. 15-2 16......................... 18-1 18........ SKYTTERBOKA 2010-2011 13..................... Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3..........og apellutvalg ..................120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg................. 14-2 15...........120 Organisasjon ... 14-1 14.14-2 14................... SpONSORAVTALER 14........... Regler for Norgescup 4...................14-2 14......400 Delegering av myndighet..................................... Doms......... 14-1 14.........................

. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar... 1-12 1.................... Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS.............. Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. 1-6 1.............300 Skytterstyret....... men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken...... 1-11 1. 1-12 1.700 Valgkomite.....................830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ....100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar............ Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS....................... 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget.....400 Standardlov for samlagene .................. Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget. Skytterstyret........... som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse..... LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap............ 1-5 1.. 1-7 1. 1-12 1.. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret............. skyttersamlag og Skyttertinget. kan ikke være medlem av et slikt skytterlag..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ............og rekrutteringsarbeid......840 Adgang til å representere to lag . 1..........100 Grunnregler ... 1-13 1.... § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag..... 1-4 1...... Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien............ 1-13 1......800 Supplerende bestemmelser.............. 1-12 1..... Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. 1-1 1....... I dag er det baneskyting...... selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893... samt øving og konkurranser i bane....... Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar..500 Standardlov for skytterlag..820 Sammenslåing av skytterlag .... feltskyting....880 Manglende årsmelding fra lag. Skyttersamlagene... § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms. Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak...................... 1 Side 1-1 .. Skytterlagene.. skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres...... 1 1......600 Skyttertingets forretningsorden ........ 1-13 1. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere. § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser............850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ................ kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag......... 1-12 1. og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler.... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre.......... 1-12 1..og feltmessige skytinger..... I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem..... Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår.......... SKYTTERBOKA 2010-2011 1...............870 Emblemer for lag og samlag ......................... skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1)... 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak....................810 Stifting av skytterlag ....200 Skyttertinget ........... Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget..... som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1.......... Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 )........... instruksjon i våpenbruk.......

en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. feltskyting. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. større mesterskap. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. fortrinnsvis i samme distrikt. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane. ammunisjon. fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. samt endringer i samlagsgrensene. må godkjennes av Skyttertinget. men finnes i skytterlags­ lovene. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 . Dersom skytterlaget legges ned. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. finnes under avsnitt om Skytterstyret. instruksjonsvirksomhet. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. administrasjon og alminnelige utgifter. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. og spesielt Heimevernet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Forsvaret. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. funksjon.v. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene. mens andre er blitt slått sammen. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.v. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. etter avtale med det enkelte skytterlag. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. hvorav seks velges av Skyttertinget. saksbehandling m. under ledelse av en generalsekretær. ungdomsarbeid. funksjon. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor. saksbehandling m. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet.

eks. med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt.v. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.l. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Jaktvåpen o. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. med unntak av interne lagsskytinger. og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Det må foreligge spesielle indikasjoner. og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede". Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser.v. pistol eller hagle­ gevær. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. For militært befal har man et unntak fra denne regel. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer.l. Dersom laget ønsker det. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. samt andre godkjente modeller. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. evt. Betegnelsen o. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere.

Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. pkt. Funksjonstiden er Side 1-4 . Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. februar samme år som Skyttertinget skal holdes.Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer.og stemmerett. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder valg. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale. 1. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven.men uten forslags. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen . De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde. vedlagt årsmelding og regnskap. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. b) Skyttertinget skal: .700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig. De samlagsvalgte tingrepresentanter. forslags .og stemmerett i alle saker.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. eller på noen måte erstatte disse. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.Behandle avsluttede og reviderte regnskaper . SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet.100 – 1. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Derimot har de talerett i slike saker. Derfor kan verken skytterlagene.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler . § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. så langt det ikke strider mot grunnreglene. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig.Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig . Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging. 1. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene.

Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Leder og nestleder velges særskilt. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre.Velge president for ett år . c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse. april. samlagsstyrene. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år . • Domsutvalg og Appellutvalg.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. 1 Side 1-5 . 1. Skyttertinget velger en president. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. tar til umiddelbart etter Skyttertinget. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. Vestlandet. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. utvalg og komiteer. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. når det ikke strider mot grunnreglene. det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Leder og nestleder velges særskilt. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. • Rådgivende utvalg. Leder og nestleder velges særskilt. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. for å kunne fremmes. Midt-Norge.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. skytterlag og skyttersamlag. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. b) Norges Skytterstyre sender senest 1.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.

eller en på forhånd valgt møteleder. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. Vedtak fattes med alminnelig flertall. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. normalt i november/desember. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. 1. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger. dog uten stemmerett. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. Er et vedtak ikke enstemmig. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. årsmelding og eventuelt andre underretninger. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. så langt det ikke strider mot grunnreglene. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. eller den/de styret gir fullmakt. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. og eventuelt ekstraordinært ting. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. 2. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. § 4-3 1. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Lederen. med hjemmel i grunnreglene. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Vedtak fattes med alminnelig flertall. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. regnskaper og budsjetter. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig. Skyttertinget kan foreta endringer.og regnskapsprotokoller. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.

Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk.Ungdoms.Utdanningskontakt . og avskrift kan sendes Skytterkontoret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Funksjonstiden er fire år. med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Dette er blant annet: . er to år.og rekrutteringstiltak . b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. og har møte. medlemmer krever det.Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.Besørge informasjon. og varer til og med neste ombudsmøte. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel.Skytebanesaker . men ikke stemmerett. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. januar i året etter rapporteringsåret. unntatt lederen i ungdomsutvalget. 3. eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. og eventuelt ekstra ordinært møte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte. SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget .og talerett i lagenes årsmøter.IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . Funksjonstiden for styremedlemmer. Vedtak fattes med alminnelig flertall. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte . Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet. internt og eksternt .Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: . Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS .

.... En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet... ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent...... Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende... Side 1-8 ..... Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer...Dokumentere å ha minst ti medlemmer . Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: ... For å oppnå forslags.Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer . Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget.... men uten at standardlovens bestemmelser fravikes...... De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. Innfører man først en praksis med søknadsskjema. samt navneendring. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen... Stortinget). Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder... må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre.og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år... støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser". Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene.. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. § 5-1 Lagets navn er . Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler...500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv... Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2. Disse betaler ikke kontingent. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen.... må denne gjelde alle nye medlemmer. 1. men har samme rettigheter som ordinære medlemmer...DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven.. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag.. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige.Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag.. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger.

Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. før styret har avgjort en medlemssøknad. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Dette fås på Skytterkontoret. herunder eksklusjon. Den som ønsker å bli medlem på nytt. ved lovvedtak. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag. jfr. kapittel 15. herunder ombud. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer.og stemmeberettigede. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall). Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet.eks. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg. kontingent og budsjett til styret. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. må få anledning til å bli hørt. jfr. Forhandlingene skal protokollføres. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. Valg og 1 Side 1-9 . Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). Avstemmingen skal være skriftlig. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. sammenslåing.

Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte. som for eksempel hus­ og banestyre m. jfr.Utarbeide årsmeldinger. jfr. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Spesielt har styret ansvar for: . Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret. Side 1-10 . Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. fastsette terminliste og gjennomføre øvings. deles styret i to grupper som velges hvert annet år.Håndtering av lagsvåpen . Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. For å oppnå kontinuitet i styret.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . jfr.140.Utarbeide årsplaner. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år.150 hvor det er utarbeidet instruks. § 1-1. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. Man velges for to år ad gangen. eventuelt et ekstraordinært årsmøte. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. skifeltkontakt.og konkurranseskyting . eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.v. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1.Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dette hindrer ikke at årsmøtet. plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid.Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. evt. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . november. ellers maksimum en. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4. og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. grunnreglene § 1–14. For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver. Skytterboka punkt 18.

§ 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. jfr.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. jfr. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. forslag. 251-500 velger seks. stemme for at ordskiftet avsluttes. 1. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. bokstav e.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 101-250 velger fem. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det.v. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer.Dette gjelder ikke valg. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. 51-100 velger fire. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming.Antallet stemmeberettigede fastslås. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse. avstemninger og vedtak. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. Etter at strek for forslag er satt. 501 og flere velger sju.§ 2-4. § 5-13 Forslag om nedlegging. vedtak m. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. kan det ikke framsettes nye forslag til saken. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret. brytes rekkefølgen i talerlisten. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. trer alle tingvedtak i kraft fra 1. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. talere. januar året etter at vedtaket er gjort. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. må 2/3 av dem som er til stede. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. avgjør Skyttertinget denne. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. siste ledd. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. § 5–6.

830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår.eks. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. Vestlandet. 1.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år. samlagsstevne. 1. og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. For at et skytterlag kan være selvstendig lag. 2) Skytterlagets navn. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. §5-13) beslutter å søke sammenslåing. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. Sørlandet og Østlandet. innkalles det til møte. men kan gjøre sin innstilling utenom disse. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. som gir sin uttalelse om planen. 2. være skytterlag i rimelig nærhet. Søknaden må være godt begrunnet. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. 4) Valg. Disse velges for ett år om gangen. nestleder og sekretær for neste år. første gang ved loddtrekning. Midt-Norge. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. nestleder og k sekretær. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Valg omitéen velger selv sin leder.840 Adgang til å representere to lag 1. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste. 1. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. 3) Lover for laget.800 Supplerende bestemmelser 1. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag. blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. skal angis med dato (fra og med - til og med). må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Det kan jo f. 1. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag.

skytterlaget. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. eller andre grupperinger i området. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. i samsvar med reglene i § 1–11. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1.830) 3. §1-13). 1. 1. Årsmelding mangler for ett enkelt år. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . når begge lag er enige. år. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år.01 til og med 31. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. mister rett til kjøp av ammunisjon. 5. 3. 6. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. utforming 1. § 1–15 i Grunnreglene. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. Det frivillige Skyttervesens merke. organisasjonsmerket. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 1 Side 1-13 . lagskytinger etc. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. L Likeledes stiftelsesåret. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1.) 8. en skytter som har definert perioden 01. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr.870 Emblemer for lag og samlag.eller borte. Eks.05 som sitt borteskytterlag. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte. 2. 2. jfr. 4. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. Årsmelding mangler for tre år. kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. Laget. 2. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. (Cupskytinger. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 1. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. 1. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. 2. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. 9. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. En skytter kan. og lagets medlemmer. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med . Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. 7. 1. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Laget. i samarbeid med samlaget. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS.til og med) for enten hjemme.

eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte. medaljer eller andre anskaffelser mm. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. Dette kan f. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. 5. 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. underrettes Norges Skytterstyre.eks være vedtak om felles finansiering av premier. Side 1-14 . Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. 6. 4. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. Gjentakelser godkjennes ikke. Ved gjentakelser. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3.

. Sunnfjord 38..200 Komiteer og utvalg ....... Oslo 28... Hordaland 18.. 2-1 2. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene........ 2-1 2.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gauldal 11........ Gudbrandsdal 13... Kontorets adresse er Lørenvangen 19...... også Skytterstyrets medlemmer sete... Postadresse: Boks 298 Økern........ 2... Uttrøndelag 43........ Ringerike 30.. Rogaland 31.. Numedal 25...300 Adressebok............ 0511 Oslo.......... Rana 29...... 2-1 2....... Lofoten 20... Hallingdal 14..... holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet.... Vestfold 49....105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1... Romsdal 32.. Vefsn 45.. Sunnmør 40. samt Domsutvalg og Appellutvalg...... Østerdal 51............... Fosen 10. Vest-Agder 46. Telefon: 23 17 21 00 ...102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS...... Rådgivende utvalg.. Nordmør 23....... Sogn Ytre 36... Troms 42... Hedmark 16. 2.... ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2..300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS....... 2-1 2... et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet... Agder 2....... Hardanger og Voss 15. 2.....101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre.... 3....... Opland 27. Inntrøndelag 19.. Telemark 12.............. Namdal 21.......... Forretningsorden er gjengitt i kap. Aust-Finnmark 7.. Søre Sunnmøre 41... Østfold 2 2.... 2-1 2.... en fra hvert samlag......................... 2......... Vest-Finnmark 48... Aust-Agder 4......104 Landsdelskretser Se kapittel 3.... Ungdomsutvalg og Valgkomiteen.....101 Skyttertinget ........106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag.105 Skyttersamlag ... og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær.. Side 2-1 ...106 Skytterlag ............100 Organisasjonsnivåene .... Sunnhordland 39..... Sogn Indre 35.......Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs. Det er for tiden ca 850 skytterlag... Akershus 3... Valdres 44.... I Skyttertinget har foruten de valgte ombud.. Nord-Østerdal 24............ Solør 37....... som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet.... 2-1 2............ Nordfjord 22. Skyttertinget.... 2-1 2. Oslo.......................... Follo 9................ Salten 34. 2-1 2..no 2.....103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat.. 2-1 2.... 2..104 Landsdelskretser ......102 Norges Skytterstyre. Vesterålen 47. Drammen 8. Ofoten 26...... Det har sete i Oslo......103 Skytterkontoret.....100 Organisasjonsnivåene: 2... SKYTTERBOKA 2010-2011 2..... Hitra og Frøya 17. Vest-Telemark 50..200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg........

NordØsterdal. Valdres og Østerdal. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. Viken II krets: Akershus. Namdal og Uttrøndelag. Sogn Indre. Romsdal. Hordaland og Sunnhordland. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Trønderkretsen: Fosen. Hitra og Frøya. Vesterålen og VestFinnmark. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Som leder velges en fra styret. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen. Ofoten. SKYTTERBOKA 2010-2011 3.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Gauldal. Telemark. Sørlandskretsen: Agder. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Side 3-1 Side 3-1 . Opland. Hedmark. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Lofoten. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Mørekretsen: Nordmør. Rapportfrist er mai året før. Vefsn. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Aust-Agder. Troms. Numedal. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. eller en person utenfra hvis ønskelig. Follo. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Sogn Ytre og Sunnfjord. Ringerike og Vestfold. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Solør og Østfold. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. Rogaland. Fjordane krets: Nordfjord. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Hordakretsen: Hardanger og Voss. Salten. Hallingdal. Inntrøndelag. Vest-Agder og Vest-Telemark. Oslo. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Rana.

Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe. 4. . .etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . . . . . . . .og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. . . . . . . 1. . Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Nordisk mesterskap. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. . Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . . . . Norgesmesterskap. Diplomet tildeles . .100 Sentrale hedersbevisninger . . . . . .120 DFS’ hederstegn . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. med endring av statuttene i 1999. . . 4-1 4. . Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre. . . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. . . . . . . . 2.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 . . SKYTTERBOKA 2010-2011 4. . . . 4-1 4. . . .110 DFS’ fortjenstmedalje . lags-og/eller samlagsledere . . .120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. . . . . . .300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn. . . . Den utdeles i ekte gull med miniatyr. eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. . . . . . . 4-2 4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. . . . . 4-1 4. . . . . Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . . . . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. . 4-2 4. . . . . . . 4-2 4. Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. . . . .130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. . . og skjold. 4. . . . 4-1 4. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. . . . . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. . 4-1 4. . . . . . . . må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . . .200 Samlagets fortjenstmedalje . . Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. 4.75 og 100 år. . . . . . . . .130 DFS’ skjold . . . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . . . . . . Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. . .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. . . . . Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. .110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. . . 4.tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. . og det følger miniatyr uten bånd.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . . . . . . . . . . 4 4. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. . . . . . Hederstegnet kan bæres på uniform. . . . . 4. . . . Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. .

å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. 75. For skytterlagsleders vedkommende. 4. Statutter fra tingvedtak i 1925.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. 125 osv.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje. men som ikke har vært lags. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 .eller bare vært det en kort periode. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år.eller samlagsleder . 100. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. lags. 4. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 50.og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25. år. 4.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. 4.

.

.

.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. . . . . telefonlinjer. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. 5 5. . . . . Forsikringen dekker pr. 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret.eks. . . som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap. . . . . skanser. Arrangement av denne art. går også inn under forsikringen.100 Ansvarsforsikring . . 5 Side 5-1 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring.000 for ting og personskade. . 1) F. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende. . skadetilfelle inntil 10.og øvelsesskytinger.000. . 5. FORSIKRING Innhold kap. uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. b) Arrangør av konkurranse. anvisergraver. . herunder også feltskytinger. . . .

. . . . . . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. .960 Oppbevaring av ammunisjon . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . . . . 6-6 6. . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . .120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . .146 Bruk av magasin . . . . .210 Skjefter . .22 NM 158 . . . . .115 Overflatebehandl. . . . . .950 Kjøp av ammunisjon . . . .340 Kaliber. . 6-3 6. . . . . . . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. . . . . . . . . . . . . . . 6. . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . .910 Generelt . . . 6-1 6. . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . .142 Miragebånd . . . . . .124 Forsikte . . . . . .110 Skjefter 6. . . . . . . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . 6-3 6. . . . . .22. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette.400 Sauer 200 STR . . siktemidler 6-2 6. . . . . Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . . . . . .111 Kolbelengde .230 Annet utstyr . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . (Snitt A). . . . . . . . . 6-3 6. . . . .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . .940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . 6-4 6. . . . .125 Utbygging av godkj. . 6-5 6.126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6. . . . . . . . . . . 6-2 6. . 6. . . . 6-3 6. . .600 AG-3 og HK 416. . . . . . . . . . . . . . .320 Siktemidler. . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . for å øke justeringsmuligheten i side. . . . . fellesbestemmelser . 6. . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . .300 Mauser-Skarpskyttergevær. .420 Siktemidler. . . . . .310 Skjefter . . . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. av skjefter . .143 Rem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . .121 Irisblender. . . . . . Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet. .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22lr. . . . . . . . . 6-2 6.930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. 6-6 6. . . . . .220 Siktemidler. . . .800 Kjøp av geværer og geværpiper . . . . . . . . . . . . . . . . . .123 Kikkertsikte . . . Side 6-1 . . . . . . . . 6-6 6. . 6-1 6. . . 6-5 6. . . . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . . . . . . . . . . .200 Krag-Jørgensen gevær . . .141 Avtrekk . . . . 6-5 6. . . . . . 6-3 6. . . . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . . . . . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .430 Kal. . . . . . . . . . . . . . i rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. . . . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .810 Kjøp av geværer . . .330 Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . 6-4 6. . . . . . . .140 Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. . . . . . . . . .113 Kolbekappe . . .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . .114 Kinnstøtte .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .900 Ammunisjon . . . .410 Skjefter . . . . . . . . . . . . . Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. .130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . 6-5 6. . . . . . Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B.112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . og trevirket under denne.110 Skjefter . . . . . . . . .160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . .144 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. . . . . 6. . . . . . . . . .920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene .700 Luftgevær .147 Hevarmkule . . . . . . . . .127 Adlerauge . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Hevarm for linksskyttere . . . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres.122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. . . . . . . . . . .112 Endring av skjefter . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . .

4.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim.126 Justeringsringer for høyde. tillatt vekt 4. 6. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. 6. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. b. Herunder er fargefilter tillatt.120 Siktemidler 6. Lengden må ikke overK stige 35mm. 3. 6. Reglementert reim er: 1.124 Forsikte a. d. 6. men fortsatt skal reim være påmontert. 2. 6.140 Annet 6. 6. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). men kun det. er tillatt. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet. For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks.og sideskrue for lettere nullstilling av skala.141 Avtrekk a. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. er tillatt. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. V65 og V73.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. 6. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler. a.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. 6. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. og omvendt for venstreskytter. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. 5.0 kg inklusive reim. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt.5 kg. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. er tillatt. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7. b.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1. 6. Trådkors er ikke tillatt. 2. friksjon og farge. ornbeskytter er tillatt. b. 6. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. 6. Den skal være festet foran og bak på våpenet. 6 Side 6-2 . 6. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. c. Sikteforlenger er ikke tillatt.

Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. 5940 Leirvik i Sogn. sluttstykke. Kristen. 6500 Kristiansund N. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. Schou m/30 og m/33.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. Reidar.600. 2280 Gjesåsen. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). Våpensmia.Stigedal. irisblendere. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. 6. 5590 Etne Rødven. Steyr originalmodell. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. Gransæter. Erik .147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm. Hamnes. Halsetvei 91 C. bag. Vikør. sekk o. 7000 Trondheim. - Heggernes. Tellefsdal og K. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). Våpenkort skal alltid medbringes. Sverre. Norvald . Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser. 7090 Støren. Arnold.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas. 6853 Årdal (Combino I og II). 6543 Rokset. Haltli. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. 6. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Sjøqvist). Bredvold. John . Leif. Trondheim MIL. veske. Martin. Kjell A. Kjell G. Svein Årskaug. 6. Karl. 6320 Isfjorden. 6. Ivar. Lymann/Hagen.144 Løp a. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen. Kjellstadli. Nyhus. Larsen. Einar L. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 . Odden. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag. Sverre. Granseth.. Per - Høyvik. Olsen Maseng. diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. a. Myklebust. DKT. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Modell G. Mork. 2870 Dokka.l. Kulset. Engedal. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. Hallvard. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. 2200 Kongsvinger.. 6453 Kleive. 6900 Florø. 2050 Jessheim (også linksmod.220 Siktemidler. Dokka.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. 6. Tor. N. Brevik. 6. Fidjeland.Nordfjell.med solskjerm. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. Magne. 1870 Ørje.liten og Merit . «Vital» del er for eks. Marvid.Strandbråten. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Skjefter laget av følgende er godkjente. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. Rute 527. Ola. og modell 83). Harald . (Gjeldende fra 1/7 2010) b. Flatavegen 24 B.. 4532 Øyslebø (prod. Larsens. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. 6. Hauge (også med lysfilter). 23. Gujord. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Bjørn. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Rafdal Våpen. 8015 Hunstad. Aafløy. 3600 Kongsberg. 6. Omagt. b. 6218 Hellesylt.Kjøsnes. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). 6. 6160 Hovdebygda. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. 5730 Ulvik. Stormoen. Arne Otto. 7000 Trondheim. Gudmund. 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant. øp til Krag. Oskar . også mod. G. .Stabben. Grimeland. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. og 21 mm i diameter ved munning. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. Lars. 6657 Rindal. Stein Erik. Ingebrigt. målt fra kammerende til munning. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. lysåpning Hauge.

Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. Rafdal Våpen. herunder utstyr som kolbekrok. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. Avtrekksvekt skal minimum være 0. 2050 Jessheim. Tyskland. med solskjerm og utskiftbare lysfilter. SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben. håndstøtte. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.5 og 7. Arne. 6. Mælagt. 6. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. 2280 Gjesåsen. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. NFT-Geværfabrikken. Bredvold. Flatavegen 24 B. Det skal benyttes DFS-reglementert reim. Våpenet kan maksimalt veie 6. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. 4532 Øyslebø. Våpen-smia A/S. 6. Hauges. som er festet foran og bak. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 .62 NATO og 6. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. . men kun det. c. Larsen. Omagt. Sauer & Sohn GmbH. Kjell G. Jernbanegt. G. Bjørn. Aafløy. 2000 Lillestrøm. Hagens og K. Arnold. 7. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas. diopterhull 6 hull med solskjerm .irisblendere . Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. 6. 3. KVs forsikte av type Anschütz. 2.5 kg. 7. 5. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter. 6. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Thorsen. 1. . 6. kan bygges om til kal.liten og Merit . Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte.5 kg. uten rem. forlenget. Stormoen. Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag). Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme.med solskjerm. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. Magne. Larsens diopter. Løpsforlenger er ikke tillatt.22 for bruk innendørs og på 100 m.kal. Engedal.330 Annet: kaliber .22 i rekrutteringsklassene 1. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen. Denne kan være montert. 6853 Årdal. 2870 Dokka. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S.22 Mauser kan bygges om til kaliber ..310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . Stein Erik. svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). 23. Sikringsfløy. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal.5). b.62 NATO er godkjent. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. 22 og 6. libelle.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.340 Våpen i kaliber . må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6. håndhylle. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. 5590 Etne. 5940 Leirvik i Sogn. 4. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). b. Hagens og KVs diopter. (Modell G. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. patronholder etc.62.230 Annet utstyr a. lysåpning Hauge. 6500 Kristiansund.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 . Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. 5. 6453 Kleive. men kan ikke benyttes.22 for bruk innendørs og på 100 m.kal. Eckernførde. 6 6. Hallvard. 7. Kal.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. 3600 Kongsberg også i linksutgave.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67.5 kg. er godkjent. Ola.22: Krag. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Gujord. 8. 6.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

Arrangørene av landsdelskrets. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger. . Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. B.210 Klasser og klassekrav . Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. serie. 7 Side 7-2 . 7. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det nyttes kun gjenstandspremier. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. 7. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. Skytteren klassesettes da etter alder.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret.og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant.og samlagsstevnene gis frist til 1. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. 7. 6. 8.200 Bane 7.220 Rekrutteringsklassene 7. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Resultatlistene bør ikke rangeres. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt.som feltskyting. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. kalenderår. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7.140). Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. 7. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan.22.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke. Skytetid som for rekruttklassen. 7.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11.og baneskyting. herunder lagskyting.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. 12 eller 13 år i kalenderåret. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. maksimum 15 år. samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring.og karusellskytinger med premiering av prestasjon. 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs. til pkt. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. september det år som danner grunnlag for klassesettingen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dette gjelder såvel bane. skytterlue. kan samlaget flytte en klasse opp. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. (Henv. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). 7. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.

o. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.o. SKYTTERBOKA 2010-2011 7.o. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 244 poeng t. 7.236 7. 230 poeng t. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3.m. pkt.o.m.m.m.m 243 poeng på tredje beste resultat .m. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. pkt. pkt.skyttere jfr. punkt.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 239 poeng som tredje beste resultat .skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.skyttere jfr. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. 7. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang.m. må de skyte program som for klasse 3. militære mannskaper. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5. 7. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring. B. Velger de å skyte i kl. 243 poeng . Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring.234 Klasse 4 Klassen omfatter: .230 Seniorklassene 7.o.236 7.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat .o. 250 poeng som tredje beste resultat . jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat .m. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt.m.skyttere jfr.o. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1.o. 7. 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret .226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år.o.Klasse 2: F. 249 poeng t.231 Klasse 1 Klassen omfatter: .o. B.skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret .og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert.o.o. 3. 7. Frivillig opprykk En 13 åring.m. 7.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 248 poeng .o. 7.skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . Dessuten skyttere på 14 eller 15 år. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter.m.233 Klasse 3 Klassen omfatter: .236.236 7.m.m 250 poeng A.Klasse 4: F.o. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske. stevne.235 Klasse 5 Klassen omfatter: .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.m. kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring.m 220 poeng t.236 7 Side 7-3 .skyttere jfr.skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat .225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A.skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret .førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat . pkt. jfr.232 Klasse 2 Klassen omfatter: . reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere.o.Klasse 1: 225 poeng eller mindre .Klasse 3: F.o.m.skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f. 226 poeng t. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat . 249 poeng t.skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.m 244 poeng t. 226 poeng t. 220 poeng t.o.o. 7.m.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.nybegynnere. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. 248 poeng på tredje beste resultat .skyttere i klasse 2 som har oppnådd f. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. Det er kun lov å delta en gang pr.

velge å skyte i klasse 2. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. avsnitt 6). Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. må de skyte program som for klasse V55. AG-3. V55 også i Stang. 3. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3. eller vil gå over i veteranklassen.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. pkt. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. kan etter eget valg gå over til denne klassen. 7. 4 eller 5. Velger de å skyte i V55. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. 7. 3. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. 7. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Klassene omfatter militært.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. er unntatt fra denne regel. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. men da kun i klasse AG3/HK416. pkt.130).123 og 6. Dvs.143. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. Velger man 7 Side 7-4 . Skyttere som har nådd alderen for klassen. 7.og felthurtigskyting. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. I stevner der det er opplegg for Stang. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. 7. V65 og V73. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 7. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Velger de å skyte i V55. må de skyte program som for klasse V55. samlags-. V55 også i Stang. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.2e). Skytestillinger. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. I stevner der det er opplegg for Stang. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. ikke dyrefigurer. og som skyter i klasse 1-5. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet.og felthurtigskyting. 7. 2.240 Veteranklassene 7.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. 6. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS.

7 Side 7-5 . 7. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og feltskyting. og har resultater tilsvarende klasse B/K2. Det samme gjelder juniorskyttere. og har resultater tilsvarende klasse A/K1. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. Det samme gjelder juniorskyttere. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65.

.162 For å korte inn stevnetiden . .116 Skyting på høytidsdager . . . . . . 8-5 8. . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . . .155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . . . . . . . . . .145 Hansker . . . . . . . . . .111 Ordensregler for skytterne .112 Anvisning . . . . 8-6 8. . 8-4 8. . .136 Mesterskapsomgang . kap.174 Sittende skytestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8. .Omskyting . . . . . . . . . . . . . Dette gjelder også mellom seriene. 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . 6. . .140 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . .130 Skyteledelse . . . . . . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. . . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. . .100 Generelt . . . . . .172 Liggende skytestilling .101 Vindmåler . . .129 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . . . . .115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . . . 8 Side 8-1 . . . .110 Våpen og siktemidler . . 8-2 8. . . . . . 8-2 8. . 8-8 8. . .144 Sko . . . . . 8-7 8. . . . . På skytestevner. . . . 8-5 8. . . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. . .124 Sikring av våpen . . .156 Stans i skytingen. . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. . 8-1 8. . . . . . . . . . . 8-1 8. 8-3 8. 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . .175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. . . .149 Synskorreksjon . . . . . .170 Skytestillinger .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . .132 Standplasskontrollører . . . . . .125 Ladning av våpen . . . . . . . .135 Elektroniske skiver .163 Skytetid etteranmeldte . . . .102 Skyte. . . . . . .141 Skytejakker . . . . . . . . . 8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon. . . . .100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. . hva som er tillatt og ikke tillatt. . . . . . . . . . . . . . . .157 Forstyrrelse av skytter . (Jfr. . . . . . . . . . . . . .121 Andre skytteres våpen . . . . . . . . . . . . . . .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. .143 Benklær . . .122 Bæring av våpen.134 Ild-kommando . . . etterinnmelding og skyting på ledig plass . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . .139 Diskvalifisering . . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. . .118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . 8-6 8. .123 Sikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . .113 Protest på anvisning . 8-6 8. . SKYTTERBOKA 2010-2011 8. . . . . . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . . . . . . . . . 8-7 8. . . 8-3 8. . . . . .114 Like konkurranseforhold . . . . . .154 Feilskyting . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. 8-3 8. . 8-8 8. . .Omskyting felt . . . . . . Våpen og ammunisjon). . .138 Skyting før «ILD» . . . 8-3 8. . . og avtrekket skal være reglementert. . . . . . . og alt som angår opptreden på standplassen. . . 8-2 8. . 8-2 8. . . . . . . . . herunder merke. . . . 8-2 8. . . .165 Dyslektikere . 8-2 8. . . 8-6 8. . . . . . . . .164 Skyting på annens plass . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . 8-2 8. .102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . . . . . 8-8 8. .Omskyting bane . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . . 8-3 8. .173 Knestående skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . .Omskyting innendørs. .142 Albuebeskyttere . . . . . . . . Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. . . 8-6 8. . . . . . . .111 Ordensregler for skytterne 1. . . . . . 8-1 8. . . . . . . . . . . . . . . . .152 Feilskyting . . . . . . .og avtrekksøvninger. . . . . . . . . . .128 Sikkerhetsmerke . . . . . . .v. .160 Innmelding. . . . .151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . . .117 Doping m. . . skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger. . . . . . 8. . 8-6 8. . . . .148 Hørselvern . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . . .og premieskytinger. . . . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. .137 Kort og lang «STANS» . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . 8-8 8.120 Sikkerhet . . . . 8-7 8. . . . . . . .147 Ankelpølle. . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . .153 Feilskyting . .161 Skyttertingsrepresentanter. . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . .146 Skyteluer/skjerm.119 Vindvimpler . . . .150 Feilskyting . . . . . . 8-4 8. . . . . .126 Visitasjon av våpen . . . . 8. . . . 8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .133 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. 8-2 8. . . . . . 8-8 8.110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller. 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. Det kan gis dispensasjon fra regelverket. . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . . 8-8 8. . . 8-1 8.

og ikke før det er kommandert ild.og landsdelskretsstevner i baneskyting. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted.og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. juledag. på anvist plass. 8. pinsedag. påskedag og 1. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. 8. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Vindvimplene skal være godt synlige. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. 8. det være seg skyttere. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement.117 Doping m. pappskive. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. 1.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.123 Sikte. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette.v. langfredag.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn. gas e.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. 1.l. 8. Gjentar det seg. Protest på andre forhold. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse. 8. 4. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. 8. Man må ikke forstyrre andre skyttere. 8. Den som ikke er til stede ved opprop. Ingen må skyte før en er klar over målet. 8. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. Annen form for sikring godkjennes ikke. kan miste retten til å delta i denne skyting. arrangeres. arrangører eller tilskuere. kan det derimot foretas sikte. 5. skal det være kunstig bakgrunn. 200 og 300 m er påbudt for lands. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100. Skytteren har ikke krav på ny anvisning.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. 8. skal dette meddeles standplassen. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre. 3.og avtrekksøvinger Sikte. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne. Åpenbart berusede eller påvirkede personer. for øvrig kapittel 15. 8.200 om doping).113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. Blir resultatet uendret. Denne kontrollerer skiven. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. skal vises bort fra baneområdet (jfr. hvor sikret gevær forlanges. 8.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål.135). Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag. Ved siden av standplass.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. eller bruddet er graverende. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. 8. Anvisersjefen skal signere resultatet. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. 8. 8 Side 8-2 .

Våpenet må ikke vendes mot noe menneske. ladearmen holdes av skytter. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. 6. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. skal all skyting på vedkommende hold opphøre. I de tilfeller det nyttes faststående skiver.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Krag: Sluttstykket i bakre stilling.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. samt skytereglement. 8.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 .126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). i skytingen skal våpenet sikres. Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken. Skyttere som ikke har våpenkort.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. 8. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen. Ved opphold. Det er forbudt å bruke blitz. 8. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. 8.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen. skal den som går fram for å anvise.130 Skyteledelse 8. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). 5. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. Fotografen tar plass på ventebenken. Ellers som Sauer. 8. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. 8.s. 8. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. 8. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.126). HK 416: Sluttstykket i bakre stilling. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. 2. dog punkt. herunder visitasjonsregler. Når skivene settes i halvstilling. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. 8. AG-3: Som Sauer. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt. Kal. 4. 8. 3. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. mens sideflatene skal være hvite. Magasinlokket lukket. Standplasslederen plikter å påse dette. stans. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen. skal trene under tilsyn d. med unntak av sluttstykket. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité).126. samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen.v. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver.

Standplassleder forlater ikke standplass.s. og har skutt det riktige antall skudd.. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom.. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. og 5 sekunder deretter «ILD». Merknad 4: Ved avbrutt skyting.«Tøm våpen og magasin.» (Forklar kort skytingen).» ..m. . For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. 3. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. .«Gjør klar for serie.«.126. patroner. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette. kan disponeres inntil 1 minutt. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: . Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Se 8.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran. Dersom bakskiver ikke nyttes.. senere (30 sek. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m.. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt.135 Elektroniske skiver 1. og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående.» Når visitasjon er ferdig. som for skyting mot manuelle skiver.v.. Se også neste punkt. 8. For hvert prøveskudd. ladning og magasinfylling. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. 8. . må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin.» - «KLAR». hvis ikke strykes disse og det 8 .» .«Skytterlag nr. 2.. Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. Lading» . 4.173 og 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..«Skytterlag nr. 8.«Er det noen protester?» .«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ.. Med . Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans».» . Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning.«Gjør klar til prøveskudd. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig.. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. tilbake. får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler.stans» o. slik at noen fortsetter.172.. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat.174. enkeltskudd.kommando. prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal).) «skytetid 2 min . på plass..«Anvisningen kommer.«Anvisningen kommer. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt.. testes. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og .«Er det noen som ikke er klar» .. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene). * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor.

som er komplette.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». 3/(4) min. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. 25 (40) sek. 40 sek. Se pkt. 8. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. skudd Ligg 1. blir tellende.* 6 sek. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. skal skytingen straks stanses. ** * Ferdigstilling ** 10 sek. 25 sek. Serier som allerede er registrert blir tellende. 4/(5) min. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter. 15 sek. fullt grep om kolbehalsen. SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. kolben i bakken. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt. 8. 8. 25 (40) sek.140 Påkledning . Første skudd 25 sek. 40 sek. straks serien er ferdigskutt. 40 sek. 25 sek. 10 sek. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 . uten anvisning. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stå 3 min. 2/(3) min. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS». . skivene tas ned og klistres. trekkes.152). skudd 25 (40) sek. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter. 25 (30) sek.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. 5. 2/(3) min. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut. 2/3/(4) min. Første skudd Påf. skudd 25 sek. (bane- og feltskyting). Skyting iverksettes på nytt. 8. kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. 8.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur.5 min.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling. 40 (50) sek. 20 sek. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. 12/19/(25) sek. 25 (40) sek. Påf." 8. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det. 8.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. 25 sek. 3/(4) min. men tidligere registrerte serier. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min. 25 sek. * Skudd før "ild" og etter stans. Kne 2 min. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig. gis beskjed om avgjørelsen. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 25 sek. 20 sek.138. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar».

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8. borrelås (tilsv. 7. . . Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. 8. herunder ull. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Løstsittende kjeledresser (tilsv. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. For alle jakker gjelder følgende: . største diameter 18 cm. ben eller kropp.Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger.l. .Skoen kan ha snøring både foran og bak. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm. friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm.143 Benklær Benklær skal være laget av skinn. men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige. til stramningsremmer e.141 Skytejakker Skytejakker av skinn.l. vindjakke (tilsv. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) . målt enkel uten sammenpressing.eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. L Herunder er regulerbare knapper. . kunststoff eller tøy. overarm og skulderparti. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over. 8.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse. 8.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen.5 mm på albue. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. herunder spesiallagde skytejakker. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. For disse gjelder følgende: .221). målt enkel uten sammenpressing.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Sålen skal være bøyelig. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. - det tilfelle at feltjakke. overarm og skulderparti. Spesiallagde skytehansker er tillatt. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt.) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. Spesiallagede skytesko er tillatt.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer.Jakken kan ha polstring på albue.l. er tillatt. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 . .Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm. feltjakker o. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. . aspirant (se pkt.) kan fravike dette krav. sylindriske form.i knestående stilling. 8. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. Målingen foretas uten sammenpressing. kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. 8. 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer. bomull e.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi. 8. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. Ekstra påsatt friksjonsstoff. - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar.) forbudt. .l. og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. Jakkens stoff inngår i dette mål. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. .147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet.Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). med maksimal tykkelse på 2. målt enkel uten sammenpressing. 8. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler.Det er egne regler for kl.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8. Er det flere mål på samme tid. skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. omskyting: 1/0. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen.150 Feilskyting . (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. kan skyte om mot dette mål. 8. b) vanlige briller. 8. I tilfelle det blir skutt om. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår. skal vedkommende gis høve til å skyte om. 8. Den som skyter på feil skive/blink.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer. 8. omskyting 6/6.153 Feilskyting . Hvis skytteren ikke skyter om. og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Alle prøveskudd skal da skytes om. Omskytingen skal foregå straks. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat.154 Feilskyting . Eksempel 2: Treff i figuren 10/4. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. I protokollen: 2/0. skal omskyting unnlates. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. beordres skivene ned og klistring uten anvisning.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus». Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber. 6/6. har rett til ny prøveskyting. Resultatet av omskytingen teller.Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive.Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. skal de laveste poengverdiene telle.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive. 8. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. 8. skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. eventuelt med nye prøveskudd. i protokollen 6/4). 8. 8 Side 8-7 . Den som får for mange treff i sin skive/blink. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. har skytterne rett til ny prøveskyting. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur. Serien skytes om. blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye.152 Feilskyting .Omskyting 8. 8.

Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde. d. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass».163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. Venstre legg støttet på høyre fot. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter. å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. 5. se pkt. Venstre arm skal hvile på venstre kne. 7. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene. Side 8-8 . Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. kinn og hånd. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel. fullt grep om kolbehalsen. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Setet skal ikke berøre underlaget. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. 8. fullt grep om kolbehalsen. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre).160 Innmelding. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet. skulder (skuldergropen). venstre lår eller kne. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. Skytteren skal sitte på høyre fot. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. 5. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. 8. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd.138. 8. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. 3. 2. 4. 2. hender. 8.170 Skytestillinger 8. Ferdigstilling: kolben i bakken. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. venstre arm. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. 4. 8.173 Knestående skytestilling 1. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. b. Geværet skal bare støttes av skytterens armer. 8. men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. 8 8. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. 3. 6. 6. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. 8. 3. 8. 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. 1.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. og høyre fot. 6. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. 2. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. (såkalt skredderstilling). 3. legg og kne. venstre For øvrige skyteøvelser. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. 4. 8. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. Venstre kne i riktig høyde.172 Liggende skytestilling 1. 5. og av høyre skulder. eksempelvis: a.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. kinn og skytereim. Kroppen og benene skal være på standplassen. er det ikke tillatt å folde eller brette denne. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. c. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

230 Elektronisk anvisning . Figurene er svarte. 9. 3. 2. Skiveprodusentene Sius Ascor.baneskyting 1.300 Felt 9. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt.135). Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9. 9 Side 9-3 . med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 4. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. 9.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming.

I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene.5 62. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. står arrangører fritt i valg av avstander. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. (AG-3 og HK 416 maks. venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. 1. herunder åpne stevner. 130 m. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. I finaleskyting med begrenset deltakelse. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62. SKYTTERBOKA 2010-2011 9. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. 85 m).5/30. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. (AG-3 og HK 416 maks.311 Feltfigurer . I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m.senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand.5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 .

som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 . samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. skulderhøyde 5 9. 11 Mini 1/3 9. Figurene er svarte.312 Feltfigurer . 1/4-figur og «Småen». noterer og gir beskjed til den andre (2-er).feltskyting 1.320 Anvisning .5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming.5/7. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren.5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks. 14/13.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer. SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam. Den ene (1-er) går først. finner antall treff. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12. diam. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer.og normalavstand. 1/3-figur.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9.5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett. 12. 10. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier.410-10.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10. stjerner etc.410 Rangering bane 10. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: .160.117 Krav til klassesettingslister.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10.120. 10 skudd.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet. evt. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-. for hele den 1/3 som premieres. må man sende ut komplette resultatlister. 10. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret. 10. 10.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering.460. 10. tiere. pkt. framgår av vedlegg 5.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. I klasse 1-5. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. brev/e-post. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. går skytteren med flest innertiere foran. Rangering foretas etter innertierregelen. 10.210 Hovedskyting bane (25-sk. 10. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. pkt. Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. Mesterskapsmedaljer. 10. felt-. 10. 10. Ved fortsatt likhet.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Ved lik poengsum på 5 skudd.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). skytterlagets eller samlagets hjemmesider). 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. 10.) og felt (30-sk.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie.400 Rangering 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier. dekkes av arrangementsavgiften.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. 10. 15 skudd og 25 skudd. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. (eks. 10. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. niere. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. 10 Side 10-2 . Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. og innendørsstevner. åttere osv. også Stang/felthurtig. i den rekkefølge går foran.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. jfr. 10. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé. avgjøres rekkefølgen ved rangering.

Ved fortsatt likhet. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på. Først teller antall treff.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.s. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Begge har sju innertiere. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Ved utdeling av medaljer på lags. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Skytteren med sju innertiere går foran. 7.422 Mesterskap felt kl. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. skal alle som i mesterskapet på lands.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert). 8.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 10. teller innertreff/poeng først. ha medalje eller stjerne. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier.v. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. 10. 10. samt åpne stevner. ER og J etter samme skala som for utendørs. ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. 9. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. tiere. skal alle som i mesterskapet på lands-. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Hvis skiver med innertreff benyttes. den andre har seks innertiere. 1 og 2 foran. Den ene har sju innertiere. 10. skal det ved lik poengsum. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. 10 Side 10-3 . 3. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. tiere. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. 4. 1 og 2 foran. niere o. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet.og samlagsmesterskap. 10. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. ha medalje. Ved like antall treff.420 Rangering felt 10.421 Mesterskap felt kl. 6. I lagskytinger. Først teller antallet treff (42 skudden) 2.430 Rangering innendørs 10. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Det foretas ikke omskyting. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. 10. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. mens den andre har 21 tiere.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Ved fortsatt likhet skal det skytes om. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. 5.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. Skytteren med 22 tiere går foran. 2.

SKYTTERBOKA 2010-2011 10..00 : 3 = kr 6. 500/149 . Redegjøring for utregningen: . Ut fra regelen om at så langt råd er. . 2 og 3 har fått gavepremie. kr 20. Her må en velge en av to ting..... de tre siste like... For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier. kan en regne ut 5 premier... og 2. premie.. 10. kan en evt. Siste premie gis 1. premie.. ... 3 deltakere.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3... ....Kolonne 3. innskudd kr 10. I alt kr 90. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. Dette skal legges til premien etter premiepoeng.501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet.. nestsiste 2 poeng osv.pr deltaker. ..511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite. En tredjedel skal ha premie.00 3. gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. .. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien.Kolonne 1 Skytterens navn. premie må bli betydelig mindre. 10 Side 10-4 .67 Sum fordelt: kr 90.. vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten. Premieringspoeng.....Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. kr 30...500 Veiledning i utregning av pengepremier 10. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. enten dele siste premie på tre. eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass.. premiepoeng.. 1.pr deltaker... Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. c. velges deling av siste premie.00 2.Kolonne 4: Kr.. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten. Eksempel: a...... Dette vil bevirke at 1.. premie. forutsatt den ikke må deles på flere skyttere. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng.00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste.. 10. Beløp til fordeling pr.Kolonne 5: Innskuddet...510 Premieutregning ved skjønn 10.Kolonne 7: Antall gavepremier.. b...Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. velges deling av siste premie.. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. Nr 1. - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). gi et topptillegg i premiepoeng..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9 deltakere. kr 40. 10..502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er.. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass.til fordeling.. . hvilket ville være urettferdig overfor de to første. vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn.Kolonne 8: Trekk for gavepremier. premiepoeng blir her kr. dvs.. skal like resultater gi like premier... skal like resultater gi like premier..

og med et innskudd på kr.-. 10. 5 stående. 500. Innskudd kr.58 (kr. premiepoeng kr. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1. Beløp pr.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3. Lik rangering skal gi lik premie. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. til fordeling. Side 10-5 .513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. 75 deltakere á kr 10 = kr 750. (750- 250)) = kr. 10.512 Premieoppgjør for X-stevnet . 10.- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr.Premiering etter system. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr. premiepoeng (kr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. Sum antall premiepoeng blir 316.Til fordeling pr. Premieoppgjør for skyting. 1. 2 og 3. 250.- = kr.

SKYTTERBOKA 2010-2011 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kr 10 Ant. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk.513 Premieutregning etter tabell Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 .

.. 11-6 11......200 Stevneregler .....212 Registrering av resultater ............... Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler................ 11-6 11...........245 Feltskyting for AG-3 .............180 Andre programmer...........................162 Rekrutteringsklassene............................................... 11............................ 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner..... 11-7 11...................241 Bane...................243 Stang-/felthurtig skyting........ 11-9 11..220 Landsskytterstevnet .....100 Skyteprogram 11.................121 Feltskyting for AG-3 ....265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting ..263 Nordisk mesterskap i feltskyting...... . 11-6 11...........229 Rangering ............... 11-8 11.......... SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11..........227 Felthurtigskyting .........221 Landsdeler for landsskytterstevnet.......... 11-6 11...264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting..........260 Nordiske konkurranser ...........251 Årlige samlagstevner. 11-7 11........................... 11-5 11........ 11-8 11..... 11-8 11.......110 på neste side............................ 11-8 11...... 11 Side 11-1 ..215 Beregning av deltakerantall i finaler .. 11-6 11. 11-10 11................. 11-5 11.............. 11-8 11.... 11-5 11.............. 11-9 11............................213 Kikkert .................... 11-5 11..............100 Skyteprogram ...110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-...................................211 200/300 meter likestilt....................... 11-8 11......222 5 årig turnus...... 11-6 11.....240 Landsdelskretsstevner.242 Finale til slutt ............. 11-6 11..225 Finaleomgang ........... 11-5 11............................. 2 og vet........ 11-8 11....... 11-4 11.. skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner.. 11-5 11............ 11-8 11......... 11-8 11.....................150 Felthurtigskyting .. 11-8 11....................210 Generelle bestemmelser .....................................130 Skyteprogram 15 m innendørs.. 11-8 11.................110 Mesterskapsprogram i baneskyting ..................230 Feltskyting for AG-3 ..................122 Feltskyting for Jegerklassen .. 11-8 11.... 11-8 11. Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils.... De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m)..120 Mesterskapsprogram i feltskyting ................261 Nordisk mesterskap i baneskyting.........256 Feltskyting for AG-3 ........ kl.............. landsdelsog samlagsstevner........... 11-6 11.... 11-6 11..................... foretas av Skyttertinget.........250 Samlagstevner .............228 Samlagsskyting .........................1.......... 11-8 11... 11-1 11......255 Samlagsstevne innendørs ............. 35 konkurranseskudd + prøve-skudd....................... 11-5 11....... 11-1 11......og feltskyting .254 Lagskytinger . 11-5 11........................... 11-2 11.............................. SKYTTERBOKA 2010-2011 11.................................. 11-6 11..161 Senior ........................226 Stangskyting .... 11-3 11......-skyttere.............. KONKURRANSER............. 11-8 11...........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...... 11-5 11...........244 Samlagskyting .................. 11-9 11..223 Søknadsfrist ....224 Finale til slutt ....262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ...........253 Andre mesterskap ...... 11-8 11.................181 Program ved åpne stevner ... Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer... 11-8 11... 11-4 11........ 11-6 11.......163 Veteranklassene ............. 11-6 11.......214 Overbygde standplasser ............252 Finale til slutt ..170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ....266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .................... STEVNEREGLER.............140 Stangskyting ................ 11-7 11.................... Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11......216 Spesialtilpasninger for rek.....160 Samlagsskyting................ 11-6 11............ 11-6 11........

5 ligg 2 min. 6 kne. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. 5 ligg 2 min. 4 ligg 3 min. 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. 5 kne 2 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 6 kne. 3 kne. 6 kne. 4 ligg 3 (4) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. Omgang 10 ligg 75 sek. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 (4) min. 5 ligg 3 min. 10-skudd 3 stå.120 Skyttere i kl. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. ellers 3 min. 5 ligg 1 1/2 min.og samlagsstevner. 5 ligg 2 min. 5 kne 3 min. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk. gis 5 min. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang. 5 ligg 2 (3) min. Omgang 10 ligg 2 (4) min. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 1 1/2 min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. tilsammen 42 skudd. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek. V73: 3 min. V55.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. V55.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. landsdelskrets. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. De deltar da i kl. 10-skudd og omgang.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 min. 5 kne 3 min. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. 10 ligg 3 min. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 11. 15-skudd 5 stå 3 min. 10-skudd og omgang. 4 ligg 3 min. skytetid før første liggende serie. og skyter program som bestemt for kl. Side 11-2 . 5 ligg 1 1/2 min. 10 ligg 2 (4) min. AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min.

hold.230. Hovedskyting 12 skudd. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11. 9.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. se pkt.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . Ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3. I feltstevner med ukjente avstander.5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. hold. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/.** R-ER 100 m +/. (2) 3 pr hold. AG-3. 11.GROVFELT Kl Kl. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående. 11. 2-5 og V55). Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander. HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. Side 11-3 . (2) 3 pr. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser. V55 Jegerklassen* Kl. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. landsdelskrets. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. Det er ikke egen finale for 1.256.5 m* 100 m +/. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. ett hold ligg. sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget.5 m* 100 m +/.245 og 11. hold.og samlagsstevner se pkt 11. min. Finaleomgang 30-skudden. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/. HK416 og Jegerklassen. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . (2) Merknad 11 11 Asp.311. 2-5. 1 AG3 og HK 416 Kl. 2-5.5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr.

SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min.130. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. 1 5 ligg 2 (3) min. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. og 2 (3) min. Side 11-4 . Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. 5 kne 2 (3) min. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. + 2 enkle skudd á 1 min.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. 5 ligg 2 (3) min. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m. 5 stå 3 (4) min. 5 ligg 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min. 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. Tabell 11. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. 5 kne 2 (3) min. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.

Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min.412. 4. kne + 4 sk.412. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 11. på samme program som klasse 1-5. se 6. Det skal være 3 mål.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs. Programmet er 3+1+1 prøveskudd. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. 11. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter.238. Skytteren skal være vendt mot skivene. 1.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. geværet ladd og sikret. ligg i 3 min. 5.150 Felthurtigskyting 1. For AG-3 og HK416. med fullt magasin. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». enkeltskudd. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416. 150 m avstand og 1 stk. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». Deretter 3 sk. unntatt Landsskytterstevnet. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Det deltar 4 skyttere.161 Samlagskyting. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. for serien og 1 min. og 1 stk. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. V65/V73 skyter først.238.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. pr.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd.600 og 7. ved magasinvåpen. for serien og 1 min. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen. 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. enkeltskudd. 11. se 6. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6.600 og pkt. 10. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. Figurene skal være 1 stk.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. 4. 3. pr. 2. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. enkeltskudd. 5. 2. 7. 225 m avstand. kne + 4 sk. tid 1 1/2 min.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl.412.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5. 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. stå + 3 sk. Skytestillingen er fri. 11.180 Andre programmer 11. Skytestillingen er fri. 10. ligg for Jr. 1/4 figur på maks. Utgangsstillingen er liggende ferdig. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 . Tid 5 min. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. Skytetid 4 min.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 1/3 figur på maks. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 275 m avstand eller alternativt 1 stk. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver. 11. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 11. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 10. Deretter 10 sk. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. 2 stk «Småen» på maks. 3.

veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. og de kan delta i mesterskapsskytingen. 11. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen. 11. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. Side 11-6 . 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget.411. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10. klasse 1. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. 11.162.220 Landsskytterstevnet 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger.200 Stevneregler 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS. 2 Rekrutteringsskyttere.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. Ved likhet i poeng. 11 11. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff. Arenaer for tildelte arrangement i parentes.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje. serie. innertreff på alle hold.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. 11. 11. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere. 11.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. få delta. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11. dog kan ingen rekrutt. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser. unntatt for Jegerklassen.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes.163.210 Generelle bestemmelser 11. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. 11. innerblinker.

Vinner av omskytingen deltar i finalen. Ved likt antall treff og innertreff om 7. plassen. etter samme rangering som Kongelaget.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. De beste av disse får også skyte det andre holdet. deltar alle disse i finalen på det første holdet. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Finalen teller 7 skyttere. skytes det om etter gjeldende regler. redusere til minimum 5% deltakelse. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Jfr. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. 11. 11. og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. 6 Skyttere i klasse V55. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag. plassen. I Superfinalen teller både treff og innertreff. 11 Side 11-7 . slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. 11. og det skytes et knehold. 11. Videre: a. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. Skyttere som etter Superfinalen i evt. etter anmodning fra arrangøren. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Skytterne rangeres på nytt. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer.160. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). pkt. Ved Skytterkonge. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. omskyting om 1. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. Alle skyter liggende holdet først og det anvises.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting.

pkt 9.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 . 11. skytetid 5 min.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. pkt 9. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Jfr. 11. Kongelag 2. 11.anvisning etter serien.254 Lagskytinger Se pkt. pkt.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane. Maksavstander iht.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane.5 skudd stående på 3 minutter . . Aftenpostenlag 4. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. .244 Samlagsskyting 200/300 m. Innledende skyting foregår etter flg.230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. 11. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter.260 Nordiske konkurranser 11. innendørs. Prinsesselag 3. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. . pkt 9.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Innledende omgangslag 11. 11. 11. program pkt. . 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting.anvisning etter serien. 11.311 gjelder. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner.5 skudd knestående på 2 minutter .261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere.150 11. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående.5 prøveskudd . Standardprogram. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. eller på 200m mot redusert internasjonal skive. .140 og 11.og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. 11.Standard program og regler skal da brukes. program: . 11.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. Maksavstander iht. jfr. .240 Landsdelskretsstevner 11. 11. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt.160 11. Normalaget 5. pr.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. 11.skytetid 1 min. pkt. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene.311 gjelder.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt.250 Samlagsstevner 11.130. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive.Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. jfr.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks.anvisning etter serien.241 Bane-. skudd. for kl. anvisning etter hvert skudd.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. 11. . prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1.255 Samlagsstevne innendørs 15 m.311 gjelder.5 skudd liggende på 1-minutt . 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Maksavstander iht.Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag.160 skal benyttes.

Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap. Anvisning for hvert skudd. Det skal maksimalt være to dobbeltmål. Individuelt mesterskap/premiering: .I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen.3 prøveskudd . Anvisning for hvert skudd. sølv og bronse. . sølv og bronse. opplegg: .skytetid 1 min.anvisning etter serien. 11. . skytetid 1 min. .5 skudd knestående på 3 minutter .Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere.De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull. men det skytes i eget lag og med egen finale. . . 11. .I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) .262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement. 3 tellende skudd stående.Alle skyter mesterskapsomgang. men med flg.Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. 11. . Kun en skytestilling på hver stasjon.5 skudd stående . skytetid 1 minutt pr.skytetid 1 minutt pr. . De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement.v. . . men som en helt separat konkurranse.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie . Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren.Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. anvisning etter hvert skudd. og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen.I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land. Anvisning etter serien. Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. Lagkonkurranse: . Anvisning etter hvert skudd. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål.Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser. pr. .263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere.10 skudd (3 stå . 11. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. Mesterskapsomgang: . tilpassinger: . skudd. skudd. dvs. Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd. skudd.De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.4 ligg). Det skal normalt være to knestående hold.De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig. sølv og bronse. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret.skytetid 1 min. at Nordisk 11 Side 11-9 . men som en helt separat konkurranse.3 prøveskudd . . SKYTTERBOKA 2010-2011 . Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skytetid 3 min. nest siste stasjon o. skytetid 3 min.Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. . Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning.3 kne . pr. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder. treff. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap. .Bruk av vindmåler er tillatt. sølv og bronse .265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere.Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. skudd. Skytetid 5 minutter. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.s. . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. . Konkurransen gjennomføres etter flg. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne.Poengberegning: 1 poeng pr.

feltog felthurtigskyting.Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner.I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. skal den være festet i begge ender.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken.Beste resultat fra innledende skyting møter nr.Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. Finale: .Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming).266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. . . . . . Lederen i det arrangerende land er leder i juryen.osv. . For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. nummer to får sølvmedalje.Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. nest beste – 15. kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid. .Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden. .De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen . . . 16. juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. Laveste sammenlagt tid vinner. SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg.Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. .Det er tillatt å skyte uten rem på geværet. . regler: . I hver duell skal det kåres en vinner.Skytteren skal stå med helene sammen.Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-. Hvis rem er montert.Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje. Premiering: .Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret.Sidemontert siktemiddel er godkjent. . Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen. strake knær og oppreist kropp. 11. 11 Side 11-10 .Før 1.

. . . . . . . . . .123 Mesterskapene . . . . . . . . .141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . 12. Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. . . . . . . . . .114 Mesterskapene (bane. . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . 12-2 12.100 Medaljer og diplomer . . . . . . . . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . .116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. . . . . 12-3 12. . .214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. . . . . Deltakertallet i 3. .130 Samlagstevner. . . 12-3 12. 3-5 . 12-6 12. . . . . . . . . . . . .142 Raufoss-diplom . . .120 Landsdelskretsstevner . .og feltskyting) for veteranklassene . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet. . 12-6 12. . . . . . . . . . . . . . . .12-2 12.300 Medaljene og merkenes utførelse . 12-6 12. 12-6 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . . . . 12-3 12. . .125 Samlagsskyting. . . . . . . 12-3 12.170 Skytingens Dag . . . . 12-7 12.200 Merker . .119 HV-medaljen . . . 12-2 12. . . . . . 12-2 12. 12-2 12. .310 Medaljer og merker .og ungdomsmedalje . . . . . . . . . . .-5. . . . 12-7 12. 12-3 12. . . . . . . . . . . sølv og bronse. . . . . . 12. . . . . . . . . . .og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . .220 Raufossmerket. . . . . . . . .140 Lagsmesterskapene. . . . . . . . . .250 NAIS-medaljene . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . 12 12. 12. . . .senior/vet/AG3 12-6 12. . . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . . . . . . . . . . 12-8 12. .113 Mesterskapene (bane. . . . . 12. .210 Dugleiksmerker . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . MEDALJER OG MERKER Innhold kap. . . . . 12-6 12. . . . . 12-4 12. 12-1 12.12-6 12. 12-6 12. . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12.12-1 12. . .211 Dugleiksmerke . . .112 Prinsessemesterskapet. . . . . . 12-3 12. . . . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 12-7 12. skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere.111 Mesterskapet klasse 3-5. . .212 Dugleiksmerke. . . 12-3 12. . . . . .114 Mesterskapene (bane. 12-2 12. 12. . . . . . 12-1 12. . .100 Medaljer og diplomer 12. . . . . . . . . . . . . . . .117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . . .311 Tekst til fargeplansje . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . . . . 12-7 12. . . . . . . . . . landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. .124 Mesterskapene (bane. .270 Skifeltmerket . . . . .121 Mesterskapet for kl. 12-1 12.230 Skytternåla. . . . Er det over 2000 deltakere. . . . . . . . . . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på.127 Feltmesterskap . . .280 Forsvarsmerket i DFS. . fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . .152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . . . . .114. . . . . . 12-3 12.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer. . . .240 Det militære skarpskyttermerke . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . .110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . . . . . . fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. . . 12-4 12. .160 Den norske skyttermedalje. . . 12-2 12.260 350-klubben . 12-3 12. 12-2 12. . . . .12-1 12. . . . . . . 12-2 (bane. . . . . . .Forsvaret. . . . . 12. . .150 Øvrige diplomer . . . . . .118 Stangmedaljen . . . . . . . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. .12-6 12. . . . 12-2 12. . . . Se pkt. . . . . . . . . . . . . . .111 Mesterskapet klasse 3-5 . . .115 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . .110 Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . .312 Fargeplansje medaljer og merker . .113 Mesterskap i bane. . . . . klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131 Mesterskapene (bane. . . . . . 12-1 12. . . . . . . . . . . . 12-4 12. . . . . . .122 Prinsessemesterskapet . . 12-2 12.132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. skal ha medalje eller stjerne.

112. Klassevinnere (rekrutt. 2 osv. 12. jfr. Kaigt. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass. 12. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12.og feltskyting. 1.og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 12. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. utdeles gylt medalje. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. 12. Se pkt. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. 12 12. 12. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. Kretsene fører kartotek over medalje.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen.113.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse.eller feltskyting.123 Mesterskap i bane. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. Medaljen utdeles første gang i sølv. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. 12.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane.og stjernevinnere. pkt. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. 12. Medaljen kan kun vinnes en gang. Side 12-2 . får samtlige medalje eller stjerne. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. 12.121 Mesterskapet klasse 3-5. 12. skal ha medalje eller stjerne. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. 1c. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. 26-50 deltakere. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. 12. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. 1-25 deltakere.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. 12. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen.111. Veteranklassene: Medalje i gylt. 5006 Bergen.

12.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på. utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.og feltskyting.1. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Vinnes gylt først.132 Samlagsstevner.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser.150 Øvrige diplomer 12.114. skal ha medalje eller stjerne. . 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.400 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. Kretsene fører kartotek over medalje. men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Rekrutt. Eldre rekrutt og Junior i bane.141 Mesterskapsstjerner .og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: . 12.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. 1c. 12 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. 1 c. 12.lagsmesterskap . Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. 10. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. 12.og stjernevinnere. 5006 Bergen. eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. Medaljen kan kun vinnes en gang. Kaigt. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje.140 Lagsmesterskapene 12. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger.eller feltskyting. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). Kaigt.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. 2 osv. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. For rangering se pkt. 12. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. Hvis vinneren har den fra før. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. men har denne.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. kan sølvmedalje fås siden. men får sølvmedalje. enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 . 5006 Bergen. Medaljen utdeles første gang i sølv.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200. Disse bestilles hos Brødrene Lohne.rekrutterings.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. utdeles gylt medalje.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen.skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag . Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Den som står til gylt medalje. 1/4 av medaljene skal være gylte.

3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek.103 104 . Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen. rangeres det etter innertierregelen. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser). Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag. a.129 130 . 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre. Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt.116 117 .76 77 .156 157 . utgangsstilling som for mesterskapsomgang.200 Merker 12. Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt.89 90 .69 70 .5 m skive. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. år man oppnår kravet til sølv.56 57 .143 144 .149 150 . Kruset kan vinnes hvert 5. eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser.49 50 .109 110 . c. samlet poengsum for hele programmet). Side 12-4 .juni hvert år. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 .170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai .160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12.63 64 . I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum.. 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.123 124 . i alt 30 skudd. 12. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.36 37 . All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget.96 97 . og på 200 m mot 1 m skive.83 84 . Anvisning etter hver serie.29 30 .210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene.43 44 .136 137 . b.

og 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten. får man diplom for hvert femte år. stjerne til statuett. Dvs. stjerne). Stjerner og statuett. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior. V55. 35 ganger... Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom.440.211 Dugleiksm. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. Stjernene skal festes på statuettens sokkel.. 24. 18. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler. 21. 40 ganger o. Rangeringsregler benyttes etter pkt. Det kan også vinnes tre stjerner (1.110). stjerner. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. det 15. 2. året etter at man har fått 3.s. Dvs.v. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør. Skyteprogram: Se tabell 12. dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. statuettstjerne). året man har oppnådd kravet til gylt merke. 27. 6. osv. 11. (Unntatt Forsvarets personell. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12. Dvs.210.. 12.. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres.. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. 2. Det kan terminfestes flere arrangementsdager. AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. statuett.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Skytterene må selv betale merker. Første utdeling var i 1948. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12. Sammen med 3. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. 12 Side 12-5 . for sen. Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag.. HK 416 og AG-3: 5-års merket. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. får en 5-årsmedalje. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette. vet. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. Dvs. 10. se pkt.

12. Kaigt. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. Merkekrav: 240 poeng. 5016 Bergen. år. får en 3-årsmedalje. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. Diplom bestilles fra Skytterkontoret. herunder også stevner internt i skytterlag. landsdelskrets-og samlagsstevner. 12. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. men man kan bare vinne ett merke pr. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke.210). Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene. Bergen. Merket kan bare vinnes en gang. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 3x5 skudd i serier. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. 12. får han den i sølv. merkevinnere og sum antall deltakere. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista.og vanlig ammunisjon. tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43.-. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. 10 skudd med anvisning for hvert skudd. korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet.Forsvarets personell Befal. pkt. Skytteren skal registreres via tillitsnett. får gylt stjerne til å feste på båndet. 1 c-d.210).214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. Rapporten skal inneholde navn på deltakere. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. 12. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene.og samlagsstevner.210. 12 Side 12-6 . Serviceboks 1. landsdelskrets. 12. 12. 12. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10.212 Dugleiksmerket . og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. år. men slik at det registreres kun en merkevalør pr.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger. 5 prøveskudd. Ullevål Stadion 0840 Oslo.213 Dugleiksmerket . redusert. 12. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon. anvisning etter hver serie.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. pkt. 12. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. Første gang skytteren greier kravet til nåla. anvisning etter hvert skudd. heimevernsungdom. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider.

Merkekrav: . Dugleiksmerket. Kaigt. Kongemerket. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. tredje år tildeles gylt merke. andre år sølvmerket.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe.Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet . Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 . i HV-distrikt.Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 3-5. Kaigt.Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet . Skytterlaget fører kontroll med merkene. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne. Tilsvarende merke. 4. et militært arrangement eks.Baneskyting .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet . Dronningmerket.Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet . Eses minnemedalje i gylt.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. evt. tildeles Skytterkongen. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet . Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet . tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå. Lars L. tillegg for hver bom.Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. 5016 Bergen. 12. Skytterlagene fører kartotek over merker. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. 5. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe.Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.Feltskyting . 12. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. medaljer og statuett. 1 c-d. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. merkekrav: .Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint . 3-5.300 Medaljene og merkenes utførelse 12. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. Vinnere må selv betale merker. 12. Sluttid blir løpstid + evt.Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet . Mesterskapsstjerne bane kl.1 c–d. gylt: Ikke bånd. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. 2. .270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. 3. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret.

2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. For kl. for kl. R og ER uten merke i båndet. 5 stjerner for å feste i båndet. sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. V65 og V73. NM feltskyting 7. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. 26. for kl. Gylt mesterskapsmedalje felt kl.114). For kl.114) 14. 3-5 13. J med merke i båndet. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. J med merke i båndet. 29. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. Sølv Raufossmedalje bane. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Forsvarsmerke i DFS 12. 28. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. R og ER uten merke i båndet. 25. 3-årsmerket. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. 24. 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. DFS’ ungdomsmedalje gylt. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). for kl. Gylt Raufossmedalje felt. V55. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. 32. sølv og bronse. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. sølv og bronse. 37. V65 og V73. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . 34. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. Brødrene Lohnes medalje i gylt. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. 38. Mesterskapsstjerne bane kl. Utdeles også i sølv. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 19. 36. Skytternåla i gylt og sølv. Landsskytterstevnet: 20.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 30. Mesterskapsmedalje i gylt. Mesterskapsstjerne felt kl. For kl. 31. DFS’ ungdomsmedalje gylt. J med merke i båndet. 2-5/V55. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Gylt Raufossmedalje bane. 2-5/V55 15. Samlagsstevner: 22. Skifeltmedalje 33. eldre junior. 6. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. For kl. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. 39. 3-5 12. sølv og bronse. kvinner senior og kvinner junior. R og ER uten merke i båndet. Sølv Raufossmedalje felt. Den norske Skyttermedalje i gylt. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. 40. J med merke i båndet. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. For kl. 9b. for kl. R og ER uten merke i båndet. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. Landsdelskretsstevner: 21. V55. sølv og bronse. Skifeltmerket i gylt. 8. Mesterskapsstjerne felt kl. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. for kl. J med merke i båndet. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. 35. Raufossmerket. R og ER uten merke i båndet. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. 23. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. yngre junior.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

............ foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret...... april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 ........... samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus).....................210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1. res... 13-3 13.220 Grunnlag for bidrag .....361 Søknaden stilles til Skytterkontoret. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget.......... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget.......... om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører........ herunder om hva det kan ytes bidrag til...............350 Teknisk og juridisk bistand. 13-2 13...13-4 13...... 13-2 13.............. sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget.250 Ikraftttreden. 13....380 Forskudd på banebidrag ....... av skytebaner av 5....... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget. 13.....320 Vilkår for yting av bidrag .... 13-4 13... av banegrunn............................. Utvalgets beslutninger forelegges..... Lag som mottar statsbidrag etter første ledd..........forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13....... 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag...... ekspropriasjon mv... valgt av skytterlaget og kommunestyret.. b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 .210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag .............. §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane. skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag. SKYTEBANER Innhold kap.... I de tilfelle hvor banegrunn erverves...100 «Skytebaneloven» ....330 Bidrag til kjøp. Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen...... 13-1 13........13-2 13. 13-3 13. Til kjøp eller leie av grunn til skytebane.370 Ferdig utbetaling av banebidrag ..360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag ..... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret...... plikter å vedlikeholde banen.........400 Delegering av myndighet ....240 Sikkerhet og kontroll .... Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn.... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter........13-2 13..... §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven... april 1974» ...340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner........ Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus... 13-1 13.....................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....... samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer............. §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.13-2 13..200 Kgl... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret... 13 13........... 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven)..... kan foretas av Skytterstyret..... Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen. ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen. august 1897 nr..........300 Skytterstyrets bestemmelser ...... av 5.... 13-3 13............. at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere. res av 5.. .......................220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen..............100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m........... til nybygging og flytting av skytebane.... Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene....................... 13-1 13......... plikter å vedlikeholde banen..................... .......v...................... Fra samme tid oppheves lov av 3..............230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ..... Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider..........200 «Kg............ 13-2 13....... 13-3 13......... må valg av baneområde.. 13-3 13. Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd........... om vilkårene for bidrag. 13..310 Hva skal det ytes bidrag til . kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane...... SKYTTERBOKA 2010-2011 13..... 2.... 13-1 13.362 Vedlegg til søknad om banebidrag ... 13-3 13...... 13-4 13...... at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere............ leie........ april 1974............ Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen....................390 Ekstraordinært banebidrag ............ §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1...

Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen.eller 300 13 Side 13-2 . med minimum 20 aktive skyttere. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig. Bidrag som forskutteres til materialkjøp. samt kart i målestokk 1:50. ytes bidrag til: a) Kjøp.res. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. d) Juridisk og teknisk bistand.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. 13. II. når det fyller lovens og forskriftenes krav. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell. 13. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. Kgl. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet. dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn.og 200.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 13. april 1974. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl. d) Bidrag som nevnt i 13. jfr. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt. som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. 13. april 1974 13. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5. Søknaden skal være vedlagt. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. res.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret. punkt 13. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet. av 24/1-1964. av 25/1-1963. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). leie eller ekspropriasjon av banegrunn.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år. Før det samlede bidrag utbetales. vedlikehold. jfr.eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. av 5. Felles standplass for 100. Er Justisdepartementet. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding. 13. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet. c) Bidrag som nevnt under 13. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag. res.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan.

leies ut på åremål. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 13.. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. sammen med sin uttalelse. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget.330 1) så langt det passer.-. Søknader sender skytebanekontakten. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. jfr skytebanelovens § 2.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger. leie eller ekspropriasjon m. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret.000 i den enkelte sak. innenfor rammene av bevilgede midler. mens overskytende refunderes med 50 %. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. 13 Side 13-3 . 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen. med skytterlaget som eier. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. 13.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan. må ikke banen eller eiendommen selges. 13. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50.i den enkelte sak. når Skytterstyret finner det påkrevet. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. bortfestes. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger.360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13.000. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. 13.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. med skytterlaget som rettighetshaver. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte.340 2).330 Bidrag til kjøp. 13.v. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. ytes teknisk og juridisk bistand. til Skytterkontoret. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. i samsvar med pkt 13. 13. leie eller ekspropriasjon av grunn. til Skytterkontoret snarest mulig. Maksimal egenandel er likevel kr 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

november. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. innenfor rammen av bevilgede midler. i samsvar med pkt 13. h) Skjøte. festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. kommuneplanens arealdel. 13.DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 13. og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: .400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. 13. i) Kart (økonomisk kartverk. utskrift av ekspropriasjonsskjønn.340 2).uttalelse fra samlagets skytebanekontakt . 13 Side 13-4 . Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. 13. attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler .kostnadssammendrag. j) Støykonsesjon fra fylkesmannen.politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning . som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan. SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser. g) Byggetillatelse. 13. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. Skjøte.400 ovenfor. 13. reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført.370. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand. hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. med unntak av pkt. oktober. dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. sendes søknaden i retur. målestokk 1:5000). utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag.

130 Andre samarbeidsavtaler . utstillingsarrangementer. . 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler 1. . . . 14-1 14. . . Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. . . .l.De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto.150 Kontroll . . . . . . . . . . .120. 4. .110 Generelt. 14. . Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. 5. . I samarbeidsavtaler vedrørende bingo. trykksaksproduksjon e. 8. . . . . . basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. . er valgbare til tillitsverv. . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. . . . . . . . Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. messer. . Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. se dog pkt. 14.Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . . . . . . det være seg direkte tilskudd. . 14-1 14. 2. . . Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. . Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. . . utstyr. . . DFS/SFU. . . .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr. subsidiering av ammunisjon. . . . . som er medlem av lag tilsluttet DFS. 7. .160 Overtredelse . .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. . skyttersamlag og skytterlag.siste ledd. Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner. . 3. . . . . spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. 14-2 14. . . . DFSU. Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: . 6. . . . . . treninger og reiser. . . . . . . . . .eks. . . Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. 14-2 14. . annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. .2 . produsent/ leverandør og de aktive. . lotterier. finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. 2. 14-1 14. . Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. . 14 14.140 Reklame. Avtalemotpart eller ansatt hos slik. For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. . . 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. . Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . . . Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. . Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. SPONSORAVTALER Innhold kap. . . 14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet. . DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler.110 Generelt 1. Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre. .Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. 14.120 Pool-avtaler . . . forbruksmateriell eller reisestøtte. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. . .120 Pool-avtaler 1. . . . Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen. . . .

2. samlags-. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner. DFSU. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. Avtaler som skyttersamlag. 14. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. sendes vedkommende skyttersamlag. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Side 14-2 . landsdels.eller landsnivåer. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. 3. 2. 4. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. rett til å opptre utad på DFS’ vegne.140 Reklame 1. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. 14 14. 14. SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson). 2.eller produktnavn som arrangementsnavn.160 Overtredelse 1.30. 14. herunder firma/produktnavn. herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt.1. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. herunder om størrelse av firma/ produktnavn. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper.150 Kontroll 1. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. midlertidig fjernes.

. § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen. . likevel kap15.OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15. c) Å forfalske. . b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. jfr. . Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen.no. . .200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. . nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. DOPINGREGLER. STRAFFEBESTEMMELSER. . . . Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0. DOMS. . .antidoping.100 så langt de passer. 15.200 Doping . 15. Domsutvalget. . . .200. .200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. . . d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger.og Appellutvalg . § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. . . . . . . Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. .100 Generelle straffebestemmelser . . Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet. . i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15. . Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. forbytte eller ødelegge en dopingprøve. .2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. . Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. . .Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes. kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. . . 15-2 15. 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. 15 Side 15-1 . SKYTTERBOKA 2010-2011 15. § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser. . uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. .200 § 4 første ledd. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. jfr pkt 15. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. . Doms. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www. kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. . Når særlige grunner taler for det. 15-1 15. .

200 § 2 a.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. eksempelvis av sosiale grunner. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. taper også utøver premier. 15. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Med mindre det anses som urimelig. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. 15 Side 15-2 . Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15.Doms. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Dersom betablokker er foreskrevet av lege. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler. V65 og V73. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. For brudd på bestemmelsene i 15. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica). skal anmeldelsen skje når dette er avklart. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt.og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse.200 til Domsutvalget.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. unntatt betablokker. I særlige tilfeller. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger.

Appellutvalget skal bestå av leder. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder.500 Lover for skytterlag. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. skal utformes skriftlig. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. Avgjørelsen. jfr.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 . har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff. §9 Doms.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Suspensjon er ikke straff. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. dog ikke straff for doping. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene. § 1-3.15. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt.200 kan komme på tale. med mindre Appellutvalget vedtar noe annet.

Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. når særlige omstendigheter taler for det. SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad. kan avgjørelsen ikke overprøves. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. .Vedtak om benådning krever enstemmighet. kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. gi benådning. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått.

. . .100 Bidragsordninger i DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . SKYTTERBOKA 2010-2011 16. . . Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. . 16. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. . . . gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. se kap. . . BIDRAGSORDNINGER Innhold kap.no 16 Side 16-1 . . 16 16. 13.100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner. .dfs.

. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg. Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. . . . . 5. . Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. . 17-1 17. . . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. . Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. . . . 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. Innen 15.100 Instrukser . De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. 12. . . . . . 13. skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. . . hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. . HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. Innen 1.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . 4. . . Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. . 17-1 17. . . . .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . . . . . . De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. . og det går ut henholdsvis tre og to. . og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. . Innen 1. . . . . . Sverige og Norge. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . . . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. Generalsekretæren/Ass. . . 3. hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. . . Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. . . Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. og sammensetningen av disse. 2.110 Den sentrale ledelse. . . . revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. SKYTTERBOKA 2010-2011 17. . . Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. . . 17. . Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. . . . 8. . Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. . . 17-1 17. . Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. . .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. 17. . 17. vedtas av Skyttertinget. . Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. 7. . oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . .100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. . 17 17. .110 Den sentrale ledelse 1. . 17-2 17. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. . Det skal være ett medlem fra hver landsdel. . Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. 11. . . . . i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. . mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. . . . 6. . samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . 9. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2. . . . Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. . . Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. januar. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 10. kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene.

. Side 17-2 . -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms. 6. En ungdomsleder.. 7. Utvalget skal sende nødvendige rapporter. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 3. . 2. 8. 4. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms. melding om valg m. 5. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 17 17. Funksjonstiden er 2 år. 2. . 4.må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. lokale og geografiske forhold etc. 9. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Er det flere skoler innen lagets distrikt. sørge for at det drives instruksjon.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1.v.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. 10.v. b.skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om.og rekrutteringsskytterne. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. til Skytterkontoret. Utvalget er underlagt lagsstyret.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. . Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. Utvalgets funksjonstid er 2 år. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. 5. samt annen form for instruksjon og lederopplæring. 7. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig.og rekrutteringsarbeidet i laget 3. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet.og rekrutteringsarbeid. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. 17. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. herunder informasjon m. Ledelsen for ungdoms.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.skal utarbeide opplegg for ungdoms. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det.og rekrutteringsvirksomheten innen laget.

.og skifeltskytingen administrert av DFS..150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter .. ... ..... ........... 18..sekretærens oppgaver: .. . Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags...121 Det sentrale skifeltutvalg ....123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt.. h.. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.. . ... 18.. Annet .......... Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990.. da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet.110 Generelt .... .. a.....130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt ........Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting.. Myndighetsområde: .. . ammunisjon og utstyr for øvrig... radio og fjernsyn underrettet om virksomheten...Midler som DFS/SFU selv makter å samle.. Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund.....Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 .DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen.påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse.....finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting...legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen... sekretæren attesterer alle regninger... Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett.... e.. SKYTTERBOKA 2010-2011 18...... b...og lagsplan........ DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner.Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art.. har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting.. ...... i.holde presse... Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg.... skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen....... .. 18.... og sammensetningen av disse.. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap. g. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre............. Skytterkontoret stiller sekretær.... f...........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....... Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år...18-1 18........18-1 18.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag... ... Denne har ikke stemmerett i utvalget. Utvalgets oppgaver er å: .....bistå arrangør av NM med teknisk veiledning.... ...........123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer.18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting.og ellers etter DFS’ regelverk.......122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt . d.........140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt ... c...Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte....... samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU)...fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning...............18-1 18..skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. 18 18..... Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer. 18......18-1 18....... Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU............... Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer.18-1 18..18-2 18..100 Instrukser 18.....fastsette terminliste for sesongen i god tid.120 Organisasjon 18..............har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige.... 18.18-1 18......... .. vedtas av Skyttertinget...110 Generelt Inntil 1985 ble både ski.Ankesaker........121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) ...18-1 18....120 Organisasjon ..... kan ankes inn for DFS/SFU ..100 Instrukser .

Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. åpne renn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. d.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. 3. . samt Forsvaret. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. 18. 4.Budsjettansvar. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. 2. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. 6. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor.v. skyting og langrenn på snøføre). Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større. aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening. Dette vil gjelde så vel rekruttering. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. b.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. 7. drive propaganda for skifeltskytingen. treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. i samarbeid med skytterlagene. c. 8. 3. Utvalget skal. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. ammunisjon. 9. herunder i første rekke Heimevernet. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. hvor geværene ligger på standplassen. Alminnelig opplysningsvirksomhet. e. våpen. . Instruksen ble gjeldende fra 1. 18. iberegnet de nasjonale mesterskap. 18 18 Side 18-2 . skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Funksjonstiden er 2 år. 10. og avlegge regnskap herfor. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. januar 1991. 5. konkurranser. dvs. utstyr m. Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget. 4. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. 5.

Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner.. 2...... V1-4 10.00 Protester og overtredelser ... V1-5 14.............00 Skogsløp med skyting – sprint .......................... 1....................... og R umiddelbart etter 2................ bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca.. og ER etter 3.... skyting.............................00 Skifelt ..................................................................... V1-1 2............ bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.... Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen................. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1... V1-5 13.. Asp.........00 Stafett ... V1-4 11.......00 Stilart ..... og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk.... V1-1 5..00 Spesielle bestemmelser ... V1-6 2.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr...................................00 Generelt ...... men de kan delta..... For klassene Rekrutt.........00 Skifelt – sprint .......20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr...... SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1................00 Skifelt – normalprogram..............................sprint 3.........................................00 Klasseinndeling/klassesetting ....... V1-3 9.................. V1-6 16.. V1-1 4................................00 Sikkerhet ........00 Skifelt ................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....00 Skogsløp med skyting – normalprogram.......... V1-5 15.....00 Skytestillinger ..00 Jury.........10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr....................... Målgang for kl....0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS..... Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett..........................00 Figurmateriell og skyteprogram .. V1-5 12... V1-3 8................... V1 Side V1-1 . Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.................................00 Våpen og ammunisjonsreglement ...normalprogram 2............ V1-1 3... V1-2 6.............. skyting...................................................... 3.................00 Antrekk ....... 1 og 2 km.... V1-3 7........ Skytterklassen går 2 runder..... bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km.................

30 sek.5 km. Skytterklassen løper 2 runder. SKYTTERBOKA 2010-2011 3.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. 30 sek.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting. 1 km.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. 5. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. 4.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. 4. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. 30 sek. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. V1 5.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. og R eksempelvis umiddelbart etter 2. Asp. skyting. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. Målgang for kl. 30 sek. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.00 Skogsløp med skyting – sprint 5.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4. bom 30 sek. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. . skyting.

For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer. samt Veteran 55. 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Løpere. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. 8. 7. skal være kunngjort på forhånd. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. samt respektive lag og samlag. er basert på alder. 7. 2. 7. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. iht.00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting.00 i dette vedlegg.30.00 Klasseinndeling/klassesetting 7. V1 Side V1-3 . 7. Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. maksimalavstander osv. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. desember. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. januar. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. Sløyfer á 1 km (skogsløp). I offisielle mesterskap som NM. 7. 200m. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. 6. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg.00/3.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne.20 Seniorklassene Det vises til pkt. 7. De følger vanlig klasseinndeling. Skytterboka pkt. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Dette. 8. samt om det blir benyttet selvanvisere. Skyttere i klasse Rekrutt. 8. Eldre rekrutt.310 og 9.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer.00/5. normalprogram eller sprint.00/4. 9. Finfelt. pkt. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. og i finfelt ca 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet. og følger kalenderåret. Dvs. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander.70 i dette vedlegg. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. starter utøveren her fra 1.

Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. 8. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år. 8.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende. 10. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. Det skytes hovedsakelig i liggende. 8. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere. 10.30/9. 9. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen. Andre egnede alternativer kan også nyttes.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke.og ammunisjonsreglement gjelder. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 8.00 Våpen. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn. 9.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur.20/9.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange.40 Stafett .80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser.40/9. 10. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte. Ett hold liggende og ett hold stående. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. 8.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. 8. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury.12. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet. Anvisning skjer umiddelbart. Kvinner kan delta på herrelag. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel.og ammunisjonsreglement 10. 10. 40 mm. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 . 8.50 i dette vedlegg. Dvs. 10. Unntatt er klasse V55. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass.2010.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Skytterboka pkt 9. eller oppbevare det på standplass.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. All skyting skal foregå på 100m. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd.00 Skytestillinger 9. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.312 gjelder. Det benyttes fellesstart.41 Stafett .50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Dette skal framkomme i innbydelsen.

Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass.00 Sikkerhet 11.og føreforhold eller andre årsaker. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. foreta diskvalifikasjoner. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates.00 Antrekk 12. 14.00 Jury 14. 12. 7. skal det ikke sitte magasin i våpenet. Etter hver skyting. telefon. utsettes eller avbrytes på grunn av vær. Når løperen tar våpenet av og på. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. skal våpenet tømmes. 11.Avgjøre alle tvils. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. . Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. sivilt løpsantrekk. Hvis lege ikke er til stede.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet. foretas visitasjon når våpenet flyttes. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. .20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. 11. .20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. 11.00 Stilart 13. gir ikke rett til omstart. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. 10. 6. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: . 11. 11.Avgjøre om et renn skal innstilles. Når våpen oppbevares på standplass. dvs.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen.Godkjenne offisiell resultatliste. skytejakke og skytehanske. . unntatt spesialbekledning som skytebukse. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. D. 11. Se Skytterboka pkt.og tvistemål som måtte oppstå under rennet. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes. Når våpenet bringes med under løpet. 13. Likeledes når løperen henter og returner våpen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. V1 Side V1-5 .5kg. sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. men det anbefales ved større konkurranser. 12. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje.Avgjøre protester. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. på en slik måte at det ikke kan brukes.237.s.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen. I stedet for å spenne våpenet ned. før standplassen forlates.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1.600 og pkt. Det er ikke krav om at lege skal være til stede.v.

.Opptrer i strid med pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . Juryen behandler protesten umiddelbart.Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. 15. skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. V1 Side V1-6 . 00 Protester og overtredelser 16. Flg.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. 16.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. 15. . Er det ikke oppnevnt jury.Bevisst skyter for mange skudd.00 i dette vedlegg. . .20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. 15. 10. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. .Benytte ikke godkjent skytestilling. . overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: .Benytter skøyteteknikk som stilart . Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret. Tidstillegg 3 min for: . Ett medlem velges av lagleder/løpermøte.Benytter ureglementert antrekk.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. og straffens omfang. behandler arrangøren protester og overtredelser iht.20 i dette vedlegg.Bevisst skyter på feil skive. deltaker. pkt. som gir tidstillegg.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff. eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. 16.20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. 15.00 Spesielle bestemmelser 15. målgang.

... 2............ og som gagner så vel DFS som HV.......................... Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar.............Reforhandling/heving av avtalen .1.............Profi lering ..... medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan.... SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1.........1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV.... Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS.. 1..20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS .................Ikrafttreden 1........ Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen .................... 1....................10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1............. V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon ............................... V2-4 3...................... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak.... sentralt....... Tiltak/plikter/markedsføring ........................................................... V2 Side V2-1 ......... 2..... Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd..........2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs.........Tiltak for økt samarbeid .............1 Sentrale opplæringstiltak 2.........4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen................ 1......... Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen..... V2-2 5 Felles bruk av anlegg ....10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ...... og Heimevernets skole....... V2-4 1....... V2-1 1 Formål ......... slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere......og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner......... V2-3 8 Profilering........3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse.............................. 2........ Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........................................... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering... V2-4 1.....................Felles bruk av anlegg ................................................og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling.HVs assistanse ved DFS arrangementer ......Ammunisjonsdistribusjon ...... Avtaleperiode ....2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen.................... V2-1 3 Felles konkurranser ..... V2-4 1.................................... En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole............ V2-4 4.. a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret.. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene........ c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS...Felleskonkurranser .............................. regionalt og lokalt................ Vederlag .. V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid .......Formål ..Opplæringstiltak ..... b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger..1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: .. V2-4 5.................... V2-1 2 Opplæringstiltak ....... V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen ................1... V2-4 2......... V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement.... Formål ...... V2-4 10 Ikrafttreden ...

2. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset.og miljømessig utbedring.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS. Forutsetningen for at dette skal skje. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister.v.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. 2. 5.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. V2 Side V2-2 . Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. for sitt anlegg. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Søknaden rettes til HV-distriktene. 5. er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. 4. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis. 2. regnes tjenesten som plikttjeneste. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. Frist for å søke midler til skytebane er 15. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer». 3.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. driftsmessige forhold m. året før. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. Slike anlegg. når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. oktober. 2. 2.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. mai.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. Felles bruk av anlegg 5. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. Koordineringen skal skje innen 15. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. 3. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. samt nødvendig vedlikehold. 5.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet.

pkt 7. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. 8. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. innen 1. 7. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. Representantene har talerett. se pkt. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. HVrepresentanten har tale-. 7. men ikke stemmerett. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. herunder fastsettelse av frister for påmelding. 7. 5. august hvert år. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST. herunder forhold vedrørende støy.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. men ikke stemmerett.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter. men ikke stemmerett.1f. 7. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. skal: 7. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. sikkerhet. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. bruksrettigheter m. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner.v.. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Møtet må holdes senest 15. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. 6. så snart dette er klart.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. med tale-. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. for neste år. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. oktober året før aktivitetene skal foregå. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter. så snart disse er ferdigstilt. jfr. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. hvor han har tale-. V2 Side V2-3 . Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget.2.e.

4. dette innen 3 mnd før stevnet. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. V2 Side V2-4 . 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider. men på distrikstnivå er det presse. ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 8. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. transport av materiell og tilrettelegging. desember 2004. 2. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. 9.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. august 2005. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 5.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. 10. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. 3. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. 8. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Funksjonstiden for representantene er to år. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt.og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. 60. 45. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. 4. 3. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. 3. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. 4. 50. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Vestlandet. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. 4. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. 4. 3.. og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. 3. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene. 80. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 43. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser. samt til klassevinnerne i kl 3.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11.110.. Komitéen konstituerer seg selv. enten på agraff eller på annen praktisk plass. 70. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. osv. V3 Side V3-1 . og skal graveres ”NC” og årstall. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter. Sørlandet. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret. 4 og 5. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. Målsetting Norgescupen skal være et PR.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen.1. Stevneopplegg 3.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving. 2. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. 3.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. 44. Hvis flere skyttere deler en plass. men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne)..1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3.

faks. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene.dfs. 5. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren. SKYTTERBOKA 2010-2011 5.no. 5. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. 5. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg. vedtatt av samlagets ombudsmøte. 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. brev.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding. V3 6. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. og kan forandre det ved behov. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. opptreden til standplassledere. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg.164. Side V3-2 .00 siste stevnedag.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5.160-8. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www.

moskus. 30 cm i diameter som er angitt på figuren. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg. 1. 1. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. ikke bestått som bom. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. jerv og gaupe. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. Personer som pga. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. 1. instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. å ha avlagt tredve . sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.skudd mot dyrefigur. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse. offentlig godkjent skytebane. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. hullspiss eller lignende). Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. for eksempel AG-3 og lignende. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1. rådyr. villsvin. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. på standardskjema. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. For kombivåpen (riflehagle). Tillatte skytestillinger er liggende. hjort.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere.obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. bjørn.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. Bestått anvises som innertier.30 . Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. og i henhold til nedenstående instruks. unntatt terminfestede feltstevner. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. Det anvises bestått eller ikke bestått. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. feilskyting og tolkning av treff. 1. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. ulv.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. knestående. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. men ikke synlig fra standplass. villrein. Skytingen må foregå samme jaktår. Legeattest skal være vedlagt søknaden.

1. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. V4 Side V4-2 . f. Lag og foreninger som har behov. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. 1. treff med alle fem skuddene.kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. Løpende elg. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. 1. med fast anlegg eller på annen måte. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. Standplassleder plikter å kontrollere dette. innskyting m. stående stilling. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting.17 Legitimasjon . kne eller sittende stilling. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. minst tre av fem skudd. samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker. 1. kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur.eks.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. 1. minst tre treff av fem skudd.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Treffområde.19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning. 1. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.v. Stillestående elg.18 Trening . Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid. 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det. stående stilling.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon. kan registrere jegere med fødselsår og navn. sittende i skytebenk. men kan kreves fremlagt. 1.kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen).

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vinner den med flest innertiere. vinner den med flest innertiere. klasse. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3.M. Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-1 . til 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen).Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3.10 Landsskytterstevnet 1. For baneskyting er begeret uendret. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Engangstroféer H. 10-ere. Ved poenglikhet på 35 skudd. til 5. Landsskytterstevnets standardbeger Innført f. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.m. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS. Et lignende merke. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 10-ere. Dronningmerket. tildeles i tilfelle man får Skytterdronning.o. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting».

10-ere. Rikes minnepremie Tildeles nr. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. klasse. vinner den med flest innertiere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. til 5. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. V5 Side V5-2 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved poenglikhet på 35 skudd. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. 2 i mesterskapet for 3. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 3-5.

plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. omskyting om prinsessetittel. V5 Side V5-3 . Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. 10-ere. Skyttere som etter Superfinalen i evt. vinner den med flest innertiere. 7 i mesterskapet (54 skudd). Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. omskyting om 1. på 10-skudden i finalen. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5.. Ved poenglikhet på 35 skudd. beste skytter i mesterskapet for 3.m nr.o. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. 6. 10-ere. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. 2 t. 4 t. SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus.. til 5. eks. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e).DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. nr. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). 9-ere osv. Omskytinger. Tildeling av sølvbeger til nr. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. og 7. og 5.. 4. klasse.m.o.

Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-4 . Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. 9-ere osv. Regelen om flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10-ere. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971. 10-ere. vinner den med flest innertiere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 42 skudd. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. brukes ved poenglikhet.

SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting. ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009. på 42-skudd. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 42 skudd.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. «Kvinner i Forsvaret» . V5 Side V5-5 . og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting. Forsvarsstabens premie (tidl. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd).

Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. V5 Side V5-6 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.y.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Ese d. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. Oppsatt første gang i 1969.

Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. 35 skudd. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.medaljen). A. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting. Det er diplom til medaljen . Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. 10-ere. V5 Side V5-7 . Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. vinner den med flest innertiere. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. som ble utdelt første gang i 1967. Ved poenglikhet på 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd. 10-ere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vinner den med flest innertiere.-5.

osv. Ved poenglikhet på 35 skudd. klasse. 10-ere.og bronse. 10-ere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.-5.medalje. Hvis vinneren har fått uret tidligere. Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. Nr. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. . Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Regelen om flest innertiere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. tilfaller det nest beste skytter.-5. 10-ere. vinner den med flest innertiere. vinner den med flest innertiere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 2 og 3 får henholdsvis sølv. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3. brukes ved poenglikhet.

Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved poenglikhet på 35 skudd. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vinner den med flest innertiere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. V5 Side V5-9 . SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. 10-ere. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. 35 skudd. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl.

Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. Schøn. Nordre Land. Jondalen 150 2005 Eva N.-5. Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. klasse. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. 1997 Øyvind Engen. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. 2. 9-ere brukes ved poenglikhet. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. Regelen om flest innertiere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. 10-ere. Blaker 149 V5 Side V5-10 . Målselv.

Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. Lilleng. Mette Elisabeth Finnestad. som har vært oppsatt i denne skytingen. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. Fana 100 2001 Geir Finstad. 1993 Tor-Arne Solbakken . Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Knut Skjelland. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. De fire første vandrepokalene. Søgne (1999). 9-ere brukes ved poenglikhet. Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 . Steinkjer (1965). Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken. 10-ere. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Rissa 100 2003 Christian H. Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. og Arild Røyseth. Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Andebu (1981). Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. Åsane/Hordvik (1992). Regelen om flest innertiere. 2000 John Olav Ågotnes. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde. for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth.

Vikhagen. Torsnes (1991) Anders Metveit. 2 får 9 poeng osv. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. Nordstrand (1985) Robert Larsen. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. 10 får 1 poeng. Edvin Aamot. Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. Imenes (1997). Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen.. med DFS 100 års jubileum. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior.nr. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Det skal skytes om pokalen i 6 år. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. nr. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot. 1993 Tor Arne Solbakken. 1 får 10 poeng. Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. Asker (1979) Hans Walløe.

som ble vinnet til odel og eie av Per Skei. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. Vikhagen. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen. Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. 2005 Ann Kristin Å. Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. i 2005). 2006 Lars Indergård. Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Vikhagen. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005). Stjørdal. Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet.

Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik. Tråen. Finnestad. Regelen om flest innertiere. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 9-ere osv. 2001 Heidi Rognli. SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes. Farsund 2005 Trond Glidje. Vareld 2004 Terje Johannessen. 2002 Johannes Linnerud. til 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. brukes ved poenglikhet. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. klasse på 25-skudd i baneskyting. Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. 10-ere. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Nordstrand 247 2008 Mona Isene. Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. Søgne (2006) 2007 Giske Bach. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear. Gjesdal « 431 2005 Mette E. Løiten 2003 Sigmund Våge. Erstatter Nationens pokal V. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Finnestad. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Omskyting ved like resultat. Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. Kyllingstad.

Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen. Løiten 92 10-delt fig. Oslo Ø. 85 « 1947 Lars L. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen.Thorbjørnsen. 1938 Einar Viker. Stord 1990 Tor Harald Lund.sk. Lilleng.G. Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. 1931 Ingulv Barstad. Sørli. 48 « 1937 Kåre Myhrvold. Trondheim 48 5-delt fig. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord. Os 99 « 1980 Hans Skaar.sk. Råde 1998 Tore Reitan. Grong 93 « 1953 Hans Titterud. Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. Granvin 92 1 1/2 m. Strand. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. 92 « 1952 Asbj. 99 « 1982 Helge Knudsen. Oslo 30 gruppefig. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Ådalen 90 « 1939 L. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 . Bøe. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. Oslo Ø. Oslo Ø. 1932 Arne Hanssen.. Oslo Ø. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. 98 « 1971 Oddvar Staxrud. Regelen om flest innertiere.. Hovdedalen. 95 « 1959 Jon Istad. Oslo Ø. 93 « 1949 M. Oslo Ø. Ese d. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. Åslia 1996 Dag Lien. 49 « 1935 Th. Løiten 1997 Christian H. Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. Beiarn 2002 Alf Høysæter. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. 96 « 1966 Olav Jordet. Nøtterø 1992 Einar Tunheim. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen.10d 1958 Lorents I. Os 99 « 1981 Magne Landrø. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Ese d. Oslo Ø. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet. Degernes 91 « 1954 O. Nyborg 1986 Bente Omestad. Vik. Magnor 46 « 1933 L. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Anshushaug. Hofstad.10-ere. 1930 Sig. Oslo Ø. M. Tysse 2003 Toni S.y. Gol 98 « 1973 Jon G. Skramstad.y. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. Raumnes 2000 Artur Kårstad.sk. Grong. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. Åmot 92 « 1955 Lars L. Fredrikstad 49 5-delt fig. Rygge 1994 Ove Vik. Hoff. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. brukes ved poenglikhet. Fana 1995 Øystein Lilleåsen.sk. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Sklet. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. 1929 H. 9-ere osv. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ugland 9.8 1976 Lars Tørresvold.79 1982 Gunnar Myrset.6 1977 Arne Strendo.6 1978 Arne Strendo. Mykland 1998 Tor Harald Lund. Rissa 2005 Nils Bernt Rinde. Sokndal 2003 Roy Håkstad.25 1988 Kjell Lervik. Grindølen 2002 Rune Liestøl. Torsnes 1995 Thomas Holden. Elverum 8.11 1993 Harald Tandberg. Hadding 7. Hadding 7. Aurland 7.15 1986 Johan Linga. Styrvoll 2007 Roy Håkstad. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven.67 1980 Johan Linga. Ålvik 8. Eidsvåg 7. Eidsvoll Verk 8. Vindafjord 7. Grindølen 2001 Reidar Ågedal.48 1991 Arne Skahjem.55 1987 Bjørn Lien. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal.79 1984 Arnfinn Hovde. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold. Halsa 7. 1975 Knut Skjelland. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg. Søgne 1999 Trond Bråten.61 1989 Torgeir Uleberg. Søndre Modum 7. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A. Farsund 2006 Hans Kristian Wear. Hådalen 9. Hornnes 7. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal.60 1981 Halvard Kalaoja. Sokna 8. Oslo Østre V5 Side V5-16 .37 1985 Jan Erik Olbergsveen.89 1983 Ove Robin Lund.17 1994 Robert Larsen.Andebu 8.56 1979 Sigmund Låte. Vikeldal 7. Ålvik 8.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Lakselvdalen 2004 Tore Veie.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger. Hovdebygda 8. Ringebu & Fåvang 7.90 1990 Arne Fossmo.

og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Regelen om flest innertiere. 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 . Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. Vikhagen. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). 2008 Ann Kristin Å. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. 9-ere osv. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 10-ere. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. vil ikke fatet bli delt ut.

Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. til 5. Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken. Finnestad. 10-ere. Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. brukes ved poenglikhet. Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Regelen om flest innertiere. 9-ere osv. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud. Vikhagen. Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. Sem 30/20 2009 Mona Isene. 2001 Arnt Erik Aune. 2005 Marita Sollien. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg. klasse på 25 skudd baneskyting. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3.

Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. AG3 menn .sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. AG3 kvinner .normal Nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5. M. 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 Kl.20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. 1 Kl. 1 menn senior – normalprogram Nr. V5 Side V5-19 . AG3 menn .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. AG3 kvinner .normal Nr.sprint Nr. 1 Kl. 1 Kl. 1 menn senior – sprint Nr.

Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. Vedlegg 5. Eldre rekrutt og Rekrutt. 12.300. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn. 12. 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Side V5-20 . Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr.120 og 12. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: . Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: .Vinnerne av klassene: Junior. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier. Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: .Vinner av mesterskapet for kl. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr.300. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr.Vinner av mesterskapet for klasse 3. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 3 til 5. 3 til 5. Eldre rekrutt og Rekrutt. 2 i menn senior – normalprogram. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. 3 til 5. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. sølv. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr.120 og 12. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn.Vinnerne av klassene: Junior. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Vedlegg 5. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Raufoss A/S medalje (gylt. 1 menn eldre junior – sprint Nr. til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr.

Balestrand 278 Lars L. Lyngen 820 Guren A. Ese d. Stange 350 Nils D. Moss og Våler 344 Trond Kjøll. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. 293 M. Oslo N.y. Gylstad. 346 Mette E. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Oslo Østre 339 Per H. Bergen 86 386 Herman Skøien. Fjeld 383 Nils H. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. 440 M. Finnestad. N. Gløtvold. Bolstadøyri 1808 John Voje. Rysdalsnes. Flesaker. Lerskaret 75 288 Ragnv. Nordre Land 340 Bjørn Solberg. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Kristiania N. Anshushaug. Voss 325 Gudm. Monsen. Oslo Østre 330 Olav Medås. Sande 268 1245 Th. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Kristiania Ø 83 868 Sigv.y. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. Fana 345 Yngve Lorentsen. Kristiania 392 Bernt Sørum. Ese d. Målselv 349 Ingvar Brohaug. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme. Nordstrand 328 Magne Landrø. Skjerpe. Drange. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Hårstad.M. M. Land 348 Jan H. Ålvik 339 Bjørn Solberg. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad. Oslo 86 745 Herm. Hadding 340 Bjørn Solberg. 143 1268 Ingulv Barstad.y. Grong 329 Thormod Næs. Øisletten 80 763 Franke Onsrud.. Andebu 89 295 Karl Hagen. Braathe. Skien 390 Olaf Frydenlund. Kristiania N. Meek 336 Magne Landrø. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Balestrand 285 Kjell Skøien. Søgne 338 Ove Vik. Skoger 78 341 Jacob Bjerke. Ese d. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Granvin 334 Arve Skjeflo. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Maseng. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Grue 270 4900 Odd Sannes.. Skarkerud.O. Thune. Sklet. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Mysen 335 Olav Medås. Bergen N. Nærbø 83 1500 Ola Mo. Alen 621 Mathias Glomnes. Ese d. Granvin 335 Thormod Næs. Trøgstad 138 1032 Kr. Tønsberg 357 Olaf Husby. Smølen 83 528 Rasmus R.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1010 Mathias Glomnes. Bergen N. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Balestrand 275 2031 Olav Medås.y. Oslo Østre 326 Kjell Skøien. Oslo Østre 271 1650 Lars L. Kjærås. Kongsberg 336 Egil Melvær. Os 675 Kristian Søbakken. Blaker 346 Vebjørn Berg. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. Fana 341 Ole N. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes. Balestrand 340 Magne Landrø. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Østre Toten 335 Jon Klyve. Jørgensen. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Røstad. Ringerike 345 Tor-Erik Fossli. Grue 268 4200 Jens Fredbo. Trondhjem 138 548 R. Håbesland. Kuløy. Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Rydningen.. Stange 341 Ole Holm. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Målselv 345 Edvin Aamot. Skytterkonge Poeng Chr. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Skoger 136 1089 Kr. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. Rygge 347 Erling Fledsberg. Målselv 347 Arild Brodahl. Kvamme. Nordre Land 342 Torkil Berg. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Stange 365 H. 273 Lars L. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund. Oslo Ø.. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Trondhjem 801 Olaf Fosvik. Kristiania Ø. Nilsen. Farnes 339 Kurt Arne Berglund. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. Oslo Østre 332 Lorents I. Østern. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Tistedal 276 Tom Seeberg. Oslo Østre 277 St. Kongsberg 259 2448 Lars L. Bolstad. Levanger 495 Jul. 327 Einar Nesmoen. Aalvik. Namsos 143 391 Fr. Florø 340 Peder Myrset. Soknedal 331 Petter A.

Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. Kr. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen. Narvik Arve Skjeflo.sand Arve Skjeflo. Kvinesdal Arne Nicolaisen. Bodø Østre Tore Hartz. Røsok. Steinkjer Einar Gjelstad. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Bodø Ø. SKYTTERBOKA 2010-2011 H. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken. Farnes Hans Bjørnådal. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Elverum Finn Amundsen. Balestrand R. Holmen. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Målselv Arve Skjeflo. Odda 135 Mørekrinsen Kr. Vik. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. Lødemel. Ingv. Valsøyfjord Oddvar Forbord. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Kr. Sulitjelma 132 Viken II krets T. Ivar Renmælmo. Elverum Olav Medås. B. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen.Balestrand Reidulf Hjellen. Oslo Jan Kamsvåg. Ø. Nesjestranda Odd Nytrøen. Øgstad. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Skøien. Mo Gunnar Årsvoll. Bodø Ø. Vik. Steinkjer Olav Rydså. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. Toten 139 Fjordane krets A. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Skogn 138 Nord-Norge II kr.B. Erling Evenstad.M. Hagen. Grue 263 Mørekrinsen L. Sørum. Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Åsnes Olav Aasen. Løseth. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K. Røyken Tore Hartz. Granvin Per Ongstad. Valsøyfjord Arne Svarverud. Ø. Nidaros Lars L. Oslo Ø. Flydal. Bardu John Kjellvold. Olsen. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Løiten Odd Langvann.J. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug. Ivarrud. Kirkesdalen Einar Sletten. Kr. Oslo Østre Jon Sørgaard. Hans M. Fosna Kjell Skøien. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Jensen. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul. Leif Brox. Skien 77 Viken I krets K. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Sørdalen Erling Abrahamsen.sand Jon Klyve. Hattfjelldal Harald Tveiten. Oslo Ø. Sneve. Mo Åge Birketvedt. Åmot Åge Guddal. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Nord-Odal Per Ongstad. Ese.T. Topdal Odd Jakobsen. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Midtre Jølster Robert Larsen. Straumsnes Bjørn Sirijord. Oslo Østre Odd Sars Olsen.sand Dag Midthun. Ålvik Stein Erik Bredvold. Tysse. Munkeby. Steinkjer Finn Amundsen. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. Grødeland. Ingebrigtsen. P. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Sem Thor Aae. Åmot Olav Medås. Kongsberg Egil Melvær. Bodø Ø. Løiten 139 Fjordane krets A. Tysse. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Odd Knarbakk. Klepp Hallvard Stormoen. Nilsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Bardu Erling Abrahamsen. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno.Ø. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Bardu Karstein Skundberg. 82 Nord-Norge II kr. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Kongsberg Reidar Johansen. Hjelleset. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals. Loftet. Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Skredegård. Trondheim. Hoff.L. Oslo N. 270 Mørekrinsen Thor Aae. Hagen. M. Hammerseth. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Myrvold. Granvin Nils Stenså. Målselv 78 1922 Viken I krets. Asker Magne Strand. Voss Lars Hallvard Ese. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Østensen. Storhaug. Olsen. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Heggestad. Per Ongstad. Opland. Bjugan.Ørlendingen Jørund Lien. Tjønneland. Ålesund Harald Tveiten.K. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Nøtterø Olav Medås. Løiten 80 Fjordane krets H. Florø Odd Nytrøen. Elverum Magnar Olafsen.W. V. Røvassdalen Arve Skjeflo. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Haugen. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim.

Balestrand Karstein Skundberg. Strand Lars Hallvard Ese. Svorkmo Arild Røyseth. Rælingen Ingebrigt Kulset. Kr. Grue Magne Strand. Laksevåg Ola Kristiansen. Svorkmo Dag Kihle. Falken Jarl Stølen. Fana Kurt Arne Berglund. Nordre Land Åge Bergdal. Stavanger Roar Lillebo. Skogn Harald Skjelland. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Stallvik Ola Tore Dokken. Fivelstad. Svorkmo Jan Ingebrigtsen. Høland Guri Melleby. Bærums Toralf Årdal. Grue Eva Kjelgren. Hadding Jon Istad. Kirkesdalen Ola H. Trondheim Olav Medås. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Beiarn Jøran Meås. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn. Grue Anna Barry-Berg. Sklet. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. Vadsø Terje Hågensen. Gusdal. Tynset Morten Øystein Rudi. Vennesla Edvin Aamot. Oslo Østre Arild Jønsson. Granvin Even Lund. Thoralf Brekke.sand Arne Strendo. Aurland Anders E. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Andebu Magne Landrø. Imenes Arild Røyseth. Stange og Romedal Olav Småbakk. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Oslo Åse Moa. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Høland Bitten Jødahl. Riflen/Skoger Trond Bråten. Andebu Ola H. Farsund Karl Inge Hansen. Stallvik Tor Arnfinn Homme. Hadding Jørn Olsen. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Bodø Østre Ove Vik. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Oslo Dag Storhaug. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Grong Jens Fredbo. Nidaros Lorents I. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Hadding Lars Hallvard Ese. Bjerkvik Steinar Paulsen. Hommelvik Odd Arne Brekne. Bjerkvik Sigurd Aaram. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Evenes Bente Omestad. Høland Inger Haug. Oslo Ø. Rælingen Henrik Døhl. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Jølster Inge R. Alta Edvin Aamot. Høylandet Guri Melleby. Toten Trygve Kjetså. Rælingen Reidar Ahdell. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Fiskum Johan Hunæs. Vadsø Bjørn Solberg. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Evje Olav Medås. Nordre Land Kåre Høitomt. Vestre Målselv Ola Lunde. Bodø Østre Hans Bakken. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Granvin Odd Knarbakk. Ivar Renmælmo. Skarra. Fana Jon Roti. Opdal Eva Kjelgren. Nordre Land Edvin Aamot. Iveland Kine Gjerstad Eide. Målselv Hans Bakken. Hemne Morten Svendsen. Ø. Oslo Østre Finn Amundsen. Seim Jørgen Andersen. Nordre Land Bjørn Solberg. Fana Leif Gravem. Voss Hans Walløe. Fana Ola Tore Dokken. Nord-Odal Kai Gjølberg. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt. Torsnes Øyvind Sirevaag. Løiten Steinar Lunde. Elverum Magne Landrø. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland. Opdal Guri Melleby. Balestrand Frode Kristensen. Ørlendingen Kristi Haug. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Ringøy Rolf Mannigel. Gimse. Rike. Gimse. Evje Arne Strendo. Ålesund Olav Mietinen. Trondheim Trygve O. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Oslo Ø. Valsøyfjord Odd Sannes. Bergen Nordre Eivind Modig. Porsgrunn Kjell Kr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Nordstrand Hallvard Stormoen. Slagen Stanley Kvamme. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sigdal Heidi Trudvang. Marit KJ: Sundnes. Jondal Ann Kristin Årskog. Jondal Mette Finnestad. Roar EJ: Linnerud. Jon EJ: Halle. Tor Hårklau. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Kjell Linnerud. Sørskogbygda Heidi Rognli. Jørgen 1964 Stjørdal Istad. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen.Jon Nygård. Per 1961 Dombås Istad. Martin YJ: Haugarvoll. Knut Even EJ: Eriksen. Førde Marianne Berger. Nina EJ: Turøy. Jarle Lirhus. Otta Kristi Haug. Torstein YJ: Kvaløy. Ole YJ: Reitan. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. Storfjord Ann Kristin Årskog. Geir YJ: Lillestøl. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Jan YJ: Aarhaug. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Arne Løvåsen. Jens 1965 Kongsberg Lien. Ståle 1970 Geilo Tveiten. Frode EJ: Strand. Jan EJ: Lutterloh. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Merethe EJ: Skog. Ola Hovda. Joh. Per-Arne EJ: Himle. Erik 1968 Meldal Solberg. Kongsberg Tove Paulsen. Øystein Nordfjord Eriksen. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . Esten Hovda. Nina M. Terje EJ: Brekke. Magnar Nordtug. Geir EJ: Finstad. Styrvoll Liv Sollesnes. Egil Hovda. Odin KS: Lund. Frode EJ: Finstad. Olav Sæterbø. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Erling YJ: Lunde. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Geir Åge EJ: Hulbak. Vestre Toten Åse Moa. Kjell YJ: Torjul. Ola Hovda. Roger EJ: Tvinnereim. Ola EJ: Henriksen. KS: Stensvold. Eirik EJ: Eng. Erlend EJ: Lillestøl. Lars 1962 Trondheim Jordet. Hegg-Lunde. Arngeir YJ: Hæreid. Kjell Lirhus. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Hansen. Thorbjørn YJ: Strand. Egil Helle. Stig Terje YJ: Finne. Gudmund EJ: Skog. Torsnes Inger Hustuft. Bjørn YJ: Høyland. Roger KS: Stensvold. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård. Marit KJ: Vårum. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Egil YJ: Kvalfoss. Finnestad. Knut 1971 Kongsvinger Istad.Tommy YJ: Hansen. Jondalen Kristi Haug Transet. Ragnar EJ: Høyland. Torgeir Nygård. Knut 1960 Elverum Hagen. Otta Anne Lundgård-Soug. Egil EJ: Aga. Røyken Lise Grønhovd Hval. Spydeberg Mona Isene. Renate EJ: Turøy. Kjell Tvinnereim.Odin KS: Valås. Kåre EJ: Istad. Alf EJ: Ragnhildstveit. Dagfinn Lunde. Bjørn EJ: Elvebakk. Noralf EJ: Thoresen. Ragnar EJ: Westerås. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Roger YJ: Larsen. Odd 1969 Dombås Istad. Jan R. Jondalen Ann Kristin Å. Vikhagen. Martin YJ: Haugarvoll. Raumnes Liv Sollesnes. Blaker Eva Grønn. Erlend EJ: Istad. Rune YJ: Damås. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Høylandet Mette E. Svein YJ: Henriksen. Ola Erlimo. Ragnar Hovda. Jon EJ: Bjørnådal. Odd Tvinnereim. Jomar YJ: Øvsthus. Jan R. Torgeir YJ: Finstad. Oddvin YJ: Revheim. John Olav 1963 Ølken Jordet. Torbjørn YJ: Alfnes. Vestre Toten Torunn Yggeseth. YJ: Botnan. Jarle Trodal. Malvin Gjelten. Gunleik YJ: Gjul. Bjørn EJ: Fosse. Rune YJ: Damås. Lyngen Mette Finnestad. Odd Lirhus. Lars YJ: Lutterloh. Tor Jakob EJ: Fløttum. Søgne Lindy M. Inger KJ: Vårum. Jon O. Raumnes Åse Randi Nordstad. Falken Jorunn Dahle. Roger YJ: Gjerdevik. Joar YJ: Rønning. Åsheim Pirkko Jødahl. YJ: Sundnes. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Olav Lund. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Odd Lunde. Erling EJ: Høyland. Os Åse Moa. Os Else Eidsvik. Berit KJ: Eriksen. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. YJ: Hellevang. Målselv Tveiten. Nils Norvald EJ: Lillestøl. Drangedal Åse Randi Nordstad. Torsnes Heidi Rudseter. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Svein E. Knut 1959 Lier Wold. Jon Bævre. Geir YJ: Finstad. Jarle Nordfjord Tvinnereim. Jondal Hanne Skarpodde. Froland Eva Grønn Ekerbakke.

Bjarne H. 1994 Dombås Helland. Marit KJ: Vonheim. KS: Stensvold. Magnus YJ: Vonheim. Roger Skifeltsprint: Lillestøl. Kjetil G. Per J. Monika EJ: Drevvatn. KS: Lund. YJ: Bakken. Jon O. Geir O. Hans KS: Bergsvik. Hans YJ: Sundnes. Morten KS: Stensvold. Monika KS: Bergsvik. Kjartan KS: Lund. Ståle YJ: Eriksen. Berit KJ: Hammer. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Jon O. Tommy EJ: Larsen. Fridtjof YJ: Helland. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Nina M. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. Renate Skog. Berit KJ: Sæterbø.Monika EJ: Nesdal. Renate EJ: Brendehaug. Paul A. Paul A. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Bjarne EJ:Hellevang. Roger YJ: Johansen. Lena KJ: Sundnes. Marit Skifeltsprint: Eriksen. Marit 1995 Haltdalen Valås.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. EJ: Schanche. Marit S. Inge KS: Eriksen. Lars Erik KS: Valås. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Marit KJ: Sundnes. Ståle KS: Stensvold. Hellevang EJ: Helland. Berit KJ: Sundnes. Ørjan YJ: Eriksen. Heidi KJ: Sundnes. Hilding KS: Stensvold. Inger EJ: Brendehaug. Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. Frode YJ: Damås. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Bjarne H. Morten KS: Berntsen. Leif Helge YJ: Muri. Martin YJ: Strøm. Birger KS: Lund.Kirsten Sprint: Olsen. Reidar EJ: Larsen. Side V6-5 V6 . Lars Erik KS: Nordmo. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K.Renate EJ: Hellevang. Eskil YJ: Bakken. Hans KS: Stensvold. Roger EJ: Munkvold. YJ: Steinslett. EJ: Strøm. YJ: Nesdal. Lene R. Marit Sprint: Olsen. Roger EJ: Johansen. Marit KJ: Sundnes. YJ: Helland. Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. KS: Lund. Leif Helge YJ: Johansen. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. Anders KS: Stensvold. Marit S. Morten KS: Sundnes. Jon Iver KS: Stensvold. Monika EJ: Nesdal. Odin KS: Stensvold. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen. Hans KS: Valås. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Marit KJ: Vårum. Lillestøl. Roger KS: Stensvold. Magnus KS: Sundnes.Torgeir EJ: Johansen. Paul YJ: Hovda. Rune EJ: Hovda. Karl G. Tommy EJ: Karlsen. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Morten KS: Stensvold. Karl G. Inger KJ: Hammer. Marit KJ: Vonhiem. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Sigve YJ: Asklund. Sigve YJ: Helland. YJ: Tvinnerheim. Gudm. KS: Berntsen. Lene R. Magnus KS: Sundnes. Kirsten E. Gudm. Marit S. Renate EJ: Mykkeltvedt. Marit KJ: Sundnes. YJ: Bakken. Anders KS: Berntsen. Skifeltsprint: Jon O. Paul A. KS: Lund.Renate EJ: Sundnes. Marit KJ: Hammer. Hilding YJ: Muri. Magnus YJ: Ruud. Sigve KS: Valås. KJ: Hammer. Fritjof YJ: Aurebekk.

Peder KS: Hellevang. Per Johan Gjølga. Sigve YJ: Helland. KEJ: Strand. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Gjølga. Per J. Thomas KS: Hellevang. Morten KS: Sundnes. Birger KS: Berntsen. Peder YJ: Haustreis. Renate KJ: Hammer. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. Anna KEJ: Fagerjord. Bjørnar KS:Stensvold. Gjølga. Renate EJ: Drevvatn. EJ: Bakken. KS:Kjustad. EJ: Helland. Kjartan KEJ: Knapstad. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Veie. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. EJ: Bakken. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. Inger KYJ: Vaagsbø. EJ: Helland. Irene EJ: Erdal. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Tommy Olsen. EJ: Bryhn. Silje EJ: Bakken. Herman Sprint: Helland. Silje KYJ: Sandstedt. Nils YJ: Aurebekk. Reidar 2004 Øvrebø Helland. Helene KS: Bergsvik. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. EJ: Hestag. Morten KS: Stensvold. YJ:Sundnes. Anna K. Kirsten EJ: Nesteby. Sigve KS: Lund. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Reidar Helland. Berit KJ: Sundnes. Sprint: Helland. Birger KS: Lund. Silje EJ: Bakken. Martin YJ: Mo. Inger L. Tina W. Marit S. Ole-Kristian KS: Hellevang. Ole-Kristian KS: Hellevang. KJ: Sundnes. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. Anna K. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Sklet. Morten YJ: Aurebekk. Roger KS:Valås. Berit KJ: Sundnes. Monika EJ: Nesdal. Pål Helland. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. Renate EJ:Hellevang. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. Malin KS: Skilbrei. Reidar Erdal. Roger Sprint: Gjølga. Reidun KS: Mauseth. Anna KEJ: Fagerjord. Per J. Anna K. Per Johan Helland. Roger KS:Valås. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. EJ: Bakken. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Renate EJ: Sundnes. Roger Olsen. Nils KS: Bergsvik. Renate EJ: Drevvatn. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. Inge Halvor KS: Berntsen. Inger KEJ: Moland. Reidar Gjølga. Marit KJ: Sundnes. Marit EJ: Strøm. Anna KEJ: Moland. Karl Erik YJ: Hesthag. Signe KYJ: Valsberg. Ole Martin KEJ: Høstmark. Peder YJ: Bergli. Silje KYJ: Sandstedt. Berg-Knudsen. Vegar KS: Hellevang. Marit EJ: Asklund. Berit KJ: Sundnes. Anne K. Sprint: Helland. Morten YJ: Kaastad. 2006 Mo i Rana Mo. Morten KS: Stensvold. Renate EJ:Hellevang. Reidar V6 Sprint: Helland. Roger KS: Aasen. Magnus YJ: Aurebekk. Inger KYJ: Vaagsbø. Gudbrand KS: Sundnes. Martin YJ: Mo. Elisabeth Aa. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Linnerud. Gudbrand KS:Bergsvik. Inger KJ: Sundnes. Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. Herman Gjølga. Tommy Valås. Renate EJ: Drevvatn. Renate YJ:Prestjord. Knut E. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. Per J. Anders YJ: Reksten. EJ: Brendehaug. Per J. Kenneth KS: Lund. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. Birger KS: Mauseth. Martin YJ: Nesdal. EJ: Erdal. Per J. Mads KS: Berntsen. 1964 Oslo Magne Landrø. Nils YJ: Stalheim. Inger EJ: Solem. Håvard KS:Stensvold. Jon O. Per J. Ole Martin KEJ: Høstmark. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. Malin KS: Hellevang. Tommy Lillestøl. YJ: Helland. Svein E. Renate KJ: Hammer. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Martin YJ: Helland. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Kirstin E. Elisabeth Aa. KJ: Sundnes. Elisabeth Aa. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. Signe KYJ: Valsberg. Rike. Marit KJ: Sundnes. Marit S. Eirik KS: Lund. Per J. EJ: Bryhn. Bjarne Sprint: Gjølga. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. YJ: Ryen. Tina W. Kirsten E. Marit S. Ole Magnus KEJ: Farestveit. EJ: Helland. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Karl G. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Gudbrand Sprint Gjølga. Renate YJ: Nygaard. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug. Jon O. Peder KS: Lund. Monika EJ: Drevvatn.

21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Øvre Årdal 1978 Anders Askedal. Tynset Hans Kr. Trondheim 1956 John B. Vennesla 1979 Kjell Algedal. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Oslo 1950 Halvor N. Aamodt. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Voss 1984 Terje Nybø.o. Moss 1954 Per Fladlien. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Fløholm. 2006 Arve Halsteinslid. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord.m.o. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. Voss 1961 Magne Landrø. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Flå 1986 Frode Kristensen. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg.-4. Florø 1995 Harald Enger. Stallvik Frode Jensen. Gol 1968 Jon Oren. Flikka Tor-Arne Solbakken. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg. 2007 kl. Jondalen Jan Ole Skotterud.m. Svorkmo Ola Tore Dokken. 5) (f. Jondalen 2001 Roger Størseth. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Asker 1953 Arne Thorsrud. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Hadding Lars Andreas Nystad. Fredsvik. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. Elverum 1999 Erling Melvær. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen. Voss 1963 Ola Wærhaug. Berglund. Florø 2000 Ann Kristin Årskog.K. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. Fana 2003 Nils Bernt Rinde.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. 1995 også kl. Rollag 1951 John B. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. Skedsmo 1964Thormod Næs. Gol 1974 Harald Tveiten. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Berglund. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt. Lid. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg. Nordre Land 1981 Ove J. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. Wohlen. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Mosvik 2008 Halvor Eika. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. Hadding Øyvind Sirevaag. Søgne 1996 Frode Kristensen. Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Eidsberg Vidar Gaarder. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Trondhjems Ola Tore Dokken. Kongsjorden. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Stavanger Ole Bernt Vatland. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Bodø Østre Hans Bakken. Seim Edvin Aamot. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. Rygge Jan Frode Gotheim. Målselv 1989 Thore Larsen. Topdal Bjarte Langenes. Hadding 1994 Edvin Aamot. Sartor * Deltakerantall uten rekr. Wear. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Styrvoll Jacob Nørbech. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. Lånke 2002 John Olav Ågotnes. Vikhagen. klasse (f. 1948 Harald M. Time Geir Magne Rolland. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad. Skedsmo 1966 John K. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Nordre Land 1985 Kurt A. Eidsvoll V. Fredsvik. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. Lunner 1949 Ove Gude. Nordstrand Johannes Seim. Eidsøra 1957 K. Skien 1960 Jon Istad. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Rollag og Veggli Rune Seim.

Norge318 3 Jens Pettersen. Norge 307 3 Henry Östensson. Norge 312 2 Per-Erik Andersson. Mellem. Norge 319 1985 1 Nils Ström.36 NOR 4008/SVE 120.42 NOR 3822/NOR 124.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Berglund. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli. Sverige 323 2 Ove Vik. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes. Sverige 324 3 Trond Kjøll. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth. Norge 333 2 John Olav Ågotnes.39 NOR 3845/NOR 140. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson. Norge 331 3 Liv Sollesnes.95 NOR 3973/NOR 115.33 NOR 3893/NOR 106. Norge 327 3 Johan Gustafsson.96 NOR 3985/NOR 131.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen. Norge 331 V6 Side V6-8 . Norge 326 2 Tor Erik Fossli.21 NOR 3874/SVE 99. Norge 330 2 Jon Roti. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug. Norge 329 1991 1 Leif Gravem. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag. Norge 326 2 Ola Tore Dokken. Norge 328 1992 1 Thore Larsen. Norge 335 3 Ola Tore Dokken.85 NOR 3958/NOR 127.71 NOR 3967/NOR 109. Målselv 1999 Edvin Aamot. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Norge 328 2 Arild Røyseth. Imenes 2003 Ola Tore Dokken. Sverige 318 3 Hans Sunden. Norge 319 2 Knut B.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Norge324 1988 1 Thore Larsen. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli.Norge 325 3 Johan Gustafsson.72 NOR 3939/NOR 120. Norge 320 2 Christer Johansson.30 NOR 3980/NOR 114.07 NOR 4004/NOR 185. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson. Norge 327 3 Arild Røyseth. Sverige 316 3 Tore Hartz.40 NOR 3913/SVE 126. Sverige 323 2 Knut B. Sverige 321 3 Kurt A. Norge 329 2 Trond Kjøll. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen.61 NOR 3840/NOR 112.91 NOR 3966/NOR 132. Stensrud. Norge 318 2 Christer Johansson. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll. Sverige 329 3 Arild Røyseth. Norge 316 1982 1 Christer Johansson.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde. Sverige 318 2 Jan Eriksson. Sverige 315 2 Jens Pettersen. Norge 322 3 Knut B. Norge 327 3 Hans V.7 NOR 3758/DAN 136. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli. Mellem. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll.86 NOR 3816/NOR 30.12 SVE 3748/SVE 142. Norge 336 2 Frode Kristensen. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund.73 NOR 3874/NOR 115. Norge 329 2 Thore Larsen. Norge 331 2 Roger Ottosen. Søgne 2002 Vebjørn Berg.02 SVE 3798/SVE 158. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne. Blaker 2008 Tor Harald Lund. Målselv 2001 Tor Harald Lund.78 NOR 3923/SVE 149.61 NOR 3964/NOR 107.91 NOR 3960/NOR 126.47 NOR 3934/SVE 130. Norge 321 3 Tor Harald Lund. Norge 333 3 Edvin Aamot. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen.33 NOR 3944/NOR 112.35 NOR 3744/NOR 121. Norge 316 3 Tommy ÷hman. Norge 328 2 Ola Tore Dokken. Mellem. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund.

Norge 41 3 Roger Ottosen. Danmark 338 1 Tore Veie. Norge 32 3 Halvor Eika. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Sverige 20 3 Karl Elf. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Sverige. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Norge 35 2 Roger Andre. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Sverige 20 2 Magne Strand. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Norge 39 2 Sverre M. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. Norge 334 2 Herman Noe. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Norge 40 3 Henry Håkansson. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Stensrud. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Sverige 37 2 Bo Johansson. Norge 39 1971 1 Christer Johansson. Norge 39 3 Bo Johansson. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Norge 35 3 Harry Friman. Sverige 36 3 Jon G. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Hofstad. Norge 38 3 Per Claesson. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Norge 40 2 Robert Larsen. Norge 337 1 Tore Veie. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. 32 3 Georg Gulbrandsen. Rasmussen. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Sverige 39 3 Roger Ottosen. Norge 20 3 Ingvar Jansson. Sverige 16 2 Bo Engström. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed.Norge 22 3 Bo Johansson. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. Norge 39 2 Robert Larsen. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Norge 38 2 Per Claesson. Norge 29 2 Knut K. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Sverige 40 3 Jon G. Norge40 2 Sven Erga. Hansen. Sverige 42 2 Edvin Aamot. Sverige 33 2 Arild Røyseth. Norge 22 2 Olav Medås. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Norge 39 1985 1 Kurt A. Norge 337 2 Vebjørn Berg. Norge 336 2 Arild Røyseth. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Norge 39 1992 1 Mats Norberg. Sverige 23 2 Jan de Place. Norge 37 2 Christer Johansson. Norge 339 2 Vebjørn Berg. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Norge 27 2 Sten Edlund. Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Norge 34 1983 1 Per Claesson. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. 1979 1 Steinar Lunde.C. Sverige 39 3 Åke Dandanell. Sverige 26 2 Sten Johansson.Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Grødeland. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Sverige 26 2 Lars Larsson. Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Sverige 39 3 H. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Danmark 37 1976 1 Jon G. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Norge 336 3 Maria Falck. Norge 33 2 John Paulsen.Sverige 38 3 Åke Bröms. Norge 34. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Norge 334 3 Stian Bogar. Norge 40 3 Petter Eriksson. Norge 33 2 Hans Lindström. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Norge 42 3 Anders Metveit. Grødeland. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. Norge. Norge 40 2 Stefan Håkansson. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Norge 41 3 Hans Kr. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Frøshaug. Norge 41 3 Jøran Åhlin. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold. Norge 338 2 Odd Arne Brekne. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Sverige 41 2 Kent Sputh. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Sverige 23 2 Knut K.Norge 38 3 Bo Engström. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Norge 39 2 Finn Amundsen. Danmark 332 1 Lasse T. Sverige 38 3 Maria Falk.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Norge 330 2 Tor Harald Lund. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Norge 39 2 Jens Pettersen. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi. Berglund. Norge 42 2 Olle Garbrielsson. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Wear.Sverige 41 2 Hans V. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Norge 334 3 Olle Lundberg. Sverige 22 3 Johan Aggeskog. 38 3 Hans Lindstrøm. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist. Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Hofstad. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Sverige 21 2 K. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Danmark 38 2 Knut B. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Sverige 41 2 Edvin Aamot. Norge 333 3 Inge Lundberg. Mellem. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Danmark 38 3 Tommy Öhman. Sverige 28 3 Einar Gjelstad. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Hofstad. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Ingvar Jansson. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Norge 335 3 Stian Bogar. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson. Norge 338 2 Arild Røyseth.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist.

38 2 Olav Medås. Larsen. Norge V6 Side V6-10 . Norge 9. Norge 10. Sklet.35 2 Søren Jespersen. Norge 3 Arild Røyseth. Norge 11. Frøshaug. Norge 10. Norge 10. Norge 9. Sverige 9. Norge 2 Ola Tore Dokken.99 3 Arne Engevik.12 3 Haakon Gjems. Norge 1958 1 Finn Amundsen. Norge 7.2 3 Håkan Frostgård.19 1964 1 Ivar Tolaas. Sverige 10.82 2 Arild Røyseth. Norge 10.5 3 Ingemar Eriksson. Sverige 12.5 2 Lorents I. Norge. Norge 12. Danmark 9.42 3 Roger Ottosen.0 2 Niels Mosgaard. Danmark 15. Norge 11. Norge 13.5 3 Steinar Lunde.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand.89 2 Johan Linga. Sverige 14. Norge alle 10. Norge 8. Norge 10. Norge 1999 1 Roger Andree. Danmark 11. Sverige 9. Norge 3 Steinar Rudseter.8 1965 1 Stein Erik Bredvold.79 2 Olav Medås.09 2 Ola Tore Dokken. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken.6 1963 1 Magne Strand. Norge 2 Lars N. Danm. Norge 11. Sverige 3 Roger Ottosen.0 2 Olav Sætre.41 2 Lars Lindgren. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen. Hofstad.90 3 Anders Metveit. Danmark 10. Danmark 10.46 1980 1 Stein Erik Bredvold.79 3 Bo Johansson. Norge 9. Sverige 8. Norge 8.80 1988 1 Hardy Larsen.4 2 Bjørn Klyve. Norge 2 Stian Bogar. Norge 2 Karsten Jensen. Norge 9. Norge 34 2 Kaare Myhrvold. Norge 7.60 2 Niels Mosgaard. 10.1 3 Stig Jonsson.2 3 Knut Skjelland.8 1977 1 Søren Jespersen. Norge 10.14. Danmark 10.5 2 Christer Johansson. Sklet.16Sverige 10. Norge 13.49 1992 1 Anders Brolund. Norge 41 1 Henrik Nordløf. Norge 13.74 3 Peter Karlson. Sverige 8. Norge 3 Mats Jansson. Danmark 10.49 1975 1 Jon G. Norge 10. Danmark 9. 3 Lars Tørresvold. Norge 9. Sverige 8.28 1982 1 Carsten Larsen. Norge 2 Jøran Åhlin. Danmark 9.2 2 Alf Tobiassen.68 2 Jørn Erlandsen. Sverige 12. Norge 10. Danmark 10. Danmark 8.16 1960 1 Evald Båhlström.05 1981 1 Jens Pettersen.45 1995 1 Stefan Lundquist. Danmark 10.39 2 Robert Larsen .74 2 Mads Sørensen.9 1979 1 Steinar Lunde. Norge 34 2 Rune Seim. Norge 10.34 2 Stein Erik Bredvold.6 3 Claus Hansen. Sverige 9. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear. Sverige 7.02 2 Herman Noe.26 3 Per Erik Oldertrøen.Sverige 11.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson. Norge 2002 1 Vebjørn Berg.78 3 Håkan Frostgård. Danmark 12. Norge 3 Tor Harald Lund. Danmark 10. Norge 10. Sverige 2 Petter Eriksson. Norge 11.77 2 Arild Røyseth. Sverige 10. Norge 2 Tore Veie.88 1991 1 Sverre M.07 1970 1 Niels Mosgaard. Norge 2004 1 Henric Nordløf.56 3 Kim Jensen. Sverige 7.6 1966 1 Niels Mosgaard.95 3 Arne Strendo.41 2 Peder Wahlberg. Danmark 3 Kim André Lund. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen. Sven Erga.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen.85 3 Peter Hansen.98 1997 1 Ola Tore Dokken. Danmark 9. Danmark 9.11 1967 1 Lorents I.70 1989 1 Jan I. Norge 9.57 2 Edvin Aamot.00 1996 1 Roger Ottosen. Sverige 2 Reidar Ågedal. Danmark 11. Norge 11.3 3 Ivar Tolaas. Danmark 9. Norge. Norge 10. Norge 10. 11. Danmark 10.43 2 Helge Sæterstøl. Norge 39 2 Tore Veie.39 3 Christer Johansson Sverige 10. Norge 3 Tore Veie.85 3 Arne Jensen. Hofstad. Norge 41 3 Roger Andrée. Norge 11. Sverige 9.32 2 Stein Erik Bredvold. Norge 10. Sverige 9. Norge 12. Norge 3 Olav Sætre.94 1976 1 Bo Johansson.80 1973 1 Søren Jespersen. Norge 10. Norge 15.2 1956 1 Øystein Tronstad. Mellem.7 2 Robert Larsen. Danmark 8. Norge 2007 1 Hans Bakken. Danmark 11. Norge 12.29 3 Robert Larsen. Norge 2003 1 Edvin Aamot.18 3 Finn Amundsen. Danmark 13. Sverige 3 Henric Nordløef. Norge 10. Norge 11. Sverige 9. Norge 9.0 1959 1 Jan Jeppesen.41 3 Tor Harald Lund.05 2 Tor Gundersen. Sverige 13. Sverige 11.2 3 Holger Jensen.86 1986 1 Jesper Iversen. Sverige 41 1 Inge Lundberg.16 1990 1 Bo Johansson.6 3 Ola Nesset. Norge 3 Tor Harald Lund.1 2 Hans Walløe. Norge 8. Norge 2 Arild Røyseth.40 2 Arild Røyseth.10 3 Jan Eriksson. Sverige 38 3 Stian Bogar.53 2 Karsten Hansen.5 1974 1 Stein Erik Bredvold.2 1984 1 Knut B. Norge 10.6 2 Lorents I.00 2 Jan Eriksson.95 1983 1 Jørgen Mahler.1 1971 1 Stein Erik Bredvold. Norge 11. Danmark. Danmark 2 Inge Lundberg.28 3 Jon G. Norge 13.9 1969 1 Niels Mosgaard.3 3 John Paulsen.23 1985 1 Lars Lindgren. Sverige 2 Tor Harald Lund. Sverige 12. Robert Larsen.53 3 Håkan Frostgård.32 3 Christer Johansson. Sklet. Danmark 13. Danmark 12. Norge 10. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson. Thesbjerg. Norge 3 Bruno Hultstrand. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes. Sverige 10.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth. Thesbjerg. Norge 11. Norge 13. Norge 10. Norge 3 Rolf Modig. Norge 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.51 3 Edvin Aamot. 12.4 3 Jørgen Juul.0 1968 1 Jarle Aarhaug. Norge 11. Norge 12. Norge 9. Norge 10. Norge 11.4 2 Finn Amundsen. Norge 10. Sverige 2 Roger Ottosen.2 3 Kåre Kristiansen.3 2 Hjalmar Solbjør. Sverige 11. Norge 40 2 Gustav Løvgren.2 3 Tor Harald Lund.73 2 Bengt Andre Heiskel. Jensen. Sverige 9. Sverige 3 Jan O. Eriksson. Danmark 10. Norge 11.0 2 Vagner Mortensen.5 3 Lars Tørresvold.20 1987 1 Claus L.24 1994 1 Edvin Aamot.8 2 Søren Jespersen.22 3 Erik Karlsson. Norge 9. Sverige 10. Norge 11. Norge 10. 10.26 3 Erkki Kantojärvi.97 2 Mikael Hermansson. Norge 7.4 2 Stein Erik Bredvold. Norge 2 Thv.40 3 Hans Walløe. Norge 9.98 3 Bent Berg. Danmark 11.7 1972 1 Stig Jonsson. Olbergsveen.76 1993 1 Erkki Kantojärvi. Danmark 12. Norge 2008 1 Lars N.03 3 Jesper Iversen.02 2 Niels Mosgaard.77 2 Ola Tore Dokken. Norge 40 3 Hans Bakken. Norge 9. Sverige 11. Sverige 8. Norge 12. Norge 13.03 2 Christer Johansson. Danmark 2009 1 Stian Bogar. Norge 2001 1 Hans Bakken.48 1998 1 Halvor Eika. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear. Danmark 8.9 1978 1 Johan Linga.

Norge 1993 1 John M. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Danmark 2002 1 Peter Østling. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Matti Turi. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Norge 1994 1 Halvor Eika. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Sverige 2 Alex Møberg. Mortensen. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Sverige 1991 1 John M. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Danmark 2 Robert Soeda. Norge 1982 1 Helge Knutsen. Norge 3 Eirik Reksten. Sverige 2 Mathias Engman. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. F. Jensen. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Norge 2 Lars Mahler. Sverige 2003 1 Marit Løken. Norge 1997 1 Maria Falk. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Sverige 2 Vidar Vorland. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Sverige 3 Svein Ola Granås. Norge 2 Bjørn Utsikt. Norge 3 Therese Danielson. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. Sverige 3 Anders Myrvang. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Norge 2 Karl Olsson. Norge 2 Andreas Edin. Norge 2 Odd H. Sverige 2 Jan Bakken. Sverige 2 Krister Taavoniku. Norge 2002 1 Per Landin. Sverige 2 Morten Rustein. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Sverige 2 Per O. Sverige 3 Ove Engen. Norge 1992 1 Tor J. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Norge 3 Marit Løken. Norge 3 Petter Eriksson. Almeland. Sverige 2 Tommy V. Norge 2 Erik Wallberg. Danmark 1996 1 Peter F. Magnussen. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Norge 2 Jan A. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Storsveen. Sverige 2 Linda Jansson. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Sverige 3 Fredrik Korterud. Sverige 2 Bo Johansson. Norge 2 Eivind Hagen. Sverige 3 Kim Bay. Sverige 3 Marit Løken. Gjerstad. Norge 2 Jürgen Marcusson. Norge 3 Hans Kristian Wear. Sverige 2 Jan Ø. Lihagen. Norge 3 Åse R. Norge 2 Sigurd Sollie. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Norge 3 Roger Karsson. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Thusen. Norge 3 Helge Knutsen. Norge V6 Side V6-11 . Sverige 2 Per Løkken. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Sverige 2 Mette Finnestad. Norge 3 Lars Lind. Andreasen. Norge 1981 1 Tove Paulsen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Norge 2 Maria Falk. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Norge 3 Roger Solheim. Norge 3 Roger Karsson. Norge 3 Vidar Vorland. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Sverige 3 Ole Kr. Norge 3 Krister Taavoniku. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Norge 2 Stefan Engstrøm. Norge 3 Anders Brolund. Sverige 3 Roger Jansson. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Norge 1989 1 Anders Brolund.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 2 Jan V. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Ulvestad. Sverige 3 Knut Even Rönning. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Nordstrand. Norge 3 Joakim Wallin. Pedersen. Norge 3 Arne Strendo. Norge 3 Magnus Elwing. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 1999 1 Tommy V. Norge 3 Jan Norberg. Sverige 2 Pär Landin. Norge 2 Harald Virik. Norge 2007 1 Kim A. Sverige 3 Bente Omestad. Norge 3 Ulf Eriksson. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Norge 2 Stein Johnsgård. Sverige 3 Erik Wallberg. Norge 2 Kim André Lund. Norge 1979 1 Göran Jansson. Norge 3 Katarina Östergård. Sverige 3 Dennis Johansson. Danmark 2 Maria Falk. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 3 T. Sverige 2 Roy Gjerde. Korsmo. Norge 1987 1 Anders Brolund. Sverige 2 Krister Johanson. Norge 3 Gustav Lövgren. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Norge 3 Jerry Andersson. Norge 2 E. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Espedal. Norge 3 Kim A. Mortensen. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Norge 2 Per Knuts. Danmark 2000 1 Per Landin. Norge 3 Per Østling. Norge 2 Steffen K. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Sverige 2004 1 Peter Östling. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Norge 3 Roger Jansson. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Norge 1973 1 Bo Johansson. Norge 3 Anton Lindfors. Norge 2 Linda Jansson. Norge 2008 1 Kim André Lund. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Sverige 3 Daniel Engman. Sverige 3 Vebjørn Berg. Sverige 3 Eva Jönsson. Sverige 2 Johan Franzén. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Norge 3 Mads Sørensen. Sverige 2 Eivind Larsen. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2 Martin Andersson. Norge 3 Frode Kristensen. Norge 1978 1 Eva Grønn. Norge 2 Thomas Westermark. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Sverige 2 Jürgen Larsen. Norge 2 Urban Åberg. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Sverige 3 Eivind Hagen. Sverige 3 Elin Åhlin. Danmark 3 Björn Thoresen. Storsveen. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Korsmo. Sverige 2 Berit Bergrud. Norge 1994 1 Anders Myrvang.

ind. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. ind.g.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. ind. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 . Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje. Sverige. p. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E.a.

Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 . Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O.

1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...Rekr.Delt. skyttere mest. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 . SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml. utv.Saml.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .

......................... 8-7 Feinwerkbau luftgevær.................................................6-5 og 7-4 Hullkorn ... 6-1 Kjøp av ammunisjon... landsdelskretsstevner og NM. 9-2 Brudd på oppsatte regler ............ 7-4 Klassekrav ........................................................................................................... ............. 16-1 Bom ... samlagenes kontroll................ .................................................... ....................................... 8-6 Bidragsordninger ................. 6-1 Etteranmelding ................................................................seniorskyttere............. 9-1 Anvisning .............................. generelt ................................................... 6-5 Ankelpølle ........................ 12-6 DFS’ diplom . 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149.................. landsskytterstevnet........................12-4 Dyslektikere .................................................... satser .............. .................... 9-3 Anvisning ............generelt ....................................... 10-2 Geværkontroll ... ................. ........................................................................................................................ 5-1 Anvisersjef ..................................................................................bane ............................... 13-4 Ekstraordinært Skytterting ............................................................................................. ................................. 6-1 Kornbeskytter ......................................................... 22 NM 158.............................................................................................................8-6 Ansvarsforsikring.......................................................................................6-2 AG-3 .... 8-7 Feilskyting.......... 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere ............................ ............ 6-1 Kolbelengde .................................................................................................. SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap............................................ ...............................1-12 Adlerauge .............................................................. .............................................................................................................................. ....................................... 4-1 DFS’ Takkediplom .....11-6 Kikkertsikte........................................................... .................................................................................... 6-5 Albuebeskyttere ........................... 1-1 Hansker ...... ........................ 6-2 Jury ... 7-3 Klasse Rekrutt ....................... 7-2 Klassesetting ............................................................. 8-5 Doping ........................................................ ................ 8-7 Friflukt ....................................... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon.................. ....................... 7-4 Klasse Aspirant ............. 6-5 Hørselvern .................. 8-6 Ammunisjon ..................................... 6-2 HVs opplæringsvåpen kal................................................................ 7-2 Klasser kan slås sammen ........................................... ............................................................................. 8-2 og 15-1 Dopingkontroll............................................ 6-6 Kjøp av geværer.............................................................................. 10-1 Innskudd................................................................................ ....... .............. ................................................. 9-7 Kikkert ................................ 6-2 Benklær ...........rekrutteringsklassene ............................... 7-2 Klasse V55 ...................................................................... 7-2 Klasse Eldre Rekrutt ................................................................100 m.................................................................................................................... ................................... 6-6 Anchütz luftgevær .... ... 4-1 Diskvalifisering ....... ........................................ 7-4 Klasse V73 .elektronisk skive ........... 6-2 Forstyrrelse av skytter........................... .. .... 7-5 Klassesetting .............................................. ................ ............................................................. ............................................ ................. 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene............................................................................................................10-2 Innskudd............................. .....................................................................feltskyting .................................................... .......................................... 4-1 DFS’ Skjold ........................................... 12-6 Adgang til å representere to lag ... .................................................................................... spesifikasjon ......innendørs .......senior .................................... ...... .. 6-3 HK 416 ........................................................................... 6-3 ........................................................ 9-4 Felthurtigskyting ....................... 9-2 Anvisning ................................ 6-2 Avtrekksvekt ................................................. 10-1 Klassesammensetning ................................................................................................ ......................................................................... ........................................................ ...... .... 7-3 Klasse AG-3 ................................ 4-1 DFS’ Hederstegn ............ 8-2 Den norske skyttermedalje ....generelt ........................................................................................................ 11-5 Forsikring ..................... 6-6 Ild-kommando ................................................ ........................................................... ................ 7-4 Klasse Junior ........................... 5-1 Forsikte .......... 9-6 Avtrekk........ 6-6 Ammunisjon for veteraner............... ....................................................................................................................................................... bane............ 10-1 Irisblender .............................................................................................. 7-4 Klasse V65 ......... 9-5 Feltfigurer ......................................................... 8-7 Feilskyting. 8-3 Innendørs skytebaner ...................... 8-4 Emblemer for lag og samlag ........................................................... 8-6 Håndlading av riflepatroner .......................................................................................................... 9-5 Anvisning ........................................................... 8-2 Hevarm for linksskyttere ....... 7-2 Klasse Jeger ............. innendørs ....................................................... 10-2 Knestående skytestilling .............................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.................. 13-2 Innertierregelen.. 1-13 Endring av skjefter .............................................................. ............................................................................................................................. felt ............................. 9-3 Feltfigurer .................... 12-3 Det militære skarpskyttermerket ................. 8-7 Feilskyting.. 4-1 Helligdagsfred/kirketid ............................ .................................................... 7-3 Klasse 5. ... 8-7 Feilskyting............ ................................................................................................................................................................................................................................................................ 7-3 Klasse 2....................................................... 1-4 Elektroniske skiver ........................ 7-1 Klassesettingen............. side 350-klubben ................. ..................................................................................................................... 7-1 Klassesetting .............. 8-8 Faste troféer.......................................................................... 8-1 Grunnregler ..............................................innendørs.......... 15-2 Dugleiksmerker............................................ 8-2 Bæring av våpen ......................................................................... 7-3 Klasse 3.......................................................... .............................. 9-1 Anvisning ................... 6-2 Krag-Jørgensen gevær ..................................................................................................... 7-3 Klasse 4....................... 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje.................. 8-8 Kolbekappe .. ....... 8-8 Ekstraordinært banebidrag .............. . 6-6 Klasse 1........................................................ .............................. ............................ 6-5 Feltfigurer . ......... 6-3 Gavepremier .................................... 8-6 Hedersbevisninger. ................................ ......... ..... 6-2 Kinnstøtte .................................................... 7-1 Klassesettingslister ............................... ......................................................

. . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler. . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. 17-2 Skytterkontoret . . . . . . . . 12-2. . 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering . 8-1 Ordinært banebidrag. . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . 8-3 Protest på anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . . . .Skarpskyttergevær . . . . 1-13 Miragebånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bane . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling. Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . 8-3 Stangskyting . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . innendørs. . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . Kap. . . . . 6-3 Magasin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 . . . . . . . . . . . . Vedlegg 3 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . 6-5 Løp . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . . . . . . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . . . . medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . 8-2 Sikte. . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . . . . turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . 8-1 Skytestillinger . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . .generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Mauser . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. 6-2 Skiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretsstevne. . . 11-5 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2. . . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful