Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

................................. 7.....700 Regler om Valgkomitéens arbeid .......410 Skjefter ........... 6-3 6. 6-6 6......................104 Landsdelskretser ........101 Skyttertinget ...................... 6-5 6..veteranklassene ..................... 2-1 3........870 Emblemer for lag og samlag ......150 Ikke skutt klassesettingsprogram...130 Klassesetting .. SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1.... 1-12 1................................................................................ 1-13 2..................... 6-4 6... 4-1 4... 4-1 4.. 7.....800 Supplerende bestemmelser. 7.....................................100 Generelt...... 6-6 7............ 6-1 6.........120 Siktemidler .........180 Klassesammensetningen ...120 Klassesetting ..300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn................................100 Generelt .........................300 Adressebok.... 7............... 2-1 2...... FORSIKRING 5.........................500 Standardlov for skytterlag.......................... 4-1 4................................................................................... 1-13 1.................................150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere ...........340 Kaliber ..............................330 Annet: kal...........................150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke................................... .6-6 6...................... 6-4 6.. 4-1 4...........950 Kjøp av ammunisjon ............ 6-3 6............. 4-2 4......140 Klassesetting ........... 1-13 1.............. 1-12 1.106 Skytterlag ......... 7.................................130 Maksimumsvekt på våpen .............................................. 7.................................430 Kal . 6-6 6........ LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1....100 Grunnregler .............. 4-2 5..................................... 2-1 2..............................310 Skjefter ..... 6-6 6..................22 lr.............. 5-1 6...... i rekrutteringsklassene ................................................ 7.............................400 Sauer 200 STR .......130 DFS’ Skjold......140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag .. 6-5 6.................... HEDERSBEVISNINGER 4.....930 Ammunisjon for veteraner ............................ 6-3 6...220 Rekrutteringsklassene ..... 1-5 1....................110 DFS’ Fortjenstmedalje............110 Skjefter ..140 Annet ............102 Norges Skytterstyre.........................800 Kjøp av geværer og geværpiper ...............910 Generelt .........200 Krag-Jørgensen gevær.....................................................160 Samlagenes kontroll med klassesettingen ................................110 Klassesetting ......... 2-1 2...................100 Sentrale hedersbevisninger.................................................. 6-6 6...................600 AG-3 og HK 416 .....................................850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ........................................................700 Luftgevær ..............920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene .................................... ...... 6-5 6........ 4-1 4.820 Sammenslåing av skytterlag ......... 4-2 4...............240 Veteranklassene ................ 6-5 6.......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.............. 2-1 2.............................................................................................................500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal.............22 ...........................................170 Oppgave over antall skyttere .. og skjold............................... 2-1 2.... 6-2 6..............................................................................................................230 Annet utstyr.................... 1-13 1.........................840 Adgang til å representere to lag ..................rekrutteringskl..........420 Siktemidler ........ 6-4 6.........................300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund .. 7.. LANDSDELSKRETSER 4..940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk ..............200 Samlagets Fortjenstmedalje........ 7.......... 7...............600 Skyttertingets forretningsorden .... 6-4 6........105 Skyttersamlag ........................300 Skytterstyret..........22 ....................... lags-og/eller samlagsledere......... 6-5 6.................. KLASSESETTING 7............. ORGANISASJONENS OppBYGGING 2.................. 6-4 6............. 6-3 6......... 7.230 Seniorklassene ......... 6-6 6.... 7.....300 Mauser-Skarpskyttergevær .... 7.......................................................120 DFS’ Hederstegn.... 1-12 1....... 4-2 4........................ 1-12 1.seniorskyttere ................................................................22 NM 158 ............... fellesbestemmelser ................... 6-1 6.. 1-4 1....................................................................... VÅpEN OG AmmuNISJON 6........................................................................................ 7........................................................160 Oppbevaring av våpen ..900 Ammunisjon ...............................810 Kjøp av geværer ......960 Oppbevaring av ammunisjon .400 Standardlov for samlagene ........................................ 6-4 6... 6-5 6........................ 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 ........860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ................. 1-1 1.. 6-6 6............................. 2-1 2............................................100 Ansvarsforsikring ....... 1-8 1.200 Komiteer og utvalg .. 1-11 1........................................ 1-6 1...................................160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke ......830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ................320 Siktemidler .........................................210 Skjefter ............................. 1-12 1..................................200 Skyttertinget ................810 Stifting av skytterlag ....... .............. 6-6 6...103 Skytterkontoret............ 2-1 2.....220 Siktemidler ............................................. 2-1 2.................... 6-2 6...............200 Bane..............210 Klasser og klassekrav bane ................................ 6-5 6.100 Organisasjonsnivåene ..................... 6-2 6.880 Manglende årsmelding fra lag. 6-3 6... 1-12 1........

................................................100 «Skytebaneloven» av 1974 .... mEDALJER OG mERKER 12....... leie....................230 Elektronisk anvisning ................................... 9-6 9..... 10-3 10.............. 12-3 12.270 Skifeltmerket ............. 10-1 10............ 9-5 9.........130 Skyteprogram 15 m innendørs............ 12................ 11...13-2 13..100 Medaljer og diplomer.220 Grunnlag for bidrag ......400 Innendørs ..................... 10-1 10...................... 9-3 9..... 10-4 10.200 Merker ...... 11...........100 Premiering ......... 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 ...........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN............. 13-1 13. etterinnmelding og skyting på ledig plass........... 11........................... 12-4 12..................200 Premieringen ved Landsskytterstevnet ................................... 13-4 13.... 10-2 10................330 Innskyting/treffpunktanvisning ........170 Skytestillinger ......................................120 Landsdelskretsstevnene ................................. 12-1 12.............210 Generelle bestemmelser ..................320 Vilkår for yting av bidrag ......... 10-3 10...............180 Andre programmer .............................................................................200 Bane.......innendørs ...120 Sikkerhet ............260 Nordiske konkurranser...... 11.........................................230 Feltskyting for kl.150 Felthurtigskyting............. 11........ 10-2 10... 12-6 12..................... 11............ 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9......................... av banegrunn .....210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) ............................................. april 1974» ........................feltskyting ....13-2 13.....................................................170 Skytingens Dag............................................ SKYTEpROGRAm 11..................................................... ..........................................12-6 12...230 Skytternåla .............500 Veiledning i utregning av pengepremier ......................130 Samlagstevnene ..................... 10-4 11. 13-3 13............... 9-1 9....210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ...... 12-7 12.240 Landsdelskretsstevner.............13-2 13........................220 Manuell anvisning ....Omskyting..... 10-2 10.......130 Skyteledelse............ STEVNEREGLER.....................................140 Påkledning .......................................... 12-4 12........210 Skiver .......................REGLER FOR ANVISNING 9....................430 Rangering innendørs . .....510 Premieutregning ved skjønn .............410 Skiver .....170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ................... 11......420 Rangering felt . pREmIERING/RANGERING 10.... 12-1 12...........360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag . 9-1 9........250 Ikrafttreden...............300 Felt .. KONKuRRANSER..110 Landsskytterstevnet.......330 Bidrag til kjøp................160 Den norske skyttermedalje ......... 11.....................................bane ................................. ekspropriasjon mv.............. 11............ 11........... 11.............. 9-1 9..... programmer .................... SKIVER OG FIGuRER .................................... res av 5............................. 9-3 9.................................................. 13-1 13.......200 Stevneregler ............................................100 Generelt ................. 9-6 9...... 12-2 12.... 11.....260 350-klubben ....................110 Anvisning ...................................350 Teknisk og juridisk bistand ......110 Våpen og siktemidler . 8...... 13-3 13...................160 Samlagsskyting ...........320 Anvisning ...................................................120 Mesterskapsprogram i feltskyting............... 9-6 10.....................innendørs................140 Lagsmesterskap ........... 13-4 13...... 13-3 13............................................. 12-7 12.......... 10-2 10.300 Skytterstyrets bestemmelser ........................ 9-6 9........................ 12-3 12............................................ 8........340 Ordinært banebidrag...300 Medaljene og merkenes utførelse ...............230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling .380 Forskudd på ordinært banebidrag ............. 8........................ 12-3 12.............................. 9-3 9.............220 Raufossmerket....... 12-6 12............ SKYTTERBOKA 2010-2011 8.............. 13-2 13.......... 13-1 13....................................... 9-1 9............150 Feilskyting ....300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner.......160 Innmelding................100 Skyteprogram ........................... 11......150 Øvrige diplomer................420 Anvisning ......................................410 Rangering bane............... 8...............................200 «Kg.390 Ekstraordinært banebidrag ..........310 Medaljer og merker ..... 12-7 13................ 10-2 10................ 12-6 12......250 NAIS-medaljene .... 11...................... 12-4 12............... 13-2 13.... 8........ SKYTEREGLEmENT 8........120 Premierte serier.baneskyting ................250 Samlagstevner ....... SKYTEBANER 13............370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag ...........................310 Hva skal det ytes bidrag til ..................... .... 12-7 12. 13-2 13..240 Det militære skarpskyttermerket ...................100 Generelt .... 8............... 11.......240 Sikkerhet og kontroll ........... 8..................................340 Dømming av skudd i feltskyting ...................................... 12-3 12......210 Dugleiksmerker .....220 Landsskytterstevnet................. 10-2 10............................... kl 1-5 og vet.................. 13-1 13.... AG-3.........................110 Mesterskapsprogram i baneskyting ...... 9-6 9............. 13-4 13......................................280 Forsvarsmerket i DFS .140 Stangskyting.....................400 Rangering...............bane ..........................................................110 Generelt .....310 Feltfigurer......... 9-1 9............................12-6 12...

......................130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg .................................................................. 18-2 Vedlegg: 1............................... STRAFFEBESTEmmELSER.........................140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter .............................................og landsdelskretsstevner.................................18-1 18... 15-1 15...14-2 14................... 14-1 14......17-1 17.. 18-1 18.................. 14-1 14.. 13-4 14... 18-1 18. Skyteprøven for storviltjegere 5...... 15-1 15........................100 Instrukser ...... 14-1 14..............................120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg........400 Delegering av myndighet..110 Generelt......... Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.120 Organisasjon ......og apellutvalg .. 18-1 18..200 Doping ..........150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ....100 Instrukser .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ......................... DOpINGREGLE DOmS.................. Doms.130 Andre samarbeidsavtaler ........110 Generelt.. 18-2 18........ ..................................... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18.......... samt Norgesmesterskap 6.............. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3...160 Overtredelse .17-2 18................... 14-1 14....... 17-1 17. 14-2 15........................14-2 14.. Regler for Norgescup 4....................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 13..................150 Kontroll ..... Troféer ved lands..................................................100 Bidragsordninger i DFS ..........140 Skytterlagenes ungdomsutvalg.......140 Reklame................................130 DFS/Utvalget for skifeltskyting .. uNGDOmSARBEIDET 17........... 17-1 17........................110 Den sentrale ledelse .. 16-1 17............... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2.......................................... BIDRAGSORDNINGER 16........................ 15-2 16..... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken...... SpONSORAVTALER 14........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..........OG ApELLuTVALG 15.. 17-2 17.100 Generelle straffebestemmelser ...........120 Pool-avtaler .............300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff........

. samt øving og konkurranser i bane......................810 Stifting av skytterlag .............200 Skyttertinget ...... Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS. 1-12 1..... og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler.... Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål... 1.... selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893... LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap....................... I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem........860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ...... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere... Skytterlagene..... 1-6 1........... SKYTTERBOKA 2010-2011 1. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 ).. Skyttersamlagene. 1-13 1...... 1-13 1.. kan ikke være medlem av et slikt skytterlag.. som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1.. 1 Side 1-1 .....................870 Emblemer for lag og samlag ................ 1 1.. kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag.. Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms.............. Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget......... Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget... 1-12 1.. 1-12 1... men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken.. Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS......... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre... Skytterstyret........ 1-1 1.....400 Standardlov for samlagene ....... 1-11 1..... Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak....... skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1).820 Sammenslåing av skytterlag .........................840 Adgang til å representere to lag ................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret.............. 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak.....600 Skyttertingets forretningsorden .............850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS .......... Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår.............................. 1-12 1.... § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag. 1-5 1..800 Supplerende bestemmelser...og rekrutteringsarbeid.og feltmessige skytinger........ Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi..100 Grunnregler ................... 1-4 1.......300 Skytterstyret.............................. 1-12 1..................... 1-13 1....700 Valgkomite............. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien.. instruksjon i våpenbruk. Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar....... 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget..... 1-7 1.............830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet .... § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser... skyttersamlag og Skyttertinget.880 Manglende årsmelding fra lag. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar....... skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres.100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.......... som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse........ feltskyting.500 Standardlov for skytterlag....... 1-12 1. I dag er det baneskyting........

SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Dersom skytterlaget legges ned. funksjon. må godkjennes av Skyttertinget. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. og spesielt Heimevernet. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. instruksjonsvirksomhet. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. ungdomsarbeid. større mesterskap. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. Forsvaret. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. fortrinnsvis i samme distrikt. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. finnes under avsnitt om Skytterstyret. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer.v. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. etter avtale med det enkelte skytterlag. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. hvorav seks velges av Skyttertinget. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 . § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. under ledelse av en generalsekretær. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. ammunisjon. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. funksjon. administrasjon og alminnelige utgifter. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. samt endringer i samlagsgrensene. mens andre er blitt slått sammen. en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. saksbehandling m. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. men finnes i skytterlags­ lovene. saksbehandling m. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane.v. fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. feltskyting.

Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. med unntak av interne lagsskytinger. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416. Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.v. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Jaktvåpen o.l. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser.l. Det må foreligge spesielle indikasjoner. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede". Betegnelsen o. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. For militært befal har man et unntak fra denne regel. med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre.eks. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. samt andre godkjente modeller. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner.v. pistol eller hagle­ gevær. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. evt. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f. eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. Dersom laget ønsker det.

Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler .Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen .Behandle avsluttede og reviderte regnskaper .Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig .200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Derfor kan verken skytterlagene. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet.og stemmerett. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene. 1. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. Derimot har de talerett i slike saker. 1.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. forslags . Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. De samlagsvalgte tingrepresentanter. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. pkt.men uten forslags.og stemmerett i alle saker. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. herunder valg. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. b) Skyttertinget skal: . Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. vedlagt årsmelding og regnskap. samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. eller på noen måte erstatte disse. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.100 – 1. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. så langt det ikke strider mot grunnreglene. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. Funksjonstiden er Side 1-4 . Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene.

kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. Leder og nestleder velges særskilt. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Midt-Norge. for å kunne fremmes. utvalg og komiteer. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. april. tar til umiddelbart etter Skyttertinget. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. når det ikke strider mot grunnreglene. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. • Domsutvalg og Appellutvalg. Vestlandet. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). Skyttertinget velger en president. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. 1 Side 1-5 . 1. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. Leder og nestleder velges særskilt. Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år . For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. Leder og nestleder velges særskilt. samlagsstyrene.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. skytterlag og skyttersamlag. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år.Velge president for ett år . § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. • Rådgivende utvalg. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4.

så langt det ikke strider mot grunnreglene. samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. Lederen. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Vedtak fattes med alminnelig flertall. 2. Skyttertinget kan foreta endringer. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. årsmelding og eventuelt andre underretninger. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. regnskaper og budsjetter. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. dog uten stemmerett. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. eller den/de styret gir fullmakt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. og eventuelt ekstraordinært ting. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. når ikke annet er fastsatt. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre.og regnskapsprotokoller. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. § 4-3 1. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Er et vedtak ikke enstemmig. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. normalt i november/desember. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. med hjemmel i grunnreglene. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. 1. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. eller en på forhånd valgt møteleder. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter.

b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 3. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. men ikke stemmerett. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet.Skytebanesaker . og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger.og talerett i lagenes årsmøter. Funksjonstiden for styremedlemmer. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. og har møte.Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger.Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte . og eventuelt ekstra ordinært møte. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. Funksjonstiden er fire år. Dette er blant annet: . Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget . Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . og avskrift kan sendes Skytterkontoret. internt og eksternt . og varer til og med neste ombudsmøte. unntatt lederen i ungdomsutvalget. som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig.Utdanningskontakt . januar i året etter rapporteringsåret. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. Vedtak fattes med alminnelig flertall.Ungdoms. For varamedlemmer er funksjonstiden et år.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . er to år. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer.og rekrutteringstiltak . eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret.Besørge informasjon. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll. medlemmer krever det. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk.IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS . Innkalling skjer med minst to ukers varsel. med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt.

. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter.. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer.. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer... Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter.... Disse betaler ikke kontingent. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Innfører man først en praksis med søknadsskjema. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler...500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv... Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag...Dokumentere å ha minst ti medlemmer . samt navneendring. § 5-1 Lagets navn er .....og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år. Side 1-8 . For å oppnå forslags. Stortinget). SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap..... Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag.. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder..... Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder.Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer .... 1.. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet....... støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser". må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre... Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige..Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven... Kommentar Så lenge man er norsk statsborger. må denne gjelde alle nye medlemmer. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene... Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: .. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget.. men har samme rettigheter som ordinære medlemmer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende.. Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2. ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent.

Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. kapittel 15. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6).og stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Forhandlingene skal protokollføres. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. før styret har avgjort en medlemssøknad. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg. jfr. delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. kontingent og budsjett til styret. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag. sammenslåing. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Valg og 1 Side 1-9 . Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. herunder ombud. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. ved lovvedtak. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. deling eller nedleggelse. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges.eks. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. herunder eksklusjon. må få anledning til å bli hørt. jfr. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Den som ønsker å bli medlem på nytt. Dette fås på Skytterkontoret. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall).

Håndtering av lagsvåpen . Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid.Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Side 1-10 . Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. som for eksempel hus­ og banestyre m.150 hvor det er utarbeidet instruks. grunnreglene § 1–14. Man velges for to år ad gangen. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. ellers maksimum en. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Skytterboka punkt 18. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. fastsette terminliste og gjennomføre øvings. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret. For å oppnå kontinuitet i styret. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg.og konkurranseskyting . spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4. Spesielt har styret ansvar for: . Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte. november. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg.Utarbeide årsplaner.v. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. § 1-1. deles styret i to grupper som velges hvert annet år.140.Utarbeide årsmeldinger. plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. skifeltkontakt. eventuelt et ekstraordinært årsmøte. jfr. jfr.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. evt. Dette hindrer ikke at årsmøtet. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . jfr. som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen.

Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. jfr.§ 2-4. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. 251-500 velger seks. jfr. kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. avstemninger og vedtak.Dette gjelder ikke valg. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud. § 5–6. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det. bokstav e. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. 101-250 velger fem. 1. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. 501 og flere velger sju. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse. forslag. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. stemme for at ordskiftet avsluttes. avgjør Skyttertinget denne. 51-100 velger fire. talere. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. Etter at strek for forslag er satt. § 5-13 Forslag om nedlegging. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. må 2/3 av dem som er til stede. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. trer alle tingvedtak i kraft fra 1.Antallet stemmeberettigede fastslås. januar året etter at vedtaket er gjort. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det.v. brytes rekkefølgen i talerlisten. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. vedtak m. kan det ikke framsettes nye forslag til saken. siste ledd.

Disse velges for ett år om gangen. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre. blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år.800 Supplerende bestemmelser 1.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. men kan gjøre sin innstilling utenom disse. 2) Skytterlagets navn. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. 4) Valg. Søknaden må være godt begrunnet. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter.eks. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge.840 Adgang til å representere to lag 1. Vestlandet. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år. Valg omitéen velger selv sin leder. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. første gang ved loddtrekning. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne. skal angis med dato (fra og med - til og med). Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. nestleder og k sekretær. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. §5-13) beslutter å søke sammenslåing.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. Midt-Norge. 1. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. Det kan jo f. 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. Sørlandet og Østlandet. samlagsstevne. nestleder og sekretær for neste år. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. 3) Lover for laget. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. 1. For at et skytterlag kan være selvstendig lag. 1. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. som gir sin uttalelse om planen. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. 2. og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . 1. være skytterlag i rimelig nærhet. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste.

organisasjonsmerket. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i.skytterlaget. Det frivillige Skyttervesens merke. Laget. 7. 1. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 4. 1. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. 1. Laget. (Cupskytinger. §1-13). 1. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. når begge lag er enige. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. 9. kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. 5. 3. og lagets medlemmer. år.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. mister rett til kjøp av ammunisjon. 2. En skytter kan.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.01 til og med 31. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. 1. Årsmelding mangler for tre år. utforming 1. § 1–15 i Grunnreglene. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. i samsvar med reglene i § 1–11.05 som sitt borteskytterlag.eller borte. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. Årsmelding mangler for ett enkelt år.830) 3. 2. i samarbeid med samlaget. L Likeledes stiftelsesåret. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Eks. eller andre grupperinger i området. 2. 6. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med . All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. en skytter som har definert perioden 01.870 Emblemer for lag og samlag. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag.) 8. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. lagskytinger etc. jfr.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år.til og med) for enten hjemme. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. 1 Side 1-13 . Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 2. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere.

Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Ved gjentakelser. 5. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. 7. medaljer eller andre anskaffelser mm.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Alternativet er at virksomheten må stoppes. underrettes Norges Skytterstyre. Gjentakelser godkjennes ikke.eks være vedtak om felles finansiering av premier. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. 6. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. 4. Dette kan f. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte. Side 1-14 . Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15.

. 2-1 2.. 2-1 2.. samt Domsutvalg og Appellutvalg..200 Komiteer og utvalg .. Nordmør 23........... Vest-Agder 46... Drammen 8.... Sunnhordland 39....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.............. 2-1 2...... Vestfold 49. Rogaland 31...105 Skyttersamlag . 2-1 2... Hedmark 16....106 Skytterlag ... 2... Nord-Østerdal 24........... Forretningsorden er gjengitt i kap. 2-1 2. holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. 2-1 2. Gudbrandsdal 13.....300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS... Nordfjord 22....... Hordaland 18...... Gauldal 11...300 Adressebok...... Ofoten 26...103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. 3...... Postadresse: Boks 298 Økern. Inntrøndelag 19.. Namdal 21. Oslo 28......... Sogn Indre 35......... 2-1 2.... også Skytterstyrets medlemmer sete... Agder 2.... Oslo.101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre...... Sunnmør 40....104 Landsdelskretser ....... 2-1 2................ 2............no 2................. Aust-Agder 4.......... Vesterålen 47.. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.... Vest-Telemark 50........102 Norges Skytterstyre.. Follo 9..............105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1...... Vest-Finnmark 48....Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs.. Numedal 25......... som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet. Salten 34.................. Østerdal 51... Kontorets adresse er Lørenvangen 19. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud........... Uttrøndelag 43... en fra hvert samlag... 2.. Rådgivende utvalg. 2... Skyttertinget.. Akershus 3..... Sunnfjord 38. SKYTTERBOKA 2010-2011 2...... Sogn Ytre 36...... Lofoten 20....... Telefon: 23 17 21 00 ................. Søre Sunnmøre 41. Østfold 2 2.... Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene............ Rana 29..100 Organisasjonsnivåene . Valdres 44............... Hallingdal 14..... Solør 37............. 2-1 2.. Romsdal 32.. Ungdomsutvalg og Valgkomiteen.101 Skyttertinget ..103 Skytterkontoret. Det er for tiden ca 850 skytterlag.....106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag.... ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2...... og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær...102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget.. 2..... Telemark 12. Det har sete i Oslo....100 Organisasjonsnivåene: 2. Ringerike 30.. 0511 Oslo..200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg. Aust-Finnmark 7... Hitra og Frøya 17..................... Vefsn 45.... Fosen 10.... Hardanger og Voss 15...104 Landsdelskretser Se kapittel 3.... Side 2-1 .... Opland 27. Troms 42.....

Vest-Agder og Vest-Telemark. Rapportfrist er mai året før. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. Hordakretsen: Hardanger og Voss. Numedal. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Sørlandskretsen: Agder. Sogn Indre. Trønderkretsen: Fosen. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Side 3-1 Side 3-1 . Romsdal. Hordaland og Sunnhordland. Mørekretsen: Nordmør. Viken II krets: Akershus. Ringerike og Vestfold. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Oslo. Sogn Ytre og Sunnfjord. Gauldal. Hedmark. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Hallingdal. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Aust-Agder. Troms. Inntrøndelag. Fjordane krets: Nordfjord. eller en person utenfra hvis ønskelig. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Rogaland.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. Valdres og Østerdal. Opland. Rana. Follo. Hitra og Frøya. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Namdal og Uttrøndelag. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Salten. Solør og Østfold. Telemark. NordØsterdal. Lofoten. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Vefsn. Som leder velges en fra styret. Vesterålen og VestFinnmark. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Ofoten. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Det føres et enkelt regnskap over midlene.

4-2 4. . . . . Diplomet tildeles . . . . . . . . . med endring av statuttene i 1999. . . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. . . . . . Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. . . Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . . . . . . . . . . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. . . . . .110 DFS’ fortjenstmedalje . . . . lags-og/eller samlagsledere . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 . . . . . Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. .130 DFS’ skjold . .300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn. . . . . . . . . . . . . Hederstegnet kan bæres på uniform. eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. . Norgesmesterskap.120 DFS’ hederstegn . . Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. 4. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . . . . . . . . . . . . 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. . Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. . . . . .75 og 100 år. . . .tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. . . . . . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. . .100 Sentrale hedersbevisninger .120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. . . . Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . . og skjold. . . . . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. . 4. 4. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. . . . . . 1. . . . . 4-1 4. . . . . . . Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. .etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . 4-1 4.130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. . og det følger miniatyr uten bånd. . Den utdeles i ekte gull med miniatyr. . . . 4 4. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. 2. . SKYTTERBOKA 2010-2011 4. . . Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. . 4. 4-1 4. . . .200 Samlagets fortjenstmedalje . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . Nordisk mesterskap. må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. . . . . 4-2 4. . . .og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. . Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre. . . . . HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. . 4-1 4. . . . 4-1 4. . 4-2 4. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. . .110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. . . .

100. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 . hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. men som ikke har vært lags. SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. år. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. 4.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. 75. 50.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags. 4.og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. For skytterlagsleders vedkommende. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. 4.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken. 4. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling. 125 osv.eller samlagsleder . Statutter fra tingvedtak i 1925.eller bare vært det en kort periode. lags.

.

.

. . . 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. 5 Side 5-1 . går også inn under forsikringen.og øvelsesskytinger. 5 5.000.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. anvisergraver. . . . . . Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. Forsikringen dekker pr. 1) F. . . herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende. . skanser. skadetilfelle inntil 10. .000 for ting og personskade. FORSIKRING Innhold kap. . Arrangement av denne art. . uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. b) Arrangør av konkurranse. .eks. . telefonlinjer.100 Ansvarsforsikring . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 5. . . kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring. 5. . herunder også feltskytinger. . NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap.

. . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . .113 Kolbekappe . . . . . . . . . . 6-5 6. 6-4 6. . . . . . . . . .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm.160 Oppbevaring av våpen . . . siktemidler 6-2 6. . . . . .110 Skjefter 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . .121 Irisblender.142 Miragebånd . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. . 6-2 6. . . .940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . . . . .320 Siktemidler. Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 6-3 6. . . . . . . .114 Kinnstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). .420 Siktemidler. . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . i rekrutteringsklassene . . . .112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere.122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .810 Kjøp av geværer . . . . . . . .124 Forsikte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.930 Ammunisjon for veteraner . . . . .22. .112 Endring av skjefter .140 Annet . Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . 6-1 6. .220 Siktemidler. . . 6. . . . . . . . 6-2 6. 6-1 6. 6-6 6. . . . 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .400 Sauer 200 STR . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . 6-2 6. . . . . . . . .110 Skjefter . . . . 6-3 6. .126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6. . . . . . . .230 Annet utstyr . .125 Utbygging av godkj. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .700 Luftgevær . . . . . . . . . . . . . .145 Hevarm for linksskyttere . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . .950 Kjøp av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .800 Kjøp av geværer og geværpiper . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . .127 Adlerauge . . . . Side 6-1 .111 Kolbelengde . . . . . Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet. . . 6-2 6. . .22lr. . 6-2 6. . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. (Snitt A). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . .144 Løp . . .600 AG-3 og HK 416. . 6-3 6. . . . . . . . . . 6-4 6. . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. .410 Skjefter . fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . 6-3 6. . . . 6-2 6. . . . .900 Ammunisjon . . . 6-2 6. 6-2 6. . . .146 Bruk av magasin . . . . . 6-6 6.330 Annet . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .910 Generelt .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . . . . 6. . 6-1 6. . . . . . . . . . . 6-6 6. . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. . . . . . . .210 Skjefter . . . . . . . .143 Rem . . . . . . . . . . . . . . .141 Avtrekk . . . . 6-2 6. . . . . . . . . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . 6-4 6. . . . .130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . . . for å øke justeringsmuligheten i side. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .310 Skjefter . . . . . . . . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. . . .115 Overflatebehandl. . . . . . . . . og trevirket under denne. . . av skjefter . . . . . . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. .123 Kikkertsikte . . . . . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . 6. . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . .200 Krag-Jørgensen gevær . .147 Hevarmkule . . . . . . . . . . .300 Mauser-Skarpskyttergevær. .430 Kal.340 Kaliber. . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . .

Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. 6 Side 6-2 .126 Justeringsringer for høyde. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. 4. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. Lengden må ikke overK stige 35mm.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. 3. men kun det. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. 6. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. 6. Herunder er fargefilter tillatt. 6.og sideskrue for lettere nullstilling av skala. 6. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler. 6.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. V65 og V73. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker.140 Annet 6. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). a. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. 6. 6. For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55. er tillatt. friksjon og farge. Trådkors er ikke tillatt. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1. ornbeskytter er tillatt. c. 6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7. b. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde. 6. Reglementert reim er: 1. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. b. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. men fortsatt skal reim være påmontert. og omvendt for venstreskytter. 2. er tillatt. d. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim.0 kg inklusive reim. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.120 Siktemidler 6. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet.141 Avtrekk a. er tillatt.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. b. 6. 6. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Den skal være festet foran og bak på våpenet. tillatt vekt 4.5 kg. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5.124 Forsikte a. 2. Sikteforlenger er ikke tillatt.

Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. målt fra kammerende til munning. Hauge (også med lysfilter). Lars. 6853 Årdal (Combino I og II). Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. 5940 Leirvik i Sogn. 2280 Gjesåsen. 6. Vikør. Ivar. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. 6218 Hellesylt. Martin. 7090 Støren. veske. Sverre. Fidjeland. 6543 Rokset. Halsetvei 91 C. b.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm. 23. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. 1870 Ørje. Engedal. og 21 mm i diameter ved munning. 3600 Kongsberg. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen. Magne. Sjøqvist). Arnold. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). Skjefter laget av følgende er godkjente. Erik . For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin. 6. 6. 2870 Dokka. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. Myklebust. 6160 Hovdebygda. 2200 Kongsvinger.l. Bredvold.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 .144 Løp a. Kristen. 2050 Jessheim (også linksmod. Steyr originalmodell. Kjell G. G. Stein Erik.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Schou m/30 og m/33. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag.600. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. 8015 Hunstad. Leif. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap.. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter. - Heggernes. 6320 Isfjorden. Lymann/Hagen. a. Hallvard. Dokka. Kjell A.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. bag. Tor. 6. Våpensmia. Gudmund. øp til Krag. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. Hamnes. Rafdal Våpen. Gransæter. 7000 Trondheim. 6. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. lysåpning Hauge. 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant.Stigedal. 6. Grimeland. Harald . 6453 Kleive. Marvid. 6.Strandbråten. irisblendere.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). 5730 Ulvik. Kulset. Modell G. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser. Mork. sluttstykke. Norvald . Reidar. Aafløy. DKT. Sverre. Arne Otto. Stormoen. 6657 Rindal. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. 6900 Florø. Nyhus. Bjørn. og modell 83). Olsen Maseng. Våpenkort skal alltid medbringes. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen. Larsen. Trondheim MIL. John .220 Siktemidler. Rute 527. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi.med solskjerm. Ingebrigt. 6500 Kristiansund N.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt.Nordfjell. sekk o. Gujord. 6.. «Vital» del er for eks. Granseth. Odden. Ola. (Gjeldende fra 1/7 2010) b. Larsens. Oskar . Per - Høyvik. N. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. Flatavegen 24 B. Kjellstadli. 7000 Trondheim.Stabben. Haltli. Omagt. Karl.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti. også mod. 6. . Svein Årskaug.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas.liten og Merit . Brevik. 4532 Øyslebø (prod. 5590 Etne Rødven. Tellefsdal og K..Kjøsnes. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. Einar L.

5 kg. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte. NFT-Geværfabrikken. Hauges. 6453 Kleive. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. 2000 Lillestrøm. (Modell G. Sauer & Sohn GmbH. Rafdal Våpen. forlenget. men kan ikke benyttes.irisblendere . 5590 Etne. Arne.22 for bruk innendørs og på 100 m. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter. libelle. Hagens og K. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. Bredvold. Kjell G. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen. 6.62 NATO er godkjent. Denne kan være montert. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67.5 og 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 . 4532 Øyslebø.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere.22: Krag. b. . Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. 6 6. 2280 Gjesåsen. Eckernførde. Våpenet kan maksimalt veie 6. 23.5 kg. må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. Det skal benyttes DFS-reglementert reim. Mælagt. 6500 Kristiansund. 2050 Jessheim. 5. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Engedal.22 for bruk innendørs og på 100 m. uten rem. Stein Erik. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. Larsens diopter. Våpen-smia A/S. Omagt. 6. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.62 NATO og 6. svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter.med solskjerm.340 Våpen i kaliber . M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. Arnold. 7.5 kg. 8. 6. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. håndhylle. Larsen. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. Jernbanegt. Aafløy.62.kal. 4.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. 6. 7. 7. patronholder etc. Kal.kal. 3. Løpsforlenger er ikke tillatt. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. 3600 Kongsberg også i linksutgave. Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag).300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. lysåpning Hauge. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes. 6. Gujord. Avtrekksvekt skal minimum være 0. 5940 Leirvik i Sogn. 2. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen.230 Annet utstyr a. Thorsen. Tyskland. med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Flatavegen 24 B. Hallvard. Sikringsfløy. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). b. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. 22 og 6. . Stormoen. 5. 6. SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben.liten og Merit . 1. håndstøtte. Magne.330 Annet: kaliber . herunder utstyr som kolbekrok. Ola. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. men kun det. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. Bjørn. 2870 Dokka. G.22 Mauser kan bygges om til kaliber . Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 . diopterhull 6 hull med solskjerm . Hagens og KVs diopter. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. kan bygges om til kal. KVs forsikte av type Anschütz.22 i rekrutteringsklassene 1. 6. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.5).. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. 6853 Årdal. er godkjent.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . c. som er festet foran og bak.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt.og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Skytetid som for rekruttklassen. B.og baneskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det. samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie.22.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger. kalenderår. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7.og samlagsstevnene gis frist til 1.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A.200 Bane 7. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Resultatlistene bør ikke rangeres. (Henv.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets. herunder lagskyting. Skytteren klassesettes da etter alder. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke.140). 7 Side 7-2 . Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Dette gjelder såvel bane.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. maksimum 15 år. skytterlue.210 Klasser og klassekrav . Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). til pkt.og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. . 12 eller 13 år i kalenderåret. 7.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt.220 Rekrutteringsklassene 7. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. 7. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. 7.som feltskyting. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet. kan samlaget flytte en klasse opp. 6.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret. Det nyttes kun gjenstandspremier. Arrangørene av landsdelskrets. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt. september det år som danner grunnlag for klassesettingen. 7.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. 7. 7. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. serie. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. 8. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet.

jfr. militære mannskaper.236 7. 249 poeng t. Frivillig opprykk En 13 åring.236 7.232 Klasse 2 Klassen omfatter: . reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .o. 7. Det er kun lov å delta en gang pr. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior.m.m.236 7 Side 7-3 . Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.o.o.m.m.nybegynnere. 248 poeng .Klasse 4: F. 244 poeng t.o.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. punkt.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat .skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat .skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.234 Klasse 4 Klassen omfatter: .m.o.m 220 poeng t. jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat . B.m.skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret . 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret . 220 poeng t. 7.235 Klasse 5 Klassen omfatter: . Dessuten skyttere på 14 eller 15 år. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang.o.o.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5.Klasse 1: 225 poeng eller mindre .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 7. 7. kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring.o.skyttere i klasse 3 som har oppnådd f. 243 poeng . 248 poeng på tredje beste resultat .m.o.230 Seniorklassene 7.og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert.skyttere jfr. 7.m 244 poeng t.Klasse 2: F.o. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. 239 poeng som tredje beste resultat . Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior.o.o.236.o.m.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. B.skyttere jfr. 3.o. 7. 250 poeng som tredje beste resultat .236 7. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt.m.førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat .skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.m.m 250 poeng A. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. pkt.skyttere jfr.m.skyttere jfr.o. SKYTTERBOKA 2010-2011 7.231 Klasse 1 Klassen omfatter: . 249 poeng t. 226 poeng t.m 243 poeng på tredje beste resultat . Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter. må de skyte program som for klasse 3. 226 poeng t. 230 poeng t.skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret .o.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat .m.Klasse 3: F. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. stevne. Velger de å skyte i kl.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: . pkt. 7.o.m. 7.m. pkt.skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.233 Klasse 3 Klassen omfatter: . De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. pkt.o.

må de skyte program som for klasse V55. 7. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner.240 Veteranklassene 7. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1.og felthurtigskyting.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. 4 eller 5. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. Velger man 7 Side 7-4 .og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. 3. eller vil gå over i veteranklassen. Klassene omfatter militært. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5.123 og 6. 7. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. 7.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt.143. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7. pkt. velge å skyte i klasse 2.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. 7. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. 7. pkt. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. 6. V65 og V73. kan etter eget valg gå over til denne klassen. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. I stevner der det er opplegg for Stang. Velger de å skyte i V55. 7. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. V55 også i Stang.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. avsnitt 6). Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. samlags-. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. AG-3. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. Skyttere som har nådd alderen for klassen. ikke dyrefigurer. Velger de å skyte i V55. 7. 6. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. V55 også i Stang.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. 3. men da kun i klasse AG3/HK416. 2. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.2e).130). Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. er unntatt fra denne regel. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser. Dvs.og felthurtigskyting. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Skytestillinger. må de skyte program som for klasse V55.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. I stevner der det er opplegg for Stang. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. og som skyter i klasse 1-5. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. Det er kun lov å delta en gang pr stevne.

må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. og har resultater tilsvarende klasse B/K2. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. 7. 7 Side 7-5 . På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret. og har resultater tilsvarende klasse A/K1.og feltskyting. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Det samme gjelder juniorskyttere. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. Det samme gjelder juniorskyttere. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65.

. . . . . . . . . .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. . . . . . . . . . . . . . 8-1 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . .144 Sko . . . . . . . . .129 Tobakksrøyking på standplass. . . . . .147 Ankelpølle. .145 Hansker . .164 Skyting på annens plass . . 8-2 8. . . . . . . . . . . 8-3 8. . 8-4 8. . . . . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.141 Skytejakker . . . . . . .152 Feilskyting .162 For å korte inn stevnetiden . . . . . . . . . . . . . . .138 Skyting før «ILD» . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111 Ordensregler for skytterne 1. . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . På skytestevner. . . . . .119 Vindvimpler . . .110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller.110 Våpen og siktemidler . . . . . 8-3 8. . . . . . 8-5 8. . . . . . . . . 8-2 8. . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. . . . . . . . . . .131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . .149 Synskorreksjon . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . . . 8-7 8. . 8-3 8. . .160 Innmelding. . . . . . 8-4 8. . . . . . og avtrekket skal være reglementert. . . . 8-1 8. . . . . 8-8 8. . . . . . . . .133 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . .148 Hørselvern . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . 8-1 8. . . . . . . . . Det kan gis dispensasjon fra regelverket. . 8-6 8. . . . . . . . 8-8 8. . . . . . .100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. . . . . . .154 Feilskyting . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . 8-6 8.111 Ordensregler for skytterne . 8-6 8. . . .170 Skytestillinger .146 Skyteluer/skjerm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . .Omskyting felt . . .114 Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . . . . . . . 8. . . 8-2 8. . . . . . . . . . 8-3 8. . . .139 Diskvalifisering . . . .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. . . . . . . . . . . . Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . .og premieskytinger. . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 8. . 8-7 8. . . . . . . .134 Ild-kommando . . . . . . 8-2 8. . . . . . 8 Side 8-1 . . 8-8 8. 8-6 8. . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . .117 Doping m. . . kap.123 Sikte. . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . .130 Skyteledelse . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. .Omskyting . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. 8-8 8. . . . .115 Forstyrrelse av gudstjeneste . .137 Kort og lang «STANS» . . 8.153 Feilskyting . . . (Jfr. . . . . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. .102 Skyte og geværkontroll . . .101 Vindmåler . . . . . .142 Albuebeskyttere . . . 8-5 8. . . . . . .158 Feil ved våpen eller ammunisjon. .136 Mesterskapsomgang . . . . . . .Omskyting innendørs. . . . . . .v. . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . .128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . .125 Ladning av våpen . . . . . .113 Protest på anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . 8 8. . . 8-3 8. . .118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . . . .140 Påkledning .122 Bæring av våpen.161 Skyttertingsrepresentanter. .100 Generelt . . 8-2 8. . .172 Liggende skytestilling . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . 8-5 8. . .og avtrekksøvninger. . . . . 8-6 8. . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . .120 Sikkerhet . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . .163 Skytetid etteranmeldte . . . . . . . . . . .116 Skyting på høytidsdager . . 8. . . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . .150 Feilskyting . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. .112 Anvisning .126 Visitasjon av våpen . 6. . . . . . . . . . . 8-8 8.155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . .121 Andre skytteres våpen . . . 8-1 8. . . . . . . . . . . . . . . . .124 Sikring av våpen . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156 Stans i skytingen. . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . 8. . .174 Sittende skytestilling. . . . . 8-2 8. .102 Skyte. . . . . . . 8-7 8.132 Standplasskontrollører . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. . . . . . . . . . . .135 Elektroniske skiver .151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . .173 Knestående skytestilling . . . . . . . . . . 8-7 8. . .143 Benklær . Dette gjelder også mellom seriene. . . . . . . . . . . . . hva som er tillatt og ikke tillatt. . . . . . . . . 8-1 8. 8-8 8. . . . . . . etterinnmelding og skyting på ledig plass . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . .165 Dyslektikere . . . . . . . . 8-7 8.Omskyting bane . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . . . . . . .157 Forstyrrelse av skytter . . . . . herunder merke. . . 8. og alt som angår opptreden på standplassen. . . . . . . .

4.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. det være seg skyttere. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. arrangeres. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. eller bruddet er graverende. 8 Side 8-2 . Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted. 1. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. påskedag og 1. Vindvimplene skal være godt synlige. på anvist plass.l. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Den som ikke er til stede ved opprop.v. langfredag. 8. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. Ved siden av standplass. 8. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning.135).112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. skal det være kunstig bakgrunn.123 Sikte. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen.og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. Protest på andre forhold. Gjentar det seg. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse. skal vises bort fra baneområdet (jfr. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Blir resultatet uendret.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler. for øvrig kapittel 15.og landsdelskretsstevner i baneskyting.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn. 8. Man må ikke forstyrre andre skyttere. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.200 om doping). Denne kontrollerer skiven. og ikke før det er kommandert ild. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. 8.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. pappskive. pinsedag. 200 og 300 m er påbudt for lands. 8.117 Doping m. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. 8. arrangører eller tilskuere. hvor sikret gevær forlanges. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS.og avtrekksøvinger Sikte. 8. 8. 5. 8. Ingen må skyte før en er klar over målet. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8. kan det derimot foretas sikte. 8. 8. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. juledag. 8. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen. Anvisersjefen skal signere resultatet.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. Åpenbart berusede eller påvirkede personer. kan miste retten til å delta i denne skyting. 8. Annen form for sikring godkjennes ikke. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. skal dette meddeles standplassen. gas e.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. 1. 3. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy.

s. Når skivene settes i halvstilling. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. 4. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt.130 Skyteledelse 8.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. AG-3: Som Sauer.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. dog punkt. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. 8. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt. skal den som går fram for å anvise. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. Ellers som Sauer. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen.v. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. stans. 8. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld. Fotografen tar plass på ventebenken.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. med unntak av sluttstykket. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske. SKYTTERBOKA 2010-2011 8.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 . Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. I de tilfeller det nyttes faststående skiver.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen. Magasinlokket lukket. 8.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. 8. 8. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. 6. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter. skal trene under tilsyn d. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. 2. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Det er forbudt å bruke blitz. skal all skyting på vedkommende hold opphøre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling. 3. 8. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. i skytingen skal våpenet sikres. Standplasslederen plikter å påse dette. 8.126. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken.126). Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. 8. herunder visitasjonsregler. mens sideflatene skal være hvite. 5. Skyttere som ikke har våpenkort. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. Ved opphold. samt skytereglement. Kal. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. ladearmen holdes av skytter. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling.

som for skyting mot manuelle skiver. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: .» .kommando. * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. Se 8. tilbake. Med .«Er det noen som ikke er klar» .«Gjør klar til prøveskudd. 8. hvis ikke strykes disse og det 8 .«Gjør klar for serie.. prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal). 4. . I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Lading» ... Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning..«Er det noen protester?» . Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt. Merknad 4: Ved avbrutt skyting. ladning og magasinfylling.«.» Når visitasjon er ferdig. enkeltskudd. kan disponeres inntil 1 minutt.172.» (Forklar kort skytingen). slik at noen fortsetter. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene).. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. 2. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette. . og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående.126.. på plass. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført.» .) «skytetid 2 min . patroner. 3.m. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting.» - «KLAR».«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m. . senere (30 sek. testes. Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og har skutt det riktige antall skudd. og 5 sekunder deretter «ILD». Dersom bakskiver ikke nyttes.s.. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester. Standplassleder forlater ikke standplass.«Anvisningen kommer. Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og .» .. 8.«Tøm våpen og magasin. 8.135 Elektroniske skiver 1.. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran.174. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans». Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass.. får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom.v.. Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Se også neste punkt.173 og 8.. For hvert prøveskudd.. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser.«Anvisningen kommer.«Skytterlag nr..«Skytterlag nr.stans» o.

kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. Stå 3 min. Kne 2 min. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 . våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 12/19/(25) sek. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt. 3/(4) min. 15 sek. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive.140 Påkledning . 40 sek. 20 sek. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar». 8. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det. 20 sek.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. Første skudd Påf. 40 sek. 4/(5) min.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt. 25 (40) sek.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur. 2/(3) min. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. 8. 2/3/(4) min. 8. skudd 25 sek.138. 40 sek. Skyting iverksettes på nytt. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». 40 (50) sek. skudd 25 (40) sek. Første skudd 25 sek. (bane- og feltskyting). Serier som allerede er registrert blir tellende. kolben i bakken. I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. men tidligere registrerte serier." 8. skudd Ligg 1. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår. 10 sek. 8. 2/(3) min. gis beskjed om avgjørelsen. uten anvisning. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter. som er komplette. 25 sek. blir tellende. 25 (30) sek. 25 (40) sek. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter.* 6 sek. skal skytingen straks stanses.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5.5 min.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. fullt grep om kolbehalsen. * Skudd før "ild" og etter stans. straks serien er ferdigskutt. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. . 8. 25 sek. skivene tas ned og klistres. 25 sek. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig. Påf. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS». 25 sek.152). ** * Ferdigstilling ** 10 sek. trekkes. 25 (40) sek. 3/(4) min. 8. 25 sek. Se pkt.

Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. kunststoff eller tøy.143 Benklær Benklær skal være laget av skinn.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm. - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar.Det er egne regler for kl.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring.l. 8. For alle jakker gjelder følgende: . . vindjakke (tilsv. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. 8.Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige. 8.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. er tillatt. borrelås (tilsv. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. - det tilfelle at feltjakke. herunder spesiallagde skytejakker. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 . Løstsittende kjeledresser (tilsv. .Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger. til stramningsremmer e.l.221). . SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer. Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi.Skoen kan ha snøring både foran og bak.i knestående stilling. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. 8. 8.Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. målt enkel uten sammenpressing.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o. 8.5 mm på albue. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler.) forbudt. Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm. L Herunder er regulerbare knapper. ben eller kropp. For disse gjelder følgende: . Målingen foretas uten sammenpressing. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. herunder ull. feltjakker o.l. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). 8. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid.147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt. .eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. med maksimal tykkelse på 2. Sålen skal være bøyelig.) kan fravike dette krav. overarm og skulderparti.l. Spesiallagede skytesko er tillatt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. aspirant (se pkt. . friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. overarm og skulderparti. 8.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. bomull e. . .) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) . Jakkens stoff inngår i dette mål. 7. Spesiallagde skytehansker er tillatt. Ekstra påsatt friksjonsstoff.141 Skytejakker Skytejakker av skinn.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer.Jakken kan ha polstring på albue. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. 8. målt enkel uten sammenpressing. sylindriske form. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. målt enkel uten sammenpressing. største diameter 18 cm. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. .

Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. 8. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. har rett til ny prøveskyting. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff.Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer.153 Feilskyting . Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. I tilfelle det blir skutt om. beordres skivene ned og klistring uten anvisning. i protokollen 6/4). trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. omskyting 6/6.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus». og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. Hvis skytteren ikke skyter om. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4. skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang.Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive. 8. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Alle prøveskudd skal da skytes om.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie. 8. kan skyte om mot dette mål.154 Feilskyting . blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. 8.Omskyting 8. 8. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. eventuelt med nye prøveskudd. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. skal de laveste poengverdiene telle. Resultatet av omskytingen teller.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. omskyting: 1/0. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. 8.150 Feilskyting . 8 Side 8-7 . For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret. I protokollen: 2/0. Den som får for mange treff i sin skive/blink. 8. 8. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). har skytterne rett til ny prøveskyting. b) vanlige briller. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. 8. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd. Serien skytes om. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. skal vedkommende gis høve til å skyte om. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. Omskytingen skal foregå straks.152 Feilskyting . Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. 6/6. Er det flere mål på samme tid. skal omskyting unnlates. Den som skyter på feil skive/blink.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

fullt grep om kolbehalsen. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. legg og kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). 8. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd. og av høyre skulder. 1. 2. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Ferdigstilling: kolben i bakken.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider. 8. 8. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. eksempelvis: a.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene. 3. 8. Venstre kne i riktig høyde. hender. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. 3. 8. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. Venstre arm skal hvile på venstre kne. venstre lår eller kne. 2.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». c. Venstre legg støttet på høyre fot. b. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. venstre arm. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. fullt grep om kolbehalsen. 8. 8 8. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Side 8-8 . Kroppen og benene skal være på standplassen. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. 8. Setet skal ikke berøre underlaget. og høyre fot. 4.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det. se pkt. 8. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. 6. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde.170 Skytestillinger 8. 8. 2. 5.172 Liggende skytestilling 1. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Skytteren skal sitte på høyre fot. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde.138. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. 4.173 Knestående skytestilling 1. Geværet skal bare støttes av skytterens armer. (såkalt skredderstilling). kinn og skytereim. venstre For øvrige skyteøvelser. 3. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. 5. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter. SKYTTERBOKA 2010-2011 2.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. 5. skulder (skuldergropen). 4. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. kinn og hånd. er det ikke tillatt å folde eller brette denne.160 Innmelding. 8. men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. 6. d. 3. 6. 7.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

135).310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret.230 Elektronisk anvisning .300 Felt 9.baneskyting 1.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 3. 6. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. 2. 4. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 9 Side 9-3 . Figurene er svarte. SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. 9. 5. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. Skiveprodusentene Sius Ascor. 9. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. 9.

Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. herunder åpne stevner. (AG-3 og HK 416 maks.311 Feltfigurer . 1. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. 85 m).senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. står arrangører fritt i valg av avstander. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. 130 m.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62. SKYTTERBOKA 2010-2011 9. (AG-3 og HK 416 maks.5 62. I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m.5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 . venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. I finaleskyting med begrenset deltakelse. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS.5/30. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks.

320 Anvisning . diam. noterer og gir beskjed til den andre (2-er). skulderhøyde 5 9. finner antall treff. Den ene (1-er) går først. 1/4-figur og «Småen». Figurene er svarte. 11 Mini 1/3 9.5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks. som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 . med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 9. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer.312 Feltfigurer .og normalavstand. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren.5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. 1/3-figur.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.feltskyting 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. 14/13. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12.5/7.5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd.117 Krav til klassesettingslister. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. (eks. Rangering foretas etter innertierregelen. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. og innendørsstevner. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. 10. 15 skudd og 25 skudd. framgår av vedlegg 5.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. jfr. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10. 10. felt-. 10. 10. Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett. også Stang/felthurtig. Ved lik poengsum på 5 skudd. 10. pkt. for hele den 1/3 som premieres. 10. 10. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt. dekkes av arrangementsavgiften. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet. 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. Mesterskapsmedaljer. åttere osv. går skytteren med flest innertiere foran. i den rekkefølge går foran. må man sende ut komplette resultatlister. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. 10. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). 10.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie.410-10. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. 10. tiere.460. brev/e-post. evt. skytterlagets eller samlagets hjemmesider). SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. 10 skudd. 10 Side 10-2 . 10. stjerner etc. 12. I klasse 1-5. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé.410 Rangering bane 10. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer.) og felt (30-sk. niere. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. 10. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier.400 Rangering 10. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10. avgjøres rekkefølgen ved rangering.210 Hovedskyting bane (25-sk. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: .120. Ved fortsatt likhet. 10. pkt.160.

skal det ved lik poengsum. 1 og 2 foran. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). Hvis skiver med innertreff benyttes. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.430 Rangering innendørs 10. den andre har seks innertiere. niere o. tiere. 10. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Skytteren med sju innertiere går foran. Ved like antall treff. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. I lagskytinger. teller innertreff/poeng først. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på.s.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytteren med 22 tiere går foran. skal alle som i mesterskapet på lands. Begge har sju innertiere. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 2.og samlagsmesterskap. 5. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. 4. skal alle som i mesterskapet på lands-. ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 7. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere. 8. ER og J etter samme skala som for utendørs. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.422 Mesterskap felt kl. Det foretas ikke omskyting. Ved utdeling av medaljer på lags. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. 10. ha medalje eller stjerne. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. Ved fortsatt likhet skal det skytes om.v. 1 og 2 foran. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1.420 Rangering felt 10. 10. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. 10 Side 10-3 . Først teller antall treff. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. tiere. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 10. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. 9. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert). Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Ved fortsatt likhet. Først teller antallet treff (42 skudden) 2.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. 10. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. samt åpne stevner. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. ha medalje. mens den andre har 21 tiere.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1.421 Mesterskap felt kl. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. 3. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. 10. 6. Den ene har sju innertiere. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt.

Kolonne 4: Kr.. premiepoeng blir her kr. kan en evt. velges deling av siste premie.. kan en regne ut 5 premier.... gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene.00 : 3 = kr 6. Siste premie gis 1. . innskudd kr 10.. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien... skal like resultater gi like premier. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng. kr 40. Her må en velge en av to ting. 9 deltakere... vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten......500 Veiledning i utregning av pengepremier 10.Kolonne 3.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite. eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass.. premiepoeng. 10 Side 10-4 . .512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3. premie. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. velges deling av siste premie...Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter.....67 Sum fordelt: kr 90. premie må bli betydelig mindre.. 10.. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr.. hvilket ville være urettferdig overfor de to første.Kolonne 8: Trekk for gavepremier.pr deltaker. Ut fra regelen om at så langt råd er. Dette vil bevirke at 1.. Redegjøring for utregningen: ..Kolonne 1 Skytterens navn. premie...til fordeling. .510 Premieutregning ved skjønn 10.. . kr 30.00 2. Beløp til fordeling pr. forutsatt den ikke må deles på flere skyttere. c.. - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). I alt kr 90... dvs. 3 deltakere. kr 20..502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er. En tredjedel skal ha premie. premie.Kolonne 5: Innskuddet. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og 2.... skal like resultater gi like premier. nestsiste 2 poeng osv.. Eksempel: a.501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene.Kolonne 7: Antall gavepremier. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten.... 500/149 . Nr 1. .. Premieringspoeng... Dette skal legges til premien etter premiepoeng. 10... 1. 2 og 3 har fått gavepremie. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt.. vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. 10. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier... I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass.00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste..pr deltaker. de tre siste like.00 3. enten dele siste premie på tre.. b.. gi et topptillegg i premiepoeng...Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet.

- = kr. til fordeling. Beløp pr. Sum antall premiepoeng blir 316. 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. 75 deltakere á kr 10 = kr 750.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3. Side 10-5 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10.- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr. 250. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 1. og med et innskudd på kr. Innskudd kr. (750- 250)) = kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1. 10. 10.Til fordeling pr.512 Premieoppgjør for X-stevnet . 5 stående.58 (kr. Premieoppgjør for skyting.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10. Lik rangering skal gi lik premie. 2 og 3. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra.-. 500.Premiering etter system. premiepoeng kr. premiepoeng (kr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr.

delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kr 10 Ant. kr 10 Ant. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk.513 Premieutregning etter tabell Innsk.

.......225 Finaleomgang ......... 11-6 11........................................... 11-8 11................................... 11-6 11.. 11-9 11................. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11........110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-. 11-6 11. 11-9 11........... 11-5 11.......................................... 11-6 11.....240 Landsdelskretsstevner...................100 Skyteprogram 11........ 11-8 11...............220 Landsskytterstevnet ......... 11-4 11..163 Veteranklassene . 11-5 11..243 Stang-/felthurtig skyting.................................... 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner...............256 Feltskyting for AG-3 ............................................. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m)... 11-8 11....221 Landsdeler for landsskytterstevnet........252 Finale til slutt ......213 Kikkert ........................... 11-7 11........160 Samlagsskyting.......... STEVNEREGLER................-skyttere.... 11-6 11........265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting ........253 Andre mesterskap ......................242 Finale til slutt ........ 11-8 11...215 Beregning av deltakerantall i finaler .... 11-6 11...... 11-5 11.................... kl...266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .....................223 Søknadsfrist ...121 Feltskyting for AG-3 ............................... 11-3 11.......................... 11-8 11.................. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler...................... landsdelsog samlagsstevner............... 11-6 11............................261 Nordisk mesterskap i baneskyting...........228 Samlagsskyting .110 Mesterskapsprogram i baneskyting .162 Rekrutteringsklassene........ SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11.. 11-8 11..................216 Spesialtilpasninger for rek...........100 Skyteprogram ................... 11-8 11................... 11-1 11.... 11-1 11........................... skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner..og feltskyting ....224 Finale til slutt .... 11-8 11................................... 11-8 11. 11-6 11........ 11-5 11...... 11-5 11.......................... 11 Side 11-1 ......... KONKURRANSER.... 11-10 11................130 Skyteprogram 15 m innendørs......... ..241 Bane..........170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting . 35 konkurranseskudd + prøve-skudd.................. 11-8 11......140 Stangskyting ............ 11-8 11.254 Lagskytinger .............181 Program ved åpne stevner .............. 11-9 11.....222 5 årig turnus.........227 Felthurtigskyting ........... 11-6 11............262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting . 11-5 11........................................251 Årlige samlagstevner........... 11-8 11. 11-6 11. Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer.260 Nordiske konkurranser ................. 11-7 11... 11-6 11....226 Stangskyting ... 11-6 11.. SKYTTERBOKA 2010-2011 11.................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 og vet..... 11-8 11........................230 Feltskyting for AG-3 .211 200/300 meter likestilt..........................150 Felthurtigskyting .................. 11-6 11..........................180 Andre programmer....110 på neste side............214 Overbygde standplasser ................................. 11-5 11................ foretas av Skyttertinget.................. 11-7 11...............................1. 11-4 11...........264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting..245 Feltskyting for AG-3 ....263 Nordisk mesterskap i feltskyting.....200 Stevneregler ....229 Rangering ...........212 Registrering av resultater . Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils................... 11-6 11...... 11-2 11...210 Generelle bestemmelser .. 11-5 11.............. 11-8 11.........250 Samlagstevner .... 11-5 11..255 Samlagsstevne innendørs .... 11-8 11........122 Feltskyting for Jegerklassen . 11............161 Senior .... 11-8 11....120 Mesterskapsprogram i feltskyting ......... 11-8 11.....244 Samlagskyting ....

V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. De deltar da i kl. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. Omgang 10 ligg 2 (4) min.120 Skyttere i kl. 10-skudd og omgang. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10-skudd og omgang. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. V55.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. 5 kne 3 min. ellers 3 min. V55. 5 ligg 2 (3) min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. tilsammen 42 skudd. 10 ligg 2 (4) min. landsdelskrets. Side 11-2 . 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 11. 10 ligg 3 (4) min. 4 ligg 3 min. AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. 10 ligg 3 min. skytetid før første liggende serie. 5 kne 3 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.og samlagsstevner. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 1 1/2 min.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. 5 ligg 2 min. 5 ligg 3 min. 6 kne. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk. V73: 3 min. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. Omgang 10 ligg 75 sek. 15-skudd 5 stå 3 min. og skyter program som bestemt for kl. 5 ligg 2 min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. gis 5 min. 10-skudd 3 stå. 4 ligg 3 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 4 ligg 3 (4) min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. 6 kne. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang. 6 kne. 10 ligg 3 min. 3 kne. 4 ligg 3 min.

** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. (2) 3 pr. (2) 3 pr hold.245 og 11. (2) Merknad 11 11 Asp. Hovedskyting 12 skudd. Ferdigstilling. 11. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Finaleomgang 30-skudden. 2-5. sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr. min. AG-3. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne. 2-5. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11. 9. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne. 1 AG3 og HK 416 Kl.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne. HK416 og Jegerklassen. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. I feltstevner med ukjente avstander. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger.5 m* 100 m +/.230. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. 2-5 og V55).5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr. ett hold ligg.GROVFELT Kl Kl. landsdelskrets.5 m* 100 m +/. 11. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/. hold. Side 11-3 . hold. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior.256. hold.og samlagsstevner se pkt 11. V55 Jegerklassen* Kl. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING .311. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.** R-ER 100 m +/.5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis. Det er ikke egen finale for 1. og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING .121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. se pkt. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl.

Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. og 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». 1 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 stå 3 (4) min. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 5 kne 2 (3) min.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. 5 ligg 2 (3) min.130. Side 11-4 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. + 2 enkle skudd á 1 min. 5 kne 2 (3) min. 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. 5 ligg 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. Tabell 11. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. 11. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min.

11.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd. 2. 11. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. 10. 1/4 figur på maks. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6.161 Samlagskyting.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 225 m avstand. for serien og 1 min.412.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Figurene skal være 1 stk. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. Deretter 10 sk. 7. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. 11. Deretter 3 sk. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Programmet er 3+1+1 prøveskudd. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». enkeltskudd. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». kne + 4 sk. for serien og 1 min. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. 11. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. 11. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen. med fullt magasin. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. se 6. pr. 11. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. enkeltskudd. rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Tid 5 min. enkeltskudd. Det skal være 3 mål.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. Skytestillingen er fri. 5. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. på samme program som klasse 1-5. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 .600 og pkt.238. Skytteren skal være vendt mot skivene. 10.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. geværet ladd og sikret. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. tid 1 1/2 min. stå + 3 sk.600 og 7.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. se 6. 1. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. 1/3 figur på maks. For AG-3 og HK416. ved magasinvåpen.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 4. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. Utgangsstillingen er liggende ferdig. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. Skytetid 4 min. 2 stk «Småen» på maks. V65/V73 skyter først. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner.412. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416.238. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. unntatt Landsskytterstevnet. 11. 3. 10. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter.412. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. 4. ligg i 3 min. 5. kne + 4 sk. og 1 stk. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. 3. 150 m avstand og 1 stk. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. Det deltar 4 skyttere. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild».150 Felthurtigskyting 1. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». ligg for Jr. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 2.180 Andre programmer 11. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. Skytestillingen er fri. pr.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane.

11. 11.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 Rekrutteringsskyttere. serie.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. få delta. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.220 Landsskytterstevnet 11. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. innertreff på alle hold. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes.162.210 Generelle bestemmelser 11. 11.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. Arenaer for tildelte arrangement i parentes. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje. 11. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser. 11. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10. Ved likhet i poeng.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. 11. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. 11. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd. unntatt for Jegerklassen. 11. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen.411.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. Side 11-6 . innerblinker. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. 11 11. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere. klasse 1. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. dog kan ingen rekrutt. 11.200 Stevneregler 11. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt.163. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. og de kan delta i mesterskapsskytingen.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11. 11. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen.

11. 11.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. Ved likt antall treff og innertreff om 7. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. Skyttere som etter Superfinalen i evt. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . deltar alle disse i finalen på det første holdet. pkt. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. etter anmodning fra arrangøren. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Skytterne rangeres på nytt. Videre: a. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. 6 Skyttere i klasse V55. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. etter samme rangering som Kongelaget. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. 11. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. og det skytes et knehold. slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag.160. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. omskyting om 1. I Superfinalen teller både treff og innertreff. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. redusere til minimum 5% deltakelse. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen. Ved Skytterkonge. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. Jfr. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. plassen. Finalen teller 7 skyttere. 11. 11 Side 11-7 . Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. plassen. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. skytes det om etter gjeldende regler. De beste av disse får også skyte det andre holdet. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen.

11. 11. Prinsesselag 3. Innledende omgangslag 11. skudd. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter. eller på 200m mot redusert internasjonal skive.130. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive.160 11. 11. Normalaget 5. Maksavstander iht. .243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. 11. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. 11.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. anvisning etter hvert skudd. program pkt. pkt 9.5 prøveskudd . 11.skytetid 1 min. prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt.anvisning etter serien. Maksavstander iht.255 Samlagsstevne innendørs 15 m.Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. 11.241 Bane-.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. 11. Maksavstander iht.Standard program og regler skal da brukes. . Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. skytetid 5 min. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. innendørs. 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. 11.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. . 11.og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 .240 Landsdelskretsstevner 11.311 gjelder. Standardprogram.Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå.160 skal benyttes.5 skudd knestående på 2 minutter . Innledende skyting foregår etter flg.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag.140 og 11. jfr. pkt 9. program: . 11.311 gjelder.250 Samlagsstevner 11.260 Nordiske konkurranser 11.anvisning etter serien.311 gjelder. . Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane.244 Samlagsskyting 200/300 m.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.254 Lagskytinger Se pkt.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane. .230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt. . . pr. pkt. Kongelag 2. Jfr.5 skudd stående på 3 minutter . kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående.150 11. for kl. pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.5 skudd liggende på 1-minutt .anvisning etter serien. pkt 9. 11. 11. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner. jfr. Aftenpostenlag 4.

Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. 11. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. men som en helt separat konkurranse.De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) . men som en helt separat konkurranse. pr. Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor.De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull. 11.Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd. skudd. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. sølv og bronse . Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder. .3 prøveskudd . Mesterskapsomgang: . . skytetid 3 min. dvs. . at Nordisk 11 Side 11-9 . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor.s.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytetid 5 minutter. Anvisning for hvert skudd. Kun en skytestilling på hver stasjon. Individuelt mesterskap/premiering: . Konkurransen gjennomføres etter flg. .Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser. tilpassinger: . 11. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.5 skudd knestående på 3 minutter . De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. skytetid 3 min. treff.De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. . men med flg. nest siste stasjon o. . sølv og bronse. . pr.Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon.I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere.Bruk av vindmåler er tillatt.v.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig. skytetid 1 min. . .skytetid 1 minutt pr. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. Lagkonkurranse: . skudd. Det skal maksimalt være to dobbeltmål. .skytetid 1 min. Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren. opplegg: .10 skudd (3 stå . . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap. .5 skudd stående .I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land.Alle skyter mesterskapsomgang. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap.I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. skudd. . . Anvisning etter serien.Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd. Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. skudd. men det skytes i eget lag og med egen finale. .262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement.Poengberegning: 1 poeng pr. Anvisning for hvert skudd. skytetid 1 minutt pr. .Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. Anvisning etter hvert skudd. 3 tellende skudd stående.Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. 11. Det skal normalt være to knestående hold. Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd.3 prøveskudd .Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser.4 ligg).skytetid 1 min.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie .anvisning etter serien. sølv og bronse. SKYTTERBOKA 2010-2011 .264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement. sølv og bronse. anvisning etter hvert skudd.3 kne .Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål.

. . Lederen i det arrangerende land er leder i juryen.I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. . 11. strake knær og oppreist kropp.Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. . For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap . . .Skytteren skal stå med helene sammen. .Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje. Laveste sammenlagt tid vinner.osv.Det er tillatt å skyte uten rem på geværet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid. .Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden.Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming). . Premiering: .Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-. regler: .Sidemontert siktemiddel er godkjent.Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret. nummer to får sølvmedalje. 16.Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner.Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. .Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken. .Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. .Før 1. juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg. . Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen.Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. feltog felthurtigskyting. I hver duell skal det kåres en vinner. 11 Side 11-10 . Hvis rem er montert. nest beste – 15. Finale: .De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen .Beste resultat fra innledende skyting møter nr. skal den være festet i begge ender.

12. . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . Er det over 2000 deltakere. . . . . 12-6 12. . . 12. . . . .170 Skytingens Dag . . . . . . . 12-8 12.senior/vet/AG3 12-6 12. . .132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. .110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . . . . . . . . .100 Medaljer og diplomer 12. . . . . . . . . . . 12-6 12. . . . . . . 12-3 12. . .114. . . 12-2 12. . . . . skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. . . 12-6 12.111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . 12-7 12. .og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . .120 Landsdelskretsstevner . . 12-4 12. . . . . . . . . . . . 12-2 12. 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. . . . . . . . . . . .140 Lagsmesterskapene. . . . . 12-3 12. . .310 Medaljer og merker . . . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. 12-3 12. . . . . . . . . . . . . .111 Mesterskapet klasse 3-5.114 Mesterskapene (bane. .110 Landsskytterstevnet . . . . .220 Raufossmerket. .12-2 12. . . . . . . . . . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . . . .123 Mesterskapene . .312 Fargeplansje medaljer og merker . .12-6 12. .250 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . .122 Prinsessemesterskapet . . . . . . . 12. . . . . . . . . . . . 12-7 12. . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12. . . .114 Mesterskapene (bane. . . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. .12-1 12. . . . .131 Mesterskapene (bane. . .211 Dugleiksmerke . .Forsvaret. . . .124 Mesterskapene (bane. . 12-6 12. . . .115 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . 3-5 . . . . . . .142 Raufoss-diplom . . . . . . . 12-4 12. . . . . . . . .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. . . . . . klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. . . .125 Samlagsskyting. 12-3 12. . 12-3 12. . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .260 350-klubben . . . . .150 Øvrige diplomer . MEDALJER OG MERKER Innhold kap. . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet. 12-2 12. . . . . . . . . . . . .210 Dugleiksmerker . . . . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . 12. . . . sølv og bronse. . . . . . . . . . . . . . . . .200 Merker . . . . . . .116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. .214 Rapportering . . 12-1 12. . 12. 12-6 12. . . . . . . . bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer.og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . .119 HV-medaljen . .270 Skifeltmerket . . . .100 Medaljer og diplomer . 12-3 12. . . . . . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . . . . . . . fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . . . .130 Samlagstevner. .112 Prinsessemesterskapet. .og feltskyting) for veteranklassene . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . . . .113 Mesterskap i bane. .-5. . . . . . .152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . . . . .og ungdomsmedalje . . . 12-2 12. . .12-1 12.og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . .121 Mesterskapet for kl. . 12-7 12. . . . . Se pkt. . . . 12-1 12. . . . . . . . . .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. . . 12-3 12. 12-6 12. . . .160 Den norske skyttermedalje. . . . 12-1 12. . . . . .230 Skytternåla.12-6 12. 12. 12-7 12. . . . . . . . . . 12-1 12.240 Det militære skarpskyttermerke . . .300 Medaljene og merkenes utførelse . . . skal ha medalje eller stjerne. . . . . . Deltakertallet i 3. . . . . . . .118 Stangmedaljen . . . .141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . 12-3 12. . . . . 12-2 12. . . . . 12-3 12. . .113 Mesterskapene (bane. . . . . . . . landsdelskretsstevnene og samlagstevnene.311 Tekst til fargeplansje . . . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. . . . 12-4 12. . . . . . . . . . . . . . .280 Forsvarsmerket i DFS.127 Feltmesterskap . . . . . . 12 12. . . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . . . . .212 Dugleiksmerke. . . . . . . . . Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på.117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . 12-2 (bane. . . . . . . . . . . . . . 12-2 12. . . .

Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet. 1c. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts. 12. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. Kaigt. 12.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. 12. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. Se pkt. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. 5006 Bergen.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. pkt.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. 12. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass. 2 osv. 12. 1-25 deltakere. eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. Medaljen kan kun vinnes en gang.111.121 Mesterskapet klasse 3-5. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. 12. jfr. Medaljen utdeles første gang i sølv.112. 12.123 Mesterskap i bane. utdeles gylt medalje.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.og feltskyting.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt.113. Kretsene fører kartotek over medalje. 26-50 deltakere.og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner.og stjernevinnere. 12. 12. Klassevinnere (rekrutt. 1. 12.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. 12. 12 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting.eller feltskyting. skal ha medalje eller stjerne. 12. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. får samtlige medalje eller stjerne. Side 12-2 . 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane. Veteranklassene: Medalje i gylt. 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere.

Kaigt.og feltskyting. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. 2 osv.130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. 10. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting.lagsmesterskap . kan sølvmedalje fås siden.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Den som står til gylt medalje. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.114. Hvis vinneren har den fra før. enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 .141 Mesterskapsstjerner . 1/4 av medaljene skal være gylte.150 Øvrige diplomer 12. men har denne. Medaljen utdeles første gang i sølv. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: . 5006 Bergen. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. 12. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. 12. Medaljen kan kun vinnes en gang.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. 12 . Rekrutt. skal ha medalje eller stjerne. Eldre rekrutt og Junior i bane. Kretsene fører kartotek over medalje. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner.og stjernevinnere.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. 1c. Kaigt. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. 12. men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 12. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting.rekrutterings. 5006 Bergen.140 Lagsmesterskapene 12. 1 c.skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag . Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 12. utdeles stjerne til å feste på båndet. For rangering se pkt.1. . Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret.132 Samlagsstevner. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.400 12. utdeles gylt medalje. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. Vinnes gylt først. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). 12. men får sølvmedalje. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. 12.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt.eller feltskyting.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200.

170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai . All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek. Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør.49 50 .56 57 . og på 200 m mot 1 m skive.149 150 . c. i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene.63 64 . Kruset kan vinnes hvert 5. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs.210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret.129 130 . Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag.69 70 .103 104 . Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt.76 77 . Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.29 30 . 12. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående. 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre. Anvisning etter hver serie.136 137 . Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget.109 110 .160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt. a.89 90 .96 97 . år man oppnår kravet til sølv.36 37 .156 157 . utgangsstilling som for mesterskapsomgang.juni hvert år.116 117 . Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 . eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser).200 Merker 12. b.83 84 . i alt 30 skudd.43 44 . samlet poengsum for hele programmet).5 m skive.. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. rangeres det etter innertierregelen. Side 12-4 .123 124 .143 144 . Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1.

stjerner.211 Dugleiksm. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. 12 Side 12-5 . Det kan terminfestes flere arrangementsdager. 18. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior. 6. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl.. 2.s.. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette.. AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler. året etter at man har fått 3. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. osv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og 3. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.v. det 15. Stjernene skal festes på statuettens sokkel.. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12. 40 ganger o. Skyteprogram: Se tabell 12. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen.210. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. Første utdeling var i 1948. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. 2. 11. Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen.. HK 416 og AG-3: 5-års merket. Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. (Unntatt Forsvarets personell. 21. statuettstjerne). året skytteren oppnår kravet til gylt merke.. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Dvs. statuett. får en 5-årsmedalje. Sammen med 3. 35 ganger. Rangeringsregler benyttes etter pkt. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Skytterene må selv betale merker. Dvs. Dvs. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. se pkt. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. vet. stjerne). Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom.440. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. V55. 27.. får man diplom for hvert femte år. 10. 24.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter.110). stjerne til statuett. 12. for sen.

Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. år. anvisning etter hvert skudd. Rapporten skal inneholde navn på deltakere.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere.212 Dugleiksmerket . Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene.-.213 Dugleiksmerket . 12.Forsvarets personell Befal. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet. merkevinnere og sum antall deltakere. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. herunder også stevner internt i skytterlag. 12. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. får en 3-årsmedalje. Skytteren skal registreres via tillitsnett. får gylt stjerne til å feste på båndet. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. får han den i sølv. 12. 12. tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. pkt.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. Merket kan bare vinnes en gang. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. 3x5 skudd i serier. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. år. 12.210). 5016 Bergen. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. landsdelskrets-og samlagsstevner. 12 Side 12-6 .260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. 12. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund. anvisning etter hver serie. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger.og vanlig ammunisjon. og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. Diplom bestilles fra Skytterkontoret. redusert. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. 12. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. 12. 12. Serviceboks 1. 10 skudd med anvisning for hvert skudd.og samlagsstevner. Merkekrav: 240 poeng. Kaigt. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene. men slik at det registreres kun en merkevalør pr. Bergen.210). 1 c-d. 5 prøveskudd.210. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. men man kan bare vinne ett merke pr. landsdelskrets. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12. heimevernsungdom. Ullevål Stadion 0840 Oslo. Første gang skytteren greier kravet til nåla. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands.

Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. tredje år tildeles gylt merke.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet . Skytterlagene fører kartotek over merker. Vinnere må selv betale merker. et militært arrangement eks. Mesterskapsstjerne bane kl. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. Kaigt. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 12. 12.1 c–d. 3-5. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. evt. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret.Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. 3. medaljer og statuett.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. Kongemerket. andre år sølvmerket. Merkekrav: .310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret.Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet . . tillegg for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. 5. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %.Feltskyting . Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. Skytterlaget fører kontroll med merkene. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne. merkekrav: . Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. 3-5. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke.Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint .Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. 4. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. 5016 Bergen.Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet . 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett.Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet . Kaigt.300 Medaljene og merkenes utførelse 12.270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge.Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet . i HV-distrikt.Baneskyting . For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Dugleiksmerket.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. tildeles Skytterkongen. Eses minnemedalje i gylt. 12. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 . Tilsvarende merke.Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet . Lars L. gylt: Ikke bånd. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Dronningmerket. 2. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 1 c-d.Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet .

Sølv Raufossmedalje felt. sølv og bronse. R og ER uten merke i båndet. 6. for kl. J med merke i båndet. Sølv Raufossmedalje bane. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. sølv og bronse. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. R og ER uten merke i båndet. Forsvarsmerke i DFS 12. V65 og V73. R og ER uten merke i båndet. 38. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5 stjerner for å feste i båndet. J med merke i båndet.114) 14. Utdeles også i sølv. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. 25. 39. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. 2-5/V55. Mesterskapsmedalje i gylt. sølv og bronse. 8. sølv og bronse. 30. eldre junior. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. For kl. 3-5 13. For kl. 24. 28. J med merke i båndet. Skytternåla i gylt og sølv. For kl. 19. sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. 23. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. for kl. yngre junior. DFS’ ungdomsmedalje gylt. J med merke i båndet. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Skifeltmedalje 33. Landsdelskretsstevner: 21. DFS’ ungdomsmedalje gylt. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave).114). 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. For kl. Den norske Skyttermedalje i gylt. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. Mesterskapsstjerne felt kl. 35. For kl. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. 32. 9b. Raufossmerket. J med merke i båndet. 26. R og ER uten merke i båndet. 2-5/V55 15. for kl. R og ER uten merke i båndet. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. NM feltskyting 7. Skifeltmerket i gylt. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. V65 og V73. Brødrene Lohnes medalje i gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. 29. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. Landsskytterstevnet: 20. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. V55. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. Gylt Raufossmedalje bane. 3-5 12.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . kvinner senior og kvinner junior. 40. 3-årsmerket. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 31. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. 34. Samlagsstevner: 22. Gylt Raufossmedalje felt. 36. for kl. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. V55. 37. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. DFS’ ungdomsmedalje sølv. for kl. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11. Mesterskapsstjerne bane kl.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

. Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen. §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer..300 Skytterstyrets bestemmelser ............ b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 ... 13-3 13.. kan foretas av Skytterstyret.. valgt av skytterlaget og kommunestyret..370 Ferdig utbetaling av banebidrag ...390 Ekstraordinært banebidrag ...................... 13-1 13................................362 Vedlegg til søknad om banebidrag ..... foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret. skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag. §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane....... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.. april 1974» ............................... april 1974. 13-3 13.. samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus).230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ......340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner....13-4 13...... ekspropriasjon mv. 13-3 13...... Fra samme tid oppheves lov av 3..... 13-2 13.... Lag som mottar statsbidrag etter første ledd.. april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 .......380 Forskudd på banebidrag .....v.......400 Delegering av myndighet .......... Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget..... kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane............. 13-1 13. leie.................... 13-4 13...........330 Bidrag til kjøp....210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1.................. 13..... 13-3 13... res. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene........ av 5..............210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ..............100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m...... .......350 Teknisk og juridisk bistand... Utvalgets beslutninger forelegges. om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører..... plikter å vedlikeholde banen..250 Ikraftttreden... 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag. sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget.........................13-2 13. 13...... res av 5.. SKYTEBANER Innhold kap........... SKYTTERBOKA 2010-2011 13.13-2 13..... Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen....... at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere...... av banegrunn... til nybygging og flytting av skytebane... at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere.... §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1...13-2 13.........320 Vilkår for yting av bidrag .. Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen........ Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen....... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget.. om vilkårene for bidrag... 13-4 13............ Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider..... 13... 13-2 13.. §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven....... herunder om hva det kan ytes bidrag til....... 13-1 13... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget.360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag .............. 13-3 13............... Til kjøp eller leie av grunn til skytebane....100 «Skytebaneloven» ....... 13-3 13........... må valg av baneområde............................... 13 13.....forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13. 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven)............. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter.......220 Grunnlag for bidrag ... plikter å vedlikeholde banen......... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret...... ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen.. 2.. samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer................ Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd......240 Sikkerhet og kontroll .....................200 «Kg..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... av skytebaner av 5........... 13-1 13.. I de tilfelle hvor banegrunn erverves.. ....220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen.. Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn......................... Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus......... august 1897 nr.361 Søknaden stilles til Skytterkontoret.................200 Kgl... 13-2 13......310 Hva skal det ytes bidrag til ...

d) Juridisk og teknisk bistand. dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret. av 5. som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. Bidrag som forskutteres til materialkjøp. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år.res. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet. 13. res. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell. vedlikehold. jfr.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. b) Nybygging av skytebane (banebidrag).240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. av 24/1-1964. c) Bidrag som nevnt under 13. 13. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold.eller 300 meter bane. 13. Felles standplass for 100. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag. av 25/1-1963. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. 13. punkt 13. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen. d) Bidrag som nevnt i 13. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet.og 200. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. II. april 1974. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. ytes bidrag til: a) Kjøp. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. Søknaden skal være vedlagt. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon. Kgl.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. når det fyller lovens og forskriftenes krav. leie eller ekspropriasjon av banegrunn. Er Justisdepartementet. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. Før det samlede bidrag utbetales.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. april 1974 13. res.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet.eller 300 13 Side 13-2 . hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten. samt kart i målestokk 1:50. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. jfr.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom. opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. 13. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. med minimum 20 aktive skyttere.

i samsvar med pkt 13. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. 13.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Maksimal egenandel er likevel kr 10. 13 Side 13-3 .360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13. til Skytterkontoret. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av.v.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget. sammen med sin uttalelse. 13. mens overskytende refunderes med 50 %. med skytterlaget som rettighetshaver.330 Bidrag til kjøp. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 13. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis.. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. jfr skytebanelovens § 2.000 i den enkelte sak. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte.330 1) så langt det passer.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan. leies ut på åremål. innenfor rammene av bevilgede midler. til Skytterkontoret snarest mulig. bortfestes. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. leie eller ekspropriasjon av grunn. Søknader sender skytebanekontakten. 13. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret. skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette.000. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. leie eller ekspropriasjon m. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. når Skytterstyret finner det påkrevet. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret.-. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50.340 2).i den enkelte sak. med skytterlaget som eier. må ikke banen eller eiendommen selges. ytes teknisk og juridisk bistand. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. 13. 13. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen.

13. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. g) Byggetillatelse. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn.340 2). sendes søknaden i retur. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan.370. som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler . og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: . j) Støykonsesjon fra fylkesmannen. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1.400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling. målestokk 1:5000). innenfor rammen av bevilgede midler. i samsvar med pkt 13. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand.uttalelse fra samlagets skytebanekontakt . 13.politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning .370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. oktober.DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. utskrift av ekspropriasjonsskjønn. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene. kommuneplanens arealdel. 13. november.kostnadssammendrag. med unntak av pkt. 13. reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. 13. hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. i) Kart (økonomisk kartverk. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. Skjøte. 13 Side 13-4 . h) Skjøte. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen.400 ovenfor. 13.

. 14. . basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk.130 Andre samarbeidsavtaler 1. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 14. skyttersamlag og skytterlag. 8. . . se dog pkt. . . 14. . .140 Reklame. . .l. . 7. . .120 Pool-avtaler . .120 Pool-avtaler 1. . . . . . 2. Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. 14-2 14. Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: . 2. subsidiering av ammunisjon. 5. DFSU. messer. .130 Andre samarbeidsavtaler . DFS/SFU. . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.110 Generelt. Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. . . . For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. . Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. . 6.De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto. 14-1 14. Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. . . Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr. . .160 Overtredelse . Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. treninger og reiser. Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. . . . . . 14-1 14. . . . . . . Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner. er valgbare til tillitsverv.110 Generelt 1. . . Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . 14-2 14. . det være seg direkte tilskudd. . . Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. som er medlem av lag tilsluttet DFS. 14 14. utstillingsarrangementer. Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. forbruksmateriell eller reisestøtte. spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. . . . . trykksaksproduksjon e. . . .Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. . . . . . .120. . Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. . regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. . .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. .eks. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. . produsent/ leverandør og de aktive. . DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. . . Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . 14. . . . .siste ledd. . . . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen. . . . Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. . . . . . .Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. 14-1 14. .150 Kontroll . . . . utstyr. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet.2 .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. . finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. . 4. 14-1 14. . Avtalemotpart eller ansatt hos slik. I samarbeidsavtaler vedrørende bingo. . SPONSORAVTALER Innhold kap. . . . . . . lotterier. . . 3. . . . 14.

2. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-.160 Overtredelse 1. samlags-. Side 14-2 . For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. midlertidig fjernes. 14. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner. herunder om størrelse av firma/ produktnavn. sendes vedkommende skyttersamlag.eller landsnivåer. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt.30. 14. herunder firma/produktnavn. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. 14 14.eller produktnavn som arrangementsnavn. 2. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson). Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame.1.140 Reklame 1. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. rett til å opptre utad på DFS’ vegne. 3. DFSU. Avtaler som skyttersamlag. 4. 2. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. 14. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger.150 Kontroll 1. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. landsdels.

. . . Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. .Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes. .100 Generelle straffebestemmelser . Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.200 Doping . . . § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser.100 så langt de passer. . § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen.2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . jfr. . . . I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. forbytte eller ødelegge en dopingprøve. Domsutvalget. . Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www. i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. c) Å forfalske. . . STRAFFEBESTEMMELSER. . . Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. Når særlige grunner taler for det. . . 15. . kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. . . uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. . . Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet. 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15. 15 Side 15-1 . nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. . SKYTTERBOKA 2010-2011 15. . . jfr pkt 15.200 § 4 første ledd. . likevel kap15. 15-2 15. 15. . 15-1 15.og Appellutvalg .300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger.200.no. DOPINGREGLER.OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15. . . . b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll. DOMS. . § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. . . .200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. . Doms.antidoping.200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS.

og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. For brudd på bestemmelsene i 15. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica). § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff.200 til Domsutvalget. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Dersom betablokker er foreskrevet av lege. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. 15 Side 15-2 . Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. V65 og V73. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. eksempelvis av sosiale grunner. I særlige tilfeller. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5.Doms. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige.200 § 2 a. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. Med mindre det anses som urimelig. taper også utøver premier. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. unntatt betablokker. 15. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler.

§6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken. med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Suspensjon er ikke straff. skal utformes skriftlig. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer.15. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. dog ikke straff for doping. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. § 1-3.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. §9 Doms. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. Appellutvalget skal bestå av leder. jfr. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene. har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4. Avgjørelsen. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 . For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer.500 Lover for skytterlag. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat.200 kan komme på tale. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse.

Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått. kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget.Vedtak om benådning krever enstemmighet. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. kan avgjørelsen ikke overprøves. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad. SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. når særlige omstendigheter taler for det. gi benådning.

. . . Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 16. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd.no 16 Side 16-1 . . 16 16. 16. BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner. . . Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. . 13. se kap.dfs.100 Bidragsordninger i DFS. . . .

De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. Innen 1. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. . kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. . 2. skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. . 3. . . . 6. . Sverige og Norge. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 17. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. . . . . 17 17. . . . . 17. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. . 17. . . Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. . 7. . . . vedtas av Skyttertinget. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. . 11. . Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. . . . . Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. 17. . Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. . . 17-2 17. . oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . januar. . . . 5. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. . . hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. . . . Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. . generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. . I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer. . 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. 17-1 17. hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. . . . . . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. . . mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. 9. .110 Den sentrale ledelse. Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. . . 12.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . 2. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Generalsekretæren/Ass. 4. . . Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. . og sammensetningen av disse. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. Innen 1. Innen 15.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. . . og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. . . Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. . De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. . . . . og det går ut henholdsvis tre og to.110 Den sentrale ledelse 1. . . 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. . 8. . Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. 13. samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. . . . . Det skal være ett medlem fra hver landsdel. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. .100 Instrukser . 17-1 17. . . . HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. . . . .

og rekrutteringsskytterne. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene.må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms.skal utarbeide opplegg for ungdoms. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms. 8. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. Er det flere skoler innen lagets distrikt. Side 17-2 . Utvalget er underlagt lagsstyret. Utvalgets funksjonstid er 2 år.. 3. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. samt annen form for instruksjon og lederopplæring. 7. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. sørge for at det drives instruksjon. Ledelsen for ungdoms. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år.og rekrutteringsvirksomheten innen laget.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse.v. 6. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse.og rekrutteringsarbeid.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. melding om valg m. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig. 10. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer. Funksjonstiden er 2 år.skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. 17 17. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre.og rekrutteringsarbeidet i laget 3. 7. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. 4. 5. 4. 2. 5.v. . herunder informasjon m. 2. Utvalget skal sende nødvendige rapporter. . 17. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. b. lokale og geografiske forhold etc. 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. til Skytterkontoret. . Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. En ungdomsleder. 9. med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer.

................... Skytterkontoret stiller sekretær........ samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU).. Utvalgets oppgaver er å: ..130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt .... SKYTTERBOKA 2010-2011 18. .holde presse. Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990....121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) .... ...... . Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund.legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen.121 Det sentrale skifeltutvalg ....... 18............. f.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg...... c..18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting...........110 Generelt .........har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige......122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt .........100 Instrukser ... ammunisjon og utstyr for øvrig...... Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer.18-1 18.18-1 18...og ellers etter DFS’ regelverk.......fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning.. .. Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. 18.... Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer.... 18 18..100 Instrukser 18............sekretærens oppgaver: ......18-1 18..120 Organisasjon 18... .... 18..Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 .. d.... har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting... da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet. g..finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting...150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter . b.........18-2 18.. .....fastsette terminliste for sesongen i god tid.Ankesaker.......140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt .. 18.....Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte...og lagsplan.....DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen. Annet ...18-1 18... Denne har ikke stemmerett i utvalget...skrive årsmelding til Norges Skytterstyre........120 Organisasjon .. . SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap.. a.. Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år........ ..110 Generelt Inntil 1985 ble både ski.. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. e.......... Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU..... Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags.. . og sammensetningen av disse... vedtas av Skyttertinget... Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett.. . h...122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær.......18-1 18..... Myndighetsområde: ...... DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner.... ...bistå arrangør av NM med teknisk veiledning............18-1 18... i. 18....Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... kan ankes inn for DFS/SFU ............ radio og fjernsyn underrettet om virksomheten. skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen.Midler som DFS/SFU selv makter å samle. ....Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting.........18-1 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre..påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse...... ..og skifeltskytingen administrert av DFS. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer.. sekretæren attesterer alle regninger.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt..

5.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. våpen. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. skyting og langrenn på snøføre). aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening. . Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. 4. 18 18 Side 18-2 . Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor.Budsjettansvar. Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. dvs. 18. herunder i første rekke Heimevernet. 10. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. drive propaganda for skifeltskytingen. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke. og avlegge regnskap herfor. 3. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. hvor geværene ligger på standplassen. skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. b. Funksjonstiden er 2 år. konkurranser. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Alminnelig opplysningsvirksomhet. treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. iberegnet de nasjonale mesterskap. herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. Instruksen ble gjeldende fra 1. e. . utstyr m. 6. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. åpne renn. 18. 5. 8. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. 2. i samarbeid med skytterlagene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. 7. 4. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. 2. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget. Utvalget skal. ammunisjon. samt Forsvaret. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. januar 1991. 9.v. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. d. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. 3. c. Dette vil gjelde så vel rekruttering.

................ V1-1 5. V1-3 7...... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca............ V1-1 3............................................. og R umiddelbart etter 2......... V1-5 12......00 Sikkerhet .00 Skytestillinger .......................00 Figurmateriell og skyteprogram .20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr....................10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr.... For klassene Rekrutt........00 Protester og overtredelser ....00 Stafett ....... V1-1 2....... bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km.............. Asp....00 Skifelt ............... V1-2 6.. 1 og 2 km............ REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1...... V1-6 2...............................................................................10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr.................... 1..... Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett.......00 Antrekk .............sprint 3....00 Klasseinndeling/klassesetting ............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..00 Skifelt – normalprogram... skyting....................... Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang..........................00 Spesielle bestemmelser .............. men de kan delta...... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km..............00 Skogsløp med skyting – sprint .....00 Skifelt – sprint ........ skyting.... V1-4 10........................... V1 Side V1-1 .... V1-6 16.... og ER etter 3......... Skytterklassen går 2 runder. V1-5 15......................... 2....0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS.............................00 Skifelt ........................... V1-1 4................. V1-5 13...........................00 Generelt ....................00 Skogsløp med skyting – normalprogram.. Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner......................... SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1............... V1-5 14......00 Våpen og ammunisjonsreglement ................. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk......... V1-4 11...00 Jury.....................................00 Stilart ................ Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen..normalprogram 2.... Målgang for kl. 3... V1-3 9..... V1-3 8...

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V1 5. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 30 sek. 5.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. 1 km. 30 sek. 30 sek. 4. skyting. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk.5 km.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. . Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. 30 sek. 4. Asp. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Målgang for kl. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.00 Skogsløp med skyting – sprint 5. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. 30 sek. Skytterklassen løper 2 runder. og R eksempelvis umiddelbart etter 2.

30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. starter utøveren her fra 1.00 i dette vedlegg. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. 8. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. V1 Side V1-3 . 8. Skyttere i klasse Rekrutt.00/4. Skytterboka pkt. 8.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne.310 og 9. samt Veteran 55. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. Dvs. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.70 i dette vedlegg. 7.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer.00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting. pkt.20 Seniorklassene Det vises til pkt. januar. desember. 9.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen.00 Figurmateriell og skyteprogram 8. Løpere. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. 7. De følger vanlig klasseinndeling. I offisielle mesterskap som NM.00 Klasseinndeling/klassesetting 7. maksimalavstander osv. normalprogram eller sprint. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). SKYTTERBOKA 2010-2011 6. 2. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og i finfelt ca 100m. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. 7.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser.30. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. 6. når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. samt om det blir benyttet selvanvisere. 200m. samt respektive lag og samlag. 7. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 7. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. skal være kunngjort på forhånd.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet. Dette. Eldre rekrutt.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. Finfelt. Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. iht. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. 7. Sløyfer á 1 km (skogsløp). Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. er basert på alder. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn.00/5. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. og følger kalenderåret.00/3. 8. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.

10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen.00 Skytestillinger 9. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. 10. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere.50 i dette vedlegg. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Skytterboka pkt 9. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. 8. 10. 8.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 . I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. 8.40 Stafett . Ett hold liggende og ett hold stående. All skyting skal foregå på 100m. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere. 8.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær.20/9. Andre egnede alternativer kan også nyttes.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dette skal framkomme i innbydelsen. 10. Anvisning skjer umiddelbart. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående.312 gjelder.30/9.40/9. 8.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk.00 Våpen. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. eller oppbevare det på standplass. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. 9.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. 10.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht.og ammunisjonsreglement gjelder. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. 40 mm. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. 8. Det skytes hovedsakelig i liggende.2010. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år. 10. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. Kvinner kan delta på herrelag. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.41 Stafett .30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. 8.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. 9. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Det benyttes fellesstart.12. Unntatt er klasse V55.og ammunisjonsreglement 10. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. Dvs.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange.

237. 6. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Når løperen tar våpenet av og på. SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1. Når våpen oppbevares på standplass. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. foreta diskvalifikasjoner. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. 14.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Etter hver skyting. Hvis lege ikke er til stede. Likeledes når løperen henter og returner våpen.5kg. unntatt spesialbekledning som skytebukse.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. 11.Avgjøre protester. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. . utsettes eller avbrytes på grunn av vær. må han/hun unngå at det peker i farlig retning.00 Jury 14.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder. gir ikke rett til omstart. . Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær.600 og pkt.Godkjenne offisiell resultatliste. 12. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp.00 Stilart 13. på en slik måte at det ikke kan brukes. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. 11.v. Se Skytterboka pkt. 12. før standplassen forlates. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. skal våpenet tømmes.Avgjøre om et renn skal innstilles. må han/hun unngå at det peker i farlig retning.00 Sikkerhet 11. I stedet for å spenne våpenet ned. sivilt løpsantrekk. 13.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. .og tvistemål som måtte oppstå under rennet. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. . D. Det er ikke krav om at lege skal være til stede. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. 11.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.00 Antrekk 12. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. men det anbefales ved større konkurranser.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet. dvs. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: .Avgjøre alle tvils. Når våpenet bringes med under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. 11. V1 Side V1-5 .20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser.s. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. telefon. 11.og føreforhold eller andre årsaker. sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. 11. skytejakke og skytehanske. foretas visitasjon når våpenet flyttes. 10. 7. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. skal det ikke sitte magasin i våpenet.

00 Protester og overtredelser 16. V1 Side V1-6 . og straffens omfang. 10. 15. 16.Benytter ureglementert antrekk. 15. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. 16. Tidstillegg 3 min for: . . pkt. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 15. unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: .20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. .Benytte ikke godkjent skytestilling.20 i dette vedlegg.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. Flg. eller ha patroner i magasin sittende i våpenet.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret.00 Spesielle bestemmelser 15.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm.00 i dette vedlegg.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. behandler arrangøren protester og overtredelser iht. . Er det ikke oppnevnt jury. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Juryen behandler protesten umiddelbart. 15.Bevisst skyter for mange skudd.Benytter skøyteteknikk som stilart . .Bevisst skyter på feil skive. deltaker.Opptrer i strid med pkt. målgang. . SKYTTERBOKA 2010-2011 14. som gir tidstillegg.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. .Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt.

.... Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben.og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner............. En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole..10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1...........4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen............. V2-4 1.......... V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid ..................... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering.. og Heimevernets skole.. 2............ Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar......... Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen ..............Tiltak for økt samarbeid ........ c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS..... Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd............Ammunisjonsdistribusjon ....................... V2-1 3 Felles konkurranser .... V2-4 10 Ikrafttreden .................. 2............. Formål .... V2 Side V2-1 .. V2-4 5................1.. slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere................ V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement.................................................................................................... 1..................Felles bruk av anlegg .......1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: .......... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak............... 2.......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan..... V2-1 2 Opplæringstiltak ....HVs assistanse ved DFS arrangementer .................Ikrafttreden 1................. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene............... V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen .............2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. 1.Opplæringstiltak . Avtaleperiode .... V2-2 5 Felles bruk av anlegg ........ V2-4 2. b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger.. Vederlag ......Formål ...................................2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen..... SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1.. V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon ..... a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret.............................Profi lering ..Reforhandling/heving av avtalen .... Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS......3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse...................................................................................... Tiltak/plikter/markedsføring ... sentralt... V2-1 1 Formål .................. V2-4 3.... regionalt og lokalt.. V2-4 1.. V2-4 1........og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling..............................................1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV...........1 Sentrale opplæringstiltak 2... Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter...1...20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS ........... V2-3 8 Profilering. og som gagner så vel DFS som HV. Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen..Felleskonkurranser .................................10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ........ V2-4 4... 1..

5. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. Søknaden rettes til HV-distriktene. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset. V2 Side V2-2 . Koordineringen skal skje innen 15. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag.og miljømessig utbedring. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. driftsmessige forhold m. samt nødvendig vedlikehold. for sitt anlegg. 3.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Felles bruk av anlegg 5. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer». er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. 2.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS. oktober. Slike anlegg. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Frist for å søke midler til skytebane er 15. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. 4. 2. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. året før. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5. 3. 2. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. 2. 5. regnes tjenesten som plikttjeneste.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. Forutsetningen for at dette skal skje.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV.v.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. mai.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. 2. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis.

d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. august hvert år. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. HVrepresentanten har tale-. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter. 7. Representantene har talerett. så snart dette er klart.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte.. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner.e. jfr. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter.2. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå. V2 Side V2-3 . herunder forhold vedrørende støy. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. herunder fastsettelse av frister for påmelding. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. hvor han har tale-. skal: 7. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. bruksrettigheter m. oktober året før aktivitetene skal foregå. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. for neste år. 8. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. 7. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. 6.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. så snart disse er ferdigstilt. men ikke stemmerett. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST.1f. men ikke stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3.v. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. men ikke stemmerett. med tale-. 7. se pkt. sikkerhet. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. Møtet må holdes senest 15. innen 1. pkt 7. 5. 7. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet.

1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV. ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. august 2005. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. V2 Side V2-4 . Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. 3.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. 2. men på distrikstnivå er det presse. transport av materiell og tilrettelegging. 4. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. 8. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. 8. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 9. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. dette innen 3 mnd før stevnet. desember 2004. 8. 10. 1. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. 5.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.

1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stevneopplegg 3.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. 4. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen. Sørlandet. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret.. Målsetting Norgescupen skal være et PR. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter. 60. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren.. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. Hvis flere skyttere deler en plass. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. 43. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). Komitéen konstituerer seg selv. 45. 4.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving. men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5.. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. Vestlandet. 3. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. 3. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. 50. og skal graveres ”NC” og årstall. samt til klassevinnerne i kl 3. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. 4 og 5. 3. 44.og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. V3 Side V3-1 . enten på agraff eller på annen praktisk plass. 2.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3. 3.1.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11. 3. 4. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. 4.110. osv. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). 80. 70. og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene. Funksjonstiden for representantene er to år. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen.

Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. SKYTTERBOKA 2010-2011 5.164. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. opptreden til standplassledere. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. 5. brev. vedtatt av samlagets ombudsmøte. kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon. 5. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget.00 siste stevnedag. Side V3-2 . Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. V3 6.dfs. 5.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. faks. 5. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5. e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift.no.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid.160-8. og kan forandre det ved behov.

For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. ulv. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss. Skytingen må foregå samme jaktår. 30 cm i diameter som er angitt på figuren. moskus.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. hullspiss eller lignende). sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. og i henhold til nedenstående instruks.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger.30 .obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. offentlig godkjent skytebane. 1.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Tillatte skytestillinger er liggende. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt. for eksempel AG-3 og lignende. 1. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. villrein. bjørn. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. feilskyting og tolkning av treff. å ha avlagt tredve . Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt. 1. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. ikke bestått som bom. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. jerv og gaupe. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. rådyr. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . unntatt terminfestede feltstevner. Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. hjort. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. Personer som pga. knestående. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. For kombivåpen (riflehagle). instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Bestått anvises som innertier.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes.skudd mot dyrefigur. men ikke synlig fra standplass. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. villsvin. Det anvises bestått eller ikke bestått. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. på standardskjema. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven.

kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Løpende elg. f.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. stående stilling. men kan kreves fremlagt. minst tre treff av fem skudd.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). 1. V4 Side V4-2 . 1. 1. Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd.17 Legitimasjon . sittende i skytebenk. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting. 1. Ingen må skyte før det er kommandert ild. stående stilling. kan registrere jegere med fødselsår og navn. kne eller sittende stilling. 1.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. med fast anlegg eller på annen måte.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd.18 Trening . kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver.v. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon. Lag og foreninger som har behov. 1. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. innskyting m. 1. 1. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. minst tre av fem skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker.19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning. Standplassleder plikter å kontrollere dette. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen). Treffområde. Stillestående elg. treff med alle fem skuddene. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.eks.

Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Engangstroféer H.10 Landsskytterstevnet 1. Landsskytterstevnets standardbeger Innført f. Ved poenglikhet på 35 skudd.m. til 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Dronningmerket. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». V5 Side V5-1 . til 5.o. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5. vinner den med flest innertiere. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 10-ere.M. klasse. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Et lignende merke. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. vinner den med flest innertiere. For baneskyting er begeret uendret.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. til 5. V5 Side V5-2 . Kjell Kr. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Ved poenglikhet på 35 skudd. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Rikes minnepremie Tildeles nr. 3-5. vinner den med flest innertiere. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 2 i mesterskapet for 3. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. klasse.

. på 10-skudden i finalen.m nr. 6. V5 Side V5-3 .. eks. SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. omskyting om prinsessetittel. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.o. og 7. 9-ere osv. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. beste skytter i mesterskapet for 3. til 5. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008. Ved poenglikhet på 35 skudd. Omskytinger. 10-ere. omskyting om 1. 4. og 5. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). 2 t.o.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. nr. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.. Skyttere som etter Superfinalen i evt. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). klasse.m. vinner den med flest innertiere. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 4 t. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. Tildeling av sølvbeger til nr. 10-ere. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. 7 i mesterskapet (54 skudd).

9-ere osv. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. vinner den med flest innertiere. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V5 Side V5-4 . Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. 10-ere. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Regelen om flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. brukes ved poenglikhet. Ved poenglikhet på 35 skudd. tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. 42 skudd. 10-ere.

på 42-skudd.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting. V5 Side V5-5 . ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 42 skudd. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting. «Kvinner i Forsvaret» . Forsvarsstabens premie (tidl. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting.

Ese d. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. V5 Side V5-6 . Skytterne på lagene som blir nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Oppsatt første gang i 1969. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.y. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen.

9-ere osv på 10-skudden i finalen. 10-ere. A. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl.-5. V5 Side V5-7 . 9-ere osv på 10-skudden i finalen. som ble utdelt første gang i 1967.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.medaljen). Den tildeles vinneren av Stangskytingen. Ved poenglikhet på 35 skudd. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. vinner den med flest innertiere. Det er diplom til medaljen . Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal. vinner den med flest innertiere. 35 skudd. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang. 10-ere. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3. Ved poenglikhet på 35 skudd.

9-ere osv på 10-skudden i finalen.og bronse. Regelen om flest innertiere. osv. 2 og 3 får henholdsvis sølv. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. tilfaller det nest beste skytter. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. vinner den med flest innertiere.-5. klasse. 10-ere. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.medalje. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved poenglikhet på 35 skudd.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3. brukes ved poenglikhet.-5. . vinner den med flest innertiere. 9-ere osv. 10-ere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Hvis vinneren har fått uret tidligere. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. Ved poenglikhet på 35 skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. Nr.

Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. 10-ere. Ved poenglikhet på 35 skudd. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. vinner den med flest innertiere. 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 35 skudd. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. V5 Side V5-9 .

klasse. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. Nordre Land. Blaker 149 V5 Side V5-10 . Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. 9-ere brukes ved poenglikhet. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. 2. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. Målselv. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. 10-ere. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. Jondalen 150 2005 Eva N. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. Regelen om flest innertiere. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg.-5. 1997 Øyvind Engen. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. Schøn. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland. Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas.

ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken. Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. 10-ere. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Fana 100 2001 Geir Finstad. 1993 Tor-Arne Solbakken . Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken. 9-ere brukes ved poenglikhet. Lilleng. Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 . Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. 2000 John Olav Ågotnes. Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. De fire første vandrepokalene. Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth. som har vært oppsatt i denne skytingen. Andebu (1981). Knut Skjelland. og Arild Røyseth.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. Mette Elisabeth Finnestad. Rissa 100 2003 Christian H. Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune. Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. Steinkjer (1965). og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Søgne (1999). Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Åsane/Hordvik (1992). Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Regelen om flest innertiere. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær.

Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. Asker (1979) Hans Walløe. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim. Nordstrand (1985) Robert Larsen. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Det skal skytes om pokalen i 6 år. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner.nr. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. 10 får 1 poeng. Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. 2 får 9 poeng osv. Vikhagen. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. Imenes (1997). nr. den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang.. 1993 Tor Arne Solbakken. Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Edvin Aamot. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. Torsnes (1991) Anders Metveit. Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. 1 får 10 poeng. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . med DFS 100 års jubileum.

Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. som ble vinnet til odel og eie av Per Skei.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. 2006 Lars Indergård. 2005 Ann Kristin Å. Vikhagen. Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005). Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen. i 2005). Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Vikhagen. Stjørdal. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den.

SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. brukes ved poenglikhet. Farsund 2005 Trond Glidje. 9-ere osv. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Finnestad. Regelen om flest innertiere. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. 2001 Heidi Rognli. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. Løiten 2003 Sigmund Våge. klasse på 25-skudd i baneskyting. Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. Tråen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear. 10-ere. Finnestad. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Vareld 2004 Terje Johannessen. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. til 5. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. Erstatter Nationens pokal V. Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld. Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Gjesdal « 431 2005 Mette E. Nordstrand 247 2008 Mona Isene. Omskyting ved like resultat. Kyllingstad. 2002 Johannes Linnerud. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes. Søgne (2006) 2007 Giske Bach.

Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. Gol 98 « 1973 Jon G.10-ere. Sørli. Løiten 1997 Christian H. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg. Raumnes 2000 Artur Kårstad. Strand.. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle. Skramstad. Magnor 46 « 1933 L. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. Tysse 2003 Toni S. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås. Beiarn 2002 Alf Høysæter. Granvin 92 1 1/2 m. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord. Fredrikstad 49 5-delt fig. 93 « 1949 M. Oslo Ø. Vik. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland. Bøe. Nøtterø 1992 Einar Tunheim. 92 « 1952 Asbj. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. brukes ved poenglikhet. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. 1930 Sig. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie.y. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. Oslo Ø. Løiten 92 10-delt fig. Nyborg 1986 Bente Omestad. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 . 1931 Ingulv Barstad.Thorbjørnsen. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen. 1929 H. Trondheim 48 5-delt fig. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen. Åslia 1996 Dag Lien. Oslo Ø. Degernes 91 « 1954 O. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. 99 « 1982 Helge Knudsen. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet. 9-ere osv.y. Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Åmot 92 « 1955 Lars L.sk. Oslo Ø. 49 « 1935 Th. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Hovdedalen. Stord 1990 Tor Harald Lund. Os 99 « 1981 Magne Landrø. Hoff. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal. Regelen om flest innertiere. Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. Sklet. Grong. Anshushaug. Fana 1995 Øystein Lilleåsen. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. Lilleng. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. 1938 Einar Viker. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. Os 99 « 1980 Hans Skaar.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hofstad.sk. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. M. Råde 1998 Tore Reitan.sk. Oslo Ø. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin. 1932 Arne Hanssen. Ådalen 90 « 1939 L.sk.G.10d 1958 Lorents I. 96 « 1966 Olav Jordet. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen. Grong 93 « 1953 Hans Titterud. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden. Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård. Ese d.. 95 « 1959 Jon Istad. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. 85 « 1947 Lars L. Rygge 1994 Ove Vik. Oslo 30 gruppefig. Oslo Ø. Oslo Ø. Ese d. Oslo Ø. 98 « 1971 Oddvar Staxrud. 48 « 1937 Kåre Myhrvold.

15 1986 Johan Linga. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger. Torsnes 1995 Thomas Holden. Styrvoll 2007 Roy Håkstad.79 1982 Gunnar Myrset. Sokna 8. Ringebu & Fåvang 7.90 1990 Arne Fossmo. Vindafjord 7.Andebu 8. Ålvik 8. Vikeldal 7.37 1985 Jan Erik Olbergsveen.17 1994 Robert Larsen.89 1983 Ove Robin Lund. Grindølen 2001 Reidar Ågedal. Hadding 7.61 1989 Torgeir Uleberg.67 1980 Johan Linga. Hadding 7. Ålvik 8. Mykland 1998 Tor Harald Lund.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal. Aurland 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.25 1988 Kjell Lervik.11 1993 Harald Tandberg. Søndre Modum 7.60 1981 Halvard Kalaoja. Hådalen 9.55 1987 Bjørn Lien. Farsund 2006 Hans Kristian Wear.48 1991 Arne Skahjem. Ugland 9.56 1979 Sigmund Låte. Eidsvoll Verk 8. Søgne 1999 Trond Bråten.6 1978 Arne Strendo. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven. Hovdebygda 8. Sokndal 2003 Roy Håkstad. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold. Halsa 7. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal.6 1977 Arne Strendo. Rissa 2005 Nils Bernt Rinde.8 1976 Lars Tørresvold. Elverum 8. 1975 Knut Skjelland. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg. Oslo Østre V5 Side V5-16 . Lakselvdalen 2004 Tore Veie.79 1984 Arnfinn Hovde. Grindølen 2002 Rune Liestøl. Eidsvåg 7. Hornnes 7.

Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. Regelen om flest innertiere. Vikhagen. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. 2008 Ann Kristin Å. og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. vil ikke fatet bli delt ut. 10-ere. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 . 9-ere osv.

Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. 10-ere. 2001 Arnt Erik Aune. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Finnestad. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud. Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. klasse på 25 skudd baneskyting. Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sem 30/20 2009 Mona Isene. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. 2005 Marita Sollien. Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg. Vikhagen. Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere.

sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. V5 Side V5-19 . Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram. 1 menn senior – normalprogram Nr. 1 menn senior – sprint Nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5. 1 Kl.sprint Nr. 1 Kl. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. M. 1 Kl. 1 kvinner senior – normalprogram Nr.normal Nr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. AG3 menn .normal Nr. AG3 menn . 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. AG3 kvinner . AG3 kvinner .20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. 1 Kl.

V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.120 og 12. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr.Vinnerne av klassene: Junior. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. 12. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. Side V5-20 . Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr.300. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 3 til 5. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. sølv.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: . 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. Vedlegg 5. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Vedlegg 5.Vinnerne av klassene: Junior.300.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram. til 5. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 2 i menn senior – normalprogram.120 og 12. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 menn eldre junior – sprint Nr. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 3 til 5. Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . Raufoss A/S medalje (gylt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier. Eldre rekrutt og Rekrutt. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. 12. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. Eldre rekrutt og Rekrutt.Vinner av mesterskapet for kl. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 3 til 5. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap.Vinner av mesterskapet for klasse 3.

Smølen 83 528 Rasmus R. Ålvik 339 Bjørn Solberg. Lerskaret 75 288 Ragnv. Bergen N. Målselv 349 Ingvar Brohaug. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Håbesland. Skarkerud. Nordre Land 342 Torkil Berg. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Trondhjem 801 Olaf Fosvik.. Ese d. Skien 390 Olaf Frydenlund. 440 M. Bergen N. Røstad. Østre Toten 335 Jon Klyve. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Bolstad. Oslo Østre 330 Olav Medås. Alen 621 Mathias Glomnes. 1010 Mathias Glomnes. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. Bergen 86 386 Herman Skøien. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Sande 268 1245 Th.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skjerpe. Østern. Oslo Østre 326 Kjell Skøien. Ese d. Tistedal 276 Tom Seeberg. Kongsberg 259 2448 Lars L. Finnestad. Stange 341 Ole Holm. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud.. Drange. Granvin 335 Thormod Næs. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. Thune..y. Skoger 136 1089 Kr. Andebu 89 295 Karl Hagen. Kristiania Ø. Kristiania Ø 83 868 Sigv. Kuløy. Nordstrand 328 Magne Landrø. N. Blaker 346 Vebjørn Berg. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli. Nordre Land 340 Bjørn Solberg. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Hårstad. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad.O. Oslo Østre 271 1650 Lars L. Rysdalsnes. Søgne 338 Ove Vik. Kristiania N. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Monsen. Ringerike 345 Tor-Erik Fossli. Maseng. Kongsberg 336 Egil Melvær. Soknedal 331 Petter A. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen. Balestrand 340 Magne Landrø. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. 346 Mette E.. Farnes 339 Kurt Arne Berglund. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Balestrand 278 Lars L. Kristiania N. Kristiania 392 Bernt Sørum. Trøgstad 138 1032 Kr. Fjeld 383 Nils H. Braathe. Oslo Østre 339 Per H. Skytterkonge Poeng Chr. Målselv 345 Edvin Aamot. Trondhjem 138 548 R. Skoger 78 341 Jacob Bjerke. Mysen 335 Olav Medås. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Kvamme. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Gylstad. Nærbø 83 1500 Ola Mo. Namsos 143 391 Fr. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Sklet. Oslo 86 745 Herm. Land 348 Jan H. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. Granvin 334 Arve Skjeflo. 273 Lars L. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme.y. Rydningen. Øisletten 80 763 Franke Onsrud. Balestrand 285 Kjell Skøien. Grong 329 Thormod Næs. Moss og Våler 344 Trond Kjøll. Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Balestrand 275 2031 Olav Medås. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Oslo Østre 277 St. Florø 340 Peder Myrset. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. M.M. 327 Einar Nesmoen. Levanger 495 Jul. 293 M.y. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Grue 268 4200 Jens Fredbo.y. Kjærås. Målselv 347 Arild Brodahl. Tønsberg 357 Olaf Husby. Aalvik. Os 675 Kristian Søbakken. Jørgensen. Oslo Østre 332 Lorents I. 143 1268 Ingulv Barstad. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Lyngen 820 Guren A. Nilsen. Grue 270 4900 Odd Sannes. Ese d. Gløtvold. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Voss 325 Gudm. Oslo Ø. Rygge 347 Erling Fledsberg. Anshushaug. Oslo N. Ese d. Fana 345 Yngve Lorentsen. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. Stange 365 H. Bolstadøyri 1808 John Voje. Hadding 340 Bjørn Solberg. Stange 350 Nils D. Fana 341 Ole N. Flesaker. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Meek 336 Magne Landrø.

Odd Knarbakk. Skogn 138 Nord-Norge II kr. Oslo Østre Odd Sars Olsen. Oslo Jan Kamsvåg. Elverum Finn Amundsen.M. Sulitjelma 132 Viken II krets T. Sem Thor Aae. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Kr. Odda 135 Mørekrinsen Kr. Hattfjelldal Harald Tveiten. Øgstad. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Åmot Olav Medås. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Oslo Ø. Steinkjer Finn Amundsen. Erling Evenstad. Loftet. Bodø Ø. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Munkeby. Haugen. Ingv. Farnes Hans Bjørnådal. Østensen. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Løiten 139 Fjordane krets A.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Ålvik Stein Erik Bredvold. Oslo Østre Jon Sørgaard. Myrvold. Løiten Odd Langvann. Sørum. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. Fosna Kjell Skøien.Balestrand Reidulf Hjellen. 270 Mørekrinsen Thor Aae. Elverum Olav Medås. Kongsberg Egil Melvær. Ese. Hoff. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken. Nesjestranda Odd Nytrøen. Grue 263 Mørekrinsen L. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Mo Gunnar Årsvoll. Ålesund Harald Tveiten. Straumsnes Bjørn Sirijord. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J.T. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim. Holmen. Kvinesdal Arne Nicolaisen.B. Voss Lars Hallvard Ese. M. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen. Valsøyfjord Oddvar Forbord. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Trondheim. Olsen. Hagen. Kr. Storhaug. Granvin Nils Stenså. Elverum Magnar Olafsen. Kirkesdalen Einar Sletten. Bardu Erling Abrahamsen. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Tysse. Vik. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Røsok. Ivar Renmælmo. Per Ongstad.W. Åsnes Olav Aasen. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Hammerseth. Ingebrigtsen. Tjønneland. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Olsen. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. Nidaros Lars L. Opland. Leif Brox. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Røyken Tore Hartz. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Toten 139 Fjordane krets A. Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Nord-Odal Per Ongstad. P. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Ivarrud. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Bardu John Kjellvold. Kongsberg Reidar Johansen.J. Vik. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. 82 Nord-Norge II kr. Løiten 80 Fjordane krets H. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås.Ø.L. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals. Valsøyfjord Arne Svarverud. Kr. Steinkjer Olav Rydså. Bodø Østre Tore Hartz. Løseth. Nøtterø Olav Medås. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul.Ørlendingen Jørund Lien.sand Arve Skjeflo. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K. Ø. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Røvassdalen Arve Skjeflo. Asker Magne Strand. Mo Åge Birketvedt. Åmot Åge Guddal. SKYTTERBOKA 2010-2011 H. Hjelleset. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Granvin Per Ongstad. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr.sand Jon Klyve. Målselv Arve Skjeflo.K. Oslo N. Nilsen.sand Dag Midthun. Klepp Hallvard Stormoen. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. Topdal Odd Jakobsen. Midtre Jølster Robert Larsen. Steinkjer Einar Gjelstad. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Lødemel. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen. Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets. Flydal. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. Skien 77 Viken I krets K. Jensen. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Bodø Ø. Ø. B. Narvik Arve Skjeflo. Hagen. Bardu Karstein Skundberg. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Målselv 78 1922 Viken I krets. Bjugan. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Hans M. Grødeland. V. Bodø Ø. Sneve. Heggestad. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Skredegård. Oslo Ø. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Skøien. Tysse. Balestrand R. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Sørdalen Erling Abrahamsen. Florø Odd Nytrøen. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M.

Fana Ola Tore Dokken. Nordstrand Hallvard Stormoen. Imenes Arild Røyseth. Bergen Nordre Eivind Modig. Fana Leif Gravem. Svorkmo Dag Kihle. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. Ringøy Rolf Mannigel. Farsund Karl Inge Hansen. Gusdal. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Andebu Ola H. Grue Magne Strand. Oslo Østre Finn Amundsen. Nidaros Lorents I. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. Rælingen Reidar Ahdell. Fana Kurt Arne Berglund. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Bjerkvik Sigurd Aaram. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Kirkesdalen Ola H. Rælingen Henrik Døhl. Nordre Land Edvin Aamot. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Ø. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Grue Anna Barry-Berg. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Riflen/Skoger Trond Bråten. Oslo Ø. Nordre Land Kåre Høitomt. Svorkmo Jan Ingebrigtsen. Nordre Land Bjørn Solberg. Høland Guri Melleby. Rælingen Ingebrigt Kulset. Oslo Østre Arild Jønsson. Høland Bitten Jødahl. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Bærums Toralf Årdal. Bjerkvik Steinar Paulsen. Ørlendingen Kristi Haug. Beiarn Jøran Meås. Vadsø Bjørn Solberg. Elverum Magne Landrø. Hadding Lars Hallvard Ese. Voss Hans Walløe. Fana Jon Roti. Hommelvik Odd Arne Brekne. Skarra. Aurland Anders E. Bodø Østre Ove Vik. Balestrand Karstein Skundberg. Fiskum Johan Hunæs. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Strand Lars Hallvard Ese. Laksevåg Ola Kristiansen. Svorkmo Arild Røyseth. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt. Vennesla Edvin Aamot. Toten Trygve Kjetså. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Opdal Guri Melleby. Andebu Magne Landrø. Høland Inger Haug. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Gimse. Alta Edvin Aamot. Tynset Morten Øystein Rudi. Vestre Målselv Ola Lunde. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Oslo Dag Storhaug. Hemne Morten Svendsen. Grue Eva Kjelgren. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Opdal Eva Kjelgren. Valsøyfjord Odd Sannes. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.sand Arne Strendo. Torsnes Øyvind Sirevaag. Gimse. Iveland Kine Gjerstad Eide. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn. Thoralf Brekke. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. Grong Jens Fredbo. Rike. Kr. Trondheim Trygve O. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Oslo Åse Moa. Stallvik Tor Arnfinn Homme. Granvin Odd Knarbakk. Balestrand Frode Kristensen. Vadsø Terje Hågensen. Hadding Jon Istad. Ivar Renmælmo. Skogn Harald Skjelland. Hadding Jørn Olsen. Sklet. Seim Jørgen Andersen. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Porsgrunn Kjell Kr. Stavanger Roar Lillebo. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Granvin Even Lund. Nord-Odal Kai Gjølberg. Fivelstad. Oslo Ø. Løiten Steinar Lunde. Evje Arne Strendo. Høylandet Guri Melleby. Evenes Bente Omestad. Falken Jarl Stølen. Slagen Stanley Kvamme. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Bodø Østre Hans Bakken. Målselv Hans Bakken. Jølster Inge R. Ålesund Olav Mietinen. Stallvik Ola Tore Dokken. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Evje Olav Medås. Stange og Romedal Olav Småbakk. Trondheim Olav Medås. Nordre Land Åge Bergdal.

Ola Hovda. Erlend EJ: Istad. Torgeir YJ: Finstad. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Svein E. Ragnar EJ: Westerås. Torstein YJ: Kvaløy. Geir EJ: Finstad. Kjell Tvinnereim. Oddvin YJ: Revheim. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Sørskogbygda Heidi Rognli. Alf EJ: Ragnhildstveit. Egil Hovda. Roar EJ: Linnerud. Terje EJ: Brekke. Ragnar EJ: Høyland. Målselv Tveiten. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Jondal Ann Kristin Årskog. Dagfinn Lunde. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . Jondalen Ann Kristin Å. Otta Kristi Haug. Kåre EJ: Istad. KS: Stensvold. Jomar YJ: Øvsthus. Roger KS: Stensvold. Ola Erlimo. Jan YJ: Aarhaug. YJ: Sundnes. Ståle 1970 Geilo Tveiten. Martin YJ: Haugarvoll. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen. Odd 1969 Dombås Istad. Søgne Lindy M. Olav Lund. Merethe EJ: Skog. Roger YJ: Larsen. Joh. Thorbjørn YJ: Strand. Nina EJ: Turøy. Geir YJ: Finstad. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. Storfjord Ann Kristin Årskog. Egil EJ: Aga. Frode EJ: Strand. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård.Odin KS: Valås. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Roger YJ: Gjerdevik. Eirik EJ: Eng. Esten Hovda. Kjell Linnerud. Jens 1965 Kongsberg Lien. Joar YJ: Rønning. Berit KJ: Eriksen. Vestre Toten Torunn Yggeseth. Hegg-Lunde. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Jarle Lirhus. Odd Lirhus. Førde Marianne Berger. Geir Åge EJ: Hulbak. Egil Helle. Tor Jakob EJ: Fløttum. Øystein Nordfjord Eriksen. Rune YJ: Damås. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. Finnestad. John Olav 1963 Ølken Jordet. Marit KJ: Vårum. Raumnes Liv Sollesnes. Frode EJ: Finstad. Lyngen Mette Finnestad. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Otta Anne Lundgård-Soug. Knut 1971 Kongsvinger Istad. Knut 1959 Lier Wold. Spydeberg Mona Isene. Sigdal Heidi Trudvang. Gudmund EJ: Skog. Renate EJ: Turøy. Nils Norvald EJ: Lillestøl. Erik 1968 Meldal Solberg. Lars YJ: Lutterloh. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Falken Jorunn Dahle. Torgeir Nygård. Kjell YJ: Torjul. Olav Sæterbø. Blaker Eva Grønn.Tommy YJ: Hansen. Jan EJ: Lutterloh. Ragnar Hovda. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Styrvoll Liv Sollesnes. Malvin Gjelten. Magnar Nordtug. Svein YJ: Henriksen. Torsnes Heidi Rudseter. Jondal Hanne Skarpodde. Jarle Nordfjord Tvinnereim. Odd Tvinnereim. Vikhagen. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Hansen. Erlend EJ: Lillestøl. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Jondal Mette Finnestad. Jondalen Kristi Haug Transet. Ole YJ: Reitan. Ola Hovda. Stig Terje YJ: Finne. Odin KS: Lund. Erling EJ: Høyland. Bjørn YJ: Høyland. Drangedal Åse Randi Nordstad. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Jon O. Odd Lunde. Marit KJ: Sundnes. Os Else Eidsvik. Arne Løvåsen. Arngeir YJ: Hæreid. Jan R. Os Åse Moa. YJ: Hellevang. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. Høylandet Mette E. Røyken Lise Grønhovd Hval. Jon EJ: Halle. Bjørn EJ: Elvebakk. YJ: Botnan. Raumnes Åse Randi Nordstad. Per-Arne EJ: Himle. Roger EJ: Tvinnereim. Jarle Trodal. Åsheim Pirkko Jødahl. Tor Hårklau. Inger KJ: Vårum. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Noralf EJ: Thoresen. Nina M. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Knut Even EJ: Eriksen. Bjørn EJ: Fosse. Egil YJ: Kvalfoss. Rune YJ: Damås. Ola EJ: Henriksen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Jon Bævre. Geir YJ: Lillestøl. Kongsberg Tove Paulsen. Vestre Toten Åse Moa. Jørgen 1964 Stjørdal Istad.Jon Nygård. Jan R. Gunleik YJ: Gjul. Kjell Lirhus. Jon EJ: Bjørnådal. Per 1961 Dombås Istad. Knut 1960 Elverum Hagen. Martin YJ: Haugarvoll. Froland Eva Grønn Ekerbakke. Lars 1962 Trondheim Jordet. Torsnes Inger Hustuft. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Erling YJ: Lunde. Torbjørn YJ: Alfnes.

Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. Tommy EJ: Karlsen. Marit S. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. Bjarne H. Magnus KS: Sundnes. Morten KS: Berntsen. KJ: Hammer. Hellevang EJ: Helland. Kirsten E. Anders KS: Stensvold. Morten KS: Sundnes. Rune EJ: Hovda. Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. KS: Lund. YJ: Bakken. Lars Erik KS: Nordmo. Lene R. Nina M. Marit Skifeltsprint: Eriksen. Renate EJ: Mykkeltvedt. Inger KJ: Hammer. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Morten KS: Stensvold. Kjetil G. Marit KJ: Hammer. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. EJ: Strøm. Lars Erik KS: Valås. Sigve KS: Valås. Fritjof YJ: Aurebekk. YJ: Tvinnerheim.Renate EJ: Hellevang. Roger Skifeltsprint: Lillestøl. Ståle YJ: Eriksen. KS: Berntsen. Jon Iver KS: Stensvold. Marit S. Renate Skog. YJ: Steinslett. YJ: Helland. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken. EJ: Schanche. Martin YJ: Strøm. Paul A. Marit 1995 Haltdalen Valås. Jon O.Kirsten Sprint: Olsen.Renate EJ: Sundnes. Ørjan YJ: Eriksen.Monika EJ: Nesdal. Reidar EJ: Larsen. Paul YJ: Hovda. Berit KJ: Sundnes. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Inge KS: Eriksen. Ståle KS: Stensvold. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Monika EJ: Drevvatn. Marit KJ: Vonhiem. Hilding YJ: Muri. Paul A. Sigve YJ: Asklund. Tommy EJ: Larsen. Leif Helge YJ: Muri. Magnus YJ: Vonheim. Marit KJ: Sundnes. Bjarne H. Berit KJ: Sæterbø. Side V6-5 V6 . Geir O. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. Roger YJ: Johansen. Marit S. Roger EJ: Munkvold. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen. Odin KS: Stensvold. Kjartan KS: Lund. KS: Lund. Hans KS: Valås. Marit Sprint: Olsen. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Paul A. Karl G. Renate EJ: Brendehaug. Per J. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Roger EJ: Johansen. Hilding KS: Stensvold. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Marit KJ: Sundnes. Lillestøl. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. YJ: Nesdal.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hans YJ: Sundnes. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Eskil YJ: Bakken. Lena KJ: Sundnes. Sigve YJ: Helland. Gudm. Bjarne EJ:Hellevang. Lene R. YJ: Bakken. Marit KJ: Vårum. Leif Helge YJ: Johansen. Jon O. Birger KS: Lund. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Morten KS: Stensvold. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Magnus KS: Sundnes. Anders KS: Berntsen. KS: Stensvold. Karl G. Fridtjof YJ: Helland. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Monika KS: Bergsvik. Skifeltsprint: Jon O. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Marit KJ: Vonheim. Heidi KJ: Sundnes. Marit KJ: Sundnes. Magnus YJ: Ruud. 1994 Dombås Helland. KS: Lund.Torgeir EJ: Johansen. Frode YJ: Damås. Hans KS: Bergsvik. Monika EJ: Nesdal. Berit KJ: Hammer. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. Hans KS: Stensvold. Gudm. Roger KS: Stensvold. Inger EJ: Brendehaug.

Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. EJ: Bakken. Renate YJ:Prestjord. Magnus YJ: Aurebekk. Anna KEJ: Moland. Marit KJ: Sundnes. Marit S. Renate EJ: Sundnes. Marit KJ: Sundnes. Gudbrand Sprint Gjølga. Signe KYJ: Valsberg. Morten KS: Stensvold. Jon O. Per J. KS:Kjustad. Elisabeth Aa. Roger Sprint: Gjølga. EJ: Erdal. EJ: Bryhn. Morten KS: Stensvold. Svein E. Renate EJ:Hellevang. Jon O. Monika EJ: Drevvatn. Gudbrand KS:Bergsvik. Nils YJ: Aurebekk. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Per J. Per Johan Helland. Irene EJ: Erdal. Sprint: Helland. Anna K. Reidar Helland. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug. Knut E. Kjartan KEJ: Knapstad. Per J. Sigve KS: Lund. Roger KS:Valås. Tommy Olsen. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Marit EJ: Asklund. Tommy Lillestøl. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. Anna K. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. Malin KS: Skilbrei. Reidar V6 Sprint: Helland. Gjølga. Ole Martin KEJ: Høstmark. EJ: Brendehaug. EJ: Helland. Helene KS: Bergsvik. Tina W. Elisabeth Aa. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. Mads KS: Berntsen. Veie. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Malin KS: Hellevang. Inger KEJ: Moland. Anders YJ: Reksten. Renate YJ: Nygaard. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. Vegar KS: Hellevang. YJ: Ryen. Inger KYJ: Vaagsbø. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. Renate EJ: Drevvatn. Martin YJ: Mo. Nils KS: Bergsvik. Kenneth KS: Lund. 2006 Mo i Rana Mo. Martin YJ: Helland. Renate EJ:Hellevang. Karl Erik YJ: Hesthag. Monika EJ: Nesdal. KJ: Sundnes. Per J. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Renate KJ: Hammer. Renate EJ: Drevvatn. Inger KYJ: Vaagsbø. Roger KS: Aasen. YJ: Helland. Karl G. Renate EJ: Drevvatn. Anna KEJ: Fagerjord. Per J. Anna KEJ: Fagerjord. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Per J. 1964 Oslo Magne Landrø. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. Roger KS:Valås. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Reidar 2004 Øvrebø Helland. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Eirik KS: Lund. Nils YJ: Stalheim. EJ: Bakken. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Roger Olsen. Ole-Kristian KS: Hellevang. Bjarne Sprint: Gjølga. Birger KS: Lund. Kirstin E. Per J. Silje KYJ: Sandstedt. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Elisabeth Aa. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Kirsten E. Morten KS: Sundnes. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. EJ: Helland. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Anna K. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. Inger L. Peder KS: Lund. Morten YJ: Kaastad. Berit KJ: Sundnes. Inge Halvor KS: Berntsen. Ole Magnus KEJ: Farestveit. KEJ: Strand. YJ:Sundnes. Morten YJ: Aurebekk. Silje EJ: Bakken. Tina W. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. Martin YJ: Nesdal. EJ: Bryhn. Peder YJ: Haustreis. Marit S. Rike. EJ: Helland. Gjølga.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Renate KJ: Hammer. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Marit S. Inger EJ: Solem. Håvard KS:Stensvold. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen. Birger KS: Mauseth. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. Inger KJ: Sundnes. Peder YJ: Bergli. Reidun KS: Mauseth. EJ: Bakken. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Birger KS: Berntsen. Marit EJ: Strøm. Peder KS: Hellevang. Ole-Kristian KS: Hellevang. Reidar Gjølga. Per Johan Gjølga. Linnerud. Bjørnar KS:Stensvold. Berit KJ: Sundnes. Kirsten EJ: Nesteby. Silje EJ: Bakken. Sigve YJ: Helland. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. KJ: Sundnes. Thomas KS: Hellevang. Martin YJ: Mo. Berit KJ: Sundnes. Berg-Knudsen. Sprint: Helland. Reidar Erdal. Herman Sprint: Helland. EJ: Hestag. Anne K. Silje KYJ: Sandstedt. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Tommy Valås. Gudbrand KS: Sundnes. Signe KYJ: Valsberg. Pål Helland. Herman Gjølga. Ole Martin KEJ: Høstmark. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. Sklet.

Vikhagen. Wear. Fløholm. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Lid. Nordstrand Johannes Seim. Trondhjems Ola Tore Dokken. Flikka Tor-Arne Solbakken. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Topdal Bjarte Langenes. Oslo 1950 Halvor N. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe. Rollag og Veggli Rune Seim. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Jondalen 2001 Roger Størseth. Berglund. 21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Øvre Årdal 1978 Anders Askedal. Fredsvik.o.m. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Lunner 1949 Ove Gude. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. Lånke 2002 John Olav Ågotnes.o.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Målselv 1989 Thore Larsen. Voss 1963 Ola Wærhaug. Rollag 1951 John B. Gol 1974 Harald Tveiten. Hadding Øyvind Sirevaag. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. Eidsvoll V. 1995 også kl. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. Søgne 1996 Frode Kristensen. Svorkmo Ola Tore Dokken.K. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. Wohlen. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Asker 1953 Arne Thorsrud. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Nordre Land 1985 Kurt A. Fana 2003 Nils Bernt Rinde. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Eidsøra 1957 K. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. 1948 Harald M. Vennesla 1979 Kjell Algedal. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Skedsmo 1964Thormod Næs. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Hadding Lars Andreas Nystad. Sartor * Deltakerantall uten rekr. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. klasse (f. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Hadding 1994 Edvin Aamot. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. 5) (f.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Nordre Land 1981 Ove J. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. Time Geir Magne Rolland. Rygge Jan Frode Gotheim.m. Florø 1995 Harald Enger. Flå 1986 Frode Kristensen. Moss 1954 Per Fladlien. Voss 1961 Magne Landrø. Stavanger Ole Bernt Vatland. 2007 kl. Bodø Østre Hans Bakken. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Styrvoll Jacob Nørbech. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Tynset Hans Kr. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Mosvik 2008 Halvor Eika. Jondalen Jan Ole Skotterud. Aamodt. Gol 1968 Jon Oren. Berglund. 2006 Arve Halsteinslid. Eidsberg Vidar Gaarder. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Fredsvik. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt.-4. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Seim Edvin Aamot. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Florø 2000 Ann Kristin Årskog. Trondheim 1956 John B. Skien 1960 Jon Istad. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg. Elverum 1999 Erling Melvær. Stallvik Frode Jensen. Voss 1984 Terje Nybø. Skedsmo 1966 John K. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. Kongsjorden.

Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen. Imenes 2003 Ola Tore Dokken.33 NOR 3893/NOR 106. Norge 329 1991 1 Leif Gravem.21 NOR 3874/SVE 99. Norge 335 3 Ola Tore Dokken.96 NOR 3985/NOR 131. Berglund. Norge 319 2 Knut B. Norge 329 2 Trond Kjøll. Norge 331 V6 Side V6-8 . Mellem.95 NOR 3973/NOR 115. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Norge 322 3 Knut B. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.35 NOR 3744/NOR 121. Sverige 323 2 Knut B.61 NOR 3964/NOR 107. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 315 2 Jens Pettersen.12 SVE 3748/SVE 142.86 NOR 3816/NOR 30. Norge 331 3 Liv Sollesnes. Sverige 324 3 Trond Kjøll.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Målselv 2001 Tor Harald Lund. Stensrud. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli.39 NOR 3845/NOR 140. Norge 336 2 Frode Kristensen. Norge 318 2 Christer Johansson. Norge 326 2 Tor Erik Fossli. Sverige 316 3 Tore Hartz.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr.85 NOR 3958/NOR 127. Norge 333 2 John Olav Ågotnes.91 NOR 3960/NOR 126. Sverige 318 2 Jan Eriksson. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne. Blaker 2008 Tor Harald Lund.33 NOR 3944/NOR 112.30 NOR 3980/NOR 114. Sverige 318 3 Hans Sunden. Sverige 321 3 Kurt A.02 SVE 3798/SVE 158. Mellem. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll. Norge 327 3 Johan Gustafsson. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund. Norge 319 1985 1 Nils Ström. Søgne 2002 Vebjørn Berg. Sverige 323 2 Ove Vik.72 NOR 3939/NOR 120.40 NOR 3913/SVE 126. Norge318 3 Jens Pettersen. Sverige 329 3 Arild Røyseth. Målselv 1999 Edvin Aamot. Norge 330 2 Jon Roti. Norge 307 3 Henry Östensson. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson. Norge 333 3 Edvin Aamot. Norge 316 3 Tommy ÷hman.78 NOR 3923/SVE 149.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde.61 NOR 3840/NOR 112. Norge 321 3 Tor Harald Lund. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146.36 NOR 4008/SVE 120. Norge 312 2 Per-Erik Andersson. Norge 331 2 Roger Ottosen. Norge 320 2 Christer Johansson. Norge 329 2 Thore Larsen. Norge 326 2 Ola Tore Dokken. Norge324 1988 1 Thore Larsen. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson.42 NOR 3822/NOR 124.91 NOR 3966/NOR 132. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli.Norge 325 3 Johan Gustafsson. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen.47 NOR 3934/SVE 130. Norge 327 3 Hans V.73 NOR 3874/NOR 115.7 NOR 3758/DAN 136. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund. Norge 328 2 Arild Røyseth. Mellem. Norge 327 3 Arild Røyseth. Norge 316 1982 1 Christer Johansson. Norge 328 2 Ola Tore Dokken.07 NOR 4004/NOR 185.71 NOR 3967/NOR 109. Norge 328 1992 1 Thore Larsen.

Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Norge 336 2 Arild Røyseth. Norge 338 2 Arild Røyseth. 38 3 Hans Lindstrøm. Sverige 26 2 Lars Larsson. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Hansen. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold. Stensrud. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Norge 39 2 Jens Pettersen. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. Sverige 41 2 Edvin Aamot. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Norge 22 2 Olav Medås. Norge 20 3 Ingvar Jansson. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Sverige 21 2 K. Norge 39 1992 1 Mats Norberg. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Wear. Norge 42 2 Olle Garbrielsson.Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Norge 40 2 Robert Larsen. Norge 334 2 Herman Noe. Norge 34. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Norge 27 2 Sten Edlund. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Norge 39 2 Finn Amundsen. Norge 39 1985 1 Kurt A. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Sverige 23 2 Knut K. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Norge 334 3 Olle Lundberg. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Danmark 332 1 Lasse T. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Ingvar Jansson. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 39 3 Bo Johansson. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Sverige 28 3 Einar Gjelstad.Sverige 38 3 Åke Bröms. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Norge 40 2 Stefan Håkansson. Berglund. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Danmark 338 1 Tore Veie. Norge 335 3 Stian Bogar. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. Norge 33 2 Hans Lindström. Sverige 39 3 Åke Dandanell. Sverige 22 3 Johan Aggeskog. Norge 39 2 Sverre M. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Danmark 38 2 Knut B. Sverige. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Frøshaug. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold. Norge 32 3 Halvor Eika. Grødeland. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Sverige 20 3 Karl Elf. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Norge 37 2 Christer Johansson. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Hofstad. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Norge 339 2 Vebjørn Berg. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Norge 330 2 Tor Harald Lund.C. Sverige 16 2 Bo Engström. Norge 38 3 Per Claesson. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Norge 40 3 Petter Eriksson. Sverige 20 2 Magne Strand.Sverige 41 2 Hans V. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Norge 29 2 Knut K. Norge. Norge 33 2 John Paulsen. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Norge 38 2 Per Claesson. Norge 35 2 Roger Andre. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. Norge 336 3 Maria Falck. Norge 41 3 Hans Kr. Sverige 23 2 Jan de Place. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. Sverige 33 2 Arild Røyseth. Norge40 2 Sven Erga. Norge 39 2 Robert Larsen. Norge 34 1983 1 Per Claesson. Norge 337 2 Vebjørn Berg. Sverige 36 3 Jon G. Sverige 38 3 Maria Falk. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson. Mellem. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Norge 40 3 Henry Håkansson. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Norge 333 3 Inge Lundberg. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Rasmussen. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Norge 337 1 Tore Veie. Sverige 42 2 Edvin Aamot.Norge 38 3 Bo Engström. Norge 35 3 Harry Friman. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. 1979 1 Steinar Lunde. Danmark 37 1976 1 Jon G. Hofstad. Grødeland. Norge 334 3 Stian Bogar. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli. Hofstad.Norge 22 3 Bo Johansson. Sverige 39 3 Roger Ottosen. Danmark 38 3 Tommy Öhman. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Sverige 26 2 Sten Johansson. Sverige 41 2 Kent Sputh. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Norge 338 2 Odd Arne Brekne. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Norge 41 3 Roger Ottosen. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. 32 3 Georg Gulbrandsen. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Sverige 39 3 H. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Norge 42 3 Anders Metveit. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Norge 41 3 Jøran Åhlin. Sverige 37 2 Bo Johansson. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Norge 39 1971 1 Christer Johansson. Sverige 40 3 Jon G.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit.

Danmark 8. Danmark 10.45 1995 1 Stefan Lundquist. Sverige 3 Jan O.74 2 Mads Sørensen. Norge 11.5 3 Steinar Lunde.41 3 Tor Harald Lund. Norge 2 Tore Veie.00 2 Jan Eriksson.02 2 Herman Noe. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear. Norge 9.2 3 Tor Harald Lund.85 3 Arne Jensen. Sverige 38 3 Stian Bogar.5 3 Lars Tørresvold.28 1982 1 Carsten Larsen.49 1992 1 Anders Brolund. Sverige 10. Sverige 14.73 2 Bengt Andre Heiskel. Norge 7. Thesbjerg. Norge 2002 1 Vebjørn Berg. Sverige 11.4 3 Jørgen Juul. Danmark 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken. Norge 11.1 2 Hans Walløe. Norge 8.39 2 Robert Larsen . Norge 2 Stian Bogar. Norge 2 Arild Røyseth. Sverige 12. Norge 10. Sverige 8.68 2 Jørn Erlandsen.40 3 Hans Walløe.19 1964 1 Ivar Tolaas. Danmark 10.0 1968 1 Jarle Aarhaug. Norge. Norge 3 Olav Sætre. Danmark 10. Norge 11.34 2 Stein Erik Bredvold. Norge 10. Sverige 10. Norge 11.79 2 Olav Medås. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson.43 2 Helge Sæterstøl. Norge 2004 1 Henric Nordløf.40 2 Arild Røyseth. Sverige 8.8 1965 1 Stein Erik Bredvold.5 1974 1 Stein Erik Bredvold.98 1997 1 Ola Tore Dokken. 11.8 1977 1 Søren Jespersen.3 3 John Paulsen.2 3 Håkan Frostgård.26 3 Erkki Kantojärvi. Norge 3 Arild Røyseth. Sverige 9.14. Norge 9. Norge 10. Danmark 10.56 3 Kim Jensen. Norge 34 2 Rune Seim. Norge 9. Norge 9.35 2 Søren Jespersen.3 2 Hjalmar Solbjør. Norge 8.39 3 Christer Johansson Sverige 10. Norge 2001 1 Hans Bakken.89 2 Johan Linga. Frøshaug.12 3 Haakon Gjems.16 1990 1 Bo Johansson. Norge 2 Karsten Jensen. Sverige 8. Norge 11. Norge 2 Jøran Åhlin. 10.05 1981 1 Jens Pettersen.4 2 Bjørn Klyve. Norge 12. 10. Danmark 2 Inge Lundberg.10 3 Jan Eriksson.20 1987 1 Claus L. Sverige 7.86 1986 1 Jesper Iversen.03 3 Jesper Iversen.4 2 Stein Erik Bredvold. Sverige 13. Danmark 13.09 2 Ola Tore Dokken.38 2 Olav Medås. Norge 11.98 3 Bent Berg. Danmark 10.Sverige 11. Norge 40 2 Gustav Løvgren. Norge. Norge 9.22 3 Erik Karlsson.18 3 Finn Amundsen. Norge 10.9 1969 1 Niels Mosgaard. Norge 10. Norge 9. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes. Sverige 41 1 Inge Lundberg. Norge 11. Jensen.16Sverige 10.6 3 Claus Hansen. Norge 13. Norge 10.60 2 Niels Mosgaard. Hofstad.77 2 Ola Tore Dokken. Danmark 10. Norge 10. Norge 10. Norge 10.78 3 Håkan Frostgård. Norge 3 Tor Harald Lund. Sverige 9.5 3 Ingemar Eriksson.2 2 Alf Tobiassen. Norge 13.51 3 Edvin Aamot.94 1976 1 Bo Johansson.28 3 Jon G.6 3 Ola Nesset. Norge 9. Sverige 2 Reidar Ågedal. Norge 10. Norge 2 Ola Tore Dokken. Danmark 11. Norge 11.16 1960 1 Evald Båhlström. Danmark 9. Norge 13. Norge 13.32 2 Stein Erik Bredvold.8 2 Søren Jespersen. Norge 3 Rolf Modig. Norge 7. Norge 3 Tor Harald Lund. Sven Erga. Danmark 10. Robert Larsen.11 1967 1 Lorents I. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen.95 1983 1 Jørgen Mahler. Danmark. Danmark 9. Danmark 9. Norge 12. Norge 3 Steinar Rudseter. Danmark 11. Norge 9.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth. Norge 3 Mats Jansson. Danmark 12.53 2 Karsten Hansen. Norge 13.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson.77 2 Arild Røyseth.80 1973 1 Søren Jespersen. Sklet. Danmark 11.23 1985 1 Lars Lindgren. Thesbjerg. Norge 34 2 Kaare Myhrvold. Norge 12.0 2 Niels Mosgaard.7 2 Robert Larsen.7 1972 1 Stig Jonsson.2 1984 1 Knut B. Norge 41 3 Roger Andrée.48 1998 1 Halvor Eika. Norge 8. Norge 12. Eriksson.1 1971 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 2 Tor Harald Lund. Sklet.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand.6 1966 1 Niels Mosgaard. Larsen. Norge 3 Tore Veie. Danmark 8. Sverige 9. Sverige 9. Danmark 13.57 2 Edvin Aamot. Norge 3 Bruno Hultstrand. Danmark 10.24 1994 1 Edvin Aamot.6 1963 1 Magne Strand.6 2 Lorents I. Norge 15.5 2 Lorents I. Norge 9.5 2 Christer Johansson. Norge 11. Sverige 2 Roger Ottosen. Sverige 12. Norge 9. Norge 7. Sverige 9. Sverige 11. Sverige 12. Norge 10.80 1988 1 Hardy Larsen. Norge 10.85 3 Peter Hansen.90 3 Anders Metveit. Norge 1999 1 Roger Andree.2 3 Knut Skjelland. Norge 10. Danmark 2009 1 Stian Bogar.2 1956 1 Øystein Tronstad.07 1970 1 Niels Mosgaard.95 3 Arne Strendo. Norge 39 2 Tore Veie. Norge 2 Thv. Danmark 10. Sklet. Norge alle 10.4 2 Finn Amundsen.99 3 Arne Engevik.76 1993 1 Erkki Kantojärvi.97 2 Mikael Hermansson. 3 Lars Tørresvold. Norge 1958 1 Finn Amundsen. Danmark 15.32 3 Christer Johansson. Norge 12.42 3 Roger Ottosen.9 1978 1 Johan Linga. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen. Norge 10. Danmark 12.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen.49 1975 1 Jon G. Norge 11. Norge 10. Mellem. Sverige 3 Henric Nordløef.0 2 Vagner Mortensen.03 2 Christer Johansson. Olbergsveen.05 2 Tor Gundersen. Norge 40 3 Hans Bakken. Danmark 9. Norge 2007 1 Hans Bakken. Danmark 3 Kim André Lund.70 1989 1 Jan I.3 3 Ivar Tolaas.0 1959 1 Jan Jeppesen.46 1980 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 11. Danmark 9.00 1996 1 Roger Ottosen. Norge 10. Norge 11. Sverige 3 Roger Ottosen. 12. Norge 10.82 2 Arild Røyseth. Norge V6 Side V6-10 . Norge 2008 1 Lars N.9 1979 1 Steinar Lunde. Sverige 9.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 10.02 2 Niels Mosgaard.88 1991 1 Sverre M. Norge 11.26 3 Per Erik Oldertrøen. Norge 10. Norge 13. Sverige 8. Norge 11.53 3 Håkan Frostgård.74 3 Peter Karlson. Danmark 9. Hofstad.0 2 Olav Sætre. Danmark 12. Norge 10. Norge 2 Lars N.29 3 Robert Larsen. Sverige 2 Petter Eriksson. Norge 2003 1 Edvin Aamot. Danmark 8. Norge 10.79 3 Bo Johansson. Sverige 7.41 2 Lars Lindgren.2 3 Holger Jensen. Norge 41 1 Henrik Nordløf. Danm. Norge 9.2 3 Kåre Kristiansen. Sverige 10. Sverige 9.1 3 Stig Jonsson.41 2 Peder Wahlberg. Norge 10. Sverige 10.

Norge 3 Helge Knutsen. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Norge 3 Marit Løken. Norge 2 Maria Falk. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Sverige 2004 1 Peter Östling. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Sverige 3 T. Sverige 2 Linda Jansson. Sverige 2 Johan Franzén. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Danmark 2000 1 Per Landin. Norge 1994 1 Anders Myrvang. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Norge 2 Per Knuts. Norge 2 Harald Virik. Storsveen. Norge 1993 1 John M. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Norge 2 Thomas Westermark. Norge 2 Jürgen Marcusson. Sverige 2 Eivind Larsen. Nordstrand. Danmark 3 Björn Thoresen. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Danmark 2 Maria Falk. Norge 3 Roger Karsson. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Norge 2 Sigurd Sollie. Mortensen. Norge 3 Therese Danielson. Sverige 2 Jürgen Larsen. Norge 3 Eirik Reksten. Sverige 3 Fredrik Korterud. Sverige 2 Bo Johansson. Sverige 2 Jan Bakken. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Korsmo. Jensen. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Norge 1999 1 Tommy V. Sverige 2 Krister Johanson. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Danmark 2 Robert Soeda. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Lihagen. Sverige 2 Krister Taavoniku. Norge 3 Anton Lindfors. Norge 1982 1 Helge Knutsen. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. F. Norge 2 Eivind Hagen. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Norge 2 Linda Jansson. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Norge 2 E. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 3 Ulf Eriksson. Sverige 2 Vidar Vorland. Mortensen. Norge 2 Erik Wallberg. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Sverige 1991 1 John M. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Norge 2 Stein Johnsgård. Sverige 2 Berit Bergrud. Sverige 3 Eva Jönsson. Sverige 3 Roger Jansson. Sverige 3 Elin Åhlin. Norge 2 Steffen K. Sverige 2 Morten Rustein. Sverige 3 Eivind Hagen. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Norge 2 Jan A. Norge 3 Anders Brolund. Norge 3 Hans Kristian Wear. Sverige 2003 1 Marit Løken. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Norge 3 Mads Sørensen. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Gjerstad. Sverige 3 Daniel Engman. Norge 3 Jan Norberg. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Danmark 1996 1 Peter F. Ulvestad. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Almeland. Norge 3 Jerry Andersson. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2 Andreas Edin. Norge 3 Arne Strendo. Sverige 2 Mette Finnestad. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Norge 2 Jan V. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Norge 1973 1 Bo Johansson. Magnussen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sverige 3 Ove Engen. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Thusen. Sverige 3 Anders Myrvang. Espedal. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Storsveen. Sverige 3 Dennis Johansson. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Norge 1978 1 Eva Grønn. Matti Turi. Norge 3 Magnus Elwing. Sverige 3 Vebjørn Berg. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Norge 3 Katarina Östergård. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Norge 1987 1 Anders Brolund. Norge 2 Martin Andersson. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. Norge 3 Lars Lind. Norge 2007 1 Kim A. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Andreasen. Sverige 2 Tommy V. Norge 1979 1 Göran Jansson. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Sverige 3 Svein Ola Granås. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Norge 1994 1 Halvor Eika. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Norge 2002 1 Per Landin. Norge 2 Kim André Lund. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Norge 3 Frode Kristensen. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Norge 3 Per Østling. Sverige 2 Per O. Norge 3 Krister Taavoniku. Sverige 3 Bente Omestad. Sverige 2 Mathias Engman. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Norge 1992 1 Tor J. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Norge 3 Vidar Vorland. Norge 2 Urban Åberg. Danmark 2002 1 Peter Østling. Norge 2008 1 Kim André Lund. Sverige 3 Kim Bay. Norge 3 Roger Jansson. Norge 3 Joakim Wallin. Norge 2 Bjørn Utsikt. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Norge 2 Lars Mahler. Sverige 2 Per Løkken. Sverige 3 Erik Wallberg. Norge 2 Karl Olsson. Norge 2 Odd H. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. Norge 3 Gustav Lövgren. Sverige 3 Knut Even Rönning. Sverige 3 Marit Løken. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 1997 1 Maria Falk. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Sverige 2 Roy Gjerde. Norge 1981 1 Tove Paulsen. Norge V6 Side V6-11 . Norge 3 Kim A. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Norge 3 Roger Solheim. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Sverige 3 Ole Kr. Norge 3 Roger Karsson. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Sverige 2 Alex Møberg. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 2 Jan Ø. Norge 3 Petter Eriksson. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 1989 1 Anders Brolund. Korsmo. Pedersen. Norge 2 Stefan Engstrøm. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Norge 3 Åse R. Sverige 2 Pär Landin.

a. ind. ind. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 . snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull.g. p. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. ind. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. Sverige.

Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 .

Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 . SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml.Rekr.Delt.Saml... utv. skyttere mest.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt.

SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

........................................ 6-3 Gavepremier ............................................................. 9-1 Anvisning .... ........................... 9-2 Anvisning .. 8-6 Ammunisjon ............. 6-6 Kjøp av geværer......................................................... 9-5 Feltfigurer ............................................ 10-1 Irisblender ........ .......... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon............................................................................ 5-1 Forsikte ..................... ............ 8-2 Hevarm for linksskyttere ... ..................................... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll............... side 350-klubben .................... ........................6-2 AG-3 .. 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje... 10-1 Klassesammensetning ........... ..... 1-1 Hansker ................................. ............ 9-2 Brudd på oppsatte regler ..... .. ......................................................................... 7-4 Klasse V65 ................................ ............................................................. 4-1 DFS’ Skjold ............................ 10-2 Geværkontroll ................................................................ 7-1 Klassesettingslister ... innendørs ...........................................................................................................................generelt ........ 22 NM 158..................... .......... ...................................................................................................................................... 7-3 Klasse Rekrutt ........................... 7-3 Klasse AG-3 ....12-4 Dyslektikere ........................................................................ satser .........................................bane ...generelt .............................................................................................................................................................................................................. ............. spesifikasjon ........................................................ ....................................... 8-7 Feinwerkbau luftgevær..... 8-8 Ekstraordinært banebidrag ..........senior .................................................................................................................................................................................... 8-7 Feilskyting......... ............................................................rekrutteringsklassene ... 6-2 Forstyrrelse av skytter............................................ ................ 6-6 Ild-kommando ......................... ....................................innendørs............................................. 12-6 DFS’ diplom ........................................................................................................................................................... 7-2 Klasser kan slås sammen ...................................... 11-5 Forsikring ... landsskytterstevnet............................................. ....elektronisk skive ............. 12-6 Adgang til å representere to lag ....................... 6-5 Albuebeskyttere ...................................................................................... 1-4 Elektroniske skiver ........................... 6-3 HK 416 ........................ ........................................................................ 8-8 Kolbekappe . 6-6 Anchütz luftgevær ...................................... 7-4 Klasse Aspirant .................................................................. 12-3 Det militære skarpskyttermerket ..... .......................10-2 Innskudd................................... ........ 15-2 Dugleiksmerker..... 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene.........................................................................100 m.................................................. .......................................... ................... ....... ...............seniorskyttere. SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap.. 7-4 Klasse Junior .......................................... 8-7 Feilskyting............. 7-3 Klasse 2............................................................................................................................... 7-5 Klassesetting ............................................. .................................................................................. 6-2 Krag-Jørgensen gevær ........................ 8-6 Bidragsordninger ....................................................................................... ...................feltskyting ........... 6-6 Ammunisjon for veteraner................................................... 8-4 Emblemer for lag og samlag ..................................................................................... 9-5 Anvisning ............... 7-2 Klasse V55 ....... ...... 8-2 Den norske skyttermedalje .............................. generelt ............................... ............................................................................... .... 1-13 Endring av skjefter ....................................................................................................... 7-3 Klasse 5......................................................... 8-6 Håndlading av riflepatroner ............... ............................................................................................................... 6-1 Kjøp av ammunisjon.......................... ........ 4-1 Diskvalifisering ................................................................................... 8-5 Doping .............................................................................................................. 6-2 Kinnstøtte ........ 10-2 Knestående skytestilling ................ .................... 8-7 Feilskyting............................................................................. 7-3 Klasse 4.............11-6 Kikkertsikte.................. 7-2 Klasse Jeger ..... .............................. 6-5 Ankelpølle ................................................ 7-1 Klassesettingen........................................................... 6-2 Benklær ................................................................................................................. 4-1 DFS’ Hederstegn .. 6-5 Feltfigurer ............... felt .................................. .................................................................................. 6-2 HVs opplæringsvåpen kal........................... ............... 4-1 Helligdagsfred/kirketid ................ 9-3 Anvisning .............. .................................................................................................................................................................................................... 6-5 Hørselvern ............1-12 Adlerauge ................ ............ 7-2 Klasse Eldre Rekrutt ......................... 8-7 Feilskyting.......................................................................... 4-1 DFS’ Takkediplom ......................................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.................... 9-4 Felthurtigskyting .................... 13-4 Ekstraordinært Skytterting ....................... ............ ..................................................................................... .................................................................. 9-1 Anvisning ..................................................................................... ............. 7-2 Klassesetting ..................................................... ............................................................... ............. ................... 7-3 Klasse 3........................................................................................... .................. ........................................................................ 6-6 Klasse 1...... 8-6 Hedersbevisninger................................... 8-2 Bæring av våpen .. 16-1 Bom ............................. 8-3 Innendørs skytebaner ....................... 9-6 Avtrekk............................................................... 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149.......................................8-6 Ansvarsforsikring............................................................. 7-4 Klassekrav ....................................................................... 6-1 Etteranmelding ......................... 7-4 Klasse V73 .............................................................................. 8-1 Grunnregler ....................................................................................................................... ................. .... 8-7 Friflukt ........................................... samlagenes kontroll.... 9-3 Feltfigurer ...................................................................... ..................................................... 7-1 Klassesetting ...... ....................... 6-2 Avtrekksvekt .....................innendørs ............................... 10-1 Innskudd................................. ......................................6-5 og 7-4 Hullkorn ...................... 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere ........... 6-1 Kolbelengde ......................... landsdelskretsstevner og NM...... ............... 6-2 Jury ............................... 9-7 Kikkert .......................... ............... 13-2 Innertierregelen.................................... 6-1 Kornbeskytter ........................................... 8-8 Faste troféer..................................................................................... bane....................................................... ................ 6-3 ............................. 5-1 Anvisersjef ....

. . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . 8-2 Siktemidler. . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling. . . . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs. . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Skiver. . . . . . . 13-1 Skytebukse. 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikte. . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . 6-3 Mauser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . innendørs . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . bruk av . 8-1 Ordinært banebidrag. 17-2 Skytterkontoret . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 1-13 Miragebånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . . . . . . . . Vedlegg 3 Omskyting. 8-6 Skyteledelse. . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . . . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . felt . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . 6-3 Magasin. . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering . . . . . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . 8-3 Protest på anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretsstevne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Løp . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. . . . . . . . . . . . . 8-3 . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . 12-4 Skyting på annens plass . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . bane . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . .generelt. . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . 8-6 Skytejakke . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . 10-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful