Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

.................................. ... 6-5 6.. 6-4 6............................... 6-3 6...................................................veteranklassene ................ 6-6 6...100 Generelt................. 1-12 1....... 6-3 6... 7...........300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn.............................................. 6-6 6.......310 Skjefter ...................... 7....................... 6-3 6.. 6-2 6............. 2-1 2...................................100 Ansvarsforsikring ......700 Luftgevær .... 6-5 6............... 4-2 5.... 1-13 2... KLASSESETTING 7....... 7.....300 Adressebok.....880 Manglende årsmelding fra lag.......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..................300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ........... 4-1 4......................... 1-4 1...................... 7............... 4-2 4........200 Skyttertinget ....... 7....................950 Kjøp av ammunisjon ........................860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ................. 6-4 6..... 2-1 2...............................300 Mauser-Skarpskyttergevær ..........100 Sentrale hedersbevisninger............ 6-6 6.............170 Oppgave over antall skyttere ................................920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ................. lags-og/eller samlagsledere..........................230 Seniorklassene .....................930 Ammunisjon for veteraner .................................... 1-12 1.......600 AG-3 og HK 416 ......... 7.. 6-5 6............. 2-1 2..... 2-1 3.....seniorskyttere ..............................130 Klassesetting ...100 Organisasjonsnivåene ........ 1-12 1...... 6-1 6.....................................................105 Skyttersamlag ..............870 Emblemer for lag og samlag ....... 5-1 6.. 6-6 6.....300 Skytterstyret..rekrutteringskl.................. 4-2 4...................... 7..410 Skjefter ....100 Generelt ...810 Stifting av skytterlag .......................................101 Skyttertinget ............320 Siktemidler ........................................................................200 Samlagets Fortjenstmedalje....................... 1-13 1................850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ....200 Bane...110 DFS’ Fortjenstmedalje............. 6-2 6..................................... 4-1 4..............160 Samlagenes kontroll med klassesettingen .. 6-6 6................... HEDERSBEVISNINGER 4....820 Sammenslåing av skytterlag ......... 6-2 6........................ 4-1 4.........................220 Siktemidler .... fellesbestemmelser ................................. LANDSDELSKRETSER 4..... 7............................................................................500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal.. 7.................830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet .......................... 2-1 2..330 Annet: kal......240 Veteranklassene ............. 6-4 6.....................900 Ammunisjon ..100 Grunnregler .............................................................160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke ............. 2-1 2.140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag ....................................................910 Generelt .................................................................................................................200 Komiteer og utvalg ......120 Klassesetting ........... 1-13 1.340 Kaliber ..........................960 Oppbevaring av ammunisjon ..................................................130 Maksimumsvekt på våpen ........120 DFS’ Hederstegn............. 1-6 1.... FORSIKRING 5...........110 Skjefter ............................................150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere ....... 1-5 1........430 Kal .... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 .......... 4-1 4........ 1-1 1............200 Krag-Jørgensen gevær... 6-3 6..........210 Skjefter . 6-6 6.......220 Rekrutteringsklassene ..........................................................................400 Standardlov for samlagene .........................140 Annet ................ LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1........102 Norges Skytterstyre.........800 Kjøp av geværer og geværpiper .......................... 6-5 6... ............400 Sauer 200 STR ........103 Skytterkontoret............110 Klassesetting ..................................... 1-12 1............................. 1-11 1....... 6-4 6.. 7.... 2-1 2.......................................180 Klassesammensetningen ... 2-1 2............................. 7...................................500 Standardlov for skytterlag...........................230 Annet utstyr... 6-4 6......... 2-1 2.............................................. 7........................ 7............... 6-5 6.............................. 6-5 6.. 1-13 1.... 6-4 6........................................ .............. 4-1 4....................................104 Landsdelskretser ...... 7...............................120 Siktemidler ..150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke............................810 Kjøp av geværer .............. 1-8 1.......... 6-6 7...840 Adgang til å representere to lag .................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1............... 4-2 4........................................................22 ........................................420 Siktemidler ......................................106 Skytterlag ........................ ORGANISASJONENS OppBYGGING 2.. 6-1 6...................................140 Klassesetting ..........210 Klasser og klassekrav bane ...................22 NM 158 .22 ............800 Supplerende bestemmelser....... og skjold............................ i rekrutteringsklassene ................................................ 6-5 6...160 Oppbevaring av våpen ...6-6 6... 1-12 1...................................600 Skyttertingets forretningsorden ............................. VÅpEN OG AmmuNISJON 6.........................................................130 DFS’ Skjold................................150 Ikke skutt klassesettingsprogram.......................................940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk ......... 6-6 6........................22 lr...... 1-12 1.....700 Regler om Valgkomitéens arbeid ....................... 6-3 6.............................

.................................390 Ekstraordinært banebidrag .........210 Skiver ....410 Skiver .... 13-1 13...........200 Stevneregler ................................ 11.............................................. 11..........160 Samlagsskyting ...............410 Rangering bane................ 11. 9-1 9.........................................150 Øvrige diplomer... leie.320 Vilkår for yting av bidrag ...................12-6 12.................. ekspropriasjon mv......210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) ................. 13-3 13...500 Veiledning i utregning av pengepremier .................150 Felthurtigskyting.................. 11. KONKuRRANSER........... 11....................................... 12-6 12... 12-7 12......... 13-1 13...... 12-3 12. 9-3 9............................................ 12-7 12.. 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9................ kl 1-5 og vet.....................................400 Innendørs ........ ........................ 12-2 12..................110 Mesterskapsprogram i baneskyting ........bane ........... 10-4 11.220 Landsskytterstevnet................. 9-1 9............220 Grunnlag for bidrag .........................13-2 13.............. 11...... 12-3 12..innendørs.................................250 Samlagstevner ......................................... 9-3 9.............................................................................. mEDALJER OG mERKER 12................................. 10-2 10........................... 8...baneskyting ........................................100 Generelt ..................120 Sikkerhet ....240 Sikkerhet og kontroll ....... res av 5............... 13-2 13.. 9-5 9................................ 8.. 12-1 12............ 13-4 13..................................................120 Mesterskapsprogram i feltskyting....... 13-1 13................................. 10-2 10...........160 Innmelding..innendørs .................230 Feltskyting for kl............................................. 13-3 13............... ................................100 Medaljer og diplomer............310 Feltfigurer.... 11........ 10-2 10........... 12-4 12....... AG-3.............................................100 Generelt . 12-4 12..........240 Det militære skarpskyttermerket ...13-2 13... 10-2 10.. 12... 11.................... etterinnmelding og skyting på ledig plass......................................420 Anvisning .......... 12-1 12......................420 Rangering felt .......340 Ordinært banebidrag......................................100 «Skytebaneloven» av 1974 ..120 Premierte serier......130 Skyteprogram 15 m innendørs........ 13-2 13.......................250 Ikrafttreden..........370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag ....................................................................110 Landsskytterstevnet.......................300 Medaljene og merkenes utførelse ....330 Bidrag til kjøp....250 NAIS-medaljene .........430 Rangering innendørs ....................... 10-3 10...........13-2 13.....150 Feilskyting ..............................................130 Skyteledelse...310 Medaljer og merker ........................ SKIVER OG FIGuRER .................300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner...240 Landsdelskretsstevner..........................120 Landsdelskretsstevnene ........... SKYTEBANER 13.......... 9-6 9................ SKYTEpROGRAm 11....... 11.......... 9-3 9................ ...................160 Den norske skyttermedalje .....Omskyting............... 10-2 10.......110 Anvisning ...............................200 Merker ...................... 11...... av banegrunn ..220 Manuell anvisning .. 8.............. 9-1 9...........300 Skytterstyrets bestemmelser .360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag ............................ 8.... 9-1 9.................................. 11.........................170 Skytestillinger ........................... 10-4 10.....100 Skyteprogram ...140 Lagsmesterskap ..... 11. 9-6 9.......... 10-3 10..230 Skytternåla ........100 Premiering .... 12-6 12..............................210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ..... 13-4 13...... 12-3 12... 12-4 12.........140 Stangskyting.................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 8..... 12-3 12......380 Forskudd på ordinært banebidrag ..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN............ STEVNEREGLER.........310 Hva skal det ytes bidrag til .......................................280 Forsvarsmerket i DFS ............... 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 .210 Generelle bestemmelser ............bane .............................................12-6 12.........230 Elektronisk anvisning .400 Rangering....... 9-1 9.... 13-1 13..... pREmIERING/RANGERING 10....................... 10-1 10.......................... SKYTEREGLEmENT 8............... 9-6 9...........................................210 Dugleiksmerker .....................350 Teknisk og juridisk bistand ........330 Innskyting/treffpunktanvisning ...... 11........................... 10-1 10...............................300 Felt ........................340 Dømming av skudd i feltskyting .......... 12-6 12.. 8.... 11......................200 Premieringen ved Landsskytterstevnet .................. 13-2 13.. 8............ programmer ......110 Generelt ....200 Bane............ 9-6 10.........170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ........ 8....................... 13-3 13................260 350-klubben ........260 Nordiske konkurranser............................................................................510 Premieutregning ved skjønn .110 Våpen og siktemidler ......... 12-7 12............................270 Skifeltmerket ... april 1974» ................... 10-2 10...... 12-7 13.......... 11.....230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ..200 «Kg...............180 Andre programmer ...........................................220 Raufossmerket...feltskyting ..................................140 Påkledning ...............REGLER FOR ANVISNING 9... 13-4 13........................320 Anvisning ................................................ 9-6 9......130 Samlagstevnene ........................................................170 Skytingens Dag.

.100 Instrukser ...........17-1 17......................................... DOpINGREGLE DOmS... SpONSORAVTALER 14.....100 Instrukser .............110 Generelt.........................................................120 Organisasjon .........og landsdelskretsstevner.................110 Den sentrale ledelse ..................................140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter .140 Reklame..............130 DFS/Utvalget for skifeltskyting ......................... BIDRAGSORDNINGER 16.............................120 Pool-avtaler .18-1 18...................................................... 18-2 Vedlegg: 1.200 Doping .120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg............................. 18-1 18.................. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3...130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg .....................140 Skytterlagenes ungdomsutvalg............................. 13-4 14....................100 Generelle straffebestemmelser ............... 18-1 18..... Skyteprøven for storviltjegere 5................. samt Norgesmesterskap 6.150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ... 14-1 14.............................. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel......100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ......... uNGDOmSARBEIDET 17..... 15-1 15................ 15-2 16... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18............ 17-1 17....................................................14-2 14.......................OG ApELLuTVALG 15.......... 14-1 14.............150 Kontroll ..................... 14-1 14.... SKYTTERBOKA 2010-2011 13......og apellutvalg ...14-2 14...400 Delegering av myndighet... 18-2 18...... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken..160 Overtredelse ...... Regler for Norgescup 4.......... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2..................... Doms................. 14-1 14...130 Andre samarbeidsavtaler ..... STRAFFEBESTEmmELSER.. 15-1 15...........17-2 18.............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...................100 Bidragsordninger i DFS . 18-1 18..................... 14-2 15......300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff..... .......................... 16-1 17.................110 Generelt............................ Troféer ved lands...... 17-1 17........ 17-2 17.

..700 Valgkomite. skyttersamlag og Skyttertinget. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget..840 Adgang til å representere to lag ............. SKYTTERBOKA 2010-2011 1....og feltmessige skytinger............. instruksjon i våpenbruk..... 1-13 1........820 Sammenslåing av skytterlag ...... kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. 1-12 1.... 1-6 1..........300 Skytterstyret..... 1-12 1...................800 Supplerende bestemmelser..... I dag er det baneskyting. Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget.......... skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres.................... 1-13 1......... 1-12 1.. som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse.... Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål..810 Stifting av skytterlag .... LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap...... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere......... Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi........ Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 ).. § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag........ 1-1 1... samt øving og konkurranser i bane.. 1-12 1.... 1-12 1.....100 Grunnregler ......600 Skyttertingets forretningsorden ..... 1.... Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret......... Skyttersamlagene............. Skytterlagene.... 1-4 1... Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår............... 1-5 1... som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1............880 Manglende årsmelding fra lag..400 Standardlov for samlagene ...... I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem....... 1 Side 1-1 .......100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.........850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ......... og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser....830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet .......... Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893.. kan ikke være medlem av et slikt skytterlag....... 1-12 1..................... feltskyting............. 1-13 1....... 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget...500 Standardlov for skytterlag............ Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien............ Skytterstyret.................og rekrutteringsarbeid....... 1-7 1...200 Skyttertinget ............... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre....860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS .. § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms... Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS........ Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar.... 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak.................870 Emblemer for lag og samlag ......... Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak................................... 1-11 1... skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1)......... Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene... men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken........ 1 1. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar........

Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 . § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. saksbehandling m. fortrinnsvis i samme distrikt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. større mesterskap. og spesielt Heimevernet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. funksjon. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. saksbehandling m. mens andre er blitt slått sammen. en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. ammunisjon. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. Forsvaret. men finnes i skytterlags­ lovene. under ledelse av en generalsekretær. Dersom skytterlaget legges ned.v. etter avtale med det enkelte skytterlag. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet. samt endringer i samlagsgrensene. finnes under avsnitt om Skytterstyret. fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. må godkjennes av Skyttertinget. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. instruksjonsvirksomhet. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. administrasjon og alminnelige utgifter.v. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene. ungdomsarbeid. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. feltskyting. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. hvorav seks velges av Skyttertinget. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. funksjon. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap.

• Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Betegnelsen o. Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. samt andre godkjente modeller. eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser.v.l. med unntak av interne lagsskytinger. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede". og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det må foreligge spesielle indikasjoner. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale. Dersom laget ønsker det.eks. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. evt. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt.v. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. pistol eller hagle­ gevær. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m. samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.l. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Jaktvåpen o. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret.

Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. 1.men uten forslags. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. 1. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig. så langt det ikke strider mot grunnreglene. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. pkt. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. forslags . § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre.Behandle avsluttede og reviderte regnskaper . Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det.Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. herunder valg. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler.og stemmerett. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. De samlagsvalgte tingrepresentanter. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. Derimot har de talerett i slike saker. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig.og stemmerett i alle saker.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste. Derfor kan verken skytterlagene. samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler . Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. eller på noen måte erstatte disse. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. vedlagt årsmelding og regnskap. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen . Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt.Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig . Funksjonstiden er Side 1-4 . Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. b) Skyttertinget skal: . Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen.100 – 1.

Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. for å kunne fremmes. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. • Rådgivende utvalg. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. 1 Side 1-5 . tar til umiddelbart etter Skyttertinget. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. skytterlag og skyttersamlag. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. februar samme år som Skyttertinget skal holdes.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). Skyttertinget velger en president. b) Norges Skytterstyre sender senest 1.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. Leder og nestleder velges særskilt.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning. samlagsstyrene. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. Leder og nestleder velges særskilt. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år . Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år. Midt-Norge.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. utvalg og komiteer. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. 1. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget.Velge president for ett år . Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting. Vestlandet. april. når det ikke strider mot grunnreglene. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. • Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges særskilt.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. så langt det ikke strider mot grunnreglene. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. 1. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. eller den/de styret gir fullmakt. Skyttertinget kan foreta endringer. regnskaper og budsjetter. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter. normalt i november/desember. eller en på forhånd valgt møteleder. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Er et vedtak ikke enstemmig. Lederen. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. 2.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . årsmelding og eventuelt andre underretninger. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. § 4-3 1.og regnskapsprotokoller. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. med hjemmel i grunnreglene. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. og eventuelt ekstraordinært ting. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. når ikke annet er fastsatt. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. dog uten stemmerett. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger. samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter.

og varer til og med neste ombudsmøte. og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig. Dette er blant annet: . a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. Funksjonstiden er fire år. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: . SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk.og rekrutteringstiltak . b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte.Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel.Utdanningskontakt . Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. 3. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . januar i året etter rapporteringsåret.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget . internt og eksternt . Funksjonstiden for styremedlemmer. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Vedtak fattes med alminnelig flertall. og har møte. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. medlemmer krever det.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte .Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . men ikke stemmerett. med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte. og avskrift kan sendes Skytterkontoret. unntatt lederen i ungdomsutvalget. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig.Ungdoms. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll. og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år.Besørge informasjon.og talerett i lagenes årsmøter. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. er to år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. og eventuelt ekstra ordinært møte. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer. b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen.Skytebanesaker .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS .

SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet.. Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer. ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger..... 1.Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer.. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. må denne gjelde alle nye medlemmer.Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer .Dokumentere å ha minst ti medlemmer ... En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap... De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser".. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: . Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende..... men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet.. Disse betaler ikke kontingent.. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven. Side 1-8 .. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget.. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene.... Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov.. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen... § 5-1 Lagets navn er . Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN....... Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2.. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder.. Innfører man først en praksis med søknadsskjema... Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for..... men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. For å oppnå forslags. må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre.. samt navneendring.. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap..... Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Stortinget). Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter....og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år.

Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall). Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). jfr. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Forhandlingene skal protokollføres. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg.eks. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. kontingent og budsjett til styret. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. kapittel 15. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. herunder eksklusjon. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. deling eller nedleggelse. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2.og stemmeberettigede. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Avstemmingen skal være skriftlig. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. ved lovvedtak. Den som ønsker å bli medlem på nytt. jfr. Dette fås på Skytterkontoret. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. sammenslåing. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). herunder ombud. må få anledning til å bli hørt. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. før styret har avgjort en medlemssøknad. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3. Valg og 1 Side 1-9 . Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget.

Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret. jfr. § 1-1. Side 1-10 . Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. november. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. ellers maksimum en. deles styret i to grupper som velges hvert annet år. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1.og konkurranseskyting . Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. For å oppnå kontinuitet i styret. som for eksempel hus­ og banestyre m.Utarbeide årsmeldinger. For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg.v. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Dette hindrer ikke at årsmøtet. og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje.140. Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet.Utarbeide årsplaner. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. skifeltkontakt. Skytterboka punkt 18. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. fastsette terminliste og gjennomføre øvings. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret.150 hvor det er utarbeidet instruks. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Man velges for to år ad gangen. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. grunnreglene § 1–14. eventuelt et ekstraordinært årsmøte.Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. evt. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. jfr. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4.Håndtering av lagsvåpen . som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Spesielt har styret ansvar for: .Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. jfr.

forslag. 501 og flere velger sju. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. Etter at strek for forslag er satt. talere. 251-500 velger seks. avstemninger og vedtak. brytes rekkefølgen i talerlisten. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. må 2/3 av dem som er til stede. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det.Antallet stemmeberettigede fastslås.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. vedtak m.Dette gjelder ikke valg. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. 51-100 velger fire. stemme for at ordskiftet avsluttes. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken.v. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. § 5-13 Forslag om nedlegging. jfr. trer alle tingvedtak i kraft fra 1. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. januar året etter at vedtaket er gjort. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. avgjør Skyttertinget denne. siste ledd. jfr. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan det ikke framsettes nye forslag til saken. 101-250 velger fem. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret. bokstav e.§ 2-4. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. 1. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. § 5–6. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming.

§5-13) beslutter å søke sammenslåing. Midt-Norge. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. innkalles det til møte. 4) Valg. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. Søknaden må være godt begrunnet. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste. samlagsstevne. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. 1. For at et skytterlag kan være selvstendig lag. første gang ved loddtrekning. nestleder og sekretær for neste år. 1. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. 2) Skytterlagets navn. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag. Sørlandet og Østlandet. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. være skytterlag i rimelig nærhet. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. Disse velges for ett år om gangen. skal angis med dato (fra og med - til og med). blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter.eks. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. 1. nestleder og k sekretær. 1. 3) Lover for laget. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre.840 Adgang til å representere to lag 1. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. som gir sin uttalelse om planen. må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag.800 Supplerende bestemmelser 1. men kan gjøre sin innstilling utenom disse. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag. og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. Valg omitéen velger selv sin leder. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. Det kan jo f. 1. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Vestlandet. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag.

nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. mister rett til kjøp av ammunisjon. Laget. 2. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. 9. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i.870 Emblemer for lag og samlag. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. år. 1. 2. Eks. 1. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med .850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. og lagets medlemmer. jfr. En skytter kan. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 7. (Cupskytinger. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. Det frivillige Skyttervesens merke. eller andre grupperinger i området. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1. i samarbeid med samlaget.01 til og med 31. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert.eller borte.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. utforming 1. Laget. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. §1-13). I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. organisasjonsmerket. 2. 1 Side 1-13 . 1. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. i samsvar med reglene i § 1–11. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. L Likeledes stiftelsesåret. agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. 6. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert .05 som sitt borteskytterlag. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. 3. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Årsmelding mangler for tre år. når begge lag er enige. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. lagskytinger etc. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. 2.) 8.830) 3. 1. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS.skytterlaget. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. Årsmelding mangler for ett enkelt år. 4. kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag.til og med) for enten hjemme. § 1–15 i Grunnreglene. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. en skytter som har definert perioden 01. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. 1. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr.

Side 1-14 . 7. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Ved gjentakelser. medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. 5. 6. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Alternativet er at virksomheten må stoppes.eks være vedtak om felles finansiering av premier. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Dette kan f. 4. Gjentakelser godkjennes ikke. underrettes Norges Skytterstyre.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette.

...............100 Organisasjonsnivåene: 2... 2. Nord-Østerdal 24... Sogn Indre 35..106 Skytterlag .. 2-1 2......... Fosen 10......103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat..104 Landsdelskretser . SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Lofoten 20.... 2-1 2. Forretningsorden er gjengitt i kap..105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1.106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Skyttertinget........... Hallingdal 14.102 Norges Skytterstyre. en fra hvert samlag..103 Skytterkontoret. Ofoten 26.. Gudbrandsdal 13... Side 2-1 ....... 2-1 2.... Hitra og Frøya 17..... Østfold 2 2... 2..300 Adressebok.. Inntrøndelag 19.... Vefsn 45................. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS.......101 Skyttertinget .... Uttrøndelag 43..... 3....... Ungdomsutvalg og Valgkomiteen... Vestfold 49....... Kontorets adresse er Lørenvangen 19... Agder 2..... Solør 37. 2-1 2... ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2.. 2. Nordfjord 22... Oslo........................105 Skyttersamlag .... Namdal 21......... også Skytterstyrets medlemmer sete... 2-1 2..... Sogn Ytre 36......... Det er for tiden ca 850 skytterlag.. Vest-Finnmark 48... Hordaland 18..... som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet....... Akershus 3.. Salten 34... 2-1 2.. 2-1 2......104 Landsdelskretser Se kapittel 3.. Telemark 12.... Romsdal 32........ Drammen 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN........ og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær....... Opland 27.....no 2......Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs........ Det har sete i Oslo.... Sunnhordland 39.. Rådgivende utvalg....... Numedal 25.............. Sunnfjord 38... Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene..... Østerdal 51.. Søre Sunnmøre 41....... Telefon: 23 17 21 00 .. Oslo 28.... Aust-Finnmark 7.. et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet....... 2....... I Skyttertinget har foruten de valgte ombud. Troms 42.... Aust-Agder 4.. Vest-Agder 46.. Postadresse: Boks 298 Økern..............100 Organisasjonsnivåene .200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg....101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre.. 2-1 2...... Hedmark 16...................... Gauldal 11.300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. Rogaland 31..102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget... Nordmør 23... 0511 Oslo.. Hardanger og Voss 15......................... Sunnmør 40.... Vesterålen 47.. Ringerike 30. 2.... Vest-Telemark 50......200 Komiteer og utvalg .. Follo 9.. Rana 29. samt Domsutvalg og Appellutvalg........ Valdres 44.......... 2-1 2.... holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet..........

Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Namdal og Uttrøndelag. Sørlandskretsen: Agder. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Hedmark. Hordakretsen: Hardanger og Voss. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Lofoten. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Opland. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Viken II krets: Akershus. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Ofoten. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen. Side 3-1 Side 3-1 . Oslo. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. Sogn Ytre og Sunnfjord. Hallingdal. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Telemark. Fjordane krets: Nordfjord. Gauldal. Numedal. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark. NordØsterdal. Sogn Indre. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Inntrøndelag. Hitra og Frøya. Rapportfrist er mai året før. eller en person utenfra hvis ønskelig.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Solør og Østfold. Follo. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Salten. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Ringerike og Vestfold. Vefsn. Rana. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Vest-Agder og Vest-Telemark. Valdres og Østerdal. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Aust-Agder. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Rogaland. Troms. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. Som leder velges en fra styret. Vesterålen og VestFinnmark. Hordaland og Sunnhordland. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Mørekretsen: Nordmør. Romsdal.

.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn.og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 4. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4-1 4. . Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. og det følger miniatyr uten bånd. . 4. 4-2 4. . . . . Den utdeles i ekte gull med miniatyr. . 4. . Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. . Diplomet tildeles . . . . . . . . . . . 4. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. med endring av statuttene i 1999. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. . .110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. . . . . . . og skjold. . 4-1 4.etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . . Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre. . 4-1 4. . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. . . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . . . eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. . lags-og/eller samlagsledere . . 1. . . . . . . . . . 4-2 4. . . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. . . . . Norgesmesterskap. . . . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . . . . . . . . . . . . . . . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. .75 og 100 år. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. .130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976. DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år.110 DFS’ fortjenstmedalje . . Hederstegnet kan bæres på uniform.tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. . . . .120 DFS’ hederstegn . Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. . . . . . . 4-2 4. . . .160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . . . . . . . Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . . 4-1 4. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . . Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. 4. . . . . . Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . .200 Samlagets fortjenstmedalje . 4. 2. . . .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 . . må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. . . Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. . . . . . . 4-1 4. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . . . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . . . . . . Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. . .130 DFS’ skjold . . . . . . . Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. . . 4 4. . . .120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. . . .100 Sentrale hedersbevisninger . . . Nordisk mesterskap. . .

Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). lags. 4. Statutter fra tingvedtak i 1925. 4. år. 4. Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 . Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. 125 osv.eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. 50. men som ikke har vært lags. supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 75. 4. SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25. 100. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid.eller samlagsleder .160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken. For skytterlagsleders vedkommende. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje.

.

.

. . . . Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. . .000 for ting og personskade. .og øvelsesskytinger.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.000. telefonlinjer. 5. 5 5. . Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. . skanser. . FORSIKRING Innhold kap. 5 Side 5-1 . 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. Arrangement av denne art. . SKYTTERBOKA 2010-2011 5. . c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring. anvisergraver. skadetilfelle inntil 10.100 Ansvarsforsikring . herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende. 1) F. . . Forsikringen dekker pr. . kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. . . b) Arrangør av konkurranse.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. .eks. herunder også feltskytinger. går også inn under forsikringen. . NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. . . som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap. . .

. . .114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. . . 6. . . . . 6-5 6. . . . . . . . .420 Siktemidler. . . . . . . . . . .141 Avtrekk . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . .330 Annet . 6. . . . . . . . . . . . . . . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Løp . . . . . . . . .115 Overflatebehandl. . . . . . . . . for å øke justeringsmuligheten i side. . . . . . . . . . . . . . .143 Rem . . . . . . 6-6 6. . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . . 6-3 6. . . .140 Annet . . . . .210 Skjefter . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. . . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . . . . .142 Miragebånd . . . . . . . . . 6-6 6.230 Annet utstyr . . . . . av skjefter . . . . . . . . . . . . . . 6. . . . .147 Hevarmkule . . . .410 Skjefter . . . . 6-5 6. . . . . .930 Ammunisjon for veteraner . . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. . .200 Krag-Jørgensen gevær . . . 6-1 6. . . . . . . . .400 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . 6-3 6. . .146 Bruk av magasin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .110 Skjefter . . . . . .100 Generelt. .114 Kinnstøtte . .130 Maksimumsvekt på våpen . . . 6-5 6. . . . .600 AG-3 og HK 416. 6-4 6. . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser . .800 Kjøp av geværer og geværpiper . . . . . . . . . . . . . .300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . . . . . . . . . . .700 Luftgevær .145 Hevarm for linksskyttere . . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. . . . . . . .112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. . . . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . . . .150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . 6-6 6. . . .340 Kaliber. . . . . . . . . . . . . . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. .123 Kikkertsikte . . . . . . . .160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . .111 Kolbelengde . . . . . .910 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 NM 158 . . . . . . . . . I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. . . . . . . . . Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. . . . . . . . . . . . . .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . og trevirket under denne. . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. . . . . . . . . . . 6-1 6. . . siktemidler 6-2 6. . . . 6-5 6. .810 Kjøp av geværer . . . .113 Kolbekappe . . . . . . 6-2 6. .122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . 6-3 6.22lr. . . . 6-2 6. 6-3 6. . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . .121 Irisblender. . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . . . . .960 Oppbevaring av ammunisjon . . 6-2 6. 6-3 6. . . .320 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. . . . .220 Siktemidler. . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . .127 Adlerauge . .310 Skjefter .126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . 6. 6-2 6. .100 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . .110 Skjefter 6. Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet. . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . .950 Kjøp av ammunisjon . . .430 Kal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . .940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . . . . . . . . . .900 Ammunisjon . . . . . . .125 Utbygging av godkj. . . . 6-3 6. . . . . . . Side 6-1 . . . . . . . . . 6-2 6. . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . .112 Endring av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . i rekrutteringsklassene .120 Siktemidler. . . . . . .124 Forsikte . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . . (Snitt A). . . . . . . . . 6-6 6. . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . . .22. . . . . . . . . . . 6-6 6. . .

For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks. Reglementert reim er: 1. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker. 6 Side 6-2 .140 Annet 6. 6. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. Sikteforlenger er ikke tillatt. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. 6. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. b.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde. ornbeskytter er tillatt. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. men fortsatt skal reim være påmontert. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. men kun det. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. Trådkors er ikke tillatt.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7. 2.124 Forsikte a. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). er tillatt. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse. 3. V65 og V73.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes.0 kg inklusive reim. Lengden må ikke overK stige 35mm. 6.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. d. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. 6. er tillatt. 6. 6. 6.og sideskrue for lettere nullstilling av skala. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. friksjon og farge. og omvendt for venstreskytter. 6. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. 6. Herunder er fargefilter tillatt.141 Avtrekk a. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. b. 6. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. er tillatt.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred. Den skal være festet foran og bak på våpenet. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. 6.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter.126 Justeringsringer for høyde. tillatt vekt 4.120 Siktemidler 6. c. a. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1. 2. 4. 5. b.5 kg.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.

Ingebrigt. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen. 6. 5590 Etne Rødven.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. N. 7000 Trondheim.Strandbråten.Stigedal. Sverre. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser.. Kjell G. John . Marvid. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). 6. Brevik.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm. Magne. (Gjeldende fra 1/7 2010) b. 6160 Hovdebygda. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. Oskar . 6657 Rindal. b. 5940 Leirvik i Sogn.Nordfjell. Stormoen. sluttstykke. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. 6. Myklebust. Kjell A. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen.220 Siktemidler. irisblendere.l. Kulset.Stabben. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. Våpenkort skal alltid medbringes. 5730 Ulvik. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. Lymann/Hagen. 6.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. Aafløy. Norvald .146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning.600. Sjøqvist). 6453 Kleive. målt fra kammerende til munning. Stein Erik. Omagt. Tor. 6853 Årdal (Combino I og II). Hamnes.Kjøsnes. Haltli. 6. Arnold. Gudmund. 6218 Hellesylt.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas. Dokka. Erik . Odden. Steyr originalmodell. Lars. Grimeland. Martin. Våpensmia. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. . Skjefter laget av følgende er godkjente. 6543 Rokset. veske.liten og Merit . Olsen Maseng. 8015 Hunstad. og modell 83). 2050 Jessheim (også linksmod. 6320 Isfjorden.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. Flatavegen 24 B. 3600 Kongsberg. 7000 Trondheim. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti.med solskjerm. G. Larsens. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 .144 Løp a. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. Gujord. 2200 Kongsvinger. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. DKT. 4532 Øyslebø (prod. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). «Vital» del er for eks. 6. Kristen. Reidar. Ola. Per - Høyvik. også mod. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag. Kjellstadli. Karl. Vikør. Fidjeland. 6500 Kristiansund N. Harald .. Ivar. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Modell G. Mork. 23. Trondheim MIL. Tellefsdal og K.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn.. Hauge (også med lysfilter). 7090 Støren. og 21 mm i diameter ved munning. Bredvold. diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin. - Heggernes. 6. a. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. Arne Otto. Einar L. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. øp til Krag. Nyhus. Schou m/30 og m/33. Larsen. Svein Årskaug. 2280 Gjesåsen. lysåpning Hauge. bag. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. Engedal. Leif. Gransæter. Rute 527. sekk o. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. Sverre. 6. 6900 Florø. 6. Rafdal Våpen. Halsetvei 91 C. 1870 Ørje. 2870 Dokka. Granseth. Hallvard. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). Bjørn.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser.

22 for bruk innendørs og på 100 m. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. patronholder etc. 6453 Kleive. med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S. 6 6. Sikringsfløy. .liten og Merit . Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67. Rafdal Våpen. 6. b. . SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. 2280 Gjesåsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . 23. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. 7. Mælagt. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 . 2870 Dokka. Omagt. Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Stormoen. 2000 Lillestrøm. 6. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter. men kun det. Magne. Det skal benyttes DFS-reglementert reim.5 kg. 6500 Kristiansund. Bjørn. 6.5 kg. (Modell G. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. 4532 Øyslebø.irisblendere . som er festet foran og bak. 5.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent.. må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6. 7. KVs forsikte av type Anschütz. Hauges. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal.22: Krag. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. 5. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. Hagens og K. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste.kal. 6853 Årdal. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). 7. Løpsforlenger er ikke tillatt. Denne kan være montert. Hallvard. 8.340 Våpen i kaliber . Thorsen. Våpenet kan maksimalt veie 6. kan bygges om til kal. 1. M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter.5). 22 og 6.5 kg. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. NFT-Geværfabrikken. Aafløy. Engedal. 6. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen. G. Arnold. herunder utstyr som kolbekrok. libelle. Eckernførde. b. er godkjent. 4. 6.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas.230 Annet utstyr a.22 i rekrutteringsklassene 1. Våpen-smia A/S. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. Arne. Gujord. Bredvold. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte. uten rem. Tyskland.62. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. c.5 og 7. Larsen. 2050 Jessheim.22 for bruk innendørs og på 100 m. Jernbanegt. håndhylle.kal. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. 3. Avtrekksvekt skal minimum være 0. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 . Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag). Kal. 5940 Leirvik i Sogn. Stein Erik. 6. diopterhull 6 hull med solskjerm . Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere.med solskjerm.62 NATO er godkjent. forlenget.22 Mauser kan bygges om til kaliber . svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). men kan ikke benyttes. Ola. Sauer & Sohn GmbH.62 NATO og 6. Flatavegen 24 B. Larsens diopter. 3600 Kongsberg også i linksutgave. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen. Kjell G. lysåpning Hauge. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. håndstøtte. 2. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. 5590 Etne. 6. Hagens og KVs diopter.330 Annet: kaliber .

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

7. skytterlue.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting).340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen).221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring.og samlagsstevnene gis frist til 1. kalenderår. 7.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret.220 Rekrutteringsklassene 7. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets.210 Klasser og klassekrav . samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. 8. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7. maksimum 15 år. Det nyttes kun gjenstandspremier. serie.140).222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. til pkt. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Skytteren klassesettes da etter alder. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt.som feltskyting.og karusellskytinger med premiering av prestasjon. kan samlaget flytte en klasse opp. 7. Arrangørene av landsdelskrets. Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. 7. 7 Side 7-2 . Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. (Henv.og baneskyting. . Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. herunder lagskyting. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. Resultatlistene bør ikke rangeres. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. 12 eller 13 år i kalenderåret.og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det.200 Bane 7. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse.22. 6. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. B. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. september det år som danner grunnlag for klassesettingen. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. Dette gjelder såvel bane. 7. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet. Skytetid som for rekruttklassen.

jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat . 243 poeng .m.o.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring.m. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere.Klasse 4: F. 7.231 Klasse 1 Klassen omfatter: .m 220 poeng t.skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.Klasse 3: F.o.Klasse 2: F. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter.m.m 250 poeng A. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år. 249 poeng t. 248 poeng .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.m.o.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: .m. pkt. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år.o.o.236 7.m.o.skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat .m 244 poeng t.o. 226 poeng t.m.235 Klasse 5 Klassen omfatter: .skyttere jfr. SKYTTERBOKA 2010-2011 7.førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat .skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret .o. 249 poeng t.skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . 248 poeng på tredje beste resultat . punkt.m 243 poeng på tredje beste resultat .o.skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat . 244 poeng t. 250 poeng som tredje beste resultat .skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret .og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. Frivillig opprykk En 13 åring. pkt. 7. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Det er kun lov å delta en gang pr. stevne. Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring.m.skyttere jfr.o.m.o.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.236 7 Side 7-3 . pkt.236.nybegynnere. B. må de skyte program som for klasse 3.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat .236 7. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .o. 7.o. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. 230 poeng t. 7.234 Klasse 4 Klassen omfatter: .skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.236 7. 3. Velger de å skyte i kl.o.m. militære mannskaper.skyttere jfr. jfr. 7.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.o.skyttere i klasse 2 som har oppnådd f. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang.m.skyttere jfr.m. 7. 239 poeng som tredje beste resultat . Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior.o. 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret . 226 poeng t. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior.230 Seniorklassene 7.233 Klasse 3 Klassen omfatter: .m.Klasse 1: 225 poeng eller mindre . 220 poeng t. 7.skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.232 Klasse 2 Klassen omfatter: . B. pkt. 7.o.m. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt.

241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. må de skyte program som for klasse V55. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang.240 Veteranklassene 7.og felthurtigskyting. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. Klassene omfatter militært. 7. pkt. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref.123 og 6. 7. ikke dyrefigurer. kan etter eget valg gå over til denne klassen. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. og som skyter i klasse 1-5. I stevner der det er opplegg for Stang.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. 7. men da kun i klasse AG3/HK416. 7. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. V55 også i Stang. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. Velger de å skyte i V55. I stevner der det er opplegg for Stang. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser.130). Skyttere som har nådd alderen for klassen. 6. Velger man 7 Side 7-4 . velge å skyte i klasse 2. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. 7. V65 og V73. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser. 6. pkt.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Skytestillinger. 3. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. Velger de å skyte i V55. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. er unntatt fra denne regel. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. 7. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. AG-3. eller vil gå over i veteranklassen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. samlags-.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Dvs. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. 2.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. V55 også i Stang. avsnitt 6). Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. 7.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser.og felthurtigskyting.143.2e). Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. må de skyte program som for klasse V55. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. 3. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 4 eller 5.

Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. 7 Side 7-5 . På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65. Det samme gjelder juniorskyttere.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. Det samme gjelder juniorskyttere. må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for.og feltskyting. og har resultater tilsvarende klasse B/K2. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. 7. og har resultater tilsvarende klasse A/K1. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret.

. . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. etterinnmelding og skyting på ledig plass . . .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. .152 Feilskyting . . .113 Protest på anvisning . . . . 8-6 8. . .124 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . 8 8. . . .173 Knestående skytestilling . . . . .141 Skytejakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . og alt som angår opptreden på standplassen. . . . 8-2 8. og avtrekket skal være reglementert. . . . . . .111 Ordensregler for skytterne . . . . . . . . . . . . . .154 Feilskyting . . .144 Sko . . . . . . . . 8 Side 8-1 . . .120 Sikkerhet .121 Andre skytteres våpen . .132 Standplasskontrollører . . . 8-4 8. .150 Feilskyting . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . .172 Liggende skytestilling . .100 Generelt . . . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. . . . . . . . . . . . . . . . . . .114 Like konkurranseforhold . . . 8. . 8-3 8. . .101 Vindmåler . . . . 6.110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller. . . . . . .125 Ladning av våpen . 8-6 8. . . . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 8-1 8. . . . . . . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. . . . . . . . . .161 Skyttertingsrepresentanter. . 8-1 8. . . . . .139 Diskvalifisering . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . .170 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8. . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. Våpen og ammunisjon). . . . . . . . . 8-4 8. .165 Dyslektikere . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . .140 Påkledning . .151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136 Mesterskapsomgang . . . . . . . .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . . . . . 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. 8-6 8. . . . . . . . . . 8-5 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .112 Anvisning . . 8-8 8.143 Benklær . . . . . . . . . . . . 8. . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . .og premieskytinger. . . . . . .175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . .Omskyting innendørs. . .157 Forstyrrelse av skytter . .100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. .148 Hørselvern . .155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . . . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. . . . . .145 Hansker . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . .Omskyting . . . 8-2 8. .116 Skyting på høytidsdager .156 Stans i skytingen. . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . 8-8 8. . .142 Albuebeskyttere . . . . . .117 Doping m. . . . . . . . 8-7 8. . kap. . . . .138 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . herunder merke. . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 8. . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. . 8-2 8. . . 8-6 8. . . .Omskyting felt . . .163 Skytetid etteranmeldte .162 For å korte inn stevnetiden . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . .102 Skyte. .158 Feil ved våpen eller ammunisjon. 8-2 8. . . 8-8 8. 8-1 8. .133 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . (Jfr. . 8-7 8. . . . . 8-7 8. . .119 Vindvimpler . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. . .164 Skyting på annens plass . . . . . . .137 Kort og lang «STANS» . . . . . . . . . . . . . . . . .135 Elektroniske skiver . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger. . . . . . . . . 8-3 8. . . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . . . . .128 Sikkerhetsmerke . . Dette gjelder også mellom seriene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . .126 Visitasjon av våpen . . . 8-6 8.110 Våpen og siktemidler . . . .118 Brudd på oppsatte regler . . . . 8-7 8. skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger. . . . . . . . . . . . . .Omskyting bane . .146 Skyteluer/skjerm. . Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. . . . 8-2 8.174 Sittende skytestilling. .111 Ordensregler for skytterne 1. . . . . . . . . 8-8 8. 8-1 8. . . . . . 8-3 8. . . . . 8-8 8. . .134 Ild-kommando . . . . . . . . . 8-2 8. . .149 Synskorreksjon . . . 8-3 8. 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . .130 Skyteledelse . . . . . . . . .122 Bæring av våpen. .160 Innmelding. . 8-3 8. . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . 8. 8-7 8. . . . . . . .123 Sikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På skytestevner. . . . . . .115 Forstyrrelse av gudstjeneste .v. . . . . . . Det kan gis dispensasjon fra regelverket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . 8-2 8. . . . . . . . .102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . hva som er tillatt og ikke tillatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Tobakksrøyking på standplass.153 Feilskyting . . . . . . . . 8. . 8-8 8. . . . . 8-7 8. . .147 Ankelpølle. .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser.

skal det være kunstig bakgrunn. 1. Man må ikke forstyrre andre skyttere. 8. arrangeres. skal vises bort fra baneområdet (jfr. for øvrig kapittel 15. 8.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. 8. gas e. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100. på anvist plass. Ingen må skyte før en er klar over målet. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. Annen form for sikring godkjennes ikke. Denne kontrollerer skiven. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre. 8. Blir resultatet uendret.og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. 8. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted. 8. 8. juledag. hvor sikret gevær forlanges.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. 200 og 300 m er påbudt for lands. 8.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. påskedag og 1. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. skal dette meddeles standplassen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd.og landsdelskretsstevner i baneskyting. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse.135). og ikke før det er kommandert ild. Åpenbart berusede eller påvirkede personer.123 Sikte. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag. 4. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne. eller bruddet er graverende.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn. det være seg skyttere. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Anvisersjefen skal signere resultatet.117 Doping m. Vindvimplene skal være godt synlige. langfredag. 8. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. Den som ikke er til stede ved opprop. 5. 8 Side 8-2 . og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS.og avtrekksøvinger Sikte. pinsedag. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. kan miste retten til å delta i denne skyting. 1.200 om doping). 8. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Protest på andre forhold. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. 8. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. pappskive. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått.l. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning. Gjentar det seg. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. 3. 8. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. kan det derimot foretas sikte. arrangører eller tilskuere. Ved siden av standplass.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig.v.

8. herunder visitasjonsregler. 8. 5.126. dog punkt. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser. 8. Ellers som Sauer. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Fotografen tar plass på ventebenken. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. 8. skal all skyting på vedkommende hold opphøre. 6. Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. stans. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. Magasinlokket lukket. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling. skal den som går fram for å anvise. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). Ved opphold. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). Våpenet må ikke vendes mot noe menneske.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Skyttere som ikke har våpenkort. om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. Standplasslederen plikter å påse dette. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt.v. Krag: Sluttstykket i bakre stilling.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter. I de tilfeller det nyttes faststående skiver. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen. 8.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Det er forbudt å bruke blitz.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 . 3. 8. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. Kal. i skytingen skal våpenet sikres.130 Skyteledelse 8. 8. skal trene under tilsyn d. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin).DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8. samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. ladearmen holdes av skytter. 8. samt skytereglement. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet.s. Standplassleder forlater ikke standplass. med unntak av sluttstykket. Når skivene settes i halvstilling. mens sideflatene skal være hvite. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld. AG-3: Som Sauer.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. 4.126). 2. 8.

» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat. Se også neste punkt. og har skutt det riktige antall skudd.» Når visitasjon er ferdig. Standplassleder forlater ikke standplass. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom.. tilbake. kan disponeres inntil 1 minutt. Se 8. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester..» .kommando.s. 8.m.. 3. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m.. som for skyting mot manuelle skiver. 2.. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser.135 Elektroniske skiver 1. .stans» o. testes. hvis ikke strykes disse og det 8 ... * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. Lading» .«Anvisningen kommer. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette. 8.. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt.«.. Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning.. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom. Med . Merknad 4: Ved avbrutt skyting.) «skytetid 2 min . Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling.v. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene). Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon.172. Dersom bakskiver ikke nyttes.» . For hvert prøveskudd. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt.«Tøm våpen og magasin. må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting.. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og .» (Forklar kort skytingen).«Gjør klar til prøveskudd.126.«Skytterlag nr. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt. på plass. Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. slik at noen fortsetter. 4.«Anvisningen kommer. prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal).» - «KLAR». Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans».» . patroner. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler..«Gjør klar for serie.«Er det noen som ikke er klar» . ladning og magasinfylling. og 5 sekunder deretter «ILD». og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt. . enkeltskudd. 8.«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ. senere (30 sek. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: ..174.«Er det noen protester?» ..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. .173 og 8.«Skytterlag nr.

25 (40) sek. 25 sek. Se pkt. Serier som allerede er registrert blir tellende. * Skudd før "ild" og etter stans. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. 2/(3) min. Stå 3 min. som er komplette.5 min. 12/19/(25) sek. 20 sek. fullt grep om kolbehalsen. 4/(5) min. skudd 25 (40) sek. skudd Ligg 1. 3/(4) min. men tidligere registrerte serier. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar». 8. 8. skal skytingen straks stanses. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur." 8. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt. Første skudd 25 sek. 2/(3) min.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling. 20 sek. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut. Første skudd Påf. 25 sek. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. uten anvisning. skivene tas ned og klistres.139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt. 40 sek. ** * Ferdigstilling ** 10 sek.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. blir tellende. . 15 sek.140 Påkledning . Ved diskvalifisering skal skytteren det angår. 25 sek. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. 40 sek. 40 sek. 3/(4) min. 25 sek. 2/3/(4) min. SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. 25 (30) sek. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det.* 6 sek. straks serien er ferdigskutt. 25 sek. 8. kolben i bakken. 8. Kne 2 min. skudd 25 sek.138. Skyting iverksettes på nytt. 25 (40) sek. gis beskjed om avgjørelsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 . Påf. 8. kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. 10 sek. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. (bane- og feltskyting). 8. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. 25 (40) sek. trekkes.152). våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 40 (50) sek. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS».138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. 5. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter.

Spesiallagde skytehansker er tillatt. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. største diameter 18 cm. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. Målingen foretas uten sammenpressing. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 .Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm. - det tilfelle at feltjakke. 8. . 8. L Herunder er regulerbare knapper. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm.i knestående stilling.l.141 Skytejakker Skytejakker av skinn.Skoen kan ha snøring både foran og bak. Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi. er tillatt. bomull e.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. 8. sylindriske form. kunststoff eller tøy.5 mm på albue. og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt.l. 8. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. .143 Benklær Benklær skal være laget av skinn.) kan fravike dette krav.221). overarm og skulderparti. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. til stramningsremmer e. men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige. med maksimal tykkelse på 2. vindjakke (tilsv.l. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar. friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) . herunder ull. overarm og skulderparti.) forbudt.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 8.147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid.eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o. . Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over. Løstsittende kjeledresser (tilsv. aspirant (se pkt. Jakkens stoff inngår i dette mål.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse. For alle jakker gjelder følgende: . . Sålen skal være bøyelig. feltjakker o. 7. målt enkel uten sammenpressing.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. 8. målt enkel uten sammenpressing. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). ben eller kropp. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer.Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers. 8.) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. . Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm.Jakken kan ha polstring på albue.l. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. herunder spesiallagde skytejakker. borrelås (tilsv. 8.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. . Ekstra påsatt friksjonsstoff. kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. For disse gjelder følgende: .Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger. . Spesiallagede skytesko er tillatt.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm. målt enkel uten sammenpressing.Det er egne regler for kl. . 8. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca.

skal vedkommende gis høve til å skyte om. skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur. 8. 8. 6/6. b) vanlige briller. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. har skytterne rett til ny prøveskyting. omskyting 6/6.153 Feilskyting .156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie. 8. og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. har rett til ny prøveskyting. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. Omskytingen skal foregå straks. eventuelt med nye prøveskudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive.152 Feilskyting .Omskyting 8. trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. 8. skal de laveste poengverdiene telle. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. Den som får for mange treff i sin skive/blink. I tilfelle det blir skutt om. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. omskyting: 1/0. beordres skivene ned og klistring uten anvisning.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). 8. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. Er det flere mål på samme tid.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting.150 Feilskyting . I protokollen: 2/0. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden.154 Feilskyting .Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår. Den som skyter på feil skive/blink. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. 8 Side 8-7 . Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4. Hvis skytteren ikke skyter om. 8. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus». 8. Resultatet av omskytingen teller. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. Alle prøveskudd skal da skytes om. 8. kan skyte om mot dette mål. skal omskyting unnlates. skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang. 8.Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Serien skytes om. i protokollen 6/4).159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber.

eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet. 7. venstre For øvrige skyteøvelser. 8. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd.160 Innmelding.172 Liggende skytestilling 1. Venstre kne i riktig høyde. 8. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd. 8. Ferdigstilling: kolben i bakken. 2. er det ikke tillatt å folde eller brette denne. og av høyre skulder.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. 8. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter. 4. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. 3. 8. eksempelvis: a. 8. 8. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. 6. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Skytteren skal sitte på høyre fot.138. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. kinn og hånd. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 5.173 Knestående skytestilling 1. Venstre arm skal hvile på venstre kne. 3. fullt grep om kolbehalsen. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Geværet skal bare støttes av skytterens armer. 2. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. 6.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider.170 Skytestillinger 8.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. 8 8. 6. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. 1. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Side 8-8 .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. (såkalt skredderstilling). 8. 4. 4. venstre arm. legg og kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. fullt grep om kolbehalsen. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». 8. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. 3. hender. Kroppen og benene skal være på standplassen. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. Setet skal ikke berøre underlaget. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. venstre lår eller kne. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. 8. 5. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. 3. b. Venstre legg støttet på høyre fot.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. d. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. c. og høyre fot. skulder (skuldergropen). kinn og skytereim. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde. se pkt. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. 2.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 4.230 Elektronisk anvisning . Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. 9 Side 9-3 . Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 9. Figurene er svarte.baneskyting 1. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. 3.135). med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 6. Skiveprodusentene Sius Ascor.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS.300 Felt 9. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. 5. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 9. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. 9. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 2.

5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 . 1. herunder åpne stevner. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. SKYTTERBOKA 2010-2011 9.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer.senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. 130 m.5 62.5/30. I finaleskyting med begrenset deltakelse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. (AG-3 og HK 416 maks. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene.311 Feltfigurer . På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. står arrangører fritt i valg av avstander. (AG-3 og HK 416 maks. venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. 85 m). Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand.

5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 1/4-figur og «Småen». SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam.5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. 11 Mini 1/3 9. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming.feltskyting 1. skulderhøyde 5 9. som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 . diam. Den ene (1-er) går først. samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant.320 Anvisning .og normalavstand. Figurene er svarte. finner antall treff.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12.5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer. 14/13. noterer og gir beskjed til den andre (2-er).5/7. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren. 9.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret.312 Feltfigurer . 1/3-figur.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

10. også Stang/felthurtig. 10. avgjøres rekkefølgen ved rangering. 10. 10. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. må man sende ut komplette resultatlister. 10 Side 10-2 . Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. niere. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10. 10. for hele den 1/3 som premieres. 10.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie. 10. 10. Mesterskapsmedaljer.460. dekkes av arrangementsavgiften. skytterlagets eller samlagets hjemmesider).214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier. 10 skudd. pkt. 10. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: .160. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett.117 Krav til klassesettingslister.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-. 10. Ved fortsatt likhet. 12.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering. brev/e-post. stjerner etc. (eks. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret. I klasse 1-5.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10. 15 skudd og 25 skudd. Rangering foretas etter innertierregelen.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere.410 Rangering bane 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret.410-10. 10. og innendørsstevner. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. tiere.210 Hovedskyting bane (25-sk. evt. åttere osv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. i den rekkefølge går foran. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. 10.120. jfr.400 Rangering 10.) og felt (30-sk. går skytteren med flest innertiere foran. pkt. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt. 10. Ved lik poengsum på 5 skudd. framgår av vedlegg 5. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. felt-. 10. 10-skudd og feltskytingens 30-skudd.

niere o. Ved fortsatt likhet skal det skytes om.s. Hvis skiver med innertreff benyttes. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. ha medalje eller stjerne.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. 7. Skytteren med 22 tiere går foran. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier.421 Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Den ene har sju innertiere. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet.420 Rangering felt 10. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. ha medalje. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 4. 5. Ved utdeling av mer enn tre medaljer.og samlagsmesterskap. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. skal alle som i mesterskapet på lands-. samt åpne stevner. 10. 10. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1.430 Rangering innendørs 10. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. I lagskytinger. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere. 9. Først teller antall treff. Ved utdeling av medaljer på lags. tiere. den andre har seks innertiere. 2. Ved fortsatt likhet. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). Det foretas ikke omskyting.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt.v. 10 Side 10-3 .422 Mesterskap felt kl. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. 1 og 2 foran. skal alle som i mesterskapet på lands. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. Ved like antall treff. 10. ER og J etter samme skala som for utendørs. 8. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert). Skytteren med sju innertiere går foran. 6. skal det ved lik poengsum. 10. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. 1 og 2 foran.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. mens den andre har 21 tiere. teller innertreff/poeng først. 10. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. tiere. ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 3.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 10. Ved utdeling av mer enn tre medaljer.

eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass.....Kolonne 8: Trekk for gavepremier.00 : 3 = kr 6..67 Sum fordelt: kr 90. velges deling av siste premie. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn.Kolonne 4: Kr...512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3. - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). dvs. kr 20. En tredjedel skal ha premie. Premieringspoeng... Eksempel: a. 10.. premie må bli betydelig mindre.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier. velges deling av siste premie. 9 deltakere. kr 40... premiepoeng blir her kr. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. b. Dette vil bevirke at 1..501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet...........pr deltaker.Kolonne 3. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. ..pr deltaker. 10 Side 10-4 . Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene.. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng. vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten..510 Premieutregning ved skjønn 10.. Her må en velge en av to ting. nestsiste 2 poeng osv. skal like resultater gi like premier.. gi et topptillegg i premiepoeng. innskudd kr 10...Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. ..... c. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. kan en regne ut 5 premier.. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten. .. Nr 1. enten dele siste premie på tre.... I alt kr 90.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er. og 2. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass. premiepoeng.. de tre siste like..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene.... .Kolonne 7: Antall gavepremier.. kan en evt.Kolonne 5: Innskuddet. 3 deltakere.Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. Beløp til fordeling pr. .. .til fordeling. kr 30. 10.00 2. Redegjøring for utregningen: . premie..00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. premie.00 3. Ut fra regelen om at så langt råd er. premie. hvilket ville være urettferdig overfor de to første. skal like resultater gi like premier. Siste premie gis 1.. Dette skal legges til premien etter premiepoeng.. 500/149 . 1. forutsatt den ikke må deles på flere skyttere..Kolonne 1 Skytterens navn. 2 og 3 har fått gavepremie.... 10..

10. 10. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 1. premiepoeng (kr. Innskudd kr. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 2 og 3. og med et innskudd på kr. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Til fordeling pr. 500.512 Premieoppgjør for X-stevnet . 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1. Premieoppgjør for skyting. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr. Lik rangering skal gi lik premie.-. Side 10-5 . Beløp pr.58 (kr. 250. premiepoeng kr.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3. Sum antall premiepoeng blir 316. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. til fordeling.Premiering etter system.- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr. (750- 250)) = kr.- = kr. 5 stående. 10. 75 deltakere á kr 10 = kr 750. 10.

513 Premieutregning etter tabell Innsk. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kr 10 Ant. SKYTTERBOKA 2010-2011 10.

.................. 11-6 11........100 Skyteprogram ..245 Feltskyting for AG-3 ................ 11-6 11..-skyttere....... skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner.....160 Samlagsskyting..... STEVNEREGLER............162 Rekrutteringsklassene................................226 Stangskyting ................ 11-5 11.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting .................... 11-8 11... 11-1 11..................... 11-4 11......... 11-5 11.130 Skyteprogram 15 m innendørs.......214 Overbygde standplasser ......180 Andre programmer.................... 11-8 11.....................................170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting ...... Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler......... 11-8 11...................253 Andre mesterskap .............................241 Bane.......... 11-6 11.......212 Registrering av resultater ......................... 11-8 11............ 11-8 11....................og feltskyting ..... De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m)............... 11-8 11. 11-5 11....... 11-10 11..........261 Nordisk mesterskap i baneskyting.................. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11........................... 11-6 11............ KONKURRANSER.. 11-9 11.... 11-4 11.....230 Feltskyting for AG-3 ......... 11-8 11...............244 Samlagskyting . 11-8 11........ 11-8 11....................... 11-6 11... 11-8 11................... Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer.122 Feltskyting for Jegerklassen ...................................................150 Felthurtigskyting .229 Rangering ...... 11-8 11.....220 Landsskytterstevnet .... 11-6 11.............262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ......... 11-5 11..............181 Program ved åpne stevner .........................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.........243 Stang-/felthurtig skyting...211 200/300 meter likestilt.............. 11-6 11...........................216 Spesialtilpasninger for rek.................... foretas av Skyttertinget.....213 Kikkert .... 11-8 11.........110 på neste side................ 11. 11-6 11...........222 5 årig turnus...140 Stangskyting ........... 11-3 11...228 Samlagsskyting . 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner.............................100 Skyteprogram 11............................................. 11-8 11......... 11-5 11............. 11-8 11......161 Senior ..........264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting.. 11-9 11........... 11-8 11.................................................... 11-6 11...... 11-6 11...........................242 Finale til slutt .....251 Årlige samlagstevner..................................240 Landsdelskretsstevner....110 Mesterskapsprogram i baneskyting ....210 Generelle bestemmelser .. kl. 11-7 11....................................121 Feltskyting for AG-3 ....263 Nordisk mesterskap i feltskyting.... 35 konkurranseskudd + prøve-skudd.... ............ 11-6 11... 11-6 11............. 11-5 11........252 Finale til slutt .. 11-1 11.. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. 11-5 11.. 11-9 11. 11-6 11........200 Stevneregler ............254 Lagskytinger ... 11 Side 11-1 ............ 11-5 11.....224 Finale til slutt ... SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11.. 2 og vet.................................223 Søknadsfrist ................. 11-2 11. 11-5 11.227 Felthurtigskyting ..163 Veteranklassene ......250 Samlagstevner .....256 Feltskyting for AG-3 ......................... 11-8 11....221 Landsdeler for landsskytterstevnet..225 Finaleomgang ..... 11-7 11.... Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-....... 11-6 11.1........ landsdelsog samlagsstevner............266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap ..........255 Samlagsstevne innendørs .............................................................120 Mesterskapsprogram i feltskyting ........260 Nordiske konkurranser .........................215 Beregning av deltakerantall i finaler .. 11-8 11... 11-7 11..............

AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 10-skudd 3 stå.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. 10-skudd og omgang. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk. skytetid før første liggende serie. 5 ligg 3 min. 15-skudd 5 stå 3 min.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6 kne. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. 5 kne 2 min. og skyter program som bestemt for kl. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 1 1/2 min. gis 5 min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 2 (4) min. tilsammen 42 skudd. V73: 3 min. 4 ligg 3 min. V55. 5 ligg 1 1/2 min. 10-skudd og omgang. 5 ligg 2 min. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11. 5 kne 3 min. 5 ligg 2 min. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang. 4 ligg 3 (4) min. 5 ligg 2 min. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek. 5 ligg 2 min. De deltar da i kl. 6 kne. 5 kne 3 min. 10 ligg 3 min. 3 kne. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. 5 ligg 2 min. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. V55. 5 ligg 2 (3) min. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 10 ligg 3 (4) min. Side 11-2 . Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 4 ligg 3 min.120 Skyttere i kl.og samlagsstevner. 5 ligg 2 min. 6 kne. 11. Omgang 10 ligg 75 sek. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. ellers 3 min. 5 ligg 2 (3) min. landsdelskrets. 5 kne 2 (3) min. Omgang 10 ligg 2 (4) min.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. 5 ligg 2 (3) min.

hold.311. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/.GROVFELT Kl Kl. (2) Merknad 11 11 Asp.5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr. V55 Jegerklassen* Kl. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/. 2-5.245 og 11. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11.230. HK416 og Jegerklassen. 2-5 og V55). sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander. 2-5. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.256.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. Ferdigstilling. 11. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. I feltstevner med ukjente avstander. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående. AG-3. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior.5 m* 100 m +/. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger. 9. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. hold. (2) 3 pr hold.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne. (2) 3 pr. ett hold ligg.5 m* 100 m +/.5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis.** R-ER 100 m +/. min. landsdelskrets. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne. HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. Hovedskyting 12 skudd. og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Finaleomgang 30-skudden.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . 11. Side 11-3 .121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. hold. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. Det er ikke egen finale for 1. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. 1 AG3 og HK 416 Kl. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne. se pkt. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416.og samlagsstevner se pkt 11.

5 kne 2 (3) min. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». og 2 (3) min. + 2 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 (3) min. Tabell 11. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. Side 11-4 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. 5 kne 2 (3) min. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 5 ligg 2 (3) min.130. 1 5 ligg 2 (3) min. 11. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. 5 stå 3 (4) min.

rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. 5.412.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m.161 Samlagskyting. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. enkeltskudd. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. med fullt magasin. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 2 stk «Småen» på maks. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 11. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. 150 m avstand og 1 stk. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5. 10. 1/4 figur på maks. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. 4. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. ved magasinvåpen. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. enkeltskudd. se 6. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Det skal være 3 mål. Deretter 10 sk. 225 m avstand. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. enkeltskudd. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. 3.238. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 5. kne + 4 sk.600 og pkt. ligg i 3 min. Skytteren skal være vendt mot skivene. Skytetid 4 min. kne + 4 sk. 3. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. 11.600 og 7. 2. tid 1 1/2 min. på samme program som klasse 1-5. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. pr. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Tid 5 min. 4.412. Figurene skal være 1 stk.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane.412.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen. 11. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. For AG-3 og HK416.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd. Skytestillingen er fri. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. V65/V73 skyter først.150 Felthurtigskyting 1.180 Andre programmer 11. 11. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». SKYTTERBOKA 2010-2011 11. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. 11. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. stå + 3 sk. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». 1/3 figur på maks.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det deltar 4 skyttere. Deretter 3 sk. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 . 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. 10. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. for serien og 1 min. 7. 2.238.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. geværet ladd og sikret. og 1 stk. Programmet er 3+1+1 prøveskudd. 1.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver. pr. ligg for Jr. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. 11. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. unntatt Landsskytterstevnet. Utgangsstillingen er liggende ferdig. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. se 6. Skytestillingen er fri. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. 11. 10. for serien og 1 min.

2 Rekrutteringsskyttere.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. 11. 11. 11. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere. 11. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. innertreff på alle hold.162.200 Stevneregler 11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. Ved likhet i poeng.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. 11. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. 11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. Arenaer for tildelte arrangement i parentes.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. 11.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. 11 11. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. serie.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.163. dog kan ingen rekrutt. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10. innerblinker. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. klasse 1. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt.210 Generelle bestemmelser 11. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Side 11-6 . bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen. få delta. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS. kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m. 11.220 Landsskytterstevnet 11. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. unntatt for Jegerklassen.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 11.411. 11. og de kan delta i mesterskapsskytingen.

Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. skytes det om etter gjeldende regler. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Videre: a. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Finalen teller 7 skyttere. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Jfr. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. De beste av disse får også skyte det andre holdet. 11 Side 11-7 . Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. 11. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. omskyting om 1. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. etter samme rangering som Kongelaget.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. deltar alle disse i finalen på det første holdet. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. redusere til minimum 5% deltakelse. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. 11. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. Ved Skytterkonge. 11. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Skytterne rangeres på nytt. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. 11. og det skytes et knehold.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. plassen. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. Ved likt antall treff og innertreff om 7. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge.160. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . 6 Skyttere i klasse V55. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. I Superfinalen teller både treff og innertreff. pkt. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. plassen. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. etter anmodning fra arrangøren. Skyttere som etter Superfinalen i evt. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. Vinner av omskytingen deltar i finalen. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre.

. 11. skudd. 11. . 11.5 skudd knestående på 2 minutter . pkt 9. pkt.160 11.5 prøveskudd .230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Standardprogram. 11. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående. kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. 11.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane.140 og 11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m.241 Bane-. Kongelag 2. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter. Innledende skyting foregår etter flg. 11. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. Prinsesselag 3. pkt 9. Maksavstander iht. 11.160 skal benyttes. 11. 11. pr. skytetid 5 min. Normalaget 5. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. . prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive.311 gjelder.anvisning etter serien.150 11. . 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. program: .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.311 gjelder. Maksavstander iht. .311 gjelder.skytetid 1 min.Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. 11. Innledende omgangslag 11. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner.130.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.244 Samlagsskyting 200/300 m.og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. anvisning etter hvert skudd.Standard program og regler skal da brukes. Aftenpostenlag 4. SKYTTERBOKA 2010-2011 11.254 Lagskytinger Se pkt. jfr. 11.anvisning etter serien. .og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. eller på 200m mot redusert internasjonal skive. Maksavstander iht.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt.anvisning etter serien.240 Landsdelskretsstevner 11.Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. jfr. pkt. Jfr.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 .5 skudd stående på 3 minutter .229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks.250 Samlagsstevner 11. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. program pkt. . Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. innendørs.5 skudd liggende på 1-minutt . 11. 11.260 Nordiske konkurranser 11. 11. for kl. pkt 9.

treff. Anvisning for hvert skudd. men det skytes i eget lag og med egen finale. .Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. pr. sølv og bronse . skytetid 1 minutt pr.Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser.Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement. . 11. Individuelt mesterskap/premiering: . . tilpassinger: .263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. skytetid 3 min. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap. skytetid 3 min.De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. skudd. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne.skytetid 1 min.10 skudd (3 stå . Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder.I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.5 skudd knestående på 3 minutter . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. Anvisning etter serien. skytetid 1 min. . Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. skudd. pr.skytetid 1 minutt pr.De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. .Alle skyter mesterskapsomgang. men med flg. Anvisning for hvert skudd.I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer.5 skudd stående . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere. Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. . sølv og bronse. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) . opplegg: . Anvisning etter hvert skudd. skudd. Kun en skytestilling på hver stasjon. at Nordisk 11 Side 11-9 . Skytetid 5 minutter.I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig. Mesterskapsomgang: . men som en helt separat konkurranse.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere.4 ligg). De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. anvisning etter hvert skudd. . Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. dvs. Det skal maksimalt være to dobbeltmål.De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull.Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon. Konkurransen gjennomføres etter flg. 11. . Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd. sølv og bronse. skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 . Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. nest siste stasjon o. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. sølv og bronse.s. 11.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie . men som en helt separat konkurranse.3 kne .Bruk av vindmåler er tillatt. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. . 11. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap.Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren.3 prøveskudd . . . .264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. .3 prøveskudd .v. Det skal normalt være to knestående hold.Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser. . og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen. .Poengberegning: 1 poeng pr.skytetid 1 min.Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd.Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. Lagkonkurranse: . 3 tellende skudd stående.anvisning etter serien.

Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje.Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret.Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. . nest beste – 15. . Premiering: . .Sidemontert siktemiddel er godkjent. .osv. 11.Det er tillatt å skyte uten rem på geværet.Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner. regler: . . skal den være festet i begge ender. .Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming). 16. . Lederen i det arrangerende land er leder i juryen. 11 Side 11-10 .Før 1.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken.I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. Hvis rem er montert. feltog felthurtigskyting. Laveste sammenlagt tid vinner. . Finale: . I hver duell skal det kåres en vinner.Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen.Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. strake knær og oppreist kropp. For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. nummer to får sølvmedalje. .Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. .Skytteren skal stå med helene sammen. . kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid.Beste resultat fra innledende skyting møter nr. . .Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-.De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen . juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg.

. . . . . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . . 12-4 12. . . 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .312 Fargeplansje medaljer og merker . . . .Forsvaret. . 12-3 12. . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . .110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . .230 Skytternåla. 12-1 12. . . . Er det over 2000 deltakere. .113 Mesterskapene (bane. . . . . . .og ungdomsmedalje . . 12-2 12. . . .114.142 Raufoss-diplom . .140 Lagsmesterskapene. 12 12. 12-6 12. . . . . . 12-8 12. . . 12-3 12. . . . . . . . 12-7 12. . . . . . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. .300 Medaljene og merkenes utførelse . . . . . . . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. .270 Skifeltmerket . .131 Mesterskapene (bane.311 Tekst til fargeplansje .12-6 12. . . . . .114 Mesterskapene (bane.og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . . . .117 Norgesmesterskapet i feltskyting . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet.-5. . . . . .100 Medaljer og diplomer . 12-2 12. . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12. . . . . . . . . . .250 NAIS-medaljene . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . .211 Dugleiksmerke . . . . . . . . . . klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. . . .212 Dugleiksmerke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .115 Samlagsskyting. . . Se pkt. skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. . . . . . . . . . . . . . . Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere.111 Mesterskapet klasse 3-5. . .118 Stangmedaljen . . . . . . fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. . . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. . . . . . . 12-7 12. . 12. . . . . . . . . . .123 Mesterskapene . . . . .og feltskyting) for veteranklassene . . . . . .12-1 12. . . . . . . . . . . . . . . . .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts. . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . . .100 Medaljer og diplomer 12. . . . . . . .127 Feltmesterskap . . . . . . . . . .214 Rapportering . . . . . . .160 Den norske skyttermedalje. . .200 Merker . . . . . . 12-1 12. . 12-2 12. . . .12-2 12. . . . . . . . . . . . 12-3 12. . 12-3 12. . 12-3 12. . . . . . 12-2 12. . . . 3-5 . . . . . . . . 12-3 12. . . .120 Landsdelskretsstevner . . . . . . 12-2 12. .110 Landsskytterstevnet .280 Forsvarsmerket i DFS. 12-7 12. 12-7 12. . . . . . . . . .112 Prinsessemesterskapet.125 Samlagsskyting. . . . . . . . .12-6 12. . 12-2 12. . . . 12. . . . . . . . 12. . . . . . . . . 12-2 (bane. . .141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 12-4 12. . . . 12-4 12. . . . . . . . .132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. . . . 12-2 12. .119 HV-medaljen . 12-6 12. . . . . fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . .senior/vet/AG3 12-6 12. . . . . Deltakertallet i 3. . . . . . . . . . . .114 Mesterskapene (bane. . . . .121 Mesterskapet for kl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170 Skytingens Dag . . 12-3 12. . . . . . . . . . . . . . . . bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer. . 12-3 12. . . .12-1 12. . .152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . 12-1 12. . . . . 12-3 12. . . . . . . . . . . . . . .og feltskyting) for veteranklassene . . . MEDALJER OG MERKER Innhold kap. . 12-2 12. .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. . . . Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. . . 12-2 12. .124 Mesterskapene (bane. . . . . . . sølv og bronse. 12-6 12. landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. . . . . . . . 12.240 Det militære skarpskyttermerke . . . . . . . . . . . . . . . .111 Mesterskapet klasse 3-5 . .116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje. .150 Øvrige diplomer . . . . . . . . . . . . . 12. . .210 Dugleiksmerker . . skal ha medalje eller stjerne.310 Medaljer og merker .130 Samlagstevner.220 Raufossmerket. . 12-6 12. 12-6 12. . . . . 12-6 12. . 12-3 12. .113 Mesterskap i bane. . . . . . . . . . . . . .260 350-klubben . . . . . . . . . 12-1 12. .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . 12-3 12. . . . . . . . . . .122 Prinsessemesterskapet . .

og stjernevinnere. Kretsene fører kartotek over medalje. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet.og feltskyting.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting. jfr.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts. skal ha medalje eller stjerne.111. 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. Side 12-2 . 12. 12. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. 12. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 12.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse.121 Mesterskapet klasse 3-5.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. 12. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen.123 Mesterskap i bane. 1c. 12. 26-50 deltakere. Klassevinnere (rekrutt. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane. 12.og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. 12. 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. 12. 1-25 deltakere. 12. Kaigt. Se pkt. 12 12. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. utdeles gylt medalje. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. pkt. 2 osv.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. 12.112. får samtlige medalje eller stjerne.eller feltskyting. 5006 Bergen. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. 1. Veteranklassene: Medalje i gylt. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre. 12. Medaljen utdeles første gang i sølv. Medaljen kan kun vinnes en gang. 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere.113. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på.

12.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. 5006 Bergen. utdeles stjerne til å feste på båndet.400 12. Medaljen kan kun vinnes en gang. 1/4 av medaljene skal være gylte. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. 1 c. utdeles gylt medalje. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. Kaigt. Hvis vinneren har den fra før. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt.141 Mesterskapsstjerner . men får sølvmedalje. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). 12 .130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom.og feltskyting. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på. 12. 12. Medaljen utdeles første gang i sølv. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. 12. Kretsene fører kartotek over medalje.132 Samlagsstevner. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. 12. 10.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: . Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. skal ha medalje eller stjerne.1.114. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane.lagsmesterskap .skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag . enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 . Den som står til gylt medalje. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12. SKYTTERBOKA 2010-2011 12.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje. . Kaigt. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Disse bestilles hos Brødrene Lohne.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. For rangering se pkt. Vinnes gylt først. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 1c.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.eller feltskyting. men har denne.og stjernevinnere. men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.rekrutterings.150 Øvrige diplomer 12. Rekrutt. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Eldre rekrutt og Junior i bane. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. 5006 Bergen. 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 12.140 Lagsmesterskapene 12. kan sølvmedalje fås siden. 2 osv.

SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget.160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek. Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt. samlet poengsum for hele programmet).116 117 .76 77 .103 104 .109 110 .96 97 . Side 12-4 .143 144 . Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 . c.149 150 . Kruset kan vinnes hvert 5. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1. og på 200 m mot 1 m skive.49 50 .89 90 .36 37 . år man oppnår kravet til sølv. a.83 84 .juni hvert år.129 130 .56 57 .69 70 . utgangsstilling som for mesterskapsomgang.123 124 . b. 12.210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai . 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk.5 m skive. Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.136 137 . i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene. Anvisning etter hver serie. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. i alt 30 skudd. Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt. Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen.29 30 . rangeres det etter innertierregelen. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser). Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt..200 Merker 12.43 44 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum.63 64 . Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre.156 157 .

AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4.440. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. Dvs. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Dvs. stjerner. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten.. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler.210. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Første utdeling var i 1948. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Det kan også vinnes tre stjerner (1. 21. Sammen med 3. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. 6. 35 ganger. osv.110). Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. V55. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. året etter at man har fått 3. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten.. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. 24. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør. Dvs.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. 27. får en 5-årsmedalje. for sen. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. 11. statuettstjerne). dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. 12 Side 12-5 . 10.v. (Unntatt Forsvarets personell. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. 2.. vet. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten.. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. Det kan terminfestes flere arrangementsdager. Dvs. Skyteprogram: Se tabell 12.s. 18. 12. det 15. HK 416 og AG-3: 5-års merket. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. 40 ganger o.211 Dugleiksm. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. og 3. Stjerner og statuett.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl. Skytterene må selv betale merker. statuett. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette.. 2. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. se pkt. stjerne). Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten.. Rangeringsregler benyttes etter pkt.. stjerne til statuett. får man diplom for hvert femte år.

men slik at det registreres kun en merkevalør pr. 12 Side 12-6 . 12.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. Skytteren skal registreres via tillitsnett. merkevinnere og sum antall deltakere. korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. 12. Rapporten skal inneholde navn på deltakere. 12. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. Diplom bestilles fra Skytterkontoret. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m. tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43.Forsvarets personell Befal. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon. 5016 Bergen. Merket kan bare vinnes en gang. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom.og samlagsstevner. 1 c-d. 12.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Første gang skytteren greier kravet til nåla. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. får gylt stjerne til å feste på båndet. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. landsdelskrets-og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene. Kaigt. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. SKYTTERBOKA 2010-2011 12.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. anvisning etter hvert skudd. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. pkt. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. herunder også stevner internt i skytterlag. heimevernsungdom. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke. 5 prøveskudd. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. 12. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. Bergen. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling.og vanlig ammunisjon. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 12. landsdelskrets.213 Dugleiksmerket . Serviceboks 1. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. men man kan bare vinne ett merke pr. Ullevål Stadion 0840 Oslo. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet. får han den i sølv.-.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.210). redusert. 3x5 skudd i serier. anvisning etter hver serie.212 Dugleiksmerket . får en 3-årsmedalje. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10. 12. pkt. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. 12. Merkekrav: 240 poeng. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. 10 skudd med anvisning for hvert skudd.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands.210. år. år. 12.210).

3-5. Kongemerket. 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. tillegg for hver bom. medaljer og statuett. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Skytterlagene fører kartotek over merker. 12. 12.Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint . 3-5.Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet . .Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet . For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. i HV-distrikt. Dronningmerket. merkekrav: .Baneskyting .300 Medaljene og merkenes utførelse 12.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet . DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform.Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Mesterskapsstjerne bane kl. 5016 Bergen.Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet . tredje år tildeles gylt merke. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret.Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet .Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet . Tilsvarende merke. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke. Merkekrav: .270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. 5.Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne. Kaigt. tildeles Skytterkongen. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 . evt.1 c–d. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd.Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet . 12. Eses minnemedalje i gylt. Dugleiksmerket. 2. Vinnere må selv betale merker. Lars L. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. 3. andre år sølvmerket. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. et militært arrangement eks. tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. 1 c-d. Kaigt.Feltskyting . Skytterlaget fører kontroll med merkene. Sluttid blir løpstid + evt. 4. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne.Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. gylt: Ikke bånd. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.

DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11. NM feltskyting 7. Forsvarsmerke i DFS 12. 3-5 13. sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. For kl. 37. Gylt Raufossmedalje bane. Den norske Skyttermedalje i gylt. for kl. 31. 25. kvinner senior og kvinner junior. Mesterskapsstjerne felt kl. 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. V55. Sølv Raufossmedalje bane. J med merke i båndet. for kl. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. R og ER uten merke i båndet. For kl. Skifeltmerket i gylt. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 28. 8. sølv og bronse. 39. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. J med merke i båndet. Landsskytterstevnet: 20. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. For kl. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. 40. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 32. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. for kl. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. R og ER uten merke i båndet. J med merke i båndet. V65 og V73. 26. sølv og bronse. Gylt Raufossmedalje felt. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. 36. Skifeltmedalje 33. 6. 38. V55. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. DFS’ ungdomsmedalje sølv. R og ER uten merke i båndet. 9b. Utdeles også i sølv. 3-5 12. Brødrene Lohnes medalje i gylt. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. 34. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. sølv og bronse. 5 stjerner for å feste i båndet. 24. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. sølv og bronse. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. Mesterskapsstjerne bane kl.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . V65 og V73. 2-5/V55. yngre junior. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). J med merke i båndet. 23. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. For kl. R og ER uten merke i båndet. eldre junior. 2-5/V55 15. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. Mesterskapsstjerne felt kl. Skytternåla i gylt og sølv. R og ER uten merke i båndet. for kl. For kl. Sølv Raufossmedalje felt. Mesterskapsmedalje i gylt. DFS’ ungdomsmedalje gylt.114) 14.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 35. J med merke i båndet. for kl. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. 19. 30. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Samlagsstevner: 22. Landsdelskretsstevner: 21.114). 3-årsmerket. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. Raufossmerket. DFS’ ungdomsmedalje gylt. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

..... 13-3 13....100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m..... 13.........................................200 Kgl.... 13-1 13.....13-2 13...... Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen.....360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag .. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter....... 13-4 13... §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1....250 Ikraftttreden................. SKYTTERBOKA 2010-2011 13........ 13-3 13.. ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen......... leie............ 2........ at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere...... 13-2 13......... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret....v...................13-4 13.............. 13 13.........330 Bidrag til kjøp..... .340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner...............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.. Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider. ekspropriasjon mv........... april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 .........362 Vedlegg til søknad om banebidrag ..370 Ferdig utbetaling av banebidrag ... kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane. Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen.....310 Hva skal det ytes bidrag til ....400 Delegering av myndighet .......... §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane.... plikter å vedlikeholde banen. kan foretas av Skytterstyret.... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget............ til nybygging og flytting av skytebane...13-2 13..300 Skytterstyrets bestemmelser ...220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen... Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen.... 13-3 13.. 13-3 13...... 13-1 13..... 13-3 13.... 13-1 13.. ................. 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag............... herunder om hva det kan ytes bidrag til... april 1974....320 Vilkår for yting av bidrag ... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag.......210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ............. valgt av skytterlaget og kommunestyret.....200 «Kg.... om vilkårene for bidrag..... b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 ......................380 Forskudd på banebidrag .. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene. sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget... 13-4 13.... 13-2 13.. 13-3 13........ at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere............. Lag som mottar statsbidrag etter første ledd.................... april 1974» . Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus.....240 Sikkerhet og kontroll .390 Ekstraordinært banebidrag ............. I de tilfelle hvor banegrunn erverves......... av skytebaner av 5........... Utvalgets beslutninger forelegges.. Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd.... av 5....... 13... 13. Til kjøp eller leie av grunn til skytebane....13-2 13........ må valg av baneområde...... res av 5..... Fra samme tid oppheves lov av 3................. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget...... 13-1 13...........230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling ............... samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer..................... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget... §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven... om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører. res........................350 Teknisk og juridisk bistand...... foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret. august 1897 nr...210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1.............. samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus).............. §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.....361 Søknaden stilles til Skytterkontoret... Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen......220 Grunnlag for bidrag .. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret... Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn.forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13.. plikter å vedlikeholde banen......... av banegrunn.. 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven)... 13-2 13... SKYTEBANER Innhold kap....100 «Skytebaneloven» .......

d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell. d) Bidrag som nevnt i 13. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. jfr. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. med minimum 20 aktive skyttere. jfr. Er Justisdepartementet.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. april 1974 13.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan. når det fyller lovens og forskriftenes krav. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. c) Bidrag som nevnt under 13. res. april 1974.res.eller 300 meter bane. Felles standplass for 100. res. 13.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5. punkt 13. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag. av 25/1-1963. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. II. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt. av 5.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten. leie eller ekspropriasjon av banegrunn.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. 13. 13. Før det samlede bidrag utbetales. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. Bidrag som forskutteres til materialkjøp. Søknaden skal være vedlagt.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. av 24/1-1964. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret. 13. opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet.eller 300 13 Side 13-2 .og 200. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. samt kart i målestokk 1:50.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. vedlikehold. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. 13. d) Juridisk og teknisk bistand. Kgl. ytes bidrag til: a) Kjøp.

ytes teknisk og juridisk bistand. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50. i samsvar med pkt 13. 13.i den enkelte sak. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget.000. 13 Side 13-3 .360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. mens overskytende refunderes med 50 %. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. leies ut på åremål. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Søknader sender skytebanekontakten. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. med skytterlaget som eier. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. 13. med skytterlaget som rettighetshaver. 13. bortfestes. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. når Skytterstyret finner det påkrevet. til Skytterkontoret. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. Maksimal egenandel er likevel kr 10.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. jfr skytebanelovens § 2. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan. leie eller ekspropriasjon m.330 1) så langt det passer. må ikke banen eller eiendommen selges. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. til Skytterkontoret snarest mulig. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret.340 2). skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette. leie eller ekspropriasjon av grunn. 13.v.-..340 2) og skytebanekontaktens uttalelse. sammen med sin uttalelse. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. innenfor rammene av bevilgede midler. 13.000 i den enkelte sak.330 Bidrag til kjøp. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres. 13. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av.

hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand. attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. j) Støykonsesjon fra fylkesmannen. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. i samsvar med pkt 13.400 ovenfor. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. 13. 13.kostnadssammendrag. som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler . november.uttalelse fra samlagets skytebanekontakt . 13.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det.400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret.DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. utskrift av ekspropriasjonsskjønn.370. g) Byggetillatelse. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. 13. og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: . reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. 13. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for.340 2). Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. med unntak av pkt. 13. dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig. målestokk 1:5000). 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. sendes søknaden i retur. 13 Side 13-4 . Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. kommuneplanens arealdel. oktober. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. Skjøte. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. h) Skjøte. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. innenfor rammen av bevilgede midler. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1.politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning . i) Kart (økonomisk kartverk. SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret.

. .Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. . DFS/SFU. 14-1 14. .120 Pool-avtaler . treninger og reiser. utstillingsarrangementer. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. . . . 14. . .siste ledd. . 14-1 14. se dog pkt. . . . Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler. . . 14 14.l. . Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen. 14-1 14. . . . SPONSORAVTALER Innhold kap. . .150 Kontroll . . Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: . . . messer. . Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene.110 Generelt. Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. . Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre. . utstyr. 5.140 Reklame. skyttersamlag og skytterlag. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. trykksaksproduksjon e.130 Andre samarbeidsavtaler 1. . Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. . Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. . . . . . . . . . . . Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. . 2.De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto. 7. 4. . . . . . 6. .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet. 14. . Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. .Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. . . 3. 8. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. .130 Andre samarbeidsavtaler . . . 14-2 14. Avtalemotpart eller ansatt hos slik. . .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. subsidiering av ammunisjon. forbruksmateriell eller reisestøtte. Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner. .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. .2 . . . . 14-2 14. . . er valgbare til tillitsverv. lotterier. 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. DFSU. .120. For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. . . . Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. . . . . . 2. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 14.110 Generelt 1. Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. . . . Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. . . . . . . . basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. det være seg direkte tilskudd. .160 Overtredelse . . DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. . annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. . . . . . . som er medlem av lag tilsluttet DFS.eks. . Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr. . . . Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . 14-1 14. . . .120 Pool-avtaler 1. I samarbeidsavtaler vedrørende bingo. produsent/ leverandør og de aktive. . . . De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . 14. 14. . . . .

SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson). rett til å opptre utad på DFS’ vegne. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper. midlertidig fjernes.1. 2. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre.eller produktnavn som arrangementsnavn. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre.eller landsnivåer. DFSU. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. sendes vedkommende skyttersamlag. Avtaler som skyttersamlag.140 Reklame 1.150 Kontroll 1. 3.160 Overtredelse 1. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame. 4.30. herunder firma/produktnavn. herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. Side 14-2 . Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. 14 14.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. 2. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner. For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. 14. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. landsdels. 14. 2. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. 14. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-. samlags-. herunder om størrelse av firma/ produktnavn.

antidoping.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15.200 Doping . . . . Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag.200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. . . . § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. . Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. . DOMS. 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. SKYTTERBOKA 2010-2011 15. 15. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. . I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. . Doms. Når særlige grunner taler for det. jfr pkt 15.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. . . . Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes.no. . uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. . . . § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser. . DOPINGREGLER. . b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll. § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0. . . . . . 15. . nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. . . 15-1 15. . .100 så langt de passer. § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15.2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. .100 Generelle straffebestemmelser . forbytte eller ødelegge en dopingprøve. . d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. . . Domsutvalget. c) Å forfalske. .og Appellutvalg . kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. . .200 § 4 første ledd. likevel kap15. 15-2 15. . 15 Side 15-1 . . STRAFFEBESTEMMELSER.200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS.200. jfr. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. .

§ 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger.Doms. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. 15 Side 15-2 . Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. Med mindre det anses som urimelig. taper også utøver premier. 15. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. For brudd på bestemmelsene i 15. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse.200 til Domsutvalget. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet.200 § 2 a. unntatt betablokker. dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. eksempelvis av sosiale grunner. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. V65 og V73. Dersom betablokker er foreskrevet av lege. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt.og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica).300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. I særlige tilfeller. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.

Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving.15. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Suspensjon er ikke straff. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. jfr.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. §9 Doms. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4. Avgjørelsen. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. dog ikke straff for doping.200 kan komme på tale. skal utformes skriftlig. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. Appellutvalget skal bestå av leder. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 . nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. § 1-3.500 Lover for skytterlag. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort.

SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad. kan avgjørelsen ikke overprøves. . når særlige omstendigheter taler for det. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått. kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Vedtak om benådning krever enstemmighet. gi benådning. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran.

se kap. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. .100 Bidragsordninger i DFS. 16 16. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. . .100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner. BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. . . . 13.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . 16. .no 16 Side 16-1 . SKYTTERBOKA 2010-2011 16. 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. . . gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. . . .dfs.

. Innen 15. . . 7. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. . . . ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. . . 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg. . . Generalsekretæren/Ass. 17-1 17. . Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. . hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. . Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. 17-2 17. . 11.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. . . . Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. . . . . . Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. . . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. 10. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel.110 Den sentrale ledelse 1. . . . . . . . . . Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. 4. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. . . . skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. 2. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. . . . januar. . april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. . 17. 17 17. . . . . . i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. . oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . og sammensetningen av disse. . . andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. . . 8. Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer. . vedtas av Skyttertinget. . Sverige og Norge. SKYTTERBOKA 2010-2011 17. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. . . . . 6. 12. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. . 17. . . . . Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. . . 13. . Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. . . . . . revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. . . De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. . Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. 2. Innen 1. . . 9. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. 17-1 17. hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. 17. . Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 17-1 17. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. og det går ut henholdsvis tre og to. Innen 1. . .110 Den sentrale ledelse. . . . . 3.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg .100 Instrukser . 5. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. . . . .

SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer.og rekrutteringsarbeid. 2. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. 2. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Utvalget skal sende nødvendige rapporter.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. 5. 6. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene. 6. Ledelsen for ungdoms.og rekrutteringsskytterne. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år.v. Er det flere skoler innen lagets distrikt.må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms. . b. 4. 4. 8. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte.skal utarbeide opplegg for ungdoms. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 17. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. . Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a.og rekrutteringsvirksomheten innen laget..130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. Utvalget er underlagt lagsstyret. 10. Side 17-2 . Funksjonstiden er 2 år. herunder informasjon m.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. melding om valg m. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. til Skytterkontoret. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år.og rekrutteringsarbeidet i laget 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9. lokale og geografiske forhold etc.v. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. En ungdomsleder. . 5. 3.skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. sørge for at det drives instruksjon. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. . Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. samt annen form for instruksjon og lederopplæring. 17 17. 7. 7. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse.

..121 Det sentrale skifeltutvalg ....100 Instrukser 18...18-1 18.... Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags.......130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre..... Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund......... e.. og sammensetningen av disse.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter ...Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte. h.......skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. Annet ......holde presse...18-1 18...Midler som DFS/SFU selv makter å samle... Denne har ikke stemmerett i utvalget. i............. Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett....130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt .påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse.. Skytterkontoret stiller sekretær............ .... b. 18. d. kan ankes inn for DFS/SFU ..18-1 18...fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning... .Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 . sekretæren attesterer alle regninger.legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær.110 Generelt Inntil 1985 ble både ski.Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting.......og lagsplan... a.........18-1 18.18-1 18..18-1 18......... 18.....har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige. 18... 18.....122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt .122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag. da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet..sekretærens oppgaver: ........Ankesaker.... DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret..140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt . ... Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990....100 Instrukser ..........120 Organisasjon 18.. .............. f....18-2 18..... Myndighetsområde: ....... ..... Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU.... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap..og ellers etter DFS’ regelverk.. ......fastsette terminliste for sesongen i god tid............ Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer..... Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer.........DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen..bistå arrangør av NM med teknisk veiledning.. ........ SKYTTERBOKA 2010-2011 18...... ...... Utvalgets oppgaver er å: . ......... 18 18...... ammunisjon og utstyr for øvrig...... radio og fjernsyn underrettet om virksomheten..... Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg..120 Organisasjon ........ samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU).finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting. .. 18....DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.. g. skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen...... Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år.18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting.. Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer.. . .......... .og skifeltskytingen administrert av DFS......123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg. har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting.. c......... vedtas av Skyttertinget.Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art.121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) ...18-1 18.....110 Generelt ...123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt.

18. 18. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. 18 18 Side 18-2 . ammunisjon. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. Utvalget skal. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a.Budsjettansvar. 5. 3. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. utstyr m. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større. dvs. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. e. hvor geværene ligger på standplassen. 4. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder. treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. konkurranser. . b. 9. drive propaganda for skifeltskytingen. Instruksen ble gjeldende fra 1. herunder i første rekke Heimevernet. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. skyting og langrenn på snøføre). og avlegge regnskap herfor. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. 7. i samarbeid med skytterlagene. åpne renn. 8. Alminnelig opplysningsvirksomhet. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. Funksjonstiden er 2 år. iberegnet de nasjonale mesterskap. samt Forsvaret. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. 2. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. 3.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. Dette vil gjelde så vel rekruttering. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. 10. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. våpen. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen.v. 4. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. .140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. d. januar 1991. c. 2. 6. SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. 5. aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening.

... 1 og 2 km......... V1-2 6.....00 Antrekk .......00 Skytestillinger ....00 Stafett ........................... Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner.........................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.......... Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen...................................... Asp.............................................. Målgang for kl............. V1-6 16.........00 Skifelt ........... V1-3 8.................. V1-1 3....... V1-1 5..................................00 Figurmateriell og skyteprogram . og ER etter 3.................... bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km.......00 Skogsløp med skyting – normalprogram... V1-1 4.........10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr..... V1-4 10........00 Protester og overtredelser ..00 Stilart ....0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS..............00 Jury. 2...................... V1-5 14.. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1...... Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.....00 Våpen og ammunisjonsreglement ..........00 Skifelt – sprint .... men de kan delta............... SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1..........................00 Skifelt ..normalprogram 2........... V1-5 12........00 Sikkerhet ...... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km...... V1-3 9.... V1-6 2............ og R umiddelbart etter 2....... V1-5 15...... Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett......................... For klassene Rekrutt.... skyting.00 Skifelt – normalprogram................................sprint 3............20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr...... V1-4 11....... 3.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr.... V1-3 7............... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca.......... V1-5 13...................00 Spesielle bestemmelser ...... V1-1 2.................................................. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk... 1...00 Klasseinndeling/klassesetting .......... V1 Side V1-1 ......................................00 Generelt ..........00 Skogsløp med skyting – sprint ............. skyting........... Skytterklassen går 2 runder......................

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. og R eksempelvis umiddelbart etter 2.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting. 5. V1 5. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. 4.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. Målgang for kl. . Skytterklassen løper 2 runder. 4. 30 sek. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. 30 sek.00 Skogsløp med skyting – sprint 5. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. 30 sek. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1. skyting. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. bom 30 sek. Asp. SKYTTERBOKA 2010-2011 3.5 km. skyting. 30 sek.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr.

Finfelt. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass.70 i dette vedlegg. Dette.30. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Eldre rekrutt. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. og følger kalenderåret.20 Seniorklassene Det vises til pkt. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting. 8. januar. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. I offisielle mesterskap som NM. samt om det blir benyttet selvanvisere. samt respektive lag og samlag. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. normalprogram eller sprint. maksimalavstander osv. 7. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. iht. Dvs.310 og 9. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. Skytterboka pkt.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor.00/3. Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse. 7. starter utøveren her fra 1. 8. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. V1 Side V1-3 . 8. 7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. og i finfelt ca 100m. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2.00/5. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer.00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting. 7.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer. 9.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet. Sløyfer á 1 km (skogsløp). når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. desember. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B. 7. 200m.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. 7. er basert på alder. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.00/4.00 Figurmateriell og skyteprogram 8. 6. samt Veteran 55.00 i dette vedlegg. 8. skal være kunngjort på forhånd.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Skyttere i klasse Rekrutt. Løpere.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. De følger vanlig klasseinndeling.00 Klasseinndeling/klassesetting 7. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. pkt. 2.

312 gjelder.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht.12. 8. eller oppbevare det på standplass.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. Skytterboka pkt 9. 8.og ammunisjonsreglement gjelder.50 i dette vedlegg. Unntatt er klasse V55. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. 8. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. 9.00 Våpen. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Dette skal framkomme i innbydelsen. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. Kvinner kan delta på herrelag.00 Skytestillinger 9. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 . I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. 10.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. Dvs.30/9. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. 8. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere. 10.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen. 10. 8. 8. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. All skyting skal foregå på 100m. 10.20/9.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange.40/9. 40 mm. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte.40 Stafett . Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. 8.2010. SKYTTERBOKA 2010-2011 8.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. Anvisning skjer umiddelbart. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. Det skytes hovedsakelig i liggende.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. 10. 9. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram.41 Stafett . Ett hold liggende og ett hold stående. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. Det benyttes fellesstart. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. Andre egnede alternativer kan også nyttes.og ammunisjonsreglement 10.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk.

11.5kg. Etter hver skyting.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes. V1 Side V1-5 . på en slik måte at det ikke kan brukes. sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. 11.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6. 12. skal våpenet tømmes. 11.00 Sikkerhet 11. Hvis lege ikke er til stede.237. 13. gir ikke rett til omstart. 12.Avgjøre protester. før standplassen forlates. Se Skytterboka pkt. 14. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Når våpenet bringes med under løpet. . skytejakke og skytehanske.v. Likeledes når løperen henter og returner våpen.00 Antrekk 12. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. unntatt spesialbekledning som skytebukse. Når løperen tar våpenet av og på. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. telefon.00 Stilart 13. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: .Avgjøre om et renn skal innstilles.00 Jury 14. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates.og føreforhold eller andre årsaker. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. sivilt løpsantrekk. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. foretas visitasjon når våpenet flyttes. 10. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. 11.Avgjøre alle tvils.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder.600 og pkt. foreta diskvalifikasjoner. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser. 7.og tvistemål som måtte oppstå under rennet.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen. dvs.s. . I stedet for å spenne våpenet ned. men det anbefales ved større konkurranser. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. 11. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Når våpen oppbevares på standplass. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. Det er ikke krav om at lege skal være til stede. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. . utsettes eller avbrytes på grunn av vær. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. D.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet. 11. . skal det ikke sitte magasin i våpenet.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas.Godkjenne offisiell resultatliste.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1.

00 Protester og overtredelser 16.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff. pkt. . overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: .10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. Juryen behandler protesten umiddelbart.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret.Bevisst skyter på feil skive.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. Er det ikke oppnevnt jury.Bevisst skyter for mange skudd. 16.Benytter skøyteteknikk som stilart . 15. behandler arrangøren protester og overtredelser iht. eller ha patroner i magasin sittende i våpenet.20 i dette vedlegg. .10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS.Benytter ureglementert antrekk. unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. V1 Side V1-6 . Tidstillegg 3 min for: . som gir tidstillegg.Benytte ikke godkjent skytestilling. SKYTTERBOKA 2010-2011 14.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd.00 i dette vedlegg. . deltaker. 15. .20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. målgang. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. . . skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. 15. og straffens omfang.Opptrer i strid med pkt. Flg.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting.00 Spesielle bestemmelser 15. .Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. 16. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. 10. 15. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte.

...........Opplæringstiltak .............................. 1.......................Ikrafttreden 1.................4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen...... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak...... Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter.....2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs.... Avtaleperiode ...... V2-4 1.............10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ......... V2-4 3.......... V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid .og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling.................. V2-1 1 Formål ...................... Tiltak/plikter/markedsføring .... slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere................... Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar..........10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1... V2-1 2 Opplæringstiltak . regionalt og lokalt.............................................. sentralt..... Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen........ 2........ Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene......................................................................................Reforhandling/heving av avtalen ........ Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd.1. Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben..........................................................1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV..og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner......... V2-4 1...... V2 Side V2-1 .....20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS ....3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse. V2-1 3 Felles konkurranser .... V2-4 10 Ikrafttreden .............Ammunisjonsdistribusjon . 1.......................... b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger........1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: ...........2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen........... og som gagner så vel DFS som HV.... V2-4 2.......... V2-2 5 Felles bruk av anlegg ....................... 1.......... Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen ..Felles bruk av anlegg .HVs assistanse ved DFS arrangementer ....... c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS............ SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1.. V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement................. V2-4 4....Tiltak for økt samarbeid .................. medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan... V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon .......... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering.Felleskonkurranser ..........1 Sentrale opplæringstiltak 2.... 2............ 2..........................................Formål . V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen ........... Vederlag ... V2-3 8 Profilering............... a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret.1. Formål ...Profi lering .................... En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole....... V2-4 5... V2-4 1.......... og Heimevernets skole...............

2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. 5. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. 2. mai. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. 2.v. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. Kursgodtgjørelse utbetales ikke.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. Felles bruk av anlegg 5. regnes tjenesten som plikttjeneste. 4. når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. oktober. Søknaden rettes til HV-distriktene. 2. driftsmessige forhold m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Slike anlegg.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS. 5. 2. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. samt nødvendig vedlikehold.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. for sitt anlegg. 2.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis. hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer». Koordineringen skal skje innen 15. V2 Side V2-2 . Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. 3. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. Forutsetningen for at dette skal skje. Frist for å søke midler til skytebane er 15. 3. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå.og miljømessig utbedring. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. året før.

1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter. august hvert år.1f. herunder forhold vedrørende støy. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. oktober året før aktivitetene skal foregå. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter. pkt 7. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget.. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner. men ikke stemmerett. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. så snart dette er klart. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. innen 1. så snart disse er ferdigstilt. V2 Side V2-3 . Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. bruksrettigheter m.2. jfr. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. Representantene har talerett. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. sikkerhet. men ikke stemmerett. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. 5.v. hvor han har tale-.e.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. se pkt. skal: 7. med tale-. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. herunder fastsettelse av frister for påmelding. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter. for neste år. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. 8. men ikke stemmerett. 6. Møtet må holdes senest 15. 7. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. 7. 7.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. HVrepresentanten har tale-. 7.

Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. 3. 8. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. august 2005. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. 8. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. 8. 4. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. dette innen 3 mnd før stevnet. desember 2004. transport av materiell og tilrettelegging.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager. V2 Side V2-4 . ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. 1. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider. 9. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren. 10. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. 5. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. men på distrikstnivå er det presse.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. 2.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV.

og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving.og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. Funksjonstiden for representantene er to år. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter.110. Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4. 3. 44.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. samt til klassevinnerne i kl 3.. 4.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). 4. 50. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala).5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. 4 og 5.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11. 43.. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. 4. 45.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. 3. 60. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. 3.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret. og skal graveres ”NC” og årstall. Hvis flere skyttere deler en plass. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg..1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. osv. Målsetting Norgescupen skal være et PR. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. Komitéen konstituerer seg selv. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen.1. V3 Side V3-1 . 80. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist. Stevneopplegg 3. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Vestlandet. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen. 70. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. enten på agraff eller på annen praktisk plass. 2. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. 3. 3. Sørlandet.

00 siste stevnedag. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. Side V3-2 . kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. V3 6. vedtatt av samlagets ombudsmøte. e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg.164. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8. og kan forandre det ved behov. SKYTTERBOKA 2010-2011 5.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen. brev.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket.dfs. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5. 5. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene.no. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg. opptreden til standplassledere. 5.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. 5. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka.160-8. faks.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift. 5. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren.

og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. hullspiss eller lignende). Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. Skytingen må foregå samme jaktår. Bestått anvises som innertier. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . Personer som pga. Tillatte skytestillinger er liggende. knestående.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. 1. Legeattest skal være vedlagt søknaden. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. å ha avlagt tredve . Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. For kombivåpen (riflehagle). Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss.obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. moskus.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. ulv.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. villrein. og i henhold til nedenstående instruks. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt. unntatt terminfestede feltstevner. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse.skudd mot dyrefigur. 1.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. på standardskjema. feilskyting og tolkning av treff. offentlig godkjent skytebane. 30 cm i diameter som er angitt på figuren. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg. villsvin.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. bjørn. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. ikke bestått som bom. men ikke synlig fra standplass. rådyr. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien.30 . Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. 1. hjort. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. jerv og gaupe. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. for eksempel AG-3 og lignende. Det anvises bestått eller ikke bestått. 1. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.

forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen). innskyting m. Lag og foreninger som har behov. samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. V4 Side V4-2 .19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning. sittende i skytebenk. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. med fast anlegg eller på annen måte. Treffområde. 1. f.17 Legitimasjon . Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe.18 Trening . Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. treff med alle fem skuddene. kan registrere jegere med fødselsår og navn. Løpende elg. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det. 1. Ingen må skyte før det er kommandert ild. stående stilling.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende.kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. 1. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. stående stilling. 1. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. men kan kreves fremlagt.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. Standplassleder plikter å kontrollere dette. minst tre av fem skudd.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne.eks. 1. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. 1. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. kne eller sittende stilling. 1. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid. minst tre treff av fem skudd.v. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. 1. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm.kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. Stillestående elg.

For baneskyting er begeret uendret. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. V5 Side V5-1 . tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. til 5. Dronningmerket. vinner den med flest innertiere.10 Landsskytterstevnet 1. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Et lignende merke. klasse. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5.M. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». Ved poenglikhet på 35 skudd. Engangstroféer H. vinner den med flest innertiere.o. 10-ere. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.m. Ved poenglikhet på 35 skudd. Landsskytterstevnets standardbeger Innført f. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). til 5.

V5 Side V5-2 . 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. 3-5. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. vinner den med flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 10-ere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 i mesterskapet for 3. Rikes minnepremie Tildeles nr. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd. Kjell Kr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. til 5. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen.

. klasse.m.o. V5 Side V5-3 . til 5. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 10-ere. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.o. 10-ere. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr.. 4. 6.. Ved poenglikhet på 35 skudd. eks. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Skyttere som etter Superfinalen i evt. SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. og 7.m nr. 2 t. 4 t. vinner den med flest innertiere. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. omskyting om prinsessetittel. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). Omskytinger. Tildeling av sølvbeger til nr. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. omskyting om 1. beste skytter i mesterskapet for 3. og 5. 9-ere osv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 7 i mesterskapet (54 skudd). nr. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. på 10-skudden i finalen. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e).

tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. 10-ere. Regelen om flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 42 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd. 9-ere osv. V5 Side V5-4 . vinner den med flest innertiere. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971. brukes ved poenglikhet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. 10-ere.

Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang. og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting. 42 skudd. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd).DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V5 Side V5-5 . «Kvinner i Forsvaret» . Forsvarsstabens premie (tidl. ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009. på 42-skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Oppsatt første gang i 1969. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. V5 Side V5-6 . Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Ese d.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen.y. Skytterne på lagene som blir nr.

Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.-5. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. 10-ere. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. som ble utdelt første gang i 1967. A. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3. 10-ere. Ved poenglikhet på 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. vinner den med flest innertiere.medaljen). Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal. vinner den med flest innertiere. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 35 skudd. Det er diplom til medaljen . V5 Side V5-7 .

vinner den med flest innertiere. Ved poenglikhet på 35 skudd. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. Regelen om flest innertiere. 10-ere. 10-ere. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. Nr. tilfaller det nest beste skytter. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. klasse.-5.medalje. 10-ere. Hvis vinneren har fått uret tidligere. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV.og bronse. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. osv. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. vinner den med flest innertiere. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. brukes ved poenglikhet. . Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. 9-ere osv. 2 og 3 får henholdsvis sølv.

35 skudd. 42-skudd i klasse Eldre rekrutt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. V5 Side V5-9 . Ved poenglikhet på 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. vinner den med flest innertiere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. 10-ere.

Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. 2. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. Nordre Land. Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. Målselv. Blaker 149 V5 Side V5-10 . Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. klasse. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. 9-ere brukes ved poenglikhet. Jondalen 150 2005 Eva N. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland. 10-ere. Schøn. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. 1997 Øyvind Engen. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter.-5. Regelen om flest innertiere. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt.

Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. De fire første vandrepokalene. Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli. Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. Knut Skjelland. Regelen om flest innertiere. Rissa 100 2003 Christian H. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. og Arild Røyseth. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Fana 100 2001 Geir Finstad. Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. som har vært oppsatt i denne skytingen. Lilleng. 10-ere. Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær. 2000 John Olav Ågotnes. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune. for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. Mette Elisabeth Finnestad. ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. Andebu (1981). 1993 Tor-Arne Solbakken . Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 . Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Åsane/Hordvik (1992). Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Søgne (1999). Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth. Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. 9-ere brukes ved poenglikhet. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Steinkjer (1965). Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken.

1 får 10 poeng. Asker (1979) Hans Walløe. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. Edvin Aamot. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. 2 får 9 poeng osv. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. Imenes (1997). Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. Vikhagen. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. 10 får 1 poeng. med DFS 100 års jubileum.. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim. den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. Torsnes (1991) Anders Metveit. Det skal skytes om pokalen i 6 år. nr. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot.nr. Nordstrand (1985) Robert Larsen. 1993 Tor Arne Solbakken. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng.

Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. som ble vinnet til odel og eie av Per Skei. Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen. Stjørdal. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. 2006 Lars Indergård. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Vikhagen. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. Vikhagen. Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. i 2005). Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. 2005 Ann Kristin Å.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005).

Erstatter Nationens pokal V. Løiten 2003 Sigmund Våge. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Farsund 2005 Trond Glidje. Omskyting ved like resultat. Kyllingstad. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. klasse på 25-skudd i baneskyting. Regelen om flest innertiere. Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik. Finnestad. Gjesdal « 431 2005 Mette E. 2002 Johannes Linnerud. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Nordstrand 247 2008 Mona Isene. Vareld 2004 Terje Johannessen. Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. 10-ere. 9-ere osv. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. brukes ved poenglikhet. Tråen. Finnestad. Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. 2001 Heidi Rognli. Søgne (2006) 2007 Giske Bach. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. til 5. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes.

sk. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. Skramstad. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord.10d 1958 Lorents I. 9-ere osv. 1930 Sig. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås. Beiarn 2002 Alf Høysæter. 1931 Ingulv Barstad. Løiten 1997 Christian H. Åmot 92 « 1955 Lars L. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 . Rygge 1994 Ove Vik. Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. 1929 H. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Lilleng. Hofstad. M. Løiten 92 10-delt fig. Åslia 1996 Dag Lien. Regelen om flest innertiere. Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. brukes ved poenglikhet. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck.sk. Nyborg 1986 Bente Omestad. Ådalen 90 « 1939 L. 1932 Arne Hanssen.. Tysse 2003 Toni S. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. Raumnes 2000 Artur Kårstad. Trondheim 48 5-delt fig. Oslo Ø. Bøe. 92 « 1952 Asbj. Oslo Ø.y. Fredrikstad 49 5-delt fig. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. 85 « 1947 Lars L. Oslo Ø. Fana 1995 Øystein Lilleåsen. 48 « 1937 Kåre Myhrvold. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. Vik. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden.Thorbjørnsen. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Hovdedalen. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. 98 « 1971 Oddvar Staxrud. Oslo Ø. 1938 Einar Viker. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. Ese d. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård. Grong 93 « 1953 Hans Titterud. Sklet. Granvin 92 1 1/2 m. Grong. Strand. Degernes 91 « 1954 O. Oslo Ø. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg. Oslo Ø. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås. Oslo Ø. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle. Anshushaug. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. 99 « 1982 Helge Knudsen. 95 « 1959 Jon Istad. Sørli. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud.y. Magnor 46 « 1933 L. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. Hoff.. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet. Gol 98 « 1973 Jon G. Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen.sk.sk.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 96 « 1966 Olav Jordet. Os 99 « 1980 Hans Skaar. Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen.10-ere. Råde 1998 Tore Reitan. Stord 1990 Tor Harald Lund. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. Ese d. Oslo 30 gruppefig. 49 « 1935 Th. Oslo Ø. Nøtterø 1992 Einar Tunheim. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Os 99 « 1981 Magne Landrø.G. 93 « 1949 M.

Hadding 7.79 1982 Gunnar Myrset.89 1983 Ove Robin Lund. Eidsvoll Verk 8. Hådalen 9.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Elverum 8.Andebu 8. Vindafjord 7. Aurland 7. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven. Ringebu & Fåvang 7. Lakselvdalen 2004 Tore Veie. Grindølen 2001 Reidar Ågedal. Grindølen 2002 Rune Liestøl. Søndre Modum 7. Hovdebygda 8.6 1978 Arne Strendo. Ugland 9. Styrvoll 2007 Roy Håkstad. Ålvik 8. Oslo Østre V5 Side V5-16 . Vikeldal 7.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger.56 1979 Sigmund Låte. Sokna 8. Halsa 7. Rissa 2005 Nils Bernt Rinde. Eidsvåg 7.11 1993 Harald Tandberg.60 1981 Halvard Kalaoja. 1975 Knut Skjelland.17 1994 Robert Larsen. Hornnes 7. Søgne 1999 Trond Bråten. Ålvik 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sokndal 2003 Roy Håkstad. Hadding 7.79 1984 Arnfinn Hovde.6 1977 Arne Strendo. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold.37 1985 Jan Erik Olbergsveen. Mykland 1998 Tor Harald Lund.67 1980 Johan Linga.8 1976 Lars Tørresvold. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg.25 1988 Kjell Lervik. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal. Farsund 2006 Hans Kristian Wear.55 1987 Bjørn Lien.15 1986 Johan Linga. Torsnes 1995 Thomas Holden.48 1991 Arne Skahjem.90 1990 Arne Fossmo.61 1989 Torgeir Uleberg. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.

Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Regelen om flest innertiere. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). Vikhagen. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 . Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. vil ikke fatet bli delt ut. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. 10-ere. 2008 Ann Kristin Å. 9-ere osv. Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m.

2001 Arnt Erik Aune. brukes ved poenglikhet. Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. 10-ere. Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. 2005 Marita Sollien. Sem 30/20 2009 Mona Isene. klasse på 25 skudd baneskyting. til 5. Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. 9-ere osv. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg. Finnestad. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. Regelen om flest innertiere.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vikhagen. Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud.

1 menn senior – normalprogram Nr.normal Nr.sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. AG3 menn .20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. 1 Kl. 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. 1 Kl.normal Nr. AG3 menn . V5 Side V5-19 . AG3 kvinner . 1 Kl. M. AG3 kvinner . 1 menn senior – sprint Nr. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 Kl.

Eldre rekrutt og Rekrutt.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 3 til 5. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl.120 og 12. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. 2 i menn senior – normalprogram. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. Vedlegg 5. Side V5-20 . 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr.Vinner av mesterskapet for klasse 3. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Raufoss A/S medalje (gylt. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . til 5. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. 3 til 5.120 og 12. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. sølv.Vinnerne av klassene: Junior.Vinner av mesterskapet for kl.300. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. Vedlegg 5. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . Eldre rekrutt og Rekrutt. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier.Vinnerne av klassene: Junior. 12. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. 12. V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: . 1 menn eldre junior – sprint Nr.300. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 3 til 5.

Ringerike 345 Tor-Erik Fossli. Balestrand 285 Kjell Skøien. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen.. Levanger 495 Jul. Anshushaug. Østern. Monsen. Kvamme. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Flesaker. Trondhjem 801 Olaf Fosvik. Jørgensen. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Soknedal 331 Petter A. Gylstad. Trondhjem 138 548 R. Andebu 89 295 Karl Hagen. Bolstadøyri 1808 John Voje. Røstad. Rydningen. 1010 Mathias Glomnes. Kongsberg 259 2448 Lars L. Rygge 347 Erling Fledsberg. Nordstrand 328 Magne Landrø. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Meek 336 Magne Landrø. Namsos 143 391 Fr. Oslo N. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. Bergen N. Granvin 334 Arve Skjeflo.. Oslo Østre 277 St. Nilsen. Søgne 338 Ove Vik.. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Tønsberg 357 Olaf Husby. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Sande 268 1245 Th. Lyngen 820 Guren A. Kuløy. Oslo Østre 339 Per H. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. Voss 325 Gudm. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Øisletten 80 763 Franke Onsrud. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Grong 329 Thormod Næs.y. Bergen 86 386 Herman Skøien. Kristiania Ø. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Kristiania Ø 83 868 Sigv. Skien 390 Olaf Frydenlund. Ese d. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes. Fjeld 383 Nils H. Drange. Oslo Østre 330 Olav Medås. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. Braathe. Balestrand 275 2031 Olav Medås. Florø 340 Peder Myrset. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Grue 270 4900 Odd Sannes. Målselv 349 Ingvar Brohaug. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. Skoger 136 1089 Kr.y. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli. Ese d. Ese d.O. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme.M. Østre Toten 335 Jon Klyve. Skoger 78 341 Jacob Bjerke. Håbesland. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Gløtvold. Stange 350 Nils D. Kristiania N. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Nordre Land 340 Bjørn Solberg. 346 Mette E. Ese d. Skarkerud. Smølen 83 528 Rasmus R. Fana 345 Yngve Lorentsen. N. Oslo Østre 271 1650 Lars L. Rysdalsnes. Blaker 346 Vebjørn Berg. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Farnes 339 Kurt Arne Berglund. Nordre Land 342 Torkil Berg. Hårstad. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Thune. M. Oslo 86 745 Herm.. Kristiania N. Lerskaret 75 288 Ragnv.y. Kongsberg 336 Egil Melvær. Moss og Våler 344 Trond Kjøll. Tistedal 276 Tom Seeberg. Maseng. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. Ålvik 339 Bjørn Solberg. 273 Lars L. Mysen 335 Olav Medås. Stange 365 H. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Sklet. Land 348 Jan H. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. Skytterkonge Poeng Chr. Granvin 335 Thormod Næs. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Oslo Ø. Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Oslo Østre 332 Lorents I. Stange 341 Ole Holm. Oslo Østre 326 Kjell Skøien. Hadding 340 Bjørn Solberg. Grue 268 4200 Jens Fredbo. Balestrand 340 Magne Landrø. Finnestad. Skjerpe. Målselv 347 Arild Brodahl. Bergen N. Målselv 345 Edvin Aamot. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. 440 M. Alen 621 Mathias Glomnes. Kjærås. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad. 143 1268 Ingulv Barstad.y. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud. 293 M. Bolstad. Os 675 Kristian Søbakken. Kristiania 392 Bernt Sørum. Balestrand 278 Lars L. Nærbø 83 1500 Ola Mo. Trøgstad 138 1032 Kr. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Fana 341 Ole N. Aalvik. 327 Einar Nesmoen.

Bardu Karstein Skundberg. Grødeland. Ålvik Stein Erik Bredvold. Ivar Renmælmo. Skogn 138 Nord-Norge II kr. Oslo Østre Jon Sørgaard. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim. Oslo Jan Kamsvåg. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Åmot Olav Medås. Ålesund Harald Tveiten. Fosna Kjell Skøien. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul. Kr. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Bardu John Kjellvold.sand Dag Midthun. Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Asker Magne Strand. Flydal. M. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. 270 Mørekrinsen Thor Aae.B. Oslo N. Trondheim. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Steinkjer Einar Gjelstad. Løiten Odd Langvann. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. V. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Oslo Ø. Loftet. Leif Brox. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. P. Narvik Arve Skjeflo. Sneve. Røyken Tore Hartz. Nøtterø Olav Medås. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen. Voss Lars Hallvard Ese. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H.J. Hoff.K. Kongsberg Egil Melvær. Valsøyfjord Arne Svarverud. Munkeby. 82 Nord-Norge II kr. Hans M. Tjønneland. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Midtre Jølster Robert Larsen. Ingv. Mo Gunnar Årsvoll. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Hattfjelldal Harald Tveiten. Sulitjelma 132 Viken II krets T. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken. Elverum Finn Amundsen. Røsok. Bodø Ø. Tysse. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Bodø Ø. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. B.sand Arve Skjeflo. Toten 139 Fjordane krets A. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Skredegård. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Odda 135 Mørekrinsen Kr. Ese. Skien 77 Viken I krets K. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. Hagen. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Straumsnes Bjørn Sirijord. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Vik. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Sørdalen Erling Abrahamsen. Steinkjer Finn Amundsen. Hammerseth. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Elverum Magnar Olafsen. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. Ø. Elverum Olav Medås. Farnes Hans Bjørnådal. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås. Balestrand R.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Bjugan. Kvinesdal Arne Nicolaisen. Erling Evenstad. Hjelleset. Skøien. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug.M. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Ingebrigtsen.T. Storhaug. Steinkjer Olav Rydså. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Løiten 139 Fjordane krets A.Balestrand Reidulf Hjellen. Klepp Hallvard Stormoen. SKYTTERBOKA 2010-2011 H. Åmot Åge Guddal. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets.L. Røvassdalen Arve Skjeflo. Grue 263 Mørekrinsen L. Olsen. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Granvin Nils Stenså. Opland. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Tysse. Granvin Per Ongstad. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Øgstad. Oslo Østre Odd Sars Olsen. Løiten 80 Fjordane krets H. Mo Åge Birketvedt. Olsen. Nord-Odal Per Ongstad. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Odd Knarbakk. Topdal Odd Jakobsen. Sem Thor Aae. Jensen. Myrvold. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Vik. Målselv 78 1922 Viken I krets. Haugen. Holmen. Valsøyfjord Oddvar Forbord.sand Jon Klyve. Ivarrud. Kongsberg Reidar Johansen. Østensen. Heggestad. Nesjestranda Odd Nytrøen. Hagen. Nidaros Lars L. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Bodø Østre Tore Hartz. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr.Ø. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen.Ørlendingen Jørund Lien. Per Ongstad. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Bodø Ø. Florø Odd Nytrøen. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Nilsen. Løseth. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Kr. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Oslo Ø. Kr. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Bardu Erling Abrahamsen. Sørum. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Målselv Arve Skjeflo. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Kirkesdalen Einar Sletten. Lødemel. Åsnes Olav Aasen. Ø.W. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals.

Elverum Magne Landrø. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland. Alta Edvin Aamot. Høland Bitten Jødahl. Hommelvik Odd Arne Brekne. Laksevåg Ola Kristiansen. Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Kr. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Balestrand Frode Kristensen. Nord-Odal Kai Gjølberg. Nordre Land Edvin Aamot. Grue Eva Kjelgren. Hemne Morten Svendsen. Fivelstad. Fana Ola Tore Dokken. Nordstrand Hallvard Stormoen. Nordre Land Åge Bergdal. Granvin Odd Knarbakk. Rælingen Henrik Døhl. Riflen/Skoger Trond Bråten. Farsund Karl Inge Hansen. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. Falken Jarl Stølen. Torsnes Øyvind Sirevaag. Trondheim Trygve O. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Grong Jens Fredbo. Ivar Renmælmo. Stange og Romedal Olav Småbakk. Fana Jon Roti. Bjerkvik Steinar Paulsen. Balestrand Karstein Skundberg. Tynset Morten Øystein Rudi. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Gimse. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Ørlendingen Kristi Haug. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Høylandet Guri Melleby. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Svorkmo Arild Røyseth. Hadding Lars Hallvard Ese. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Voss Hans Walløe. Fiskum Johan Hunæs. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Bodø Østre Hans Bakken. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Bodø Østre Ove Vik. Høland Inger Haug. Oslo Åse Moa. Jølster Inge R. Vennesla Edvin Aamot. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Vestre Målselv Ola Lunde. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Nordre Land Kåre Høitomt. Opdal Eva Kjelgren. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Evenes Bente Omestad. Toten Trygve Kjetså. Stavanger Roar Lillebo. Nidaros Lorents I. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme. Gusdal. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Trondheim Olav Medås. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Svorkmo Dag Kihle. Opdal Guri Melleby. Oslo Ø. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn.sand Arne Strendo. Rælingen Ingebrigt Kulset. Målselv Hans Bakken. Andebu Ola H. Oslo Dag Storhaug. Strand Lars Hallvard Ese. Nordre Land Bjørn Solberg. Iveland Kine Gjerstad Eide. Evje Olav Medås. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. Bjerkvik Sigurd Aaram. Stallvik Tor Arnfinn Homme. Rike. Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Thoralf Brekke. Seim Jørgen Andersen. Gimse. Bergen Nordre Eivind Modig. Løiten Steinar Lunde. Grue Magne Strand. Hadding Jørn Olsen. Imenes Arild Røyseth. Høland Guri Melleby. Stallvik Ola Tore Dokken. Oslo Østre Finn Amundsen. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Skarra. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. Fana Kurt Arne Berglund. Bærums Toralf Årdal. Evje Arne Strendo. Porsgrunn Kjell Kr. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Vadsø Terje Hågensen. Vadsø Bjørn Solberg. Kirkesdalen Ola H. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Svorkmo Jan Ingebrigtsen. Andebu Magne Landrø. Oslo Østre Arild Jønsson. Hadding Jon Istad. Rælingen Reidar Ahdell. Ålesund Olav Mietinen. Slagen Stanley Kvamme. Skogn Harald Skjelland. Aurland Anders E. Beiarn Jøran Meås. Sklet. Valsøyfjord Odd Sannes. Oslo Ø. Fana Leif Gravem. Granvin Even Lund. Ø. Ringøy Rolf Mannigel. Grue Anna Barry-Berg.

Alf EJ: Ragnhildstveit. Nina EJ: Turøy. Malvin Gjelten. Eirik EJ: Eng. Hegg-Lunde. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Erlend EJ: Lillestøl. Raumnes Åse Randi Nordstad. Ola Hovda. Vestre Toten Åse Moa. Jørgen 1964 Stjørdal Istad. Kjell Lirhus. Merethe EJ: Skog. Øystein Nordfjord Eriksen. Erling EJ: Høyland. Jarle Trodal. Lars 1962 Trondheim Jordet. Raumnes Liv Sollesnes. Froland Eva Grønn Ekerbakke. Jondalen Kristi Haug Transet. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Vikhagen. Martin YJ: Haugarvoll. Drangedal Åse Randi Nordstad. Bjørn EJ: Elvebakk. Roger KS: Stensvold. Ole YJ: Reitan. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Nils Norvald EJ: Lillestøl. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Geir YJ: Lillestøl. Vestre Toten Torunn Yggeseth. Torgeir Nygård. Bjørn EJ: Fosse. Magnar Nordtug. Frode EJ: Finstad. Thorbjørn YJ: Strand. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Erling YJ: Lunde. Nina M. YJ: Botnan. Jondal Ann Kristin Årskog. Ragnar EJ: Westerås. Olav Sæterbø. Blaker Eva Grønn. Egil Hovda. Rune YJ: Damås. Odd Lunde. Knut 1960 Elverum Hagen. Åsheim Pirkko Jødahl. YJ: Hellevang. Frode EJ: Strand. John Olav 1963 Ølken Jordet. Sigdal Heidi Trudvang. Styrvoll Liv Sollesnes. Jondal Mette Finnestad. Jomar YJ: Øvsthus. Torsnes Inger Hustuft. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. YJ: Sundnes. Arne Løvåsen. Søgne Lindy M. Spydeberg Mona Isene. Odd Tvinnereim. Svein E. Jens 1965 Kongsberg Lien. Martin YJ: Haugarvoll. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. Olav Lund. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård. Jarle Lirhus. Egil Helle. Jon EJ: Halle. Arngeir YJ: Hæreid. Røyken Lise Grønhovd Hval.Odin KS: Valås. Marit KJ: Sundnes. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Inger KJ: Vårum. Finnestad. Sørskogbygda Heidi Rognli. Ola Erlimo. Per-Arne EJ: Himle. Geir EJ: Finstad. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . Jan R. Jondalen Ann Kristin Å. Esten Hovda. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. Joh. Jan EJ: Lutterloh. Roar EJ: Linnerud. Knut Even EJ: Eriksen. KS: Stensvold. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Kongsberg Tove Paulsen. Roger EJ: Tvinnereim. Egil YJ: Kvalfoss. Berit KJ: Eriksen. Jarle Nordfjord Tvinnereim. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Jon Bævre. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Hansen. Geir YJ: Finstad. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Oddvin YJ: Revheim. Odd Lirhus. Otta Anne Lundgård-Soug.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Os Else Eidsvik. Ragnar EJ: Høyland. Jan YJ: Aarhaug. Kjell YJ: Torjul.Tommy YJ: Hansen. Marit KJ: Vårum. Gunleik YJ: Gjul. Rune YJ: Damås. Torsnes Heidi Rudseter. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Jon O. Per 1961 Dombås Istad. Torbjørn YJ: Alfnes. Erlend EJ: Istad. Ståle 1970 Geilo Tveiten.Jon Nygård. Bjørn YJ: Høyland. Knut 1959 Lier Wold. Lyngen Mette Finnestad. Falken Jorunn Dahle. Jon EJ: Bjørnådal. Storfjord Ann Kristin Årskog. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Tor Jakob EJ: Fløttum. Torgeir YJ: Finstad. Os Åse Moa. Kjell Linnerud. Torstein YJ: Kvaløy. Dagfinn Lunde. Ragnar Hovda. Otta Kristi Haug. Kåre EJ: Istad. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Odin KS: Lund. Geir Åge EJ: Hulbak. Gudmund EJ: Skog. Målselv Tveiten. Stig Terje YJ: Finne. Terje EJ: Brekke. Ola EJ: Henriksen. Erik 1968 Meldal Solberg. Roger YJ: Larsen. Kjell Tvinnereim. Odd 1969 Dombås Istad. Svein YJ: Henriksen. Egil EJ: Aga. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Lars YJ: Lutterloh. Roger YJ: Gjerdevik. Noralf EJ: Thoresen. Tor Hårklau. Ola Hovda. Høylandet Mette E. Jan R. Jondal Hanne Skarpodde. Førde Marianne Berger. Joar YJ: Rønning. Renate EJ: Turøy. Knut 1971 Kongsvinger Istad.

Roger KS: Stensvold. Nina M. Renate EJ: Mykkeltvedt. Fritjof YJ: Aurebekk. Tommy EJ: Larsen. Marit KJ: Sundnes. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen.Torgeir EJ: Johansen. Berit KJ: Sundnes. Jon O. Kirsten E. YJ: Nesdal. Heidi KJ: Sundnes. Hans YJ: Sundnes. Roger YJ: Johansen. Bjarne H. Side V6-5 V6 . Inger EJ: Brendehaug. Marit Skifeltsprint: Eriksen. Anders KS: Stensvold. Berit KJ: Hammer. Magnus KS: Sundnes. Sigve YJ: Helland. Bjarne H. Gudm. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Marit S. Hans KS: Stensvold. Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. Morten KS: Berntsen. Kjartan KS: Lund. Lene R. YJ: Helland. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. Roger EJ: Munkvold. KS: Berntsen. Marit KJ: Vonheim. Lars Erik KS: Nordmo. Hilding KS: Stensvold. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. Renate EJ: Brendehaug. KS: Lund. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. KS: Lund. Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. Jon Iver KS: Stensvold. Martin YJ: Strøm. Berit KJ: Sæterbø. YJ: Bakken. Kjetil G. Eskil YJ: Bakken. Inger KJ: Hammer. Karl G. Ståle KS: Stensvold. Lene R. Karl G. Paul A. Sigve KS: Valås. Paul A. Morten KS: Stensvold. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Geir O. Ståle YJ: Eriksen. Skifeltsprint: Jon O. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Marit KJ: Sundnes. Paul A. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Sigve YJ: Asklund. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Monika KS: Bergsvik. Per J. YJ: Tvinnerheim. Birger KS: Lund. Inge KS: Eriksen. Marit KJ: Vårum. Marit KJ: Vonhiem.Monika EJ: Nesdal. Roger Skifeltsprint: Lillestøl.Renate EJ: Sundnes. 1994 Dombås Helland. Leif Helge YJ: Johansen. Anders KS: Berntsen. Marit KJ: Sundnes. Hellevang EJ: Helland. Leif Helge YJ: Muri. Bjarne EJ:Hellevang. Hans KS: Bergsvik. Monika EJ: Drevvatn. Reidar EJ: Larsen. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Hans KS: Valås. EJ: Strøm. KS: Stensvold. Odin KS: Stensvold. YJ: Bakken. Ørjan YJ: Eriksen. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Roger EJ: Johansen. Jon O. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Marit 1995 Haltdalen Valås. Paul YJ: Hovda. Magnus KS: Sundnes. Marit KJ: Hammer. YJ: Steinslett. Frode YJ: Damås. Lillestøl. Morten KS: Sundnes. Magnus YJ: Vonheim. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Monika EJ: Nesdal. Rune EJ: Hovda. Lars Erik KS: Valås.Kirsten Sprint: Olsen.Renate EJ: Hellevang. EJ: Schanche. Marit Sprint: Olsen. Magnus YJ: Ruud. Fridtjof YJ: Helland. Marit S. Gudm. KJ: Hammer. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken. Renate Skog. Marit S. KS: Lund. Hilding YJ: Muri. Tommy EJ: Karlsen. Morten KS: Stensvold. Lena KJ: Sundnes.

Gudbrand KS:Bergsvik. Tommy Olsen. Roger Sprint: Gjølga. Ole-Kristian KS: Hellevang. Eirik KS: Lund. Marit KJ: Sundnes. KJ: Sundnes. Silje EJ: Bakken. Tina W. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Bjarne Sprint: Gjølga. Per J. Veie. Sigve KS: Lund. Jon O. Berit KJ: Sundnes. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. Morten KS: Stensvold. Tina W. Gudbrand Sprint Gjølga. Reidar Gjølga. Anna K. Renate EJ:Hellevang. Elisabeth Aa. Sprint: Helland. Elisabeth Aa. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug. Martin YJ: Mo. Kirsten EJ: Nesteby. Anne K. Berit KJ: Sundnes. Per Johan Gjølga. Inger KYJ: Vaagsbø. Jon O. Marit KJ: Sundnes. Kirsten E. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. Nils KS: Bergsvik. Svein E. Linnerud. Renate EJ: Sundnes. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Per Johan Helland. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Per J. Reidar 2004 Øvrebø Helland. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. Bjørnar KS:Stensvold. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. Renate KJ: Hammer. Monika EJ: Nesdal. Gjølga. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. Ole Martin KEJ: Høstmark. KS:Kjustad. Anna KEJ: Moland. Sprint: Helland. Roger KS: Aasen. Roger KS:Valås. Ole Magnus KEJ: Farestveit. Birger KS: Mauseth. Thomas KS: Hellevang. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Peder YJ: Haustreis. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Håvard KS:Stensvold. Nils YJ: Stalheim. EJ: Hestag. Malin KS: Skilbrei. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Tommy Lillestøl. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Reidun KS: Mauseth. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen. EJ: Bryhn. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. Sklet. Renate EJ:Hellevang. Signe KYJ: Valsberg. EJ: Bakken. Herman Gjølga. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. EJ: Helland. YJ:Sundnes. KEJ: Strand. Helene KS: Bergsvik. Irene EJ: Erdal. Ole-Kristian KS: Hellevang. YJ: Ryen. Mads KS: Berntsen. Vegar KS: Hellevang. Peder KS: Lund. Renate EJ: Drevvatn. Per J. Inger EJ: Solem. Reidar Helland. Birger KS: Lund. Inge Halvor KS: Berntsen. EJ: Erdal. Marit S. Roger Olsen. Gjølga. Martin YJ: Mo. Knut E. Peder KS: Hellevang. Elisabeth Aa. Reidar Erdal. Martin YJ: Helland. EJ: Bakken. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Anna K. Sigve YJ: Helland. Herman Sprint: Helland. Birger KS: Berntsen. EJ: Brendehaug. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. EJ: Bryhn. Magnus YJ: Aurebekk. Marit EJ: Strøm. Kirstin E. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. Morten KS: Sundnes. Renate YJ: Nygaard. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Per J. Per J. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Anders YJ: Reksten. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Silje EJ: Bakken. Renate EJ: Drevvatn. Anna KEJ: Fagerjord. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Karl Erik YJ: Hesthag. Marit S. Berg-Knudsen. Martin YJ: Nesdal. Renate KJ: Hammer. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. Morten YJ: Aurebekk. Malin KS: Hellevang. Anna KEJ: Fagerjord. Morten KS: Stensvold. Inger KEJ: Moland. YJ: Helland. Renate YJ:Prestjord. 1964 Oslo Magne Landrø. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Berit KJ: Sundnes. Marit EJ: Asklund. 2006 Mo i Rana Mo. EJ: Bakken. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. Pål Helland. EJ: Helland. Signe KYJ: Valsberg. Ole Martin KEJ: Høstmark. EJ: Helland. Rike. Tommy Valås. Karl G. Kenneth KS: Lund. Silje KYJ: Sandstedt. Marit S. Renate EJ: Drevvatn. Per J. Inger KJ: Sundnes. Peder YJ: Bergli.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gudbrand KS: Sundnes. Kjartan KEJ: Knapstad. Roger KS:Valås. Silje KYJ: Sandstedt. KJ: Sundnes. Inger KYJ: Vaagsbø. Nils YJ: Aurebekk. Monika EJ: Drevvatn. Reidar V6 Sprint: Helland. Inger L. Per J. Morten YJ: Kaastad. Anna K.

Hadding Øyvind Sirevaag. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. 2007 kl.K. Vennesla 1979 Kjell Algedal. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Wear. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad. Øvre Årdal 1978 Anders Askedal.-4. Aamodt. Skien 1960 Jon Istad. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Berglund. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Trondheim 1956 John B. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Svorkmo Ola Tore Dokken. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. 2006 Arve Halsteinslid. Voss 1984 Terje Nybø. Hadding 1994 Edvin Aamot. Målselv 1989 Thore Larsen. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Fredsvik. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. Tynset Hans Kr. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Moss 1954 Per Fladlien. Mosvik 2008 Halvor Eika. Flikka Tor-Arne Solbakken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. Topdal Bjarte Langenes. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Jondalen Jan Ole Skotterud. 21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Lunner 1949 Ove Gude. Berglund. Stallvik Frode Jensen. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. Nordstrand Johannes Seim. Kongsjorden. 1948 Harald M. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Vikhagen. Bodø Østre Hans Bakken. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Oslo 1950 Halvor N. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Lid. Wohlen. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg. Sartor * Deltakerantall uten rekr.o. 1995 også kl. Nordre Land 1985 Kurt A. Skedsmo 1966 John K. Rollag 1951 John B. Voss 1963 Ola Wærhaug. Gol 1968 Jon Oren. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen. Asker 1953 Arne Thorsrud. Fredsvik. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg.m. 5) (f. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Voss 1961 Magne Landrø. Skedsmo 1964Thormod Næs. Jondalen 2001 Roger Størseth. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. Eidsøra 1957 K. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal.m. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Rygge Jan Frode Gotheim.o.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Lånke 2002 John Olav Ågotnes. Elverum 1999 Erling Melvær. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Nordre Land 1981 Ove J. klasse (f. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Fløholm. Time Geir Magne Rolland. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord. Eidsvoll V. Florø 1995 Harald Enger. Eidsberg Vidar Gaarder. Trondhjems Ola Tore Dokken. Fana 2003 Nils Bernt Rinde. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Rollag og Veggli Rune Seim. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Gol 1974 Harald Tveiten. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Seim Edvin Aamot. Søgne 1996 Frode Kristensen. Hadding Lars Andreas Nystad. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Stavanger Ole Bernt Vatland. Styrvoll Jacob Nørbech. Florø 2000 Ann Kristin Årskog. Flå 1986 Frode Kristensen.

Norge 330 2 Jon Roti.36 NOR 4008/SVE 120. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli.Norge 325 3 Johan Gustafsson. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Norge 318 2 Christer Johansson. Norge 326 2 Tor Erik Fossli. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146. Mellem. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli.39 NOR 3845/NOR 140.40 NOR 3913/SVE 126. Norge 329 1991 1 Leif Gravem. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli. Norge 329 2 Trond Kjøll. Norge 319 1985 1 Nils Ström.30 NOR 3980/NOR 114. Norge 331 3 Liv Sollesnes. Norge 316 3 Tommy ÷hman. Norge 321 3 Tor Harald Lund.73 NOR 3874/NOR 115. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund. Stensrud. Mellem. Norge318 3 Jens Pettersen.21 NOR 3874/SVE 99. Norge 333 2 John Olav Ågotnes. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli. Norge 320 2 Christer Johansson. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth. Norge 328 1992 1 Thore Larsen.42 NOR 3822/NOR 124. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde. Imenes 2003 Ola Tore Dokken. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland.33 NOR 3893/NOR 106.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Norge 329 2 Thore Larsen. Norge 333 3 Edvin Aamot. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen. Norge 312 2 Per-Erik Andersson. Søgne 2002 Vebjørn Berg. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson.71 NOR 3967/NOR 109.78 NOR 3923/SVE 149. Sverige 323 2 Knut B. Norge 328 2 Arild Røyseth. Norge 319 2 Knut B. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter.33 NOR 3944/NOR 112. Mellem. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson. Blaker 2008 Tor Harald Lund. Norge 335 3 Ola Tore Dokken.61 NOR 3964/NOR 107. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes.72 NOR 3939/NOR 120. Sverige 318 3 Hans Sunden. Norge 327 3 Hans V.12 SVE 3748/SVE 142.7 NOR 3758/DAN 136.91 NOR 3966/NOR 132. Norge 331 V6 Side V6-8 . Norge324 1988 1 Thore Larsen. Berglund. Sverige 318 2 Jan Eriksson. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen.86 NOR 3816/NOR 30. Sverige 324 3 Trond Kjøll.96 NOR 3985/NOR 131. Norge 331 2 Roger Ottosen.47 NOR 3934/SVE 130. Målselv 1999 Edvin Aamot. Sverige 323 2 Ove Vik. Norge 327 3 Johan Gustafsson. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Norge 316 1982 1 Christer Johansson. Norge 327 3 Arild Røyseth. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli. Norge 328 2 Ola Tore Dokken. Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag. Sverige 321 3 Kurt A.91 NOR 3960/NOR 126. Sverige 316 3 Tore Hartz. Målselv 2001 Tor Harald Lund. Norge 326 2 Ola Tore Dokken. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen.02 SVE 3798/SVE 158. Norge 336 2 Frode Kristensen.61 NOR 3840/NOR 112.07 NOR 4004/NOR 185.95 NOR 3973/NOR 115. Sverige 315 2 Jens Pettersen. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne. Sverige 329 3 Arild Røyseth.85 NOR 3958/NOR 127. Norge 322 3 Knut B. Norge 307 3 Henry Östensson.35 NOR 3744/NOR 121.

Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Danmark 332 1 Lasse T. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen.C. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Norge 41 3 Hans Kr. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Sverige 26 2 Sten Johansson. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Norge 336 3 Maria Falck. Danmark 38 3 Tommy Öhman. Norge 39 2 Finn Amundsen. Norge 33 2 Hans Lindström. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Norge 339 2 Vebjørn Berg. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Norge 334 2 Herman Noe. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Norge 41 3 Jøran Åhlin. 1979 1 Steinar Lunde. Rasmussen. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. Norge 40 2 Stefan Håkansson.Norge 38 3 Bo Engström. Norge 38 3 Per Claesson. Danmark 338 1 Tore Veie. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. Sverige 16 2 Bo Engström. Norge 336 2 Arild Røyseth. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Sverige 36 3 Jon G.Sverige 38 3 Åke Bröms. Sverige 21 2 K. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Danmark 37 1976 1 Jon G. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. Norge 333 3 Inge Lundberg. Norge 29 2 Knut K. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Norge 337 2 Vebjørn Berg. Norge 35 3 Harry Friman. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Norge 35 2 Roger Andre. Norge 39 3 Bo Johansson. Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit. Stensrud. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson. Sverige 40 3 Jon G. Hofstad. Sverige 33 2 Arild Røyseth. Norge 335 3 Stian Bogar. Norge 338 2 Odd Arne Brekne.Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Norge 39 2 Robert Larsen. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed. Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Hansen. Sverige 39 3 H. Norge 40 2 Robert Larsen. Sverige 39 3 Åke Dandanell. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Norge 41 3 Roger Ottosen. Norge 334 3 Stian Bogar. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Norge 22 2 Olav Medås. Norge 39 1971 1 Christer Johansson. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Norge 27 2 Sten Edlund. Sverige 20 2 Magne Strand. Sverige 28 3 Einar Gjelstad. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. Norge.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sverige 42 2 Edvin Aamot. Grødeland. Mellem. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Sverige 38 3 Maria Falk. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Norge 39 1985 1 Kurt A. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Norge40 2 Sven Erga. Ingvar Jansson. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi. Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Norge 34. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Sverige 23 2 Jan de Place. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Sverige 37 2 Bo Johansson. Grødeland. Norge 38 2 Per Claesson. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Sverige 20 3 Karl Elf. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Norge 39 2 Jens Pettersen. Danmark 38 2 Knut B. Norge 20 3 Ingvar Jansson.Sverige 41 2 Hans V. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen. Norge 334 3 Olle Lundberg. Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Norge 42 2 Olle Garbrielsson. Hofstad. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist. Norge 37 2 Christer Johansson. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Norge 39 1992 1 Mats Norberg. Norge 338 2 Arild Røyseth. 32 3 Georg Gulbrandsen. Norge 34 1983 1 Per Claesson. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Norge 33 2 John Paulsen. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Sverige 39 3 Roger Ottosen. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Sverige 41 2 Edvin Aamot. 38 3 Hans Lindstrøm. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Norge 32 3 Halvor Eika. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Frøshaug. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Norge 40 3 Henry Håkansson. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson. Norge 42 3 Anders Metveit. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. Norge 40 3 Petter Eriksson. Sverige 23 2 Knut K. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Norge 337 1 Tore Veie. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Norge 330 2 Tor Harald Lund. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Hofstad. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Sverige 22 3 Johan Aggeskog.Norge 22 3 Bo Johansson. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Berglund. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Sverige. Sverige 26 2 Lars Larsson. Norge 39 2 Sverre M. Sverige 41 2 Kent Sputh. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Wear.

80 1988 1 Hardy Larsen. Danmark 2 Inge Lundberg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge.02 2 Herman Noe.53 3 Håkan Frostgård.82 2 Arild Røyseth. Norge 2 Arild Røyseth. Norge 10. Norge 2007 1 Hans Bakken. Norge 10.29 3 Robert Larsen.40 2 Arild Røyseth. Norge 40 3 Hans Bakken. Norge 9. Norge 3 Rolf Modig.1 2 Hans Walløe. Sverige 12. Norge 3 Steinar Rudseter. Danmark 9. Sverige 7. Norge 8.0 2 Vagner Mortensen.19 1964 1 Ivar Tolaas. Norge 11.07 1970 1 Niels Mosgaard.80 1973 1 Søren Jespersen. Danmark 12. Norge 12. Danm. Danmark 10. Norge 41 1 Henrik Nordløf. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear. Norge 40 2 Gustav Løvgren.09 2 Ola Tore Dokken. Norge 9.5 1974 1 Stein Erik Bredvold. Norge 10. Norge 2008 1 Lars N. Danmark 10. Norge 9.16 1990 1 Bo Johansson.4 2 Bjørn Klyve. Thesbjerg. Danmark 12. Norge 3 Tor Harald Lund. Norge 11.02 2 Niels Mosgaard.51 3 Edvin Aamot.5 2 Christer Johansson.99 3 Arne Engevik.2 3 Tor Harald Lund.79 3 Bo Johansson.95 1983 1 Jørgen Mahler. Norge 10.6 1963 1 Magne Strand. Norge 10.14.2 1984 1 Knut B. Danmark. Norge 10. Norge 41 3 Roger Andrée. Norge 10. Hofstad. Norge 10.11 1967 1 Lorents I. Danmark 11. Norge 12. Larsen. Norge 7. Norge 11. Norge 2001 1 Hans Bakken.6 1966 1 Niels Mosgaard.0 2 Niels Mosgaard. Sklet. Danmark 9.8 1977 1 Søren Jespersen. Sverige 11.2 2 Alf Tobiassen.12 3 Haakon Gjems. Norge 13. Sverige 3 Henric Nordløef. Norge 11. Danmark 11.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth.68 2 Jørn Erlandsen. Norge 10. Hofstad. Norge 9.8 1965 1 Stein Erik Bredvold. Norge 2003 1 Edvin Aamot.5 3 Lars Tørresvold. Norge 13.20 1987 1 Claus L.57 2 Edvin Aamot. Norge 9. Norge 2 Tore Veie.32 2 Stein Erik Bredvold.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen. Sven Erga.85 3 Peter Hansen. Sverige 11. Norge 15. Norge 9. Norge 11. Jensen. Sverige 10. Danmark 10.60 2 Niels Mosgaard. Danmark 10. Norge 10. Sverige 2 Reidar Ågedal. Robert Larsen. Danmark 10. Norge alle 10. Sverige 2 Roger Ottosen. Sverige 2 Tor Harald Lund.49 1992 1 Anders Brolund.41 2 Lars Lindgren.16Sverige 10. Norge 11.78 3 Håkan Frostgård.7 2 Robert Larsen. Sverige 10. Norge 7. Norge 9. Norge 11. Sverige 2 Petter Eriksson. Sverige 14. Danmark 9. Mellem.05 1981 1 Jens Pettersen. Sverige 9. Sverige 9. Danmark 8. Norge 2 Thv.43 2 Helge Sæterstøl. Norge 8.76 1993 1 Erkki Kantojärvi. Norge 9.6 2 Lorents I. Sverige 10. Danmark 15. Sverige 8.94 1976 1 Bo Johansson. Sverige 8.89 2 Johan Linga. Sklet. Olbergsveen. Norge 9.9 1979 1 Steinar Lunde.3 2 Hjalmar Solbjør.10 3 Jan Eriksson. 3 Lars Tørresvold. Norge 12.23 1985 1 Lars Lindgren.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson. Sverige 9. Norge 11.22 3 Erik Karlsson.39 2 Robert Larsen . Sverige 12. Norge 34 2 Rune Seim. Norge 39 2 Tore Veie. Danmark 9. Norge 13. Norge 13.70 1989 1 Jan I. Danmark 8. Norge 10.9 1978 1 Johan Linga. Norge 10. Norge 10. Norge 13.74 3 Peter Karlson. Sverige 10.85 3 Arne Jensen. Danmark 11.90 3 Anders Metveit.24 1994 1 Edvin Aamot. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear. Sverige 13.5 3 Steinar Lunde. Norge. Danmark 10. Frøshaug. Sverige 3 Roger Ottosen. Norge 11.05 2 Tor Gundersen. Norge 2002 1 Vebjørn Berg.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand. Sverige 3 Jan O.26 3 Per Erik Oldertrøen. Norge 3 Olav Sætre. Danmark 9. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes.35 2 Søren Jespersen.2 1956 1 Øystein Tronstad. Norge 1958 1 Finn Amundsen. Danmark 10. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen. Norge 10. Norge 9.26 3 Erkki Kantojärvi.79 2 Olav Medås.4 2 Finn Amundsen. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson. Norge 12.1 1971 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 8.28 1982 1 Carsten Larsen.3 3 John Paulsen.18 3 Finn Amundsen.Sverige 11.86 1986 1 Jesper Iversen.5 3 Ingemar Eriksson.88 1991 1 Sverre M.5 2 Lorents I.0 1959 1 Jan Jeppesen. Eriksson.16 1960 1 Evald Båhlström.8 2 Søren Jespersen. Norge 3 Arild Røyseth.48 1998 1 Halvor Eika.40 3 Hans Walløe.2 3 Knut Skjelland. Norge 2 Karsten Jensen.0 1968 1 Jarle Aarhaug. Norge 8.2 3 Holger Jensen. Danmark 13. Norge 11.39 3 Christer Johansson Sverige 10. Danmark 11. Norge 10.00 2 Jan Eriksson.9 1969 1 Niels Mosgaard. Norge 10.42 3 Roger Ottosen. 11.77 2 Arild Røyseth. Norge 7.03 3 Jesper Iversen.6 3 Claus Hansen.98 1997 1 Ola Tore Dokken. Norge 10. Danmark 13.41 2 Peder Wahlberg.34 2 Stein Erik Bredvold.00 1996 1 Roger Ottosen. Sverige 12.6 3 Ola Nesset. Sverige 9.95 3 Arne Strendo.1 3 Stig Jonsson.49 1975 1 Jon G.4 3 Jørgen Juul. Norge 12. Norge 3 Mats Jansson. Sverige 9.3 3 Ivar Tolaas. Norge 10. Norge 13. Norge 2 Jøran Åhlin. Sklet. Sverige 38 3 Stian Bogar. Danmark 3 Kim André Lund.77 2 Ola Tore Dokken. Norge 3 Bruno Hultstrand. Norge 11. Norge 10.2 3 Kåre Kristiansen. Sverige 41 1 Inge Lundberg.46 1980 1 Stein Erik Bredvold.38 2 Olav Medås. 10.56 3 Kim Jensen. Norge 10. Danmark 2009 1 Stian Bogar. Norge 11. Norge 11. Norge 3 Tor Harald Lund. Norge V6 Side V6-10 .03 2 Christer Johansson. Sverige 11. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken. Sverige 7.2 3 Håkan Frostgård.73 2 Bengt Andre Heiskel. 10. Danmark 10. Thesbjerg. Norge 2 Lars N.53 2 Karsten Hansen.41 3 Tor Harald Lund.0 2 Olav Sætre.98 3 Bent Berg. Danmark 8. Danmark 10.74 2 Mads Sørensen.4 2 Stein Erik Bredvold. Norge 2004 1 Henric Nordløf. Norge 1999 1 Roger Andree. Sverige 9. Norge 2 Stian Bogar. Sverige 8. Norge 10. Norge 34 2 Kaare Myhrvold. Norge 10.7 1972 1 Stig Jonsson. Sverige 9.45 1995 1 Stefan Lundquist.28 3 Jon G. Norge 2 Ola Tore Dokken. Danmark 12. Norge 9.32 3 Christer Johansson. Norge 3 Tore Veie. 12.97 2 Mikael Hermansson. Danmark 9.

Norge 3 Mads Sørensen. Mortensen. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Danmark 2 Maria Falk. Sverige 2 Berit Bergrud. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Magnussen. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 3 Krister Taavoniku. Nordstrand. Norge 3 Jerry Andersson. Jensen. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Norge 3 Arne Strendo. Norge 3 Anders Brolund. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Sverige 3 Daniel Engman. Lihagen. Sverige 2 Jan Bakken. Norge 3 Joakim Wallin. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Norge 2 Stein Johnsgård. Norge 2 Jürgen Marcusson. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Sverige 2 Mette Finnestad. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Norge 3 Magnus Elwing. Sverige 2 Vidar Vorland. Norge 3 Roger Karsson. Pedersen. Gjerstad. Norge 3 Gustav Lövgren. Sverige 2004 1 Peter Östling. Norge 3 Petter Eriksson. Norge 2 Per Knuts. Sverige 3 Marit Løken. Norge 3 Eirik Reksten. Norge 1982 1 Helge Knutsen. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Sverige 2 Alex Møberg. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Sverige 2 Linda Jansson. Norge 2 Erik Wallberg. Danmark 1996 1 Peter F. Storsveen. Danmark 2002 1 Peter Østling. Sverige 3 T. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Sverige 2 Per O. Norge 3 Ulf Eriksson. Norge 1994 1 Anders Myrvang. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Norge 3 Anton Lindfors. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Sverige 2 Per Løkken. Norge 3 Hans Kristian Wear. Norge 1992 1 Tor J. Norge 2 Martin Andersson. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Sverige 3 Bente Omestad. Norge V6 Side V6-11 . Danmark 2 Robert Soeda. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Norge 2 Odd H. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 2 Jan Ø. Sverige 3 Kim Bay. Storsveen. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Sverige 3 Fredrik Korterud. Norge 2 Karl Olsson. Danmark 3 Björn Thoresen. Norge 2 Stefan Engstrøm. Thusen. Norge 2 Sigurd Sollie. Sverige 2 Johan Franzén. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Norge 2 Eivind Hagen. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Norge 2 Jan A. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Norge 1981 1 Tove Paulsen. Norge 2 Linda Jansson. Norge 2 Steffen K. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Danmark 2000 1 Per Landin. Ulvestad. Norge 3 Helge Knutsen. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Norge 2007 1 Kim A. Sverige 2003 1 Marit Løken. Sverige 3 Svein Ola Granås. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Norge 3 Vidar Vorland. Sverige 3 Vebjørn Berg. Norge 3 Katarina Östergård. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Sverige 3 Eivind Hagen. Norge 1993 1 John M. Norge 3 Åse R. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 3 Erik Wallberg. Norge 1999 1 Tommy V. Norge 2008 1 Kim André Lund. Sverige 3 Anders Myrvang. Sverige 2 Krister Johanson. Sverige 3 Elin Åhlin. Mortensen. Norge 1978 1 Eva Grønn. Norge 2 E. Andreasen. Norge 3 Roger Solheim. Sverige 3 Knut Even Rönning. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Norge 2 Bjørn Utsikt. Sverige 3 Roger Jansson. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Norge 1997 1 Maria Falk. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Sverige 3 Eva Jönsson. Norge 2 Thomas Westermark. Norge 2 Andreas Edin. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Korsmo. Norge 1973 1 Bo Johansson. Norge 2 Harald Virik. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. Norge 3 Frode Kristensen. Korsmo. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 2 Roy Gjerde. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Sverige 2 Jürgen Larsen. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Sverige 3 Dennis Johansson. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. Matti Turi. Norge 2 Maria Falk. Norge 2 Urban Åberg. Sverige 2 Mathias Engman. Norge 1987 1 Anders Brolund. Norge 3 Lars Lind. Norge 2 Jan V. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Norge 3 Kim A. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Norge 1994 1 Halvor Eika.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Norge 3 Marit Løken. Sverige 2 Tommy V. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Norge 3 Jan Norberg. Sverige 2 Bo Johansson. Norge 3 Roger Jansson. Norge 1989 1 Anders Brolund. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Sverige 2 Krister Taavoniku. F. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Sverige 3 Ove Engen. Norge 2002 1 Per Landin. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Sverige 1991 1 John M. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Sverige 2 Eivind Larsen. Sverige 2 Pär Landin. Norge 1979 1 Göran Jansson. Sverige 3 Ole Kr. Norge 2 Kim André Lund. Espedal. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Norge 3 Therese Danielson. Sverige 2 Morten Rustein. Almeland. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Norge 3 Roger Karsson. Norge 3 Per Østling. Norge 2 Lars Mahler.

Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 .g. p. snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. ind.a. ind. ind. Sverige.

Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 . Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M.

Delt. skyttere mest. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 .Rekr..Saml.. SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml. utv.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .

................... ..................................innendørs ............................. ............................ 8-7 Feilskyting..................... 10-1 Innskudd................................ ........................................................... 8-6 Hedersbevisninger.................................................elektronisk skive ........................................................................................................ 8-2 Den norske skyttermedalje .............................................................................................................................................................. 7-2 Klassesetting ... 6-1 Kornbeskytter ............................ 9-3 Feltfigurer ................... ...................... ... 5-1 Anvisersjef ................... SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap........................................................................................................................ 4-1 DFS’ Skjold ....................................................... 12-3 Det militære skarpskyttermerket .......................................................................................... ............................................. ....................................... 8-4 Emblemer for lag og samlag ............................................................... ......... 4-1 Helligdagsfred/kirketid ....................................................................... 8-3 Innendørs skytebaner ......................... 8-2 Bæring av våpen ...... samlagenes kontroll............................................... . 6-2 HVs opplæringsvåpen kal................................ ................................... 9-2 Brudd på oppsatte regler ............................................................ bane...........10-2 Innskudd............................................................................................................. .................................................................. 4-1 Diskvalifisering ..........................................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... ............................................... .......................................................................................... ...................................... 7-4 Klasse V73 ... 8-8 Ekstraordinært banebidrag ........................... 8-8 Kolbekappe .. 9-3 Anvisning ............................. ............................. 8-6 Ammunisjon .............. innendørs ................................... . . generelt ........................... 6-2 Benklær ..................................................... 9-2 Anvisning .......................... 7-2 Klasse Jeger ............ 7-5 Klassesetting .......... 12-6 DFS’ diplom ......................................................................................................... 9-7 Kikkert ...................... 6-5 Feltfigurer .................... 6-3 Gavepremier ...... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon............ .......... ............ 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene......................8-6 Ansvarsforsikring........................ 7-2 Klasser kan slås sammen .......... ......................... 6-2 Kinnstøtte .... 6-3 HK 416 ................................................. ..................... 9-6 Avtrekk.............................................................. 8-7 Feilskyting........................................................................................................................ 6-6 Ild-kommando ......... 6-2 Krag-Jørgensen gevær .................................................... .......................... 4-1 DFS’ Hederstegn ............... .................................... 7-1 Klassesettingen................. 15-2 Dugleiksmerker................................. 6-3 .............................. 8-7 Feilskyting............ ...........................11-6 Kikkertsikte......................... .................... 7-2 Klasse V55 .. 8-7 Feinwerkbau luftgevær.. ........................................... 7-3 Klasse 5.................................................................1-12 Adlerauge . .. ........................................................................ 8-8 Faste troféer................................................................................... ........................................... 6-2 Jury ........................................... ............................................ 6-5 Hørselvern .... ......................... ...innendørs...................................... 6-6 Ammunisjon for veteraner.......... 6-6 Anchütz luftgevær ....................................................... ................................................................... 6-5 Ankelpølle ............................ landsskytterstevnet.. ............................................................................................................. ................................................................................... 8-1 Grunnregler .....................................100 m..... 8-2 Hevarm for linksskyttere ....................................... 16-1 Bom ................................................ 9-5 Feltfigurer ................................................... ..... ......... 7-1 Klassesetting ....................... 6-6 Klasse 1....generelt .........................bane .............. 6-5 Albuebeskyttere ................................. ... ....... ................................................................................................................... ...................... ........................................................feltskyting ............................................................................... ........................ 7-4 Klasse V65 ....................... 10-1 Irisblender ............................ .............................................................. 7-3 Klasse Rekrutt . .................................................................................................................................................................................................................................. .. 11-5 Forsikring ................................... 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere ................................................................... 10-2 Knestående skytestilling .................................................... 7-4 Klasse Aspirant .. 6-1 Kjøp av ammunisjon.................. 7-3 Klasse 3................................12-4 Dyslektikere ...................... 9-4 Felthurtigskyting .............................................................................. .................... 8-6 Bidragsordninger ............................................................. 7-4 Klassekrav ... ................................... ............................................................................................ spesifikasjon ................................................... ......................................................................... 1-4 Elektroniske skiver ..................................................................................... 7-2 Klasse Eldre Rekrutt ..................................................................................... 7-3 Klasse AG-3 .................................... 9-5 Anvisning .......... 13-4 Ekstraordinært Skytterting ................. 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149.................................................. 8-5 Doping . 9-1 Anvisning ..................senior .........................................generelt ......................... 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje.................................... felt .................... 9-1 Anvisning .............................................................. 7-4 Klasse Junior ..................................6-5 og 7-4 Hullkorn .................................................................................. .......................... landsdelskretsstevner og NM............6-2 AG-3 ................. side 350-klubben .............. 6-6 Kjøp av geværer...................... 12-6 Adgang til å representere to lag ..... 10-1 Klassesammensetning ................... 13-2 Innertierregelen.... 8-7 Feilskyting............ 8-7 Friflukt ..... ............................. 4-1 DFS’ Takkediplom .................................................................................................... .......... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll................................. 6-1 Etteranmelding .................................. satser .................................................................................... 8-6 Håndlading av riflepatroner ....................................................................................................................... 5-1 Forsikte ............................................. 22 NM 158......................................seniorskyttere............................................................................................................................................................................................. 7-3 Klasse 2.......................................... 1-1 Hansker ..................................................................................... 7-3 Klasse 4... 6-1 Kolbelengde .. 6-2 Forstyrrelse av skytter........................................................ 10-2 Geværkontroll .............................. ............................................ 6-2 Avtrekksvekt .............rekrutteringsklassene ..................................................... 7-1 Klassesettingslister .................................................... 1-13 Endring av skjefter ............................................................................ .........

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . 17-2 Skytterkontoret . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . . . 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler. . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretsstevne. . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . 12-6 NM Feltskyting kl. . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . 14-1 Premiering . . . . . . . . . . Vedlegg 3 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . 8-2 Sikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . . . . . . . . 6-2 Skiver. . . . . .Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . bane . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . 9-1 Skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . . felt . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . . . 6-3 Magasin. 6-3 Mauser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . 8-1 Ordinært banebidrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . 8-3 Protest på anvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .generelt. . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . . . . bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . 11-5 Samlagsskyting. . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . 1-13 Miragebånd. 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . medaljer . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . 8-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . 10-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . .

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful