Skytterboka 2010-2011

Utgitt av Det frivillige Skyttervesen

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Forord
Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO firmapost@dfs.no

Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 18 Vedl. 1 Vedl. 2 Vedl. 3 Vedl. 4 Vedl. 5 Vedl. 6

Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6

.200 Krag-Jørgensen gevær.......300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund ..................150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke.. 6-3 6..................100 Organisasjonsnivåene .........................130 Klassesetting ...320 Siktemidler .......................................................230 Seniorklassene ....................... 1-12 1............. .......... 6-4 6.105 Skyttersamlag .. 1-12 1...870 Emblemer for lag og samlag ..................... 2-1 2............300 Skytterstyret.............................. 1-11 1.............. 4-1 4.....100 Generelt ...............310 Skjefter ... 6-3 6....... 7........................................................................................................400 Standardlov for samlagene ...300 Adressebok..................... 6-3 6..................... 2-1 3................................200 Bane................ 1-6 1................................. ORGANISASJONENS OppBYGGING 2..............230 Annet utstyr.................... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 ............... 1-13 2......... 1-13 1......................................................... 7.............................210 Klasser og klassekrav bane .................................. 7......................................500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal............ 6-6 6................................140 Klassesetting .........200 Samlagets Fortjenstmedalje...... 7.............................940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk .............. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN mED SuppLERENDE BESTEmmELSER 1....... 1-13 1...........seniorskyttere .............. 1-13 1.....840 Adgang til å representere to lag ................100 Ansvarsforsikring ............................ VÅpEN OG AmmuNISJON 6......................................................................103 Skytterkontoret... 4-2 4..............600 AG-3 og HK 416 .........................6-6 6...... HEDERSBEVISNINGER 4............500 Standardlov for skytterlag....................860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ...............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.800 Supplerende bestemmelser..... 6-1 6.......300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn...................... 6-2 6..........800 Kjøp av geværer og geværpiper .......... 6-4 6...........930 Ammunisjon for veteraner ...........................................106 Skytterlag .110 Klassesetting . 6-6 6....................420 Siktemidler .................................22 lr............. 1-1 1.. 6-3 6..............150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere ....................................................................102 Norges Skytterstyre................... 6-5 6............................... 1-8 1...... 7...........400 Sauer 200 STR ..... 4-2 4.................................. 2-1 2............. 7.............. 6-6 6...........................veteranklassene ................700 Regler om Valgkomitéens arbeid ................. 4-1 4........................... 7.....................160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke ......................430 Kal ..................... 4-1 4........ 4-1 4.300 Mauser-Skarpskyttergevær ..... 7.............................................. FORSIKRING 5...... 6-5 6....................... 6-5 6..220 Siktemidler ..... 6-6 6............101 Skyttertinget ..600 Skyttertingets forretningsorden ...820 Sammenslåing av skytterlag ......... 7.....130 DFS’ Skjold....140 Annet ..410 Skjefter ........... 4-2 5.............. lags-og/eller samlagsledere........................................... 1-12 1.............................22 . 6-2 6.......... 6-1 6..................................830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet . og skjold............................120 Klassesetting ............................. 2-1 2....................... 6-4 6............... 6-5 6............................... 6-3 6...........................................200 Komiteer og utvalg ..210 Skjefter ......................... 6-5 6.......... ............810 Stifting av skytterlag ...............................................................................920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene ........ 7...................... 6-4 6.... KLASSESETTING 7....950 Kjøp av ammunisjon ................................. 7.......................... 4-2 4.. 5-1 6...... i rekrutteringsklassene ..... 7............... 2-1 2..........330 Annet: kal............810 Kjøp av geværer .910 Generelt ........... ...................................150 Ikke skutt klassesettingsprogram... 6-6 6............................ 2-1 2......110 DFS’ Fortjenstmedalje... 1-12 1... 6-4 6......... 6-5 6.....rekrutteringskl..850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ..............................130 Maksimumsvekt på våpen ....................100 Sentrale hedersbevisninger............... 4-1 4.......220 Rekrutteringsklassene ..... 6-2 6..................................... 6-4 6... 6-6 6....700 Luftgevær ..................180 Klassesammensetningen ............................................................340 Kaliber ...........100 Generelt.............................. 6-6 7..............................................100 Grunnregler ..........................22 ................. 7........240 Veteranklassene .................. fellesbestemmelser .............110 Skjefter .... 1-12 1............................................................. 7.......................880 Manglende årsmelding fra lag.......................................................... 2-1 2..............960 Oppbevaring av ammunisjon ....................900 Ammunisjon .............200 Skyttertinget ...........................160 Oppbevaring av våpen ........................................................................... 1-4 1.....120 DFS’ Hederstegn.............................160 Samlagenes kontroll med klassesettingen ......................................... 1-5 1............... 2-1 2................................ 6-6 6..........104 Landsdelskretser ........................170 Oppgave over antall skyttere ....................... 6-5 6.....22 NM 158 ..... 2-1 2..... LANDSDELSKRETSER 4.. 1-12 1..... SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1...................................140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag ....................120 Siktemidler .............

.... 12-4 12.............. 11..................................... 10-1 10...100 Skyteprogram ...310 Feltfigurer......350 Teknisk og juridisk bistand ........300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.... 9-1 9....... 13-3 13.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ............................340 Ordinært banebidrag..............110 Våpen og siktemidler .........................500 Veiledning i utregning av pengepremier ...............150 Felthurtigskyting.... av banegrunn ..................................13-2 13............ april 1974» .....................................baneskyting .........170 Skytingens Dag.....................240 Sikkerhet og kontroll .......... 12-4 12...... ...............250 Samlagstevner ........... 13-2 13............... 9-1 9.................. 13-2 13.........................................400 Innendørs .............12-6 12..................................110 Anvisning ............................200 «Kg....110 Landsskytterstevnet....Omskyting.................. 13-3 13........... etterinnmelding og skyting på ledig plass.......................510 Premieutregning ved skjønn .220 Raufossmerket................. 10-2 10........120 Premierte serier.........370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag ........ 13-1 13... leie...200 Bane................230 Elektronisk anvisning ...........................220 Grunnlag for bidrag .. SKIVER OG FIGuRER ......200 Stevneregler ...160 Den norske skyttermedalje .... 13-4 13................................ 12-7 13........... 10-1 10............................. 12-6 12........................................... 10-2 10..............260 350-klubben ..................140 Påkledning ......................... 12-7 12.................. 13-2 13........... AG-3........................300 Medaljene og merkenes utførelse .... 13-3 13.310 Medaljer og merker .... 9-5 9.............................................. 11..........................230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling .................... SKYTEBANER 13......................... 9-3 9..... pREmIERING/RANGERING 10.. 12-4 12..................................300 Skytterstyrets bestemmelser .innendørs ..........100 «Skytebaneloven» av 1974 ....... 8.. 10-3 10.............. 8..... 10-2 10..170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting .... 12-1 12.....................160 Innmelding.REGLER FOR ANVISNING 9.420 Anvisning ...............160 Samlagsskyting ....................................................240 Det militære skarpskyttermerket ........ 9-1 9...........230 Skytternåla .....100 Generelt ................ 12-7 12..............................200 Merker ...... 13-1 13......................... 11........100 Medaljer og diplomer..... 10-2 10........................140 Lagsmesterskap .......180 Andre programmer ........ programmer ........... 11............... 10-3 10........................................... 11...........................................................................................................330 Innskyting/treffpunktanvisning ............. 12-6 12..........300 Felt .. 11........................... SKYTEpROGRAm 11.260 Nordiske konkurranser...................100 Generelt ......................... STEVNEREGLER..... 12-2 12.....220 Landsskytterstevnet..... 10-2 10...........................110 Generelt ..................................210 Skiver .. 8. 11...................... 11.......410 Skiver .......... 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 9...................12-6 12...................... 13-4 13.............130 Samlagstevnene .. 8... ...................................................320 Vilkår for yting av bidrag ..........................130 Skyteledelse............. 12-3 12.......................130 Skyteprogram 15 m innendørs................................................ 9-6 9..210 Generelle bestemmelser ...........230 Feltskyting for kl.......... 11..100 Premiering ..........280 Forsvarsmerket i DFS .............................320 Anvisning ........................250 Ikrafttreden....................250 NAIS-medaljene .................................... ekspropriasjon mv............................. 13-4 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 ......................... 9-3 9..............310 Hva skal det ytes bidrag til ........210 Dugleiksmerker ....... 8.....240 Landsdelskretsstevner...120 Mesterskapsprogram i feltskyting......380 Forskudd på ordinært banebidrag ....................................................170 Skytestillinger ...................... mEDALJER OG mERKER 12. kl 1-5 og vet. 10-4 11.....innendørs............bane . 11........13-2 13...................... 10-2 10....................140 Stangskyting.......................................... SKYTEREGLEmENT 8.......................... 11..........410 Rangering bane........120 Sikkerhet ....................................bane . res av 5..................110 Mesterskapsprogram i baneskyting ............. 11. 12-3 12.. 11.............................120 Landsdelskretsstevnene ......... 12-7 12.. 12-3 12............................... 9-1 9.................. 9-6 10....... 13-4 13........................420 Rangering felt ......340 Dømming av skudd i feltskyting .................................. 12-1 12............................................... 8................................................210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) .................................................220 Manuell anvisning .....150 Feilskyting .................................... 9-3 9........ KONKuRRANSER.. 12....360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag ............270 Skifeltmerket ............................................. 12-3 12..... 12-6 12............ 9-1 9.........150 Øvrige diplomer....................................feltskyting .................400 Rangering..... 9-6 9...330 Bidrag til kjøp..430 Rangering innendørs ............. 9-6 9... 9-6 9...................... 11.....390 Ekstraordinært banebidrag ....................................... 8......200 Premieringen ved Landsskytterstevnet .. ........................................ 13-1 13. 10-4 10............ SKYTTERBOKA 2010-2011 8.13-2 13............................ 13-1 13..... 11.....

.....................120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg......................150 Kontroll ............. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel................130 DFS/Utvalget for skifeltskyting ........................ 16-1 17....... uNGDOmSARBEIDET 17.......... 18-1 18.............................130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg ......300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff......................... 18-1 18... Regler for Norgescup 4..................... 18-2 Vedlegg: 1............................100 Generelle straffebestemmelser ..... Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken...................110 Generelt.100 Instrukser .. SpONSORAVTALER 14............OG ApELLuTVALG 15....110 Den sentrale ledelse ....... Troféer ved lands......120 Organisasjon .... Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2.............................100 Instrukser . DOpINGREGLE DOmS...............og landsdelskretsstevner.130 Andre samarbeidsavtaler ..14-2 14................................... samt Norgesmesterskap 6.... Skyteprøven for storviltjegere 5.................. 15-1 15...... 13-4 14..100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet ......... 18-2 18........140 Skytterlagenes ungdomsutvalg..................... 17-2 17.....................................110 Generelt... Doms...... 15-1 15......og apellutvalg .......... Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 13......................................... 14-1 14................120 Pool-avtaler ............ BIDRAGSORDNINGER 16....... 18-1 18...............200 Doping .......................17-2 18................ 17-1 17....14-2 14.100 Bidragsordninger i DFS ......... ...400 Delegering av myndighet...160 Overtredelse ...........140 Reklame............................... 14-1 14...... 14-1 14................ SKIFELTSKYTING/SKOGSLØp mED FELTSKYTING 18..................................................... STRAFFEBESTEmmELSER........ 14-1 14.............................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..............17-1 17..........................140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter ...... 15-2 16........................... 14-2 15......................................150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter .. 17-1 17...........18-1 18....

.......... samt det utøvende organ Norges Skytterstyre...................830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet ...... 1-7 1.840 Adgang til å representere to lag . § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms...200 Skyttertinget ...810 Stifting av skytterlag ...... 1 1...... Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor­ viltjegere (se vedlegg 4 ). og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag.... instruksjon i våpenbruk.............. Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...870 Emblemer for lag og samlag ....... 1-12 1.. selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893.400 Standardlov for samlagene .......... 1-5 1............. 1-12 1. skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1)... 1-1 1............ 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget.... Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget. Skyttersamlagene............ 1-12 1............... 1-6 1... skyttersamlag og Skyttertinget......... I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem............ I dag er det baneskyting.100 Grunnregler .... Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen­ nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara­ grafens intensjon har forandret seg gjennom historien.....600 Skyttertingets forretningsorden .............. Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS................800 Supplerende bestemmelser.....og feltmessige skytinger..................820 Sammenslåing av skytterlag .850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS ..... 1-12 1..... samt øving og konkurranser i bane. Det må aldri tapes av syne at den skyte­ virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår...............................100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. 1-11 1... 1-12 1.................. 1-13 1...700 Valgkomite.......300 Skytterstyret. SKYTTERBOKA 2010-2011 1........ 1-4 1........................... Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål. Skytterstyret... kan ikke være medlem av et slikt skytterlag.............. feltskyting....... Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak.................. 1-13 1........ 1... Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi............ 1 Side 1-1 .................... Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret... Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats­ borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS....... men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken..... Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap........ 1-13 1......... 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak.. § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag...... skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri­ oriteres.. 1-12 1................ som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse....860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS ...... Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene... Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere..... som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1..... Skytterlagene......og rekrutteringsarbeid. § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser....500 Standardlov for skytterlag.......880 Manglende årsmelding fra lag...............

saksbehandling m. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme. som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. og spesielt Heimevernet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag. Det klare ut­ gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. se kommen­ taren til denne paragraf nedenfor.v. mens andre er blitt slått sammen. større mesterskap. samt endringer i samlagsgrensene. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud. ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner. Dersom skytterlaget legges ned. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. administrasjon og alminnelige utgifter. fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. ammunisjon. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt. ungdomsarbeid. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. instruksjonsvirksomhet. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret.v. feltskyting. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning­ sorden. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn­ dighet. finnes under avsnitt om Skytterstyret. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. må godkjennes av Skyttertinget. etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. funksjon. hvorav seks velges av Skyttertinget. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. Forsvaret. funksjon. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. under ledelse av en generalsekretær. melder seg ut eller blir ekskludert av DFS. fortrinnsvis i samme distrikt. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen­ este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet. en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. saksbehandling m. men finnes i skytterlags­ lovene. Skal to eller flere skytter­ Side 1-2 .

samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Betegnelsen o. med unntak av interne lagsskytinger. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er 1 Side 1-3 . § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Det må foreligge spesielle indikasjoner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.l. og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede". og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Jaktvåpen brukes til tren­ ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere. SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom­ mer frem til en slik løsning. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras­ jonen. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m. Jaktvåpen o. med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale. § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen. skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. evt. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng.l. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG­3 og HK 416. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.eks. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser.v. gir ikke grunnlag for å tolke bestem­ melsen utvidende til å omfatte f. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap.v. samt andre godkjente modeller. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Dersom laget ønsker det. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. pistol eller hagle­ gevær. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret.

200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip­ per som skal gjelde. skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. b) Skyttertinget skal: .Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. De samlagsvalgte tingrepresentanter. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig. Derfor kan verken skytterlagene. så langt det ikke strider mot grunnreglene. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale.Behandle budsjetter/søknad om statsmidler . samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem­ mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15.Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen .Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste.men uten forslags. forslags . Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1.Behandle avsluttede og reviderte regnskaper . mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det.og stemmerett i alle saker. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. 1. 1.Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig . Funksjonstiden er Side 1-4 .100 – 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene. herunder valg. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. eller på noen måte erstatte disse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. vedlagt årsmelding og regnskap. Derimot har de talerett i slike saker. Saker om brudd på konkurransereglementet behan­ dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede.og stemmerett. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. pkt. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker.

mai samme år som Skyttertinget skal holdes. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. 1. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene. kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. for å kunne fremmes. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. skytterlag og skyttersamlag. Leder og nestleder velges særskilt. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. april. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer. det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende.Velge president for ett år . • Rådgivende utvalg. Skyttertinget velger en president. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. • Representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. 1 Side 1-5 . Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. samlagsstyrene. Leder og nestleder velges særskilt. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer. tar til umiddelbart etter Skyttertinget. utvalg og komiteer. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. Vestlandet. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. når det ikke strider mot grunnreglene. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Leder og nestleder velges særskilt. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. • Domsutvalg og Appellutvalg.Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning. gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. herunder medlemmer av Norges Skytterstyre. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting. Midt-Norge. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må. SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år .

f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt.og regnskapsprotokoller. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. c) epresentere Det frivillige Skyttervesen utad. 1. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b) ede organisasjonen i overensstemmelse med L grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. eller den/de styret gir fullmakt. fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag. regnskaper og budsjetter. samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. og eventuelt ekstraordinært ting. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. dog uten stemmerett. årsmelding og eventuelt andre underretninger. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder. § 4-3 1. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger. og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. R d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret. 2. kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. Lederen i Det frivillige Skytter esens ungdomsutv valg er medlem av styret. Skyttertinget kan foreta endringer. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter. når ikke annet er fastsatt. Lederen. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Styrets medlemmer kan Side 1-6 . § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. normalt i november/desember. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting. Er et vedtak ikke enstemmig. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. med hjemmel i grunnreglene. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Vedtak fattes med alminnelig flertall. eller en på forhånd valgt møteleder. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. Vedtak fattes med alminnelig flertall. så langt det ikke strider mot grunnreglene.

b) egnskap og oversikt over bruken av mottatt R statsbidrag. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. internt og eksternt .og rekrutteringstiltak . Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: . SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap. og varer til og med neste ombudsmøte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. som bestemt av Forsvars- 1 § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig. medlemmer krever det.Skytebanesaker . januar i året etter rapporteringsåret.og talerett i lagenes årsmøter. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører. og eventuelt ekstra ordinært møte.Utdanningskontakt . unntatt lederen i ungdomsutvalget. § 4-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. er to år. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. 3. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll.Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet.Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte . Innkalling skjer med minst to ukers varsel.Valgkomite og varamedlemmer - epresentanter til andre tillitsverv og utvalg R som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. eller når minst to av de øvrige styre- Side 1-7 . og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden for styremedlemmer. Funksjonstiden er fire år. og avskrift kan sendes Skytterkontoret. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget .IT-kontakt - epresentant og vararepresentant til R Skyttertinget - Revisorer . men ikke stemmerett. Dette er blant annet: . Styret kan: a) Ved de valgte revisorer. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. og har møte. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. Vedtak fattes med alminnelig flertall.Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - eder og nestleder blant styrets medlemmer L for ett år . d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag.Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS . Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig. eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det.Ungdoms.Besørge informasjon. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt.

Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige... må denne gjelde alle nye medlemmer. Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2.. Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer.. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter.. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder.og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år.. støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem­ melser". Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv.... For å oppnå forslags.. Disse betaler ikke kontingent. Side 1-8 .. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger.Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer .. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen.... Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende.... ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. har man i utgangspunktet krav på medlem­ skap. § 5-1 Lagets navn er . En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors­ varet og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema.. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt­ terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap.......... Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for.... må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre.. men har samme rettigheter som ordinære medlemmer.. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag... Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op­ prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre­ vet i standardloven. 1... samt navneendring.. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov.. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: ..Dokumentere å ha minst ti medlemmer .. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag.. Stortinget)..... Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget.

I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon). Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. jfr. kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor­ skrift. jfr. sammenslåing. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet. hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd. kapittel 15. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer.og stemmeberettigede. skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg. ved lovvedtak. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et­ ter opptak i laget. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3. Dette fås på Skytterkontoret. herunder eksklusjon. før styret har avgjort en medlemssøknad. hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall). Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. deling eller nedleggelse. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Avstemmingen skal være skriftlig. må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen­ hold til lagets vedtekter. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Valg og 1 Side 1-9 . Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. Den som ønsker å bli medlem på nytt. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. kontingent og budsjett til styret. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag. må få anledning til å bli hørt. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede.eks. delegerer oppgavene med fastset­ telse av f. herunder ombud. og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel.

jfr. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig. Skytterboka punkt 18. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende.v. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. fastsette terminliste og gjennomføre øvings. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte. som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen.Utarbeide årsmeldinger. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet. Spesielt har styret ansvar for: . Side 1-10 . For øvrig er det opp til skyt­ terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver.Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn­ kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun­ ner foreligger. skifeltkontakt. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. I tillegg velges minimum to varamedlemmer.Oppnevne og godkjenne instruktører i laget . plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Nærmere regler om ungdom­ sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17. november. regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op­ pgaver som må tas spesielt alvorlig. kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags. Man velges for to år ad gangen.Håndtering av lagsvåpen .og konkurranseskyting . Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret . jfr. som for eksempel hus­ og banestyre m. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Dette hindrer ikke at årsmøtet. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. grunnreglene § 1–14. jfr. eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det.Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser . Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit.og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det.Utarbeide årsplaner. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. evt. eventuelt et ekstraordinært årsmøte. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik­ kerhetsforskriftenes § 4. § 1-1. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti­ nuitet i styret. ellers maksimum en.150 hvor det er utarbeidet instruks.140. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. For å oppnå kontinuitet i styret. og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år.

Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. avstemninger og vedtak. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. 51-100 velger fire. skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. § 5–6. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse. 251-500 velger seks. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. kan det ikke framsettes nye forslag til saken. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret.Dette gjelder ikke valg. trer alle tingvedtak i kraft fra 1. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. § 5-13 Forslag om nedlegging.v. må 2/3 av dem som er til stede. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av 1 Side 1-11 . § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. vedtak m. “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. 1. stemme for at ordskiftet avsluttes. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten. siste ledd. 501 og flere velger sju. SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud.Antallet stemmeberettigede fastslås. 101-250 velger fem. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det. Etter at strek for forslag er satt. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”. avgjør Skyttertinget denne. kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. forslag. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid.må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. bokstav e. valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget.§ 2-4. oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. jfr. § 6-3 Det foretas opprop av representantene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. januar året etter at vedtaket er gjort. jfr.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. brytes rekkefølgen i talerlisten. talere.

Disse velges for ett år om gangen. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. 1.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre. sendes gjennom vedkommende skyttersamlag. organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. Valg omitéen velger selv sin leder. 1. og når tilstrekkelig mange har meldt seg. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter. Sørlandet og Østlandet. må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Søknaden må være godt begrunnet. Midt-Norge. nestleder og k sekretær. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer. bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. og ber om å bli opptatt i organisasjonen. at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget. For at et skytterlag kan være selvstendig lag. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret. samlagsstevne.840 Adgang til å representere to lag 1. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag. nestleder og sekretær for neste år. I tilfelle sammenslåing blir besluttet. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag. være skytterlag i rimelig nærhet.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. 1. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag. 1. og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. Når skytteren har definert en periode (fra Side 1-12 . og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår. §5-13) beslutter å søke sammenslåing. Vestlandet. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. men kan gjøre sin innstilling utenom disse. 4) Valg. som gir sin uttalelse om planen. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. innkalles det til møte. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag. Det kan jo f. 2) Skytterlagets navn. 3) Lover for laget. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. 1. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder. skal angis med dato (fra og med - til og med). § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte.800 Supplerende bestemmelser 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. 2. første gang ved loddtrekning. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år.eks.

850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. når begge lag er enige. 1. kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. nnbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres I gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. § 1–15 i Grunnreglene. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. 2. 1. 6.) 8. 5. utforming 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 og med . Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . og lagets medlemmer. agsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. (Cupskytinger. kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. L Likeledes stiftelsesåret. Laget.870 Emblemer for lag og samlag.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. Eks. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. i samsvar med reglene i § 1–11. En skytter kan. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. 2. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret.830) 3. mister rett til kjøp av ammunisjon.til og med) for enten hjemme. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS. §1-13).05 som sitt borteskytterlag. 1. 2. organisasjonsmerket. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. 1 Side 1-13 . Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. en skytter som har definert perioden 01. eller andre grupperinger i området. 1. gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS.skytterlaget. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget. 9. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. 2. år.eller borte. jfr. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. 7. våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. lagskytinger etc. Årsmelding mangler for ett enkelt år. i samarbeid med samlaget.01 til og med 31. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. Laget.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1. Det frivillige Skyttervesens merke. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag. 1. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. 4. kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Årsmelding mangler for tre år.

Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. 7. medaljer eller andre anskaffelser mm. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. 6. Ved gjentakelser. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Gjentakelser godkjennes ikke. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. underrettes Norges Skytterstyre. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dette kan f. eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte. 4.eks være vedtak om felles finansiering av premier. Side 1-14 . 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. Alternativet er at virksomheten må stoppes.

. 2... Akershus 3......... Nordfjord 22......... og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær..... Vest-Finnmark 48... Østfold 2 2. 2-1 2...106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. samt Domsutvalg og Appellutvalg. 2-1 2......106 Skytterlag .... Hedmark 16................ Kontorets adresse er Lørenvangen 19. Sunnhordland 39......100 Organisasjonsnivåene: 2....... 2-1 2....... Follo 9....... Skyttertinget.103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat.... som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet..103 Skytterkontoret..102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget.300 Adressebok......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Side 2-1 . holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. Fosen 10....... Agder 2... Det har sete i Oslo. Telefon: 23 17 21 00 ...... Ofoten 26.. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene.no 2.. Rogaland 31.. Solør 37. Valdres 44.......... 2.......... Drammen 8...Telefax: 23 17 21 01 E-post: firmapost@dfs. Nordmør 23.............. Gudbrandsdal 13. Vesterålen 47.........200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg... Vest-Telemark 50.... 2-1 2......... Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS.. Aust-Agder 4. Hordaland 18...... Ringerike 30.... Uttrøndelag 43.......... Hitra og Frøya 17.. Namdal 21..104 Landsdelskretser . 2....... Gauldal 11.. Forretningsorden er gjengitt i kap. 0511 Oslo. Oslo.............. Sogn Ytre 36... Hardanger og Voss 15.... 2.... Inntrøndelag 19. 2-1 2.... 3................ Opland 27.. Sunnfjord 38.. Hallingdal 14.... ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2.. Numedal 25....... Det er for tiden ca 850 skytterlag..................101 Skyttertinget .... SKYTTERBOKA 2010-2011 2....101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre... Ungdomsutvalg og Valgkomiteen... et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet............ også Skytterstyrets medlemmer sete... Postadresse: Boks 298 Økern....................200 Komiteer og utvalg ..... Vefsn 45..... 2.......105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1. Aust-Finnmark 7. Romsdal 32... Søre Sunnmøre 41... 2-1 2..............102 Norges Skytterstyre... Vestfold 49..... en fra hvert samlag..... Troms 42.. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud.... Rana 29........... Sogn Indre 35. Sunnmør 40........105 Skyttersamlag ......... Oslo 28.................. Salten 34...... Rådgivende utvalg. 2-1 2.100 Organisasjonsnivåene ..... Lofoten 20......... Nord-Østerdal 24..... 2-1 2..300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS... 2-1 2.....104 Landsdelskretser Se kapittel 3.. Telemark 12. Vest-Agder 46... Østerdal 51...

Telemark. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Side 3-1 Side 3-1 . Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Oslo. unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner.og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Opland. Viken II krets: Akershus. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. Valdres og Østerdal. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Trønderkretsen: Fosen. Rana. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. Solør og Østfold. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt. Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss. Hitra og Frøya. Sogn Ytre og Sunnfjord.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Troms. Vefsn. Sogn Indre. Salten. Aust-Agder. Hordaland og Sunnhordland. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Lofoten. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark. Mørekretsen: Nordmør. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Rogaland. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Numedal. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. NordØsterdal. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Hedmark. Ofoten. Sunnmør og Søre Sunnmøre. Opplandskretsen: Gudbrandsdal. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Romsdal. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Ringerike og Vestfold. Hallingdal. Sørlandskretsen: Agder. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Follo. Namdal og Uttrøndelag. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. Rapportfrist er mai året før. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen. Inntrøndelag. Gauldal. Som leder velges en fra styret. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Fjordane krets: Nordfjord. eller en person utenfra hvis ønskelig. Vesterålen og VestFinnmark.

. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre.110 DFS’ fortjenstmedalje . . .» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. . eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet. . . . . . . Hederstegnet kan bæres på uniform. . . Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. Nordisk mesterskap. 4-1 4. . . Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. 4-1 4. . . . . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. . . . . . . . .300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn. . . og det følger miniatyr uten bånd. Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen. . . . . Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. . 4-2 4. 4-2 4. . .etter søknad fra samlagene - 4 Side 4-1 . . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 . . . . med endring av statuttene i 1999. . Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 . . Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. . Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. . .100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe. . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. . . . Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. .130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976. . . . . . . 4-1 4. . . Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. . .130 DFS’ skjold . .100 Sentrale hedersbevisninger . . . . . . .140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. . . . . . 1. . . . 4-1 4.og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. . . . . . . . . . . . . Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre.75 og 100 år.120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. . . . .200 Samlagets fortjenstmedalje . . SKYTTERBOKA 2010-2011 4. . Norgesmesterskap. . .110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. . . . . 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . . . . Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. 4. . . Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. . . . . . . 4-2 4. . . . . . . . . . . . . .150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. .120 DFS’ hederstegn . . . . . . . 2. . . . . 4-1 4. 4. . lags-og/eller samlagsledere . . 4. og skjold. . Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. . 4. . . . . . . . . . Den utdeles i ekte gull med miniatyr. . . . Diplomet tildeles .tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. . . . . Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. 4 4. . . .

Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling. lags. å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. 4. 4. 4. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. 75. 4.eller bare vært det en kort periode.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. 125 osv. For skytterlagsleders vedkommende. 100. år.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje. 50. hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). men som ikke har vært lags. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke. Plansje 2: DFS´ skjold 4 Side 4-2 .og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25.og/eller samlagsleder Takkediplom til lags. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. Statutter fra tingvedtak i 1925.eller samlagsleder .160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken.

.

.

Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike olde anlegget) går inn under h denne forsikringen. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. 5 Side 5-1 .eks.og øvelsesskytinger. 1) F. . skadetilfelle inntil 10. går også inn under forsikringen. . . . Arrangement av denne art. 5 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . telefonlinjer. . . . anvisergraver. 5. herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. Forsikringen dekker pr.100 Ansvarsforsikring . . .100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. . . Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. . herunder også feltskytinger. . . som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap. b) Arrangør av konkurranse. kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. . . . skanser. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring. .000. .000 for ting og personskade. . FORSIKRING Innhold kap. . .

. . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .910 Generelt . . . . . . 6-5 6. . . . . 6-2 6. . .145 Hevarm for linksskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .142 Miragebånd . . . . . . . . . . . . 6-5 6. . . . 6. 6-1 6. . . . . . . 6-5 6. . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . . Side 6-1 . . . . . .410 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . .220 Siktemidler. . 6-4 6. . . . . . . . 6-2 6. 6-2 6. . .113 Kolbekappe . . . . . . . Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. . . .210 Skjefter . . .230 Annet utstyr . 6-4 6. . 6-6 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . for å øke justeringsmuligheten i side. . . . . . . . . .420 Siktemidler. . . .122 Skivekorn . . . . . . . . .143 Rem . . . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . .120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . .111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. . . . . . . .100 Generelt. . . 6-5 6. Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. . . . . . . .112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. . . . .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. . . . . . . . . . . . . . . . fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. . . . .340 Kaliber. . .110 Skjefter . .110 Skjefter 6. . . . 6 Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. av skjefter . 6-5 6. . .310 Skjefter . . . . . 6-4 6. . . . . . . . eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . 6-5 6. . . . . . 6-2 6. . . . . 6-6 6. . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . . . . . . . .130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . . . . . . 6-3 6. . . . . .140 Annet . . 6-2 6. . . . . Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. . 6-2 6. .920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene . . . . .100 Generelt. . 6-6 6. . Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. . . . . . . . . .430 Kal. . . . Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. . . . Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). . . . . Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. 6. . . . . . . . . . . . . Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .320 Siktemidler. . . .300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . . . . . . . . .400 Sauer 200 STR . .114 Kinnstøtte . . 6-1 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6. . . . . . . . 6-3 6. . . . . . 6-4 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6. . . . . 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. .147 Hevarmkule . . . . . . . .800 Kjøp av geværer og geværpiper .160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . .200 Krag-Jørgensen gevær . . (Snitt A). . . . . . . . . . . . . . .950 Kjøp av ammunisjon . . . . . og trevirket under denne. . . . . . . . . . . .22lr. . .930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . .960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125 Utbygging av godkj. . . . . . . . .123 Kikkertsikte . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten. . . . . . 6-6 6. . . .810 Kjøp av geværer . . . . . . . . . .124 Forsikte . . .121 Irisblender. . . . . . . . . . . . . .113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . .141 Avtrekk . . . .940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk 6-6 6. . . . . . . . . 6. . . . .22. .330 Annet . . Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet.112 Endring av skjefter . . . . . .114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. . . . . . . . . . fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. . . . . 6-3 6. . . . . . . . . .146 Bruk av magasin . . i rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6. . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 6. . . . . . . . . 6-5 6. . . 6-4 6. . . . . . . siktemidler 6-2 6. . . . 6-6 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . .500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. . . . . . . . 6-1 6. . . 6-6 6. . . . . . . .144 Løp . . . . Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. . . . . . . 6-1 6. . . . . . . . . . . .127 Adlerauge . . . . . . . . . . .126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6.700 Luftgevær . . . . . . . .111 Kolbelengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . . . . . . . .600 AG-3 og HK 416. . 6-3 6. . . . . .115 Overflatebehandl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6. . . . . . . . . 6. . . .900 Ammunisjon . . . . . . . 6-3 6. . . . .

SKYTTERBOKA 2010-2011 6.5 kg.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. 6.140 Annet 6.5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. 6. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse. b. Trådkors er ikke tillatt. og omvendt for venstreskytter. 6. For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. 6. Lengden må ikke overK stige 35mm. 6.0 kg inklusive reim. og være utstyrt med maksimum to festeklemmer/remlås og fritt antall smygestoler. Sikteforlenger er ikke tillatt. men kun det. Stolpekorn og fast hullkorn er tillatt.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1. 4. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt.og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde. a. ornbeskytter er tillatt. er tillatt. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt.120 Siktemidler 6. 2. 5. b. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. 6. 6 Side 6-2 .115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming. 6. Herunder er fargefilter tillatt. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. b. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim. men fortsatt skal reim være påmontert. For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks. er tillatt. 6. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. 3. eimen skal være en enhet med jevn bredde og R uten løse løkker.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. c. friksjon og farge. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. Den skal være festet foran og bak på våpenet. Reglementert reim er: 1. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes.og sideskrue for lettere nullstilling av skala. 6. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. V65 og V73. d.124 Forsikte a. 6. 6. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet).DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. 6. 2. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55. er tillatt.126 Justeringsringer for høyde. tillatt vekt 4. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon.141 Avtrekk a. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.

Tor. 6453 Kleive. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter.Stabben. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm. Mauser og Sauer 200 STR kan L maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen. 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ingebrigt. Karl.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser. Gujord. sekk o. Engedal. Sverre. veske. Schou m/30 og m/33. Halsetvei 91 C. Vikør. 4532 Øyslebø (prod. Ivar. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- 6 Side 6-3 . Kulset. 6320 Isfjorden. Kjell G. Mork. SKYTTERBOKA 2010-2011 6. Rute 527. diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Sverre.. Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Bjørn. Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. Svein Årskaug. Hauge (også med lysfilter). 6900 Florø. 6. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. bag. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral. 6500 Kristiansund N. Arnold. Einar L. Norvald . Gransæter. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. DKT. 3600 Kongsberg. 6853 Årdal (Combino I og II). Kjellstadli.Stigedal. Larsens. Tellefsdal og K. Norsk Forsvarsteknologi (NFT). Martin. 6.. Arne Otto. 6. Omagt. Våpensmia. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. og modell 83). Marvid.med solskjerm. Leif. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti. - Heggernes. Kjell A. Skjefter laget av følgende er godkjente.liten og Merit . Gudmund. irisblendere. Olsen Maseng.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm.l. men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen. 6. 2200 Kongsvinger.220 Siktemidler. Kristen. 2050 Jessheim (også linksmod. Reidar. «Vital» del er for eks. lysåpning Hauge. øp til Krag. 5590 Etne Rødven. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. Hallvard. Haltli. Oskar . Nyhus. 6160 Hovdebygda. Erik . 7000 Trondheim.. Sjøqvist). 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant. 6. Lars. Brevik. (Gjeldende fra 1/7 2010) b. 2870 Dokka. b. målt fra kammerende til munning. Hamnes. 5940 Leirvik i Sogn. utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. 8015 Hunstad.Nordfjell. Dokka. a. John . 2280 Gjesåsen. Aafløy. 23. Lymann/Hagen. Myklebust. Fidjeland. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. N. 6. 6543 Rokset.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). . Bredvold. 6218 Hellesylt. Stein Erik. diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter. 1870 Ørje.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. Modell G.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjenningsrunde 1978) modeller laget av følgende: Baraas.Kjøsnes.600. Per - Høyvik. 6.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. 7090 Støren. og 21 mm i diameter ved munning. Ola.144 Løp a. 5730 Ulvik. G. Odden. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin. Trondheim MIL. Grimeland. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. også mod. Larsen. Stormoen. modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive. sluttstykke. Rafdal Våpen. Forbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag.Strandbråten. Steyr originalmodell. Flatavegen 24 B. 7000 Trondheim. Magne. Granseth. Harald . 6. kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. 6657 Rindal. Våpenkort skal alltid medbringes.

Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.22: Krag. Denne kan være montert. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. 2050 Jessheim. G. håndhylle.22 Mauser kan bygges om til kaliber . 1. Aafløy. SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben. 3. Arnold.5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 . Mælagt. men kan ikke benyttes. Arne. 7. 4.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 4532 Øyslebø. Hallvard. Det skal benyttes DFS-reglementert reim. Avtrekksvekt skal minimum være 0.5 kg. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas. 6. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter. uten rem.62 NATO og 6. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge 9 Våpen med magasinløsning kan benyttes. 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. Thorsen. c. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1. Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Sauer & Sohn GmbH. Våpenet kan maksimalt veie 6. b. Hagens og KVs diopter. Ola. Våpen-smia A/S. 8. (Modell G. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6. 6. 6500 Kristiansund. Jernbanegt. M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. 5. 2. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. 6453 Kleive. .22 i rekrutteringsklassene 1. Hauges.. patronholder etc. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi).5 og 7. med solskjerm og utskiftbare lysfilter. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet.kal. 6853 Årdal. 6. Flatavegen 24 B.22 for bruk innendørs og på 100 m. Larsen. forlenget. svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter). Omagt. Stormoen. 7. som er festet foran og bak. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. 5940 Leirvik i Sogn. KVs forsikte av type Anschütz. 5590 Etne. 6 6.340 Våpen i kaliber . Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag). Hagens og K. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter. Rafdal Våpen. NFT-Geværfabrikken.liten og Merit . Stein Erik. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 .330 Annet: kaliber . 6. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. 3600 Kongsberg også i linksutgave. Kjell G. Løpsforlenger er ikke tillatt.med solskjerm.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59. 7.5). Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. 2870 Dokka. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S. 2000 Lillestrøm.5 kg. Sikringsfløy. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen. Gujord. og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. 6. herunder utstyr som kolbekrok.irisblendere . Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Engedal. 5. men kun det. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte. kan bygges om til kal.22 for bruk innendørs og på 100 m. 22 og 6. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner Side 6-4 . libelle. 2280 Gjesåsen. 6. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67. håndstøtte. Eckernførde. Larsens diopter. Tyskland. er godkjent.230 Annet utstyr a.5 kg.kal.62.62 NATO er godkjent. Magne. diopterhull 6 hull med solskjerm . lysåpning Hauge. . 6. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. Bjørn. og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. Kal.5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67. 23. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. Bredvold. b.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10. Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11. Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) R eimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.

3.

4. 5.

6

6.

7. 8.

9. 10.

11.

12.

6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre.

Side 6-5

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011

Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere.

6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

6

Side 6-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram. . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior. . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutteringsklassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene

7

Side 7-1

kalenderår. kan samlaget flytte en klasse opp. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Skytteren klassesettes da etter alder. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i klasse Rekrutt. 7 Side 7-2 . Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs.og karusellskytinger med premiering av prestasjon.210 Klasser og klassekrav . Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen.bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. til pkt. landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. 6.140). Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse. Skytetid som for rekruttklassen. med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant.og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie.som feltskyting. 8. maksimum 15 år. herunder lagskyting. serie. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. 7. Resultatlistene bør ikke rangeres.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd).22.220 Rekrutteringsklassene 7. Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. 7.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret.og baneskyting.og samlagsstevnene gis frist til 1. (Henv. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7. Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet.200 Bane 7. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. Dette gjelder såvel bane. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting).180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd. september det år som danner grunnlag for klassesettingen. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. 7.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke. 7. .221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 7. samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Det nyttes kun gjenstandspremier. skytterlue. 12 eller 13 år i kalenderåret. Arrangørene av landsdelskrets. B. 7.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11.

kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring. jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat . 226 poeng t.231 Klasse 1 Klassen omfatter: . Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. 249 poeng t. B. jfr. 220 poeng t. 239 poeng som tredje beste resultat . Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring. må de skyte program som for klasse 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 7. pkt.230 Seniorklassene 7.og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert.236 7 Side 7-3 . 3. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. Velger de å skyte i kl.m 243 poeng på tredje beste resultat . 250 poeng som tredje beste resultat . reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere.skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret .o.skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret . pkt.skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret . 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret .o.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.m.234 Klasse 4 Klassen omfatter: . 7.o. 226 poeng t.m.førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat . De kan også kvalifisere seg for finaleomgang.skyttere i klasse 2 som har oppnådd f. 7.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. 249 poeng t.o.m.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat .m 250 poeng A.m. 7. som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske.m.o. som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt.skyttere i klasse 3 som har oppnådd f. 7. 7.236 7.o.o.235 Klasse 5 Klassen omfatter: . Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.o. stevne.o.o.m.m.236 7. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret .236 7.o. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter.236.o.o. 243 poeng .m.o. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år.Klasse 3: F. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang.m.m. militære mannskaper.m 220 poeng t.m.232 Klasse 2 Klassen omfatter: .m 244 poeng t.skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7. punkt. 248 poeng .o.m. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring. 7.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. pkt. B.skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f. 7. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat .skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.o. Det er kun lov å delta en gang pr. 244 poeng t. 248 poeng på tredje beste resultat .Klasse 1: 225 poeng eller mindre .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.o. Frivillig opprykk En 13 åring.skyttere jfr.m.Klasse 2: F.233 Klasse 3 Klassen omfatter: . En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5.nybegynnere.m.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: .skyttere jfr. pkt.skyttere jfr.skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat .o. 230 poeng t.Klasse 4: F. 7.skyttere jfr.

V55 også i Stang. 7. I stevner der det er opplegg for Stang. Velger de å skyte i V55. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. må de skyte program som for klasse V55. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. Skyttere som har nådd alderen for klassen. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser. Velger de å skyte i V55. Velger man 7 Side 7-4 . I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 7.123 og 6. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser. ikke dyrefigurer. 3. 7.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. velge å skyte i klasse 2. eller vil gå over i veteranklassen.2e). Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet.143. men da kun i klasse AG3/HK416. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. Skytestillinger.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. 6.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. 6. pkt. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. er unntatt fra denne regel. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3. Klassene omfatter militært. pkt.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. SKYTTERBOKA 2010-2011 7.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. V65 og V73. samlags-. 7. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1.og felthurtigskyting. må de skyte program som for klasse V55. 3. I stevner der det er opplegg for Stang. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55.130). Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. 7. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. 2.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Dvs. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer. rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. AG-3. avsnitt 6). mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt.og felthurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. 4 eller 5. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser. kan etter eget valg gå over til denne klassen.240 Veteranklassene 7. og som skyter i klasse 1-5. 7. Bare skyttere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen.og felthurtigskyting. V55 også i Stang. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7.

På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. og har resultater tilsvarende klasse A/K1. som i kalenderåret er 18 år eller eldre. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane. 7. Det samme gjelder juniorskyttere. må en på alle stevner hvor det er veteranskyting. skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. 7 Side 7-5 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det samme gjelder juniorskyttere. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. som i kalenderåret er 18 år eller eldre.og feltskyting. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. og har resultater tilsvarende klasse B/K2. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret.

.150 Feilskyting . 8-7 8. . . . . . . .170 Skytestillinger . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . SKYTEREGLEMENT Innhold kap. .133 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . .137 Kort og lang «STANS» . . . . . . . .128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . 8 8. . . . . . . . .og premieskytinger. . . .148 Hørselvern . . . 8-3 8. . . . På skytestevner. . . . . . . . . . . . . . . . . .122 Bæring av våpen. . . . . . . .113 Protest på anvisning . . . . 8-1 8. . . . . . . . 8-3 8. . . 8-8 8. . . 8-3 8. . . . . og alt som angår opptreden på standplassen. 8-8 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . . . . . . . . . . . 8. . . . . . .156 Stans i skytingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114 Like konkurranseforhold . . . . . 8-8 8. . . . 8-2 8. . . . . . . .102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . . 8-6 8. 8-4 8. 8-2 8. . 8. . . . . . . og avtrekket skal være reglementert. . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . .144 Sko . . .175 Stående skytestilling . . . . .152 Feilskyting .117 Doping m. . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . . . . . . . . . .138 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . 8-7 8. . . . . . . .121 Andre skytteres våpen . . Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. . . . . . . . . . . . 8-5 8. . . . . kap. . . 6. . . . . 8-6 8. . . . . . . . .126 Visitasjon av våpen . . . . . . . 8-7 8. . . Dette gjelder også mellom seriene. . . .125 Ladning av våpen . . . . . 8.154 Feilskyting . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . .147 Ankelpølle. .Omskyting felt . . . . . . . . . . . 8. .101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. . . . . . . . . 8-2 8. . . herunder merke. .110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller. 8-7 8. . . . . . .135 Elektroniske skiver . . . .118 Brudd på oppsatte regler . 8-2 8. 8-7 8. . . . . . . kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. . .112 Anvisning .136 Mesterskapsomgang . .130 Skyteledelse . . . . .123 Sikte. . . . . . . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . .145 Hansker . . . 8-8 8. .159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser. . . .og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytter tevnet s skal besørges av arrangøren. . . .155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . . . . . 8-2 8. 8-6 8. . . 8-2 8. . . . . .171 Fellesbestemmelser for alle stillinger .119 Vindvimpler . . . . . . . . . 8-4 8. . . . . . 8-7 8. . .100 Generelt . . . . . 8-8 8. . .165 Dyslektikere . . . . .146 Skyteluer/skjerm. . . . . . . . .141 Skytejakker . . 8-8 8. . . . . . . .v. . .161 Skyttertingsrepresentanter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .110 Våpen og siktemidler . Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. . . . . . . . . .134 Ild-kommando . . . . . . . . .139 Diskvalifisering . . . . . . .127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . . . . . . . . . . . .120 Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det kan gis dispensasjon fra regelverket. . . . . 8-3 8. . . . . . . . .163 Skytetid etteranmeldte . 8-8 8. . . . . . . .174 Sittende skytestilling.157 Forstyrrelse av skytter . . . . . . . . . . . . . .151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger. 8-7 8. . . . . . . . etterinnmelding og skyting på ledig plass . . (Jfr. .Omskyting bane . 8-3 8. . . . skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger.153 Feilskyting . . . . . . . . . . . . . . . . Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. . . 8-7 8. . . .Omskyting . . 8. . . 8-1 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.149 Synskorreksjon . . . 8-3 8. . . . . . . . . . . . .160 Innmelding.143 Benklær . . . 8-1 8. . . . . 8-8 8. . . . . . . . .116 Skyting på høytidsdager . . .124 Sikring av våpen . . . . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . 8 Side 8-1 . .132 Standplasskontrollører . . . . . . . . . .162 For å korte inn stevnetiden . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8. 8-1 8. . . . . . 8-6 8. . . . . . . Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet. . . . . . . Våpen og ammunisjon). . . . . 8-3 8. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 8. . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . .158 Feil ved våpen eller ammunisjon. . .140 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .142 Albuebeskyttere . . 8-8 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Tobakksrøyking på standplass. .Omskyting innendørs. . . . . . . . 8-2 8. . . . . .100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. . . . . . . . . . . 8-6 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .172 Liggende skytestilling . . . hva som er tillatt og ikke tillatt. . . . . . . . . . . 8-3 8. . . . 8-2 8. . . . . . . . . . . . . . 8-8 8. . . 8-5 8. .102 Skyte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8. . . 8-1 8. . . . . . . . . . . .101 Vindmåler .173 Knestående skytestilling . .164 Skyting på annens plass . . . . .115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . 8-6 8. . . . . . . . . . 8-2 8. . . . . .111 Ordensregler for skytterne . . . . . . .111 Ordensregler for skytterne 1. .

8. skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. og ikke før det er kommandert ild.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn. kan det derimot foretas sikte. Vindvimplene skal være godt synlige. 8. skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skytteren skal bli i skytestillingen inntil stanssignalet har gått. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. 8. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. eller bruddet er graverende. Når bakgrunnen gir dårlig kontrastvirkning. skal vises bort fra baneområdet (jfr. Man må ikke forstyrre andre skyttere.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. 8. Anvisersjefens avgjørelse er endelig.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100. herunder elektronisk anvisning (se punkt 8. skal det være kunstig bakgrunn. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse. juledag. 8. Den som ikke er til stede ved opprop. 8. arrangører eller tilskuere.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. 8. på anvist plass. Blir resultatet uendret. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. 4. Gjentar det seg. gas e.og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. Ingen må skyte før en er klar over målet. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig.og landsdelskretsstevner i baneskyting. Ved siden av standplass. Denne kontrollerer skiven. 8. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. 1.og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. 8 Side 8-2 . 1. eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne. godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp. med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Protest på andre forhold. Annen form for sikring godkjennes ikke.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. 8. langfredag. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. 5. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevneledelsen.og avtrekksøvinger Sikte.og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. det være seg skyttere. Anvisersjefen skal signere resultatet. 8.135). 8.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. Dyslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. 3. 200 og 300 m er påbudt for lands. skal dette meddeles standplassen. påskedag og 1. 8. 8. og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. hvor sikret gevær forlanges. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. pinsedag.v.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS.200 om doping).116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted. Åpenbart berusede eller påvirkede personer. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag. for øvrig kapittel 15. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. Skytteren har ikke krav på ny anvisning.117 Doping m.123 Sikte. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. pappskive. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette. kan miste retten til å delta i denne skyting. kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler. arrangeres.l.

Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. I de tilfeller det nyttes faststående skiver. Fotografen tar plass på ventebenken. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken. 4. skal all skyting på vedkommende hold opphøre.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Det er forbudt å bruke blitz. 8. AG-3: Som Sauer.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter. 8. skal den som går fram for å anvise. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt.126). Standplassleder forlater ikke standplass. Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet. Skyttere som ikke har våpenkort. Kal. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). 8. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld. mens sideflatene skal være hvite. dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler.v. 3. skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser. ladearmen holdes av skytter. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen.126.s. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling.130 Skyteledelse 8. 5. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen. og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 . Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. stans. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas. SKYTTERBOKA 2010-2011 8. skal trene under tilsyn d.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. Magasinlokket lukket. Standplasslederen plikter å påse dette. 8. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. 8. 8. Ved opphold. 2. Ellers som Sauer. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. herunder visitasjonsregler. 8. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. 8. arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. Når skivene settes i halvstilling.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. med unntak av sluttstykket. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. dog punkt. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. samt skytereglement. 6. 8. 8. i skytingen skal våpenet sikres.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting).

Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene).. SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende kommando: .. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. Se også neste punkt.» . 8..v. .«Skytterlag nr.. må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom.174. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt.stans» o.» (Forklar kort skytingen). 8.» Når visitasjon er ferdig.172. . 2. prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal). Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. - STANS» (eller fløytesignal) som normalt « begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut.173 og 8. Dersom bakskiver ikke nyttes. får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler.135 Elektroniske skiver 1. på plass.«Gjør klar for serie.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran. Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning.» - «KLAR». kan disponeres inntil 1 minutt. ladning og magasinfylling. og har skutt det riktige antall skudd.» . enkeltskudd. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. 8.«Er det noen som ikke er klar» . Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og . testes.s. eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette.. Standplassleder forlater ikke standplass. Merknad 4: Ved avbrutt skyting.kommando. patroner. hvis ikke strykes disse og det 8 .126.«Er det noen protester?» ..«Anvisningen kommer.) «skytetid 2 min ... og 5 sekunder deretter «ILD».«. Lading» . * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. slik at noen fortsetter.m. Se 8.«Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting. og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt. som for skyting mot manuelle skiver.. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans». Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser..DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. .. 4.. For hvert prøveskudd.» . 3..«Skytterlag nr. senere (30 sek.. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m. tilbake. Med . Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig. Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager.«Tøm våpen og magasin.«Anvisningen kommer. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i.«Gjør klar til prøveskudd. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt.

skudd Ligg 1.152). 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. 3/(4) min. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut. 10 sek. Påf. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. Kne 2 min. 25 sek. 8. Stå 3 min. kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. 25 (40) sek.138. 40 sek. skudd 25 (40) sek. 8. fullt grep om kolbehalsen. Første skudd Påf. 25 (30) sek. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien 8 ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. 8. 5. 3/(4) min. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regelverket for skyting på pappskive (Pkt.Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 .139 Diskvalifisering - kytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt. S kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. kolben i bakken. skal skytingen straks stanses. 25 sek. skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS». blir tellende. 25 (40) sek. 25 (40) sek. 25 sek. 20 sek.5 min. 25 sek. skudd 25 sek. 2/(3) min. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar».136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling. ** * Ferdigstilling ** 10 sek. gis beskjed om avgjørelsen. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet. Se pkt. I de tilfeller baneskyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen Tid 2/(3) min. 4/(5) min. I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. uten anvisning. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det. 15 sek. 12/19/(25) sek. skivene tas ned og klistres. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig. 25 sek.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff.* 6 sek. som er komplette.140 Påkledning . 2/(3) min. 8. . men tidligere registrerte serier. 40 sek. Første skudd 25 sek.Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». trekkes.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter. 2/3/(4) min. 40 (50) sek. Serier som allerede er registrert blir tellende. 20 sek. straks serien er ferdigskutt.Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter." 8. * Skudd før "ild" og etter stans. SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. (bane- og feltskyting). 40 sek.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur. 8. 8. Skyting iverksettes på nytt.

) kan fravike dette krav. 8.Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige.141 Skytejakker Skytejakker av skinn. bomull e. målt enkel uten sammenpressing. sylindriske form. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler. 8. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. 7. er tillatt. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt. . målt enkel uten sammenpressing. herunder spesiallagde skytejakker. For disse gjelder følgende: . Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler.) forbudt. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring. - ukkemekanismen skal ikke være regulerbar. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm. 8. til stramningsremmer e.Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse.eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. . og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel.Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt.Skoen kan ha snøring både foran og bak.Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm. Spesiallagde skytehansker er tillatt. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. 8.l. overarm og skulderparti. største diameter 18 cm. feltjakker o. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). aspirant (se pkt. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av 8 Side 8-6 . Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi.Det er egne regler for kl. 8. ben eller kropp.) brukes I utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. L Herunder er regulerbare knapper.221). Målingen foretas uten sammenpressing. . . borrelås (tilsv. friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt. SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer.Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. 8. Løstsittende kjeledresser (tilsv.I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer. overarm og skulderparti.l.l. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. 8.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. målt enkel uten sammenpressing.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. - det tilfelle at feltjakke. Jakkens stoff inngår i dette mål.l.5 mm på albue. 8. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over. 8. .i knestående stilling.Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger. Spesiallagede skytesko er tillatt. dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. Sålen skal være bøyelig. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. .147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. kunststoff eller tøy.Jakken kan ha polstring på albue. med maksimal tykkelse på 2. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) .143 Benklær Benklær skal være laget av skinn.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Ekstra påsatt friksjonsstoff. . For alle jakker gjelder følgende: . vindjakke (tilsv. herunder ull.

blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. skal vedkommende gis høve til å skyte om. I protokollen: 2/0. Alle prøveskudd skal da skytes om. skal de laveste poengverdiene telle.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive. Omskytingen skal foregå straks. blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. 8. i protokollen 6/4). SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. eventuelt med nye prøveskudd. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget.153 Feilskyting . omskyting 6/6. Resultatet av omskytingen teller. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår. mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus». Hvis skytteren ikke skyter om. strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. 8. 8.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret.Omskyting 8. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. har skytterne rett til ny prøveskyting.150 Feilskyting . (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises.Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. kan skyte om mot dette mål. og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang.Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Er det flere mål på samme tid. 8. beordres skivene ned og klistring uten anvisning. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. I tilfelle det blir skutt om. skal omskyting unnlates.Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive. 8. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. 6/6. omskyting: 1/0. 8. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive. Serien skytes om. 8. b) vanlige briller. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen. Brudd i geværdel gir rett til omskyting.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer. Den som skyter på feil skive/blink. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket.154 Feilskyting . 8. c) i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). Eksempel 2: Treff i figuren 10/4.152 Feilskyting . 8. Den som får for mange treff i sin skive/blink. har rett til ny prøveskyting. regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. 8 Side 8-7 . skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget.

fullt grep om kolbehalsen. SKYTTERBOKA 2010-2011 2. hender.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skytetider.170 Skytestillinger 8.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. er det ikke tillatt å folde eller brette denne. 3. venstre lår eller kne. 5. 3. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. 3. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. 8. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. Ferdigstilling: kolben i bakken. å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid. og høyre fot. 8. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding. b. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. 6. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent. venstre arm. d.172 Liggende skytestilling 1. Skytteren skal sitte på høyre fot. 5. Venstre kne i riktig høyde. kinn og hånd. c. eimen skal under all konkurranseskyting være R festet i begge reimfester på våpenet.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. 4. skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Disse må ikke kollidere med skyttertingsmøtene. fullt grep om kolbehalsen. 8. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre).174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. 8. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen. 6. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Kroppen og benene skal være på standplassen. 8. se pkt. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. (såkalt skredderstilling). Geværet skal bare støttes av skytterens armer. 1. 8.160 Innmelding. skulder (skuldergropen). Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. Med føttene trukket tilbake og benene krysset. Venstre legg støttet på høyre fot. eksempelvis: a. venstre For øvrige skyteøvelser. eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. 4. kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det. 3. 8. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. 2. 8. legg og kne. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. og av høyre skulder. etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel. 8 8. Side 8-8 . men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. 5.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1. 6. 4. 8. Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. kinn og skytereim.173 Knestående skytestilling 1. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Høyre hånd skal ikke berøre reimen. Setet skal ikke berøre underlaget. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden. 8. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 2. 7.138. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter. kan skyte sittende mot å forevise legeattest. våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. 2.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6. Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8

Side 8-9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING:

9

Side 9-1

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før

9

Side 9-2

Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. Skiveprodusentene Sius Ascor.baneskyting 1. under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. 2.135). 9. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 9.300 Felt 9.230 Elektronisk anvisning .220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. 9. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 4. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 9 Side 9-3 . Figurene er svarte. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff unkt angitt via monitor på standplass (se p punkt 8. 6.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 3. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming.

På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer.5/25 300-250 (180-150) 330-280 (190-160) B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) S-25 vertikal 25/62. venstre 60/35 400-330 (230-195) 1/6 45/26 300-245 (180-150) Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes Småen S-25 horisontal 25. 85 m).senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand.311 Feltfigurer . 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks. (AG-3 og HK 416 maks. I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m.5 62. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. herunder åpne stevner. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 130 m. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. SKYTTERBOKA 2010-2011 9. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm 1/8 37/21 280-215 (150-120) Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 9 1/4 Fig. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m.5 380-315 (210-180) B45 35/45 425-350 (250-210) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) Side 9-4 . (AG-3 og HK 416 maks. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.5/30. Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. I finaleskyting med begrenset deltakelse. 1. står arrangører fritt i valg av avstander.

Figurene er svarte.312 Feltfigurer .5 C 40 40/35 390-325 (225-190) Hjul 8/23 1/10 C 35 35/30 340-290 (200-170) Prisme C30 30/25 295-250 (175-150) Minismåen C 25 25/20 245-210 (140-120) Mini1/4 C 20 20/15 195-170 (120-90) Sirkel 18/12 9 20/10 9/15 15/10 * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks.5 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Tønne 14. 30 325-275 (185-155) C 15 15/12. med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. 14/13. SKYTTERBOKA 2010-2011 Utseende Benevning Bredde/høyde i cm Sirkel diam. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren. 1/3-figur.5/16 C 50 50/45 480-390 (325-280) Stripe 22. 9. samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 . diam.og normalavstand. samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. finner antall treff.5/7. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.320 Anvisning .313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer. noterer og gir beskjed til den andre (2-er). 11 Mini 1/3 9.100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektruttklassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Den ene (1-er) går først. skulderhøyde 5 9. 1/4-figur og «Småen».feltskyting 1. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal.

9

Side 9-6

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

Side 9-7

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser. . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør. . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter.. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 aste troféer ved F Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje. . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet.. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie. . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn. . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere. . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene

10

Side 10-1

10. stjerner etc.410 Rangering bane 10. veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet. 10 Side 10-2 . Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett. 10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10. Ved lik poengsum på 5 skudd. 15 skudd og 25 skudd. premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre.410-10. også Stang/felthurtig. evt. 10. kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett. 10 skudd.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 10. 10. Ved fortsatt likhet. 12. felt-. brev/e-post. 10. jfr.400 Rangering 10.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. 10. i den rekkefølge går foran. (eks. 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. pkt.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. må man sende ut komplette resultatlister. 10. Mesterskapsmedaljer. 10. går skytteren med flest innertiere foran.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). dekkes av arrangementsavgiften.120. pkt. skytterlagets eller samlagets hjemmesider). framgår av vedlegg 5.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. 10.117 Krav til klassesettingslister.) og felt (30-sk.160. 10. niere. og innendørsstevner. Dersom arrangør nytter gjenstandspremier. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet.460.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere. tiere. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: . Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie. 10. for hele den 1/3 som premieres. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister. åttere osv. Rangering foretas etter innertierregelen.210 Hovedskyting bane (25-sk. Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. avgjøres rekkefølgen ved rangering. I klasse 1-5.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé. resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier. 10.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret.En oversikt over lagets egne skyttere med plassering.

Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på. tiere. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Først teller antall treff. Begge har sju innertiere.s. tiere. Først teller antallet treff (42 skudden) 2.430 Rangering innendørs 10. den andre har seks innertiere. ed utdeling av medaljer/troféer etter V fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). ed utdeling av medaljer og troféer etter V 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 6. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold. Hvis skiver med innertreff benyttes. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert).og samlagsmesterskap. Skytteren med sju innertiere går foran. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. samt åpne stevner. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. 9. 5. 10. gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Ved like antall treff.421 Mesterskap felt kl. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. ha medalje.og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. 10. ha medalje eller stjerne. mens den andre har 21 tiere. 8. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. Ved utdeling av medaljer på lags. Ved utdeling av mer enn tre medaljer. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere. kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. skal alle som i mesterskapet på lands-. Den ene har sju innertiere. skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt.og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt. 1 og 2 foran. rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. 3. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R. Ved fortsatt likhet skal det skytes om. Ved fortsatt likhet. teller innertreff/poeng først.v. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. 10 Side 10-3 . 1 og 2 foran. gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. 10. 7. 10. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Det foretas ikke omskyting. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. ER og J etter samme skala som for utendørs. skal det ved lik poengsum.422 Mesterskap felt kl. 10. Skytteren med 22 tiere går foran.420 Rangering felt 10. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. skal alle som i mesterskapet på lands. eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere. 2. 4. I lagskytinger. niere o. niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved utdeling av mer enn tre medaljer.

. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien.. b.. kr 20.. premie må bli betydelig mindre. SKYTTERBOKA 2010-2011 10. gi et topptillegg i premiepoeng... innskudd kr 10. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier. Siste premie gis 1. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten. Nr 1.510 Premieutregning ved skjønn 10...DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. premiepoeng....... hvilket ville være urettferdig overfor de to første... Eksempel: a..00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste..501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene...Kolonne 1 Skytterens navn. I alt kr 90.00 2. premiepoeng blir her kr. vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premie..500 Veiledning i utregning av pengepremier 10.. enten dele siste premie på tre. 10.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite. vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten.. skal like resultater gi like premier. Beløp til fordeling pr.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er. 10. premie. .til fordeling..Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter...67 Sum fordelt: kr 90...00 3.. kan en regne ut 5 premier. 10 Side 10-4 .Kolonne 3. . og 2. velges deling av siste premie. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. dvs. 1. Dette skal legges til premien etter premiepoeng.. 10. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass.... ..... En tredjedel skal ha premie.Kolonne 5: Innskuddet.Kolonne 4: Kr. 3 deltakere...00 : 3 = kr 6. kr 40. kr 30... . kan en evt.. .pr deltaker..512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3.Kolonne 7: Antall gavepremier.. - olonne 2: Resultatene for de 25 første på preK mielisten (1/3 av deltakerne). Her må en velge en av to ting.... Dette vil bevirke at 1. 500/149 . Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. Ut fra regelen om at så langt råd er.. c. premie. 2 og 3 har fått gavepremie. nestsiste 2 poeng osv. de tre siste like..pr deltaker.. forutsatt den ikke må deles på flere skyttere.Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. velges deling av siste premie. .Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premieringspoeng.. Redegjøring for utregningen: . eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. skal like resultater gi like premier.... 9 deltakere.

Side 10-5 . 2 og 3.- = kr. Innskudd kr. Premieoppgjør for skyting. til fordeling. 10. 75 deltakere á kr 10 = kr 750.Premiering etter system.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 11 13 14 15 16 16 18 19 20 21 22 23 24 25 Poeng 50 48 46 45 (889xx) 45 (8999x) 44 (789xx) 44 (8899x) 44 (89999) 43 41 40 (7788x) 40 (7788x) 40 (78889) 39 (6779x) 39 (67899) 38 (6688x) 38 (6688x) 38 (77789) 37 (377xx) 37 (5778x) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679x) 36 (46899) 35 I alt: Premieringspoeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2 kr 500 Innskudd kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 10 kr 250 Total sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 55 50 46 44 43 40 39 38 35 32 31 31 29 27 26 24 24 23 20 19 18 17 14 13 12 750 Antall gavepr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10. Beløp pr.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10. 10. 10.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3. 10.58 (kr. 500. 5 stående. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. premiepoeng (kr.-. premiepoeng kr. Lik rangering skal gi lik premie. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr.512 Premieoppgjør for X-stevnet .- Navn Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Skytter Nr. (750- 250)) = kr. Sum antall premiepoeng blir 316. 1. 1 1 1 Trekk for gavepremier kr 55 kr 50 kr 46 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner.Til fordeling pr. 250. og med et innskudd på kr.

SKYTTERBOKA 2010-2011 10. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: kr 10 12 Plass 1 2 3 4 kr 10 9 Plass 1 2 3 kr 10 6 Plass 1 2 kr 10 3 Plass 1 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 Premie kr 40 kr 30 kr 20 Premie kr 37 kr 23 Premie kr 30 Premie kr 20 kr 90 kr 60 kr 30 kr 20 10 Innsk. kr 10 Ant.513 Premieutregning etter tabell Innsk. kr 10 Ant.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 240 kr 210 kr 180 Side 10-6 .

. 11-5 11.....100 Skyteprogram 11.....210 Generelle bestemmelser .................214 Overbygde standplasser ........ 11-6 11.......... 11-8 11.......110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-.225 Finaleomgang .... SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11............. 11-6 11................. 11-5 11...... 11-5 11.......224 Finale til slutt ..................................230 Feltskyting for AG-3 .... 11-7 11..........1.... 11-2 11.254 Lagskytinger ........................200 Stevneregler .. 11-8 11..212 Registrering av resultater ..........226 Stangskyting . 11-5 11...........................253 Andre mesterskap ............... 11........... 11-8 11. 11-7 11.. kl......228 Samlagsskyting ................ 11-5 11................................... STEVNEREGLER............... 11-8 11...221 Landsdeler for landsskytterstevnet.. 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner............... 11-9 11.... 11-9 11. 11-4 11................................................... KONKURRANSER......... Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.. 11-6 11.... 11-4 11..251 Årlige samlagstevner.....................215 Beregning av deltakerantall i finaler ...... 11-5 11.... 11-6 11.............. 11-6 11..... 11-1 11.180 Andre programmer.............. 11-10 11.. 11-6 11................170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting .................... De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m).. 11-7 11..266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap ... 11-8 11. 11-6 11..... foretas av Skyttertinget.. 11-8 11. 11-8 11.-skyttere...................130 Skyteprogram 15 m innendørs............... 11-6 11...161 Senior ... 11-8 11.....122 Feltskyting for Jegerklassen ....240 Landsdelskretsstevner................ 11-9 11.......216 Spesialtilpasninger for rek................265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting ......244 Samlagskyting ..229 Rangering ...............................110 på neste side......121 Feltskyting for AG-3 ... 11-6 11.... 11-8 11...............................160 Samlagsskyting..............100 Skyteprogram ............... 11 Side 11-1 ....227 Felthurtigskyting ...............163 Veteranklassene ...........................261 Nordisk mesterskap i baneskyting...................... 11-6 11................. 11-8 11.....120 Mesterskapsprogram i feltskyting ............................ 11-6 11.......150 Felthurtigskyting ..........................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..... 11-8 11.......260 Nordiske konkurranser ...... 11-6 11.. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler.......... 35 konkurranseskudd + prøve-skudd.......264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting.og feltskyting ......262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting ............................................223 Søknadsfrist . 11-8 11.............181 Program ved åpne stevner ........................ 11-1 11................................... 11-5 11....................... 11-3 11.162 Rekrutteringsklassene..................241 Bane.....243 Stang-/felthurtig skyting.............242 Finale til slutt .... skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner. Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer......... 11-6 11........ SKYTTERBOKA 2010-2011 11..............252 Finale til slutt ..220 Landsskytterstevnet ......222 5 årig turnus.........................256 Feltskyting for AG-3 ......................................245 Feltskyting for AG-3 ........... 11-5 11................. 11-8 11....255 Samlagsstevne innendørs ....... Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils...................................... 11-8 11........... 11-8 11....211 200/300 meter likestilt................................................213 Kikkert ....... . 11-8 11...110 Mesterskapsprogram i baneskyting . 11-6 11....... landsdelsog samlagsstevner.............. 11-5 11.........250 Samlagstevner ....................... 2 og vet........... 11-8 11...........263 Nordisk mesterskap i feltskyting............................140 Stangskyting .....................

SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 min. Omgang 10 ligg 75 sek. 10 ligg 2 (4) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. De deltar da i kl. 10-skudd 10 ligg 3 (4) min. landsdelskrets. 5 ligg 1 1/2 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. V55.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. 4 ligg 3 min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. skytetid før første liggende serie. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 5 kne 3 min. 3 kne. 5 ligg 2 min. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 5 ligg 2 min. 15-skudd 5 stå 3 min. Klasse Klasse 3-5 Klasse 2. 4 ligg 3 (4) min. 6 kne. Skyter ikke omgang 10 ligg V65: 2 min. 4 ligg 3 min. 5 kne 3 min. 10-skudd og omgang. 4 ligg 3 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 (3) min. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. ellers 3 min. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. tilsammen 42 skudd. Skyter ikke omgang Skyter ikke omgang 10 ligg 75 sek.120 Skyttere i kl.og samlagsstevner. 6 kne. 11. 10-skudd 3 stå. Omgang 10 ligg 2 (4) min. Klasse Klasse rekrutt/ eldre rekrutt Klasse junior Klasse aspirant Klasse V65/V73 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 3 min. og skyter program som bestemt for kl. 5 kne 2 (3) min. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd. 5 ligg 3 min. 10 ligg 3 (4) min. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. 6 kne. 5 ligg 1 1/2 min. V73: 3 min. 5 ligg 2 (3) min. gis 5 min. AG3 og HK416* Klasse 1 Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. 10 ligg 3 min. 10-skudd og omgang. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. Side 11-2 . V55. 5 ligg 2 min. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt.

Hovedskyting 12 skudd.** R-ER 100 m +/. og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11.5 m* 100 m +/. 2-5 og V55). 2-5.230. (2) 3 pr hold. Det er ikke egen finale for 1. ett hold ligg. 11. Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang 30-skudden Hovedskyting 12 skudd Finaleomgang Jr 100 m +/. sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. se pkt. Ferdigstilling. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander. AG-3. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser. (2) Etter arrangørs bestemmelse Etter arrangørs bestemmelse V65 V73 100 m +/-5 m* 100 m +/. landsdelskrets. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-. 1 AG3 og HK 416 Kl. (2) 3 pr. Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. I feltstevner med ukjente avstander. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. øvrige ligg Ferdigstilling 1 hold kne.5 m* * Avvik fra 100 meter skal oppgis. hold.5 m* Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Minst 1 hold på kne. og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt. 1 hold ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling Ligg Ferdigstilling 30-skudden. V55 Avstand Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent Oppgitt/ukjent (eget opplegg) Oppgitt/ukjent Antall hold 5 5 5 2 Antall skudd 5x6 5x6 5x6 2x6 Skytestilling Minst ett hold knestående.5 m* 2 5 2 2x6 5x6 2x6 3 pr. 9. skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først. HK416 og Jegerklassen. Finaleomgang 30-skudden.5 m* 100 m +/. Side 11-3 .245 og 11.311. hold.FINFELT Kl Avstand Antall hold 5 2 5 Antall skudd 5x6 2x6 5x6 Stilling Tid. 2-5. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2. m/ magasinvåpen i parantes 3 pr. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger.256.og samlagsstevner se pkt 11.GROVFELT Kl Kl. Ferdigstilling Skytetid Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Merknad 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . (2) Merknad 11 11 Asp.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. V55 Jegerklassen* Kl. hold. min.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING . HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. 11.

For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tabell 11. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 (5) min. 15-skudd 5 ligg 2 (3) min. Side 11-4 . Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11. Klasse Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 10 skudden skal anvises samlet 11 Klasse junior Klasse 2. 5 kne 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min.130. + 2 enkle skudd á 1 min. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 1 5 ligg 2 (3) min. og 2 (3) min. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen.130 Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranseskudd pluss prøveskudd. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». SKYTTERBOKA 2010-2011 11.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. 5 ligg 2 (3) min. 11. V55 og AG3 Klasse 3-5 Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. 5 kne 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. 10-skudd 10 ligg – 4 (5) min.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. 5 stå 3 (4) min. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min.

kne + 4 sk. eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver. 1. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen.stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. se 6. pr. hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. Skytestillingen er fri. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. 2. tid 1 1/2 min. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. 2 stk «Småen» på maks. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. Skytestillingen er fri. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5. pr. rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- 11 Side 11-5 . 11. enkeltskudd. på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter.412. 2. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». på samme program som klasse 1-5. med fullt magasin. våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 3 sk. 225 m avstand.180 Andre programmer 11. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. 11. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». Det deltar 4 skyttere. ved magasinvåpen. ligg i 3 min. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. 11. 10. for serien og 1 min.238. 1/3 figur på maks.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. enkeltskudd.600 og 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416. V65/V73 skyter først.238. enkeltskudd. såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Tid 5 min. 7. 10.161 Samlagskyting. Programmet er 3+1+1 prøveskudd.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.150 Felthurtigskyting 1.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. For AG-3 og HK416. se 6.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. unntatt Landsskytterstevnet. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 4. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». 3. 11. Skytteren skal være vendt mot skivene. 11. kne + 4 sk. Figurene skal være 1 stk. Deretter 10 sk. 11. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. ligg for Jr. 11.412. 10. geværet ladd og sikret. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skytetid 4 min. 4. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. Det skal være 3 mål. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. og 1 stk. senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 3. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. stå + 3 sk.600 og pkt. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. 5.og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. for serien og 1 min. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55.og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd. 5. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær». 150 m avstand og 1 stk. 1/4 figur på maks. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Utgangsstillingen er liggende ferdig.412.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane.

kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m. bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje. 11 11. har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. dog kan ingen rekrutt. 11. veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. Ved likhet i poeng. de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger.411. 11. innertreff på alle hold.og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. serie.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt.163. 11. innerblinker. 11.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. 11. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. Side 11-6 . Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS. 11. 11.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m. 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. unntatt for Jegerklassen.200 Stevneregler 11. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. 11. få delta. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. 11. 2 Rekrutteringsskyttere. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere.210 Generelle bestemmelser 11. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. klasse 1. og de kan delta i mesterskapsskytingen. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Arenaer for tildelte arrangement i parentes. og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen.162. SKYTTERBOKA 2010-2011 mer.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen.220 Landsskytterstevnet 11. deltar alle med lik poengsum i Kongelaget.eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne.

11. 11 Side 11-7 . etter anmodning fra arrangøren. I Superfinalen teller både treff og innertreff. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. etter samme rangering som Kongelaget. Jfr. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m. plassen.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. skytes det om etter gjeldende regler.160. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Skytterne rangeres på nytt. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. Finalen teller 7 skyttere. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. Ved likt antall treff og innertreff om 7. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. 11. pkt. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Skyttere som etter Superfinalen i evt. blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. deltar alle disse i finalen på det første holdet. slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. De beste av disse får også skyte det andre holdet. og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. omskyting om 1. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. 7 I NM feltskyting for klasse 2 . Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. 6 Skyttere i klasse V55. og det skytes et knehold. plassen. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 11. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. Videre: a. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. Vinner av omskytingen deltar i finalen. 11. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre. redusere til minimum 5% deltakelse. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. Ved Skytterkonge. Alle skyter liggende holdet først og det anvises.5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand.

229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. 11.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. skytetid 5 min. jfr. Prinsesselag 3. 11.160 11.241 Bane-. .242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane.anvisning etter serien.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene.240 Landsdelskretsstevner 11.260 Nordiske konkurranser 11. .Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig.244 Samlagsskyting 200/300 m.Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd 11 Side 11-8 . eller på 200m mot redusert internasjonal skive.160 skal benyttes.254 Lagskytinger Se pkt. Kongelag 2. Standardprogram. 11.5 skudd liggende på 1-minutt .150 11.5 skudd stående på 3 minutter . innendørs. Normalaget 5. .skytetid 1 min. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. pkt 9.anvisning etter serien.250 Samlagsstevner 11. 11. Innledende omgangslag 11. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.5 prøveskudd .130. har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner. pkt. pkt.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane. pkt 9. 11. program: .Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen.Standard program og regler skal da brukes. skudd.140 og 11.anvisning etter serien. men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. 11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m. 11.311 gjelder. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående.311 gjelder.311 gjelder. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive. Maksavstander iht. for kl. 11. Aftenpostenlag 4. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. SKYTTERBOKA 2010-2011 11. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. pr. Jfr. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. . 11. 1-5 og 100 m for rekrutteringsklassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene. . anvisning etter hvert skudd. Maksavstander iht. kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. Innledende skyting foregår etter flg. . jfr. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. .230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting.og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. program pkt. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter.5 skudd knestående på 2 minutter . 11. Maksavstander iht.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. pkt 9. 11.og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. 11. 11.

De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull. SKYTTERBOKA 2010-2011 . .s.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement. . skudd. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. men som en helt separat konkurranse. Anvisning etter hvert skudd. dvs.Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig.4 ligg). men med flg.Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere.skytetid 1 minutt pr.10 skudd (3 stå .Alle skyter mesterskapsomgang. skytetid 1 min. Skytetid 5 minutter. .Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser. Anvisning for hvert skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor.3 prøveskudd . Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. .Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. 11. 3 tellende skudd stående. opplegg: . Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap. sølv og bronse .3 prøveskudd . På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. skudd. Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren. pr. . Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. sølv og bronse. . . Anvisning etter serien.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere.Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. anvisning etter hvert skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder. 11.Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere.Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie .De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen.5 skudd stående .Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon. men som en helt separat konkurranse. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull.Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd.5 skudd knestående på 3 minutter . skudd. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. men det skytes i eget lag og med egen finale. skytetid 3 min.De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. Anvisning for hvert skudd. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) . treff. sølv og bronse. Lagkonkurranse: . Konkurransen gjennomføres etter flg. . . skudd. 11. og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen. . 11. De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. Mesterskapsomgang: .3 kne . . nest siste stasjon o. .I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon.Bruk av vindmåler er tillatt. Individuelt mesterskap/premiering: . Det skal normalt være to knestående hold. at Nordisk 11 Side 11-9 . Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull. sølv og bronse. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap.skytetid 1 min. . tilpassinger: . pr.skytetid 1 min.v.Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. . Det skal maksimalt være to dobbeltmål.anvisning etter serien.Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser. Kun en skytestilling på hver stasjon. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret.I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . skytetid 3 min.I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer.Poengberegning: 1 poeng pr. . skytetid 1 minutt pr.

Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret. 11 Side 11-10 . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen. .Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader.Sidemontert siktemiddel er godkjent.Skytteren skal stå med helene sammen. nummer to får sølvmedalje. . Finale: . nest beste – 15. 11.osv.Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-. Premiering: . strake knær og oppreist kropp. skal den være festet i begge ender.Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter.Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap .Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner.Beste resultat fra innledende skyting møter nr. 16. .Før 1. feltog felthurtigskyting.De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen .I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. regler: .Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. Lederen i det arrangerende land er leder i juryen. Hvis rem er montert.Det er tillatt å skyte uten rem på geværet. . . kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid.Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming). . . I hver duell skal det kåres en vinner.Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje. . Laveste sammenlagt tid vinner.Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken. For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. . . SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg.Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden. . .

110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. . . .113 Mesterskapene (bane. . . . . . .og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. .312 Fargeplansje medaljer og merker . 12-6 12. . . .122 Prinsessemesterskapet . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.127 Feltmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. . 12-2 12. . . . . . 12-7 12. . . . . . . . . . . . .280 Forsvarsmerket i DFS. . 12-2 (bane. . fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. . . . . .125 Samlagsskyting. .141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne .200 Merker . . . . . . . 12. . . . .110 Landsskytterstevnet . . . . .140 Lagsmesterskapene. . . . 12. .112 Prinsessemesterskapet. . . . . Er det over 2000 deltakere. . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . . 12-6 12. . . . . . . 12-1 12. Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere.119 HV-medaljen . . . . . . . . . 12-7 12. . . . . 12-2 12. . 12-3 12. . . . . . . . . . . . . 12-2 12. . .230 Skytternåla. . . . . . . . .12-1 12. . . . . . . . . .114 Mesterskapene (bane. . .152 Raufoss-diplom til skoleskyting 12-3 12. . . . . . . . . . . . . . . . .151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . . . .270 Skifeltmerket . . . . . . . . 12-3 12. . . 3-5 . . . . . . . 12-2 12. . . . .130 Samlagstevner. 12-2 12.-5. .111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . .118 Stangmedaljen .og feltskyting) for veteranklassene . .260 350-klubben . . . . . . 12-8 12. . . . . 12-6 12. . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . . . . . . . . . . 12-7 12. . Se pkt. . . . .213 Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . Deltakertallet i 3. . . . .160 Den norske skyttermedalje. . . . . . 12-7 12. . . . . . . . . . 12. .100 Medaljer og diplomer 12. . klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer.12-1 12. . .115 Samlagsskyting. .og ungdomsmedalje . . 12-3 12. . . .310 Medaljer og merker . . . Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. . . . . . . . . .132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene. . . . . . 12-6 12. . . . . . 12-6 12. . . . . . . . .250 NAIS-medaljene . 12. . . . . . . . . . . . . . .210 Dugleiksmerker . . . 12 12. . . . . . . . . .124 Mesterskapene (bane. . .112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. . . .114. . .120 Landsdelskretsstevner . . . fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer. . . . . . . . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. MEDALJER OG MERKER Innhold kap. . . . . . . . . skal ha medalje eller stjerne. . 12.311 Tekst til fargeplansje . . 12-2 12. 12-4 12. . . . . . 12-1 12. . . . . . . . . landsdelskretsstevnene og samlagstevnene.og feltskyting) for veteranklassene . . . . . 12-1 12. .senior/vet/AG3 12-6 12. . . . . . .114 Mesterskapene (bane. .214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . 12. . . . . . . . . . . . Raufossmedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet. . . . . .211 Dugleiksmerke . . . . . . .100 Medaljer og diplomer . . . . . 12-6 12. . . . . . . 12-4 12. . . . . . . . 12-3 12. . .12-2 12. 12-2 12. . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12. . . . . . . 12-2 12. . . . . . . . . sølv og bronse. . 12-2 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting . Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. . .og feltskyting) for rekrutteringsklassene. . 12-4 12. . . . . . . .Forsvaret.121 Mesterskapet for kl. 12-1 12. . . . . . 12-3 12. 12-3 12.240 Det militære skarpskyttermerke .126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.123 Mesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . . . .12-6 12. .300 Medaljene og merkenes utførelse . .170 Skytingens Dag . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 12.212 Dugleiksmerke. . . . . . .142 Raufoss-diplom .131 Mesterskapene (bane. . . . . . . . . .116 Norges Forsvarsforenings verneidretts-og ungdomsmedalje.150 Øvrige diplomer . . . 12-3 12. . . . . . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. .og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer 12 Side 12-1 . . .111 Mesterskapet klasse 3-5. . . . . 12-3 12. bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12-6 12. . . . . . . . . . . . . .113 Mesterskap i bane. . . . . . . . . . .220 Raufossmerket. . . .

eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. 12. 12. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Klassevinnere (rekrutt. Medaljen utdeles første gang i sølv. Kaigt. 12. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner.og feltskyting. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. jfr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 1c. får samtlige medalje eller stjerne. utdeles gylt medalje.121 Mesterskapet klasse 3-5. 1. 1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet.112.123 Mesterskap i bane. 12. 26-50 deltakere. 2 osv. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne.113. Side 12-2 . 12. Se pkt. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. pkt. SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. skal ha medalje eller stjerne. 1-25 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. veteranklassene og rekrutteringsklassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting.og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen.eller feltskyting. men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt. 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere. Veteranklassene: Medalje i gylt.og stjernevinnere. 12. 12.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. 12.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet.og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. 5006 Bergen.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. 12. 12 12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. Kretsene fører kartotek over medalje. 12. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på. 12. 12.111. 12.

12. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. Kaigt.lagsmesterskap . De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. 12. Rekrutt. men har denne.Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. 12. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). Eldre rekrutt og Junior i bane. Vinnes gylt først. innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer.130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. 12. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. 1/4 av medaljene skal være gylte. 5006 Bergen. får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 5006 Bergen. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. 2 osv.400 12. 10. kan sølvmedalje fås siden.1.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200.og stjernevinnere. eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. Kretsene fører kartotek over medalje.skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag .eller feltskyting. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl.141 Mesterskapsstjerner . Den som står til gylt medalje. 1c. Hvis vinneren har den fra før. 12.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. skal ha medalje eller stjerne. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. . men får sølvmedalje. eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. Disse bestilles hos Brødrene Lohne. Medaljen kan kun vinnes en gang.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. Medaljen utdeles første gang i sølv. 12 .160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. 12. For rangering se pkt. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret.Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på. 12. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt. Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: .og feltskyting. utdeles gylt medalje.140 Lagsmesterskapene 12. 1 c. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane. enten under samlagenes årlige stevner 12 Side 12-3 .114. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts.rekrutterings. Kaigt. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. utdeles stjerne til å feste på båndet.132 Samlagsstevner. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner.150 Øvrige diplomer 12. men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort.

136 137 .89 90 .123 124 .43 44 . I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum.143 144 . Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør. Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag. Kruset kan vinnes hvert 5. samlet poengsum for hele programmet).156 157 .83 84 .129 130 . Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min.149 150 . Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere 1 . 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek. c.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai ..juni hvert år. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. år man oppnår kravet til sølv. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser). Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt.29 30 .49 50 .36 37 . eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser.5 m skive.200 Merker 12. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk.103 104 . i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene. utgangsstilling som for mesterskapsomgang. i alt 30 skudd. Side 12-4 . SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget. 12. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene.96 97 . rangeres det etter innertierregelen. a. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs.109 110 . Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen.116 117 .76 77 . Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt.56 57 .69 70 . Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre.160 Antall gylte medaljer 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 Antall sølv medaljer 3 4 4 5 6 7 7 8 9 10 10 11 12 13 13 14 15 15 16 17 18 12 12. og på 200 m mot 1 m skive.210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Anvisning etter hver serie. b.63 64 .

Det kan terminfestes flere arrangementsdager.110). 35 ganger.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Klasse 1 Klasse 3-5 Kl.. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler.v.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dvs. 12. 18. 11. (Unntatt Forsvarets personell. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. 12 Side 12-5 . Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12. stjerne). får en 5-årsmedalje. 24. da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. vet. statuettstjerne). stjerner.. 2. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.. Dvs. Dvs. får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Stjerner og statuett. HK 416 og AG-3: 5-års merket. Det kan også vinnes tre stjerner (1. dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. 40 ganger o. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12. året man har oppnådd kravet til gylt merke.211 Dugleiksm.210. 2. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten.. for sen. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. V55. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Rekrutteringsskyttere (rekrutt. stjerne til statuett. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette. eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior.. og 3. 27. Første utdeling var i 1948.s. Sammen med 3. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten. se pkt. 10. 6. Dvs. osv. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. Skytterene må selv betale merker. stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. det 15. statuett. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) Avstand 200/300m 200/300m 200/300m 100m 100m 100m Serie 1 5 ligg 5 stå 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 2 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 kne Serie 3 5 ligg 5 kne 5 kne 5 ligg 5 ligg 5 ligg Serie 4 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 10 ligg 6 kn+4li Tid (min) 3/2/2/2 3/2/2/2 3/2/2/2 3/3/3/3 2/2/2/3 2/2/2/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER Klasse junior Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4..440. 21.. får man diplom for hvert femte år. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. året etter at man har fått 3. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. Skyteprogram: Se tabell 12. Rangeringsregler benyttes etter pkt. året man har oppnådd kravet til gylt merke.

får en 3-årsmedalje. 5016 Bergen. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist.213 Dugleiksmerket . 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke.rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands. redusert. år. Serviceboks 1.Forsvarets personell Befal. Diplom bestilles fra Skytterkontoret.og vanlig ammunisjon.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå.212 Dugleiksmerket .250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund. Rapporten skal inneholde navn på deltakere. Merket kan bare vinnes en gang.210).-. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger. Skytteren skal registreres via tillitsnett.210. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. 12.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. landsdelskrets-og samlagsstevner. får han den i sølv. korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. herunder også stevner internt i skytterlag. Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12. 12.210). Kravet er 100 poeng på 25 skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.og samlagsstevner. pkt. men slik at det registreres kun en merkevalør pr. slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. anvisning etter hver serie. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år. merkevinnere og sum antall deltakere. 12.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merkevinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. anvisning etter hvert skudd. som bestiller dem hos Brødrene Lohne. Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-. heimevernsungdom. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m. 3x5 skudd i serier. 1 c-d. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 12 Side 12-6 . pkt. og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. Kaigt. Merkekrav: 240 poeng. får gylt stjerne til å feste på båndet. samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Første gang skytteren greier kravet til nåla. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. 12. 12. år. 10 skudd med anvisning for hvert skudd. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 12. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. 5 prøveskudd. landsdelskrets.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjonsskyttere og andre nye skyttere. men man kan bare vinne ett merke pr. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året. 12. 12. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. 12. Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. Ullevål Stadion 0840 Oslo. Bergen. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10.

evt. gylt: Ikke bånd. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren 12 Side 12-7 . Tilsvarende merke. . Skytterlagene fører kartotek over merker.Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet . DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. Dugleiksmerket. Merkekrav: .Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. merkekrav: .270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. Eses minnemedalje i gylt. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret.Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet . Sluttid blir løpstid + evt. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe.Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet .Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet . 12. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. 3. 1 c-d. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. 4. i HV-distrikt.1 c–d.Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne. 12. SKYTTERBOKA 2010-2011 12. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket. 3-5. Kongemerket.Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint .Baneskyting .Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet . Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne.Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet .Plakett: Attende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. andre år sølvmerket. tillegg for hver bom. medaljer og statuett. Kaigt. 3-5.Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet . Mesterskapsstjerne bane kl.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. tildeles Skytterkongen. 5016 Bergen. Lars L. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. Dronningmerket. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke. 12. 5. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. Vinnere må selv betale merker.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå. 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. 2. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. Kaigt. mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. et militært arrangement eks.300 Medaljene og merkenes utførelse 12.Feltskyting . tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. tredje år tildeles gylt merke. Skytterlaget fører kontroll med merkene. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.

for kl. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Forsvarsmerke i DFS 12. 36. For kl. 28.312 Fargeplansje medaljer og merker 12 Side 12-8 . Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. J med merke i båndet. Utdeles også i sølv. for kl. 35. V55. sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1. SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. eldre junior. V65 og V73. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. 24. For kl. V65 og V73. R og ER uten merke i båndet. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12. 9b.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 34. Sølv Raufossmedalje bane. Skytternåla i gylt og sølv. J med merke i båndet. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 38. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior. sølv og bronse. sølv og bronse. V55. yngre junior. Sølv Raufossmedalje felt. 39. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 6. 19. 2-5/V55 15. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. sølv og bronse. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55. 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 3-årsmerket. R og ER uten merke i båndet. 37. kvinner senior og kvinner junior. Gylt Raufossmedalje bane. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. sølv og bronse. 31. J med merke i båndet. Landsdelskretsstevner: 21. Mesterskapsstjerne bane kl. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene. DFS’ ungdomsmedalje gylt. 3-5 12. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. 5 stjerner for å feste i båndet. For kl. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1. J med merke i båndet. Raufossmerket.114). Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10 b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt. Mesterskapsstjerne felt kl. Samlagsstevner: 22. NM feltskyting 7. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. for kl. 8. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. Den norske Skyttermedalje i gylt. For kl. For kl. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Skifeltmedalje 33. 30. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1. 29. R og ER uten merke i båndet. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18. R og ER uten merke i båndet. for kl. for kl. 26. Brødrene Lohnes medalje i gylt. 25. 32.114) 14. R og ER uten merke i båndet. sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1. 3-5 13. Mesterskapsmedalje i gylt. J med merke i båndet. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a. 23. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. 40. Landsskytterstevnet: 20. Gylt Raufossmedalje felt. Skifeltmerket i gylt.

1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b .

12 10a 10b 11 15 13 14 16 17 .

18 19 20 21 22 23 24 25 26 .

27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 37 35 39 .

....... av skytebaner av 5.......... at det er aktivt og i sin siste års­ beretning har oppført minst 20 aktive skyttere.................. om vilkårene for bidrag........360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag .................. .... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag. Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus............361 Søknaden stilles til Skytterkontoret....................... §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane...... Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget.330 Bidrag til kjøp........... kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane..... 13-1 13............310 Hva skal det ytes bidrag til ....13-2 13. §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer....forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13.... 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven)......... 13-4 13.....350 Teknisk og juridisk bistand.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1....... Fra samme tid oppheves lov av 3. kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter... må valg av baneområde..200 Kgl..... foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret......... samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer... §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven........................ 13-4 13.220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen......340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner..250 Ikraftttreden.... at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere........ august 1897 nr. av banegrunn.................. 13-3 13.. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.... leie.........362 Vedlegg til søknad om banebidrag ......100 «Skytebaneloven» .... I de tilfelle hvor banegrunn erverves.... 13-2 13.............. 13. herunder om hva det kan ytes bidrag til.100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m..230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling .... Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret.........13-2 13........... Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider....................... .... Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget...... samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus). Til kjøp eller leie av grunn til skytebane.13-2 13.................. april 1974.......... res.... 13-1 13..... §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1........... 13 13... 13.... april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 ....... om frem­ gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører............. 13-3 13. Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen.390 Ekstraordinært banebidrag ......320 Vilkår for yting av bidrag ................240 Sikkerhet og kontroll .. SKYTTERBOKA 2010-2011 13..... Lag som mottar statsbidrag etter første ledd............13-4 13.....210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.. 13-3 13... 13-2 13. 13-1 13...400 Delegering av myndighet ...............200 «Kg.........v.....220 Grunnlag for bidrag ...............380 Forskudd på banebidrag ............................ plikter å vedlikeholde banen.... kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene............. Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd..... Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen.... 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag...... ekspropriasjon mv. Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn. ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen. 13-1 13..... til nybygging og flytting av skytebane........... kan foretas av Skytterstyret............. 13-3 13...................... plikter å vedlikeholde banen...300 Skytterstyrets bestemmelser . av 5..... Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen....... b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag 13 Side 13-1 .. 13-3 13. april 1974» .....370 Ferdig utbetaling av banebidrag .......... valgt av skytterlaget og kommunestyret... 13............. sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget........ 2. SKYTEBANER Innhold kap... Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen.......... Utvalgets beslutninger forelegges. 13-3 13. res av 5........... skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget........ 13-2 13....

ytes bidrag til: a) Kjøp. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen.eller 300 13 Side 13-2 . opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet. leie eller ekspropriasjon av banegrunn. res. 13. kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. c) Kjøp av målmateriell til feltmessig skyting. april 1974 13. etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5.eller 300 meter bane. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold. Skytebaner som benyttes av Heimevernet. skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. Kgl. skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13. bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig. c) Bidrag som nevnt under 13. d) Bidrag som nevnt i 13. punkt 13. av 24/1-1964. res. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting.og 200.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom.res. samt kart i målestokk 1:50. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlagslederen. i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag. Bidrag som forskutteres til materialkjøp.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. 13.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn. d) Juridisk og teknisk bistand. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. av 5. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet. Søknaden skal være vedlagt. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. av 25/1-1963. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200. april 1974. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. vedlikehold. II. Er Justisdepartementet.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten.000 (eller større) med baneprosjektet inntegnet. når det fyller lovens og forskriftenes krav. 13. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år. må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding. i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet. Felles standplass for 100. Før det samlede bidrag utbetales. jfr. 13. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. med minimum 20 aktive skyttere. jfr. 13.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt.

Søknader sender skytebanekontakten. mens overskytende refunderes med 50 %.000 i den enkelte sak.330 Bidrag til kjøp. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp. Maksimal egenandel er likevel kr 10. skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette.-.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. 13.. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen.330 1) så langt det passer. i samsvar med pkt 13. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) Oversikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget.340 2). av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. bortfestes. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. 13. ytes teknisk og juridisk bistand. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. 13 Side 13-3 . Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000. 13. med skytterlaget som eier.360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden. sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13. innenfor rammene av bevilgede midler. leie eller ekspropriasjon m. med skytterlaget som rettighetshaver. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger. som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider.i den enkelte sak. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50. til Skytterkontoret. til Skytterkontoret snarest mulig. sammen med sin uttalelse. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet.000. 13. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan.v. leie eller ekspropriasjon av grunn. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. jfr skytebanelovens § 2.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. må ikke banen eller eiendommen selges. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. når Skytterstyret finner det påkrevet. 13. leies ut på åremål. 13.

DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane. g) Byggetillatelse. 13 Side 13-4 . Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. oktober. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene.400 ovenfor. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. med unntak av pkt. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen. og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: .400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret. i samsvar med pkt 13. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. j) Støykonsesjon fra fylkesmannen.politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning .340 2). dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig. men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. Skjøte. 13. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført. festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. utskrift av ekspropriasjonsskjønn. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. sendes søknaden i retur. kommuneplanens arealdel. som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. innenfor rammen av bevilgede midler. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling.kostnadssammendrag.uttalelse fra samlagets skytebanekontakt . SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan. som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler . reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. festekontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. målestokk 1:5000). attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. 13. i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand.370. 13. 13. i) Kart (økonomisk kartverk. h) Skjøte. 13.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. november. 13. Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater.

. . . produsent/ leverandør og de aktive. det være seg direkte tilskudd. 8. . basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. 5.130 Andre samarbeidsavtaler 1. 3. utstyr.160 Overtredelse . . De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. . . .150 Kontroll . . . . .Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre. treninger og reiser. . . . 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret.Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. 7.130 Andre samarbeidsavtaler . . . 14 14.120 Pool-avtaler 1. . subsidiering av ammunisjon. . 2. . . trykksaksproduksjon e. . . . . . 14-1 14. . . . . Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. lotterier. . . . .De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet. 14. . Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 14. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame. 14-1 14. . . Avtalemotpart eller ansatt hos slik. . . forbruksmateriell eller reisestøtte. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk 14 Side 14-1 . er valgbare til tillitsverv.140 Reklame. . I samarbeidsavtaler vedrørende bingo. . . . . .120. . . DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. . . Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. . SPONSORAVTALER Innhold kap. . . Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. . utstillingsarrangementer. . Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. . 14-2 14. Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer. . . . . 14-1 14. Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. . Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. som er medlem av lag tilsluttet DFS. Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler.110 Generelt 1. . . Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. . . . annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. se dog pkt.siste ledd. . . . 14. 14-2 14. For bruk av midlene utarbeides særskilte regler. . . . . .Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. . . DFSU. Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. . skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. messer. . . . . Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: .100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14. Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre. . .2 . Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. skyttersamlag og skytterlag. . . . . . . 14. . DFS/SFU. . . 14-1 14. . DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler. . . . 4. . . Avtalen er ikke bindende for andre enn vedkommende organisasjonsledd. finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. . 6. .110 Generelt. . . spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f. regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette.120 Pool-avtaler . .l. . Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen. . . .eks. . . 2. . .

herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. 14. 14. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-. Side 14-2 . herunder om størrelse av firma/ produktnavn. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger.160 Overtredelse 1. uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. 2.1. landsdels. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame. 14 14.eller landsnivåer. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. 3. 2. 4. midlertidig fjernes.30. SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson).140 Reklame 1. rett til å opptre utad på DFS’ vegne.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. herunder firma/produktnavn.150 Kontroll 1. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame. For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner.eller produktnavn som arrangementsnavn. samlags-. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. DFSU. DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. 14. 2. sendes vedkommende skyttersamlag. Avtaler som skyttersamlag.

200. uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. . Domsutvalget.100 Generelle straffebestemmelser . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. . 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. . .100 så langt de passer. § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. .antidoping.og Appellutvalg .200 Doping . . . . i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. 15. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Når særlige grunner taler for det. DOPINGREGLER. . . .no. DOMS. .300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. . kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. . Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen.200 § 4 første ledd. . Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. 15-2 15. likevel kap15. . 15. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. . . herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0.OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15. . . . . Doms. .2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping. forbytte eller ødelegge en dopingprøve. § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser. .Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes.200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. c) Å forfalske. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15. . Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. 15-1 15.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. . Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www. 15 Side 15-1 . STRAFFEBESTEMMELSER. SKYTTERBOKA 2010-2011 15. . jfr. § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet.200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. . . . . § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. . jfr pkt 15.

Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. 15 Side 15-2 . Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld.200 til Domsutvalget. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. Med mindre det anses som urimelig.og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15. eksempelvis av sosiale grunner. § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder. 15. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier. kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica). Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening. kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer. skal anmeldelsen skje når dette er avklart.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15.200 § 2 a. mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Dersom betablokker er foreskrevet av lege. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. V65 og V73. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag. taper også utøver premier.Doms. For brudd på bestemmelsene i 15. unntatt betablokker. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5. heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfeller. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling.

§7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt. eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring.15. jfr. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte. § 1-3. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15. Appellutvalget skal bestå av leder. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. som skal inneholde begrunnelse og konklusjon.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter. Suspensjon er ikke straff.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da 15 Side 15-3 . med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse. §9 Doms. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff. dog ikke straff for doping. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff. dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. skal utformes skriftlig. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt.og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen.500 Lover for skytterlag.200 kan komme på tale. Avgjørelsen. kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4. som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget. nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse.

kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. kan avgjørelsen ikke overprøves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått. gi benådning. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad. . SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. når særlige omstendigheter taler for det. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Vedtak om benådning krever enstemmighet. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken.

gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. . .100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner. . . 16. 13. . . . . .dfs.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.100 Bidragsordninger i DFS. . se kap. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. .no 16 Side 16-1 . . SKYTTERBOKA 2010-2011 16. . BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. 16 16. .

skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. Innen 1. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. . UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. Innen 1. 2. . Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. . Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. . Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer. . . . . . . . . . . . 10.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. 3. . . . i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. . .130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. . mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. . . . . . Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. januar. 8. . 11.110 Den sentrale ledelse.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 6. 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. . 4. 17-1 17. 13. . . og det går ut henholdsvis tre og to. vedtas av Skyttertinget. . 17-1 17. . . DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret. . . . . og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. . . og sammensetningen av disse. 17. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. . hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger.100 Instrukser . SKYTTERBOKA 2010-2011 17. . . . . 7. revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år. . .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. 9. . . samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. . . Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. . . . Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. . Generalsekretæren/Ass. 17. . . . . . Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. . . . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. . 12. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. . . . . . 17. . . 17 17. .120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. . .110 Den sentrale ledelse 1. . De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen. . . 2. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV. . 17-1 17. hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. Sverige og Norge. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. . Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. . 17-2 17. . Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. . I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- 17 Side 17-1 . . . Innen 15. . . . . . . andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes. . 5.

årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. 10. 3.og rekrutteringsskytterne. 7.og rekrutteringsarbeid. 17. Er det flere skoler innen lagets distrikt. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre.. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre.skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. 6.og rekrutteringsvirksomheten innen laget. 4. sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 9. samt annen form for instruksjon og lederopplæring. 7. 17 17. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer.skal utarbeide opplegg for ungdoms. Side 17-2 . -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms. 5. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. .og rekrutteringsarbeidet i laget 3.v. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytterlagene. melding om valg m. 2.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1.og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. 8. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms. 6.må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms.og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Utvalget skal sende nødvendige rapporter. og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. 2. herunder informasjon m. 4. Ledelsen for ungdoms. lokale og geografiske forhold etc. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. En ungdomsleder.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. Funksjonstiden er 2 år. Utvalget er underlagt lagsstyret. Utvalgets funksjonstid er 2 år.skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. til Skytterkontoret. . Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 5. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig. b. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. . med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. . sørge for at det drives instruksjon.v.

b.... ........122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag......DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN... DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner. i. ammunisjon og utstyr for øvrig..Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte......18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting.18-1 18...skrive årsmelding til Norges Skytterstyre.... ............120 Organisasjon .. . da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet. Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer.... ........... Skyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer.18-1 18.Ankesaker...........100 Instrukser 18..18-1 18.. . sekretæren attesterer alle regninger.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter .påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifeltskyting som offisiell øvelse.18-2 18..... c...........121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) .. 18 18.... a. kan ankes inn for DFS/SFU .......bistå arrangør av NM med teknisk veiledning.sekretærens oppgaver: .... ... Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags........ Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år... Myndighetsområde: . Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg.legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen. radio og fjernsyn underrettet om virksomheten.100 Instrukser ..og ellers etter DFS’ regelverk.DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen..... .. Skytterkontoret stiller sekretær....... 18........Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art.. f.. ...... g........18-1 18..123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt............18-1 18..... .. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer... har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting...18-1 18....110 Generelt Inntil 1985 ble både ski........... Generalsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett...og lagsplan.......140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt ... SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap...130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt ... Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990....... og sammensetningen av disse..Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting............. Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting anvender som forkortelse DFS/SFU. Denne har ikke stemmerett i utvalget.. ..............fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning... 18...121 Det sentrale skifeltutvalg ..120 Organisasjon 18.... SKYTTERBOKA 2010-2011 18......122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt ..Midler som DFS/SFU selv makter å samle.. 18. 18... ....123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg.....fastsette terminliste for sesongen i god tid. e..... .130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre..................... 18.110 Generelt ..... Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund....holde presse. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær. d..finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting. vedtas av Skyttertinget.... skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen........ Utvalgets oppgaver er å: ... Annet .....18-1 18... h.. . Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.. samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU).har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige..Sekretærens oppgaver begrenses til referat- 18 Side 18-1 .og skifeltskytingen administrert av DFS.......

Samarbeid med lokale skilag og HV-områder. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. og avlegge regnskap herfor. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon. drive propaganda for skifeltskytingen.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag. iberegnet de nasjonale mesterskap. c. 2. 2. 4. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. hvor geværene ligger på standplassen. Dette vil gjelde så vel rekruttering. Funksjonstiden er 2 år. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. i samarbeid med skytterlagene. våpen. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. konkurranser. b. ammunisjon. 7. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting. treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer.Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. åpne renn. Alminnelig opplysningsvirksomhet. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag. 18 18 Side 18-2 . Instruksen ble gjeldende fra 1. 3. . Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg. 4. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. herunder i første rekke Heimevernet. . herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. Utvalget skal. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. e. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. januar 1991. utstyr m. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke. 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 9. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 5. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større. 8. 5. Skytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. skyting og langrenn på snøføre). Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget.Budsjettansvar. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. 18. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. samt Forsvaret. sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening. 6.v. dvs. arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. 3. på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. d. 18.

.. V1-3 8................... V1-3 9.................................. 1..... 2.........sprint 3.00 Figurmateriell og skyteprogram .................................20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km Tillegg pr....00 Jury........... Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km.............DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN..... V1-5 15..... V1-6 2.....00 Skifelt .... For klassene Rekrutt..........................................................00 Sikkerhet ................................ V1-3 7. og R umiddelbart etter 2..00 Stafett ................... og ER etter 3......... og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk.... V1-5 13..normalprogram 2..... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca....00 Spesielle bestemmelser ..................00 Skogsløp med skyting – normalprogram........ SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1.... V1-4 10...00 Skifelt ....................10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr............ REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1...................................... Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner................................................. V1-4 11.00 Protester og overtredelser ......................... V1-1 5.......... bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.................... V1 Side V1-1 ........................... Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett............................ Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen.....................10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr.00 Generelt ........... Målgang for kl.......00 Stilart ... Skytterklassen går 2 runder........... 1 og 2 km.... V1-5 12....00 Skifelt – normalprogram.... V1-5 14..... V1-2 6.................00 Skytestillinger .............00 Antrekk ...................... skyting............... V1-1 2....00 Klasseinndeling/klassesetting ............. V1-1 3................. skyting.00 Våpen og ammunisjonsreglement ..00 Skogsløp med skyting – sprint .. Asp... men de kan delta.......... V1-6 16.... 3.......00 Skifelt – sprint ........................................ V1-1 4............0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS......

Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. 30 sek. . Skytterklassen løper 2 runder. Asp. 4. bom 30 sek. 4. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Målgang for kl.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. 30 sek. V1 5. 30 sek. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. 5. skyting. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. 1 km.5 km.00 Skogsløp med skyting – sprint 5. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Side V1-2 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. skyting. SKYTTERBOKA 2010-2011 3. 30 sek. alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. og R eksempelvis umiddelbart etter 2.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.10 Grovfelt Klasse Eldre junior Senior A Senior B V 55 AG-3 kl I AG-3 kl II AG-3 kl III Skytterklasse Alder 18 – 21år 22 – 54 år 22 – 54 år 55 – 64 år – 21 år 22 – 54 år 55 år – 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km Tillegg pr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.20 Finfelt Klasse Aspirant R ER J V 65 Alder 10 – 15 år 11 – 13 år 14 – 15 år 16 – 17 år 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km.

Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. SKYTTERBOKA 2010-2011 6.00/3.70 i dette vedlegg. landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. V1 Side V1-3 .20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. normalprogram eller sprint. iht.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. og følger kalenderåret.30. skal være kunngjort på forhånd. Sløyfer á 1 km (skogsløp). 8. 8. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B. samt respektive lag og samlag. starter utøveren her fra 1. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.20 Seniorklassene Det vises til pkt.00/4. Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. Skytterboka pkt. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 7. Finfelt. Skyttere i klasse Rekrutt.00/5. når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. Løpere. I offisielle mesterskap som NM. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. 2.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting. maksimalavstander osv.310 og 9. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet.00 Stafett Klasse Senior Menn Senior Kvinner AG-3 Alder 16 år + 16 år + alle Etapper 3 2 3 Skyting. 7. 7. desember.00 Klasseinndeling/klassesetting 7. konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. og i finfelt ca 100m. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. 8. samt Veteran 55.00 i dette vedlegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. Dette.00 Figurmateriell og skyteprogram 8. 7. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstraskudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Strafferunder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). er basert på alder. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 9. 8.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. samt om det blir benyttet selvanvisere. Eldre rekrutt. 6. januar. pkt. informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. 200m. 7. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer. Dvs. 7.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. De følger vanlig klasseinndeling. AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende.

70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. 10.40/9. 8.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver.00 Skytestillinger 9. SKYTTERBOKA 2010-2011 8.Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR. 10.grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B. 8.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. Det skytes hovedsakelig i liggende. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere.41 Stafett . Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn.312 gjelder. 8. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. All skyting skal foregå på 100m. 8. 10. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Dette skal framkomme i innbydelsen. Skytterboka pkt 9.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende.og ammunisjonsreglement 10. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. 10. AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram.og ammunisjonsreglement gjelder. 10. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke.40 Stafett . Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager.00 Våpen. 8.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen. Ett hold liggende og ett hold stående. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. 8. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med V1 Side V1-4 . Anvisning skjer umiddelbart. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte. 9.50 i dette vedlegg. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. eller oppbevare det på standplass. men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. 40 mm.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Kvinner kan delta på herrelag. og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel.2010.12.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9. 8. får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.30/9. mauser osv er tillatt som en overgangsordning fram til 31. Det benyttes fellesstart.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Andre egnede alternativer kan også nyttes.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Unntatt er klasse V55. Dvs. 9. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet.20/9.

gir ikke rett til omstart. 6. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet.s. unntatt spesialbekledning som skytebukse. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. .v. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder.00 Sikkerhet 11. . Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. Når våpenet bringes med under løpet.00 Jury 14. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje.00 Stilart 13. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. 12. 11.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: . Det er ikke krav om at lege skal være til stede.237. 14. telefon.600 og pkt. kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1. kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. foreta diskvalifikasjoner.00 Antrekk 12. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. D. 11. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. 12. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. .og tvistemål som måtte oppstå under rennet. deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates.Avgjøre alle tvils.Avgjøre protester. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær.Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.og føreforhold eller andre årsaker. Se Skytterboka pkt. Likeledes når løperen henter og returner våpen. må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Hvis lege ikke er til stede. I stedet for å spenne våpenet ned. 11. skytejakke og skytehanske. skal våpenet tømmes. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen.Avgjøre om et renn skal innstilles.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt. 11. Etter hver skyting.5kg. 7.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen. utsettes eller avbrytes på grunn av vær. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. men det anbefales ved større konkurranser. 10. før standplassen forlates. foretas visitasjon når våpenet flyttes. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. 13. 11. .10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. sivilt løpsantrekk.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. V1 Side V1-5 .Godkjenne offisiell resultatliste. Når løperen tar våpenet av og på. dvs. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. på en slik måte at det ikke kan brukes. Når våpen oppbevares på standplass. 11. skal det ikke sitte magasin i våpenet.

10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. 16. Er det ikke oppnevnt jury. målgang. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. . overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: . og straffens omfang. pkt.20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. . Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm.Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting.Benytte ikke godkjent skytestilling.Benytter skøyteteknikk som stilart . deltaker. . 15.Bevisst skyter på feil skive.20 i dette vedlegg. . 15.Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. .Opptrer i strid med pkt.Benytter ureglementert antrekk. 15. V1 Side V1-6 .Bevisst skyter for mange skudd. 00 Protester og overtredelser 16.Bære våpenet under løpet med patron i kammeret. SKYTTERBOKA 2010-2011 14. .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. 16. som gir tidstillegg. skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist.00 Spesielle bestemmelser 15. unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting. . behandler arrangøren protester og overtredelser iht. eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. Tidstillegg 3 min for: .00 i dette vedlegg. Flg. 10.Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. 15.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Juryen behandler protesten umiddelbart.

........................................ og som gagner så vel DFS som HV.............................. b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger... V2-4 5........ V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen ..........Ammunisjonsdistribusjon ..... V2-4 3.2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs.... En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole........................................ V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement................. V2-2 5 Felles bruk av anlegg ..................Ikrafttreden 1......Opplæringstiltak ....4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen................... c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS....... medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan..................... V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid ...................DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN...og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling............ sentralt............... Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd......10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS .. Avtaleperiode .............. og Heimevernets skole.................... 2............. Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen....... V2-4 1....3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som må anses å være av felles interesse......................... Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering...........................................Formål ...1...................... V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon .... V2-1 3 Felles konkurranser ............. regionalt og lokalt..10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1....og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner......... V2-3 8 Profilering..... 1....20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS ........... 2.1............ a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret............................... Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen ................HVs assistanse ved DFS arrangementer ..... Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter.. Vederlag .... SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1........... 1........ V2-1 2 Opplæringstiltak ..................Felleskonkurranser ........Profi lering .................1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: ....... V2 Side V2-1 . V2-4 1.. V2-4 10 Ikrafttreden ....... slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere.... V2-4 4................ Tiltak/plikter/markedsføring ...... Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene.... Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak........... 2......... 1......... V2-1 1 Formål ....... V2-4 1.................1 Sentrale opplæringstiltak 2.....................1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV.............. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben... Formål ..................Tiltak for økt samarbeid ................. Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar....... Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS..Reforhandling/heving av avtalen ... V2-4 2....2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen......Felles bruk av anlegg ..........

V2 Side V2-2 .2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Felles bruk av anlegg 5. hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. Slike anlegg.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. mai. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. regnes tjenesten som plikttjeneste.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. driftsmessige forhold m. 4. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. b) De planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. året før. 2. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle.v. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå. for sitt anlegg. Frist for å søke midler til skytebane er 15. 2. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. Koordineringen skal skje innen 15. HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset. herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS. 5. kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. 2. 3. SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS. som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 2. oktober. 5. 3. mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. Forutsetningen for at dette skal skje. Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. samt nødvendig vedlikehold. Søknaden rettes til HV-distriktene.og miljømessig utbedring.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer». 5. skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets. er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. 2.

3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. så snart disse er ferdigstilt. Representantene har talerett. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. 7. Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett.e. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFSbaner. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. oktober året før aktivitetene skal foregå. 7. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. 6. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter. men ikke stemmerett. 7. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt. jfr. bruksrettigheter m. for neste år.. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner. V2 Side V2-3 . b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig. 5. sikkerhet. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen. pkt 7. og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter.1f. se pkt. 8.2. men ikke stemmerett. 7. hvor han har tale-. august hvert år. hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. herunder forhold vedrørende støy. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. skal: 7. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. innen 1. HVrepresentanten har tale-.v. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. med tale-. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. herunder fastsettelse av frister for påmelding. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. men ikke stemmerett. så snart dette er klart. skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget. Møtet må holdes senest 15.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte.

3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. 8. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider. august 2005. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. 9. og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet. 3. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. desember 2004. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. transport av materiell og tilrettelegging. skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand. 5. 4. 8. dette innen 3 mnd før stevnet.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. 2. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. 10.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 1. 8. men på distrikstnivå er det presse. 1. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel.og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. V2 Side V2-4 .

2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. 2. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser. 44. Hvis flere skyttere deler en plass. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4. 4.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. 3. Komitéen konstituerer seg selv. 4.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. 70. V3 Side V3-1 ..og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. 4 og 5. Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Vestlandet. Målsetting Norgescupen skal være et PR. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter. 80. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen. får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. Stevneopplegg 3. 45. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. 4. 43. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne).110. 50.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3. osv. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret. og skal graveres ”NC” og årstall. 3. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury.1. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11. Funksjonstiden for representantene er to år. samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. 60. 3. samt til klassevinnerne i kl 3. 4. og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. 3. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene.. enten på agraff eller på annen praktisk plass. Sørlandet. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen.. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. 3. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren.

Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldingsavgift. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. 5. SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5. opptreden til standplassledere. V3 6. e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg. og kan forandre det ved behov.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding.160-8. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. faks. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene. Side V3-2 .dfs.164. 5. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. brev. 5.00 siste stevnedag.no. vedtatt av samlagets ombudsmøte. og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis.

Bestått anvises som innertier. men ikke synlig fra standplass. villsvin. 30 cm i diameter som er angitt på figuren.skudd mot dyrefigur. drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- V4 Side V4-1 . For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. 1. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Det anvises bestått eller ikke bestått. 1. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. hjort. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger.30 .11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss. hullspiss eller lignende). instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. rådyr. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Personer som pga. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. å ha avlagt tredve . Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. moskus. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt. 1. sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. villrein. ulv.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. bjørn.obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Skytingen må foregå samme jaktår. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 4: SKYTEPRØVEN FOR STORVILTJEGERE 1. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse. For kombivåpen (riflehagle). unntatt terminfestede feltstevner.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. 1.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger. og i henhold til nedenstående instruks. ikke bestått som bom. feilskyting og tolkning av treff. offentlig godkjent skytebane. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt.og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. Tillatte skytestillinger er liggende. jerv og gaupe. på standardskjema. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere. knestående. for eksempel AG-3 og lignende.

1. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur). Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. f. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. 1. kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker. kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. treff med alle fem skuddene.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. 1. 1. Standplassleder plikter å kontrollere dette.19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning.17 Legitimasjon . Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Løpende elg. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. sittende i skytebenk. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver.prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg. men kan kreves fremlagt. 1. Stillestående elg. samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende.eks. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting. Lag og foreninger som har behov. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. innskyting m.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt.kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon. minst tre av fem skudd.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. kne eller sittende stilling. V4 Side V4-2 .kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. med fast anlegg eller på annen måte. minst tre treff av fem skudd. 1. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1. Treffområde. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.18 Trening . Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det. stående stilling. 1. stående stilling.v. 1. kan registrere jegere med fødselsår og navn. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen).

til 5. Dronningmerket. For baneskyting er begeret uendret. til 5.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. vinner den med flest innertiere. 10-ere. V5 Side V5-1 . Ved poenglikhet på 35 skudd.m. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3.OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5. Ved poenglikhet på 35 skudd. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. vinner den med flest innertiere. klasse. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting.10 Landsskytterstevnet 1.M.o. Engangstroféer H. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Et lignende merke. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). 10-ere.

til 5. vinner den med flest innertiere. V5 Side V5-2 . De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. 3-5. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. klasse. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 2 i mesterskapet for 3. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. Rikes minnepremie Tildeles nr. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 10-ere. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. Ved poenglikhet på 35 skudd. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen.

Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). nr. og 5.m nr. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. Skyttere som etter Superfinalen i evt..m.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Tildeling av sølvbeger til nr. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. 9-ere osv. vinner den med flest innertiere. 10-ere. 2 t. DFS’ sølvbeger Tildeles 3. til 5. Omskytinger. omskyting om prinsessetittel.o. Ved poenglikhet på 35 skudd. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 7 i mesterskapet (54 skudd). Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen..o. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere. på 10-skudden i finalen. eks. V5 Side V5-3 . 4 t. klasse. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. 10-ere. beste skytter i mesterskapet for 3. gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. omskyting om 1. 6. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008. 4. og 7..

10-ere. 42 skudd. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985. 9-ere osv. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Regelen om flest innertiere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 10-ere. vinner den med flest innertiere. V5 Side V5-4 . brukes ved poenglikhet.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Ved poenglikhet på 35 skudd. tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting. tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m.

tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutteringsklassene. 42 skudd. Forsvarsstabens premie (tidl. «Kvinner i Forsvaret» . ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009. på 42-skudd. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang. og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting. V5 Side V5-5 . SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting.

Oppsatt første gang i 1969.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.y. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. V5 Side V5-6 . Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. Skytterne på lagene som blir nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Ese d. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen.

klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. vinner den med flest innertiere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik.-5. Ved poenglikhet på 35 skudd. Det er diplom til medaljen . Den tildeles vinneren av Stangskytingen. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. A. 10-ere. som ble utdelt første gang i 1967. Ved poenglikhet på 35 skudd. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. 35 skudd. V5 Side V5-7 . Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. vinner den med flest innertiere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.medaljen). Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 10-ere. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang.

Nr. osv.og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3. 10-ere.medalje. 2 og 3 får henholdsvis sølv.og bronse. 10-ere. vinner den med flest innertiere. Regelen om flest innertiere. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Ved poenglikhet på 35 skudd. vinner den med flest innertiere. 10-ere. 9-ere osv på 10-skudden i finalen.-5. SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3. V5 Side V5-8 Raufoss A/S’ premie. . 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Hvis vinneren har fått uret tidligere.-5. Ved poenglikhet på 35 skudd. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. 9-ere osv. klasse. brukes ved poenglikhet. tilfaller det nest beste skytter.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene.

9-ere osv på 10-skudden i finalen. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. Ved poenglikhet på 35 skudd. V5 Side V5-9 . 42-skudd i klasse Eldre rekrutt.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. 10-ere. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting. vinner den med flest innertiere. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting. sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt. 35 skudd.

VANDREPREMIER Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3. Målselv.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten. Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen. Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter. Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg.-5. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Schøn. Regelen om flest innertiere. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland. 1997 Øyvind Engen. Jondalen 150 2005 Eva N. Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug. 2. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli. 9-ere brukes ved poenglikhet. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. 10-ere. SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist. klasse. Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg. Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl. Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg. Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas. Blaker 149 V5 Side V5-10 . Nordre Land. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2.

som har vært oppsatt i denne skytingen. Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors. Målselv Plassiffer 6 1998 Edvin Aamot. Søgne (1999). Målselv Plassiffer 10 2004 Tore Veie. Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken. 10-ere. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Andebu (1981). for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken. De fire første vandrepokalene. Sartor Plassiffer 11 2009 Vebjørn Berg. 9-ere brukes ved poenglikhet. Lilleng. Knut Skjelland. 2000 John Olav Ågotnes. og Arild Røyseth. SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000. Mette Elisabeth Finnestad. 1993 Tor-Arne Solbakken . Steinkjer (1965). Skarpskytten 100 2002 Tore Veie. Rygge Plassiffer 2 1994 Olav Magne Bratseth.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 . Trondhjems Plassiffer 11 1999 Arnt Erik Aune. og avløser Dyno Industriers vandrepremie II. Jondal Plassiffer 10 2003 Tor-Erik Fossli. Hommelvik Plassiffer 16 2006 Frode Standal. Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær. og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo. Fana 100 2001 Geir Finstad. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Åsane/Hordvik (1992). Kleive Plassiffer 6 2007 Hans Kristian Wear. Kleive Plassiffer 25 1995 Hanne Skarpodde. Stallvik Plassiffer 3 2002 Liv Sollesnes. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Nordstrand Plassiffer 17 2001 Hans Bakken. Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie. Rissa Plassiffer 7 2005 Jørgen Andersen. Beiarn Plassiffer 6 2000 Ivar Rinde. Rissa 100 2003 Christian H. Drangedal Plassiffer 15 1996 Anders Edvin Gusdal. Regelen om flest innertiere. Styrvoll Plassiffer 26 2008 John Olav Ågotnes. Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993. Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken. Imenes Plassiffer 11 1997 Tor-Erik Fossli.

Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng. Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim. og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot. Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen. Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim. den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear. Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen. Evje (1973) Ivar Fjeldberg. 1993 Tor Arne Solbakken. Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken. Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland. Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad. 1 får 10 poeng. 10 får 1 poeng. Imenes (1997). Edvin Aamot. SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Torsnes (1991) Anders Metveit.. Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 . Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech. Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes. Nordstrand (1985) Robert Larsen.nr. Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. nr. Det skal skytes om pokalen i 6 år. 2 får 9 poeng osv. med DFS 100 års jubileum. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike. Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes. Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud. Vikhagen. Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder. Asker (1979) Hans Walløe. Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb.

1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 V5 Side V5-13 . Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. 2006 Lars Indergård. Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Rollag og Veggli 41 treff 2007 Heidi Trudvang. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005). Vikhagen. Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn. Stjørdal. Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud. 2005 Ann Kristin Å. Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskapsskytter i veteranklassene. Vikhagen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. i 2005). Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen. som ble vinnet til odel og eie av Per Skei. Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen.

Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. 2002 Johannes Linnerud. Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear. Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. brukes ved poenglikhet. 2001 Heidi Rognli. Omskyting ved like resultat. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen. HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. 9-ere osv. Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vareld 2004 Terje Johannessen. Finnestad. Gjesdal « 431 2005 Mette E. Nordstrand 247 2008 Mona Isene.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. til 5. 10-ere. Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. Erstatter Nationens pokal V. klasse på 25-skudd i baneskyting. Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes. Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal. Løiten 2003 Sigmund Våge. Sartor 2009 Nils Bernt Rinde. Kyllingstad. Farsund 2005 Trond Glidje. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere. Kristiansand 246 V5 Side V5-14 . Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. Søgne (2006) 2007 Giske Bach. Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Finnestad. Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear. Tråen. SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen.

Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven. Stord 1990 Tor Harald Lund. 98 « 1971 Oddvar Staxrud.Thorbjørnsen.sk. Oslo Ø.G.. Tysse 2003 Toni S. Grong. Oslo Ø. Skarpskytten 2004 Stian Tafjord. 93 « 1949 M. Dale 98 « 1969 Elling Øvergård. Anshushaug. Hofstad. Osterøy 2001 Arnt Erik Aune. Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad. Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen. Raumnes 2000 Artur Kårstad. Strand. Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin. Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm. Beiarn 2002 Alf Høysæter. Skramstad. Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien. 1930 Sig. Sklet. Oslo Ø. 99 « 1982 Helge Knudsen. Råde 1998 Tore Reitan. Hadding 1988 Dagfinn Johnsen. Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen. 1931 Ingulv Barstad. Gol 98 « 1973 Jon G. Trondheim 48 5-delt fig.sk. Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese. Os 99 « 1981 Magne Landrø. Oslo Ø. Ese d. Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden. Styrvoll 2007 Turid Hammerbeck. 9-ere osv.sk.. Kleive 99 « 1976 Tore Strøm. Løiten 1997 Christian H. Oslo Ø. Oslo Ø. Ås 96 « 1965 Finn Amundsen. Regelen om flest innertiere. Steinkjer 1999 Steinar Rudseter. Balestrand 1985 Rune Virkesdal. Vik. Oslo Ø. Grong 93 « 1953 Hans Titterud.10d 1958 Lorents I. Sykkylven 2005 Vebjørn Berg. Bøe. Knipenborg 2009 Kim André Lund. Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen. Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden. Fredrikstad 49 5-delt fig. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Søgne 1991 Bjørn Egil Hansen. Degernes 91 « 1954 O. Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås. Brøstadbotn 1989 Arne Engevik. Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle. Jondalen 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 . Løiten 92 10-delt fig. Hoff. Granvin 92 1 1/2 m. Ådalen 90 « 1939 L. 96 « 1966 Olav Jordet. Løiten 92 « 1957 Olav Medås. Beitstad 2008 Ole Bjarne Hovland. Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug. Løiten 98 « 1961 Olav Jordet. Hovdedalen. 95 « 1959 Jon Istad. Rygge 1994 Ove Vik. Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal. Åslia 1996 Dag Lien. SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m.y. 49 « 1935 Th. Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold. Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes. Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg. Lilleng. Sørli.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 48 « 1937 Kåre Myhrvold. Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås. Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen. 92 « 1952 Asbj. Hå 1993 Tor-Arne Solbakken. Magnor 46 « 1933 L. Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud. Oslo Ø.sk. 1929 H. 1938 Einar Viker. M. brukes ved poenglikhet. Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud. Oslo 30 gruppefig.y. Fana 1995 Øystein Lilleåsen. Nyborg 1986 Bente Omestad.10-ere. Blaker 2006 Hans Kristian Wear. Nøtterø 1992 Einar Tunheim. Åmot 92 « 1955 Lars L. Os 99 « 1980 Hans Skaar. 1932 Arne Hanssen. Ese d. Vennesla 1987 Ola Tore Dokken. 85 « 1947 Lars L.

Søndre Modum 7. Ålvik 8. Ålvik 8.37 1985 Jan Erik Olbergsveen. Aurland 7.61 1989 Torgeir Uleberg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.90 1990 Arne Fossmo. Elverum 8.15 1986 Johan Linga.67 1980 Johan Linga.Andebu 8.6 1978 Arne Strendo. Hadding 7. Sokndal 2003 Roy Håkstad. Rissa 2005 Nils Bernt Rinde. Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold.79 1982 Gunnar Myrset. Lakselvdal 2008 Harald Tandberg. Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven.6 1977 Arne Strendo. Vikeldal 7. Eidsvåg 7. Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal. Torsnes 1995 Thomas Holden. Grindølen 2002 Rune Liestøl.60 1992 Svein Magne Stokkevåg. Halsa 7.17 1994 Robert Larsen. Søgne 1999 Trond Bråten.11 1993 Harald Tandberg. Hadding 7. Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal.25 1988 Kjell Lervik.8 1976 Lars Tørresvold. Vindafjord 7. 1975 Knut Skjelland. Sokna 8.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger.56 1979 Sigmund Låte. Oslo Østre V5 Side V5-16 . Hådalen 9.48 1991 Arne Skahjem.60 1981 Halvard Kalaoja. Ugland 9. Eidsvoll Verk 8.79 1984 Arnfinn Hovde. Grindølen 2001 Reidar Ågedal. Lakselvdalen 2004 Tore Veie. Hornnes 7.89 1983 Ove Robin Lund. SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.55 1987 Bjørn Lien. Hovdebygda 8. Styrvoll 2007 Roy Håkstad. Ringebu & Fåvang 7. Farsund 2006 Hans Kristian Wear. Mykland 1998 Tor Harald Lund.

Regelen om flest innertiere. vil ikke fatet bli delt ut. Vikhagen. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn. 2008 Ann Kristin Å. SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. 9-ere osv. 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. 10-ere. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene. gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie.

Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus. klasse på 25 skudd baneskyting. Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Stange og Romedal 247 2006 Mette E. 2005 Marita Sollien. 2001 Arnt Erik Aune. 10-ere. Vikhagen. Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 . Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen. Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen. Finnestad. SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen. 9-ere osv. Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus. Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Sem 30/20 2009 Mona Isene. til 5. brukes ved poenglikhet. Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud. Regelen om flest innertiere. Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg.

1 Kl. AG3 menn .sprint Nr. 1 Kl.sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. 1 Kl. V5 Side V5-19 .20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. M. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram.normal Nr.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.normal Nr. AG3 kvinner . 1 menn senior – sprint Nr. 1 menn senior – normalprogram Nr. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. AG3 kvinner . 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. 1 Kl. AG3 menn . SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5.

Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Vedlegg 5. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. Side V5-20 .300. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl.Vinner av mesterskapet for klasse 3.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram. Eldre rekrutt og Rekrutt. 12. til 5. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Vandrepremier.300. sølv.Vinnerne av klassene: Junior. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.Vinner av mesterskapet for kl. 2 i menn senior – normalprogram. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr.Vinnerne av klassene: Junior. 3 til 5.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: . Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. FELTSKYTING DFS´pokal tildeles: . Eldre rekrutt og Rekrutt. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: . 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. 1 menn eldre junior – sprint Nr. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier.120 og 12. Vedlegg 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: . 3 til 5.120 og 12. Raufoss A/S medalje (gylt. 3 til 5.Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. 12. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.

Flesaker. Nærbø 83 1500 Ola Mo. Sande 268 1245 Th. SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H. Anshushaug.y. Meek 336 Magne Landrø. Grue 270 4900 Odd Sannes. Bjerkvik 340 Tor Harald Lund. Lyngen 820 Guren A. Hemsedal 347 Vebjørn Berg. Kjærås. Bergen 86 386 Herman Skøien. Skoger 78 341 Jacob Bjerke. Granvin 334 Arve Skjeflo. Indre Gloppen 137 453 Sverre Glomnes. Hårstad. Oslo Østre 332 Lorents I. Kristiania Ø 80 878 Karl Hagen. Os 675 Kristian Søbakken. Namsos 143 391 Fr. Bergen N. Østre Toten 335 Jon Klyve. Ese d. Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem. Gløtvold. Nordstrand 328 Magne Landrø. Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck. Skien 390 Olaf Frydenlund. 143 1268 Ingulv Barstad. Granvin 335 Thormod Næs. Dromnessund 81 1150 Ole Lilloe-Olsen. Moss og Våler 344 Trond Kjøll. Trøgstad 138 1032 Kr. Grue 268 4200 Jens Fredbo. Løiten 82 626 Ottar Ødegaard. Drange. Vestre Toten 138 672 Oscar Esplund. 440 M. Braathe. Gjøvik & Brusveen 364 Halvor Kålstad. Østern.M.y. Alen 621 Mathias Glomnes.y. Ese d. Kristiania 392 Bernt Sørum. 293 M. Stange 341 Ole Holm. Tønsberg 357 Olaf Husby. Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli.. Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus. Steinkjer 333 Oddgard Flatin. Oslo Østre 339 Per H. Bjørndalen 415 Knut Fauske. Rydningen. Rysdalsnes. Balestrand 270 3418 Jens Fredbo. Hemsedal 347 Ola Tore Dokken. Tistedal 276 Tom Seeberg. Ringerike 345 Tor-Erik Fossli.O. Blaker 348 V6 Side V6-1 . Ålvik 339 Bjørn Solberg. Land 348 Jan H.. Kristiania Ø 83 868 Sigv. Trondhjem 138 548 R.. Aalvik. Nordre Land 340 Bjørn Solberg. Nilsen. Målselv 349 Ingvar Brohaug. Ese d. Florø 340 Peder Myrset. Kuløy. Målselv 347 Arild Brodahl. Kongsvinger & Omegn 323 Jon Istad. Bolstadøyri 1808 John Voje. Trondhjem 801 Olaf Fosvik. Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes. Oslo Østre 330 Olav Medås. Øisletten 80 763 Franke Onsrud. Skoger 136 1089 Kr. 346 Mette E. Søgne 347 Gunnar Halbjørhus. Balestrand 285 Kjell Skøien. Smølen 83 528 Rasmus R. Røstad. Tynset 343 Tor-Arne Solbakken. Kvamme. Stange 365 H. Jørgensen. Oslo N. Målselv 345 Edvin Aamot. Levanger 495 Jul. Skytterkonge Poeng Chr. Hadding 340 Bjørn Solberg. Andebu 89 295 Karl Hagen. Blaker 346 Vebjørn Berg. Nordre Land 342 Torkil Berg. Bergen N. Grong 329 Thormod Næs. Gjøvik & Brusveen 195 Ingv. Fiskum 87 263 Ingulv Barstad. 1010 Mathias Glomnes. Skjerpe.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Kristiania 77 753 Paul Vikhals. Finnestad. Herefoss 143 940 Willy Røgeberg. Stange 350 Nils D. Rygge 347 Erling Fledsberg. Balestrand 275 2031 Olav Medås. Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme. Balestrand 278 Lars L. Drangedal 82 251 John Bang-Holmset. Fjeld 383 Nils H. Falken 345 Per Erik Oldertrøen. Oslo Ø. Oslo Østre 276 1560 Kåre Enerud. Maseng.. Balestrand 340 Magne Landrø. Mysen 335 Olav Medås. Monsen. Skarkerud. Thune. Alvdal 347 Tor Erik Fossli. Fana 346 Kristoffer Sannvoll. Bolstad. Håbesland. Ese d. Farnes 339 Kurt Arne Berglund.y. Fana 345 Yngve Lorentsen. 273 Lars L. Soknedal 331 Petter A. Voss 325 Gudm. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Kristiansund Skien Elverum Stavanger Trondhjem Bergen Kristiania Bodø Trondhjem Kristiansand Lillehammer Øystese Harstad Steinkjer Kristiania Bergen Kristiansand Tromsø Trondhjem Elverum Øystese Kristiania Mosjøen Egersund Steinkjer Kongsberg Molde Narvik Bergen Trondhjem Kristiansand Kristiania Sortland Bergen Steinkjer Stavanger Hønefoss Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger Harstad Os Trondheim Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Ant. Fana 341 Ole N. Oslo Østre 340 Arne Strendo. Gylstad. N. 327 Einar Nesmoen. Lerskaret 75 288 Ragnv. Grue 266 1332 Bjarne Sjulsen. Kristiania N. Kristiania Ø. Sklet. Oslo 86 745 Herm. Kristiania N. Oslo Østre 326 Kjell Skøien. Bærums 340 Lars Hallvard Ese. Kongsberg 336 Egil Melvær. Laksevåg 331 Finn Amundsen. Søgne 338 Ove Vik. Laksevåg 331 Gunnar Lybeck. Oslo Østre 277 St. Oslo Østre 271 1650 Lars L. Kongsberg 259 2448 Lars L. M.

Farnes Hans Bjørnådal. Lødemel. Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Kongsberg Egil Melvær. Oslo Østre Odd Sars Olsen. Nilsen. Steinkjer Bjørn Kjørrefjord. Ingebrigtsen. Kongsberg Reidar Johansen. Valsøyfjord Arne Svarverud.Ø. Kr. Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård. Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Odd Knarbakk. Bodø Ø. Aurland 274 1956 Agdesiden krets Viken I krets 1957 Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets 1958 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1959 Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets 1960 Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets 1961 Mørekrinsen Viken II krets 1962 Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen 1963 Fjordane krets Nord-Norge krets 1964 Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets 1965 Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets 1966 Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets 1967 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets 1968 Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets 1969 Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1970 Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets 1971 Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets 1972 Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets 1973 Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen 1974 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1975 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen 1976 Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets 1977 Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets 1978 Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Bardu Karstein Skundberg. Grødeland. Nesjestranda Odd Nytrøen. Granvin Nils Stenså. Odda 135 Mørekrinsen Kr. Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J. Skøien. Kvinesdal Arne Nicolaisen. Oslo Ø.T. Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen. Onsøy 81 Nord-Norge I krets O. Vik. Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge. Ålesund Harald Tveiten. Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug. Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum. Oslo Østre Jon Sørgaard. Mo Gunnar Årsvoll. Ivarrud.B. Målselv Arve Skjeflo. Stokmarknes Oscar Sjøqvist. Opland. Leif Brox. Røsok. Bardu John Kjellvold. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås. Elverum Magnar Olafsen. Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Løiten Odd Langvann. Hagen. Brevik & Eidanger Per Ongstad. Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno. Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Munkeby. Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Kr. Loftet. Løiten 139 Fjordane krets A. Flydal. Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Røvassdalen Arve Skjeflo. Ese. Åsnes Olav Aasen. Hjelleset. Jensen. Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo. Sneve. Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Sørum. Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Hagen. Hammerseth. Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K. 270 Mørekrinsen Thor Aae.sand Jon Klyve.L. Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim. Mo Åge Birketvedt. Voss Lars Hallvard Ese. Granvin Per Ongstad. Topdal Odd Jakobsen. Erling Evenstad. Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit. Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken. Tysse. Skogn 138 Nord-Norge II kr.sand Arve Skjeflo. Vegårshei 79 1923 Viken II krets J. Målselv 78 1922 Viken I krets. Levanger 142 Nord-Norge II kr. Steinkjer Finn Amundsen. Åmot Olav Medås. Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M.Balestrand Reidulf Hjellen. Oslo N. Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E.W. Olsen. Åmot Åge Guddal. Straumsnes Bjørn Sirijord.J. Bardu Erling Abrahamsen. SKYTTERBOKA 2010-2011 H.M. Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen. Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde. Bodø Østre Tore Hartz. Klepp 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 V6 Side V6-2 . Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund. Tysse. Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand. Trondheim. Olsen. Røyken Tore Hartz. Nord-Odal Per Ongstad. Midtre Jølster Robert Larsen. Hattfjelldal Harald Tveiten. Haugen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. B. Klepp Hallvard Stormoen. Granvin Ingebrigt Kinserdal. Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland. Sørdalen Erling Abrahamsen. Ø. Florø Odd Nytrøen. Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei. Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad. Storhaug. Tjønneland. Bodø Ø. Oslo Ø. V. Isfjorden 81 Vestlandskretsen H. Drangedal 263 Viken I krets Kr. Ø. Sulitjelma 132 Viken II krets T. Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. Heggestad. M. Øgstad. Myrvold. Asker Magne Strand. Løiten 80 Fjordane krets H. Ivar Renmælmo. Narvik Arve Skjeflo. Elverum Olav Medås. Kirkesdalen Einar Sletten. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets. Bodø Ø. Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen.K. Hoff. Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli. Elverum Finn Amundsen. Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel. Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien. Per Ongstad. Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul. Hans M. Oslo Jan Kamsvåg. Holmen.sand Dag Midthun. P. Skien 77 Viken I krets K. Ingv. Nøtterø Olav Medås. Vik.Ørlendingen Jørund Lien. Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Bjugan. Løseth. Valsøyfjord Oddvar Forbord. Nidaros Lars L. Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals. Toten 139 Fjordane krets A. Ålvik Stein Erik Bredvold. Sem Thor Aae. Steinkjer Einar Gjelstad. Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland. Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Steinkjer Olav Rydså. Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Bodø Østre Jens Sverre Knutsen. Østensen. 82 Nord-Norge II kr. Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen. Kr. Skredegård. Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Knipenborg Oscar Sjøqvist. Grue 263 Mørekrinsen L. Balestrand R. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss. Fosna Kjell Skøien.

Skarra. Gjøvik & Brusveen Åse Moa. Hadding Jørn Olsen. Ø. Granvin Odd Knarbakk. Bergen Nordre Eva Kjelgren. Bjerkvik Sigurd Aaram. Andebu Magne Landrø. Stavanger Roar Lillebo. Skedsmo Knut Bjørnar Mellem. Evenes Bente Omestad. Thoralf Brekke. Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland. Høland Inger Haug. Hadding Jon Istad. Oslo Østre Arild Jønsson. Bærums Toralf Årdal. Grue Anna Barry-Berg. Voss Hans Walløe. Vestre Målselv Ola Lunde. Gimse. Ringøy Rolf Mannigel. Skogn Harald Skjelland. Bergen Nordre Eivind Modig. Oslo Dag Storhaug. Bjerkvik 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme. Balestrand Frode Kristensen. Valsøyfjord Odd Sannes. Riflen/Skoger Trond Bråten. Imenes Arild Røyseth. Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 V6 Side V6-3 . Balestrand Karstein Skundberg. Slagen Stanley Kvamme. Falken Jarl Stølen. Alta Edvin Aamot. Nordstrand Jan Ingebrigtsen. Åsane/Hordvik Narve Nesset. Grong Jens Fredbo. Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes. Vadsø Bjørn Solberg. Oslo Østre Gunnar Lybeck. Ivar Renmælmo. Granvin Even Lund. Oslo Åse Moa. Høylandet Guri Melleby. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas. Oslo Ø. Trysilfjeld Bjarne Sandvik. Strand Lars Hallvard Ese. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Tynset Morten Øystein Rudi. Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. Evje Olav Medås. Høland Guri Melleby. Farsund Karl Inge Hansen. Lyngdal Espen Berg-Knutsen. Fana Kurt Arne Berglund. Nordstrand Hallvard Stormoen. Porsgrunn Kjell Kr. Vennesla Edvin Aamot. Høland Bjørg Bjørndalsæter. Evje Arne Strendo. Nordre Land Edvin Aamot. Hadding Lars Hallvard Ese. Stange og Romedal Olav Småbakk. Målselv Hans Bakken. Bodø Østre Hans Bakken. Ørlendingen Kristi Haug. Fana Ola Tore Dokken. Toten Trygve Kjetså. Rælingen Henrik Døhl. Fana Leif Gravem. Vadsø Terje Hågensen.sand Arne Strendo. Opdal Guri Melleby. Rike. Hommelvik Odd Arne Brekne. Iveland Kine Gjerstad Eide. Laksevåg Knut Bjørnar Mellem. Svorkmo Dag Kihle. Andebu Ola H. Løiten Steinar Lunde. Hemne Morten Svendsen. Nordre Land Kåre Høitomt. Nordre Land Åge Bergdal. Oslo Østre Finn Amundsen. Ålesund Olav Mietinen. Stallvik Ola Tore Dokken. Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby. Sklet. Høland Bitten Jødahl. Fivelstad. Gimse. Oslo Ø. Svorkmo Jan Ingebrigtsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Rælingen Ingebrigt Kulset. Bodø Østre Ove Vik. Nord-Odal Kai Gjølberg. Opdal Eva Kjelgren. Laksevåg Ola Kristiansen. Knipenborg Jan Erik Strømseng. Rælingen Reidar Ahdell. Nidaros Lorents I. Nesjestranda og Skåla Bengt Johnsen. Beiarn Jøran Meås. Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune. Seim Jørgen Andersen. Aurland Anders E. Fiskum Johan Hunæs. Grue Eva Kjelgren. Torsnes Øyvind Sirevaag. Fana Jon Roti. Nordre Land Bjørn Solberg. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Trondheim Olav Medås. Nordre Land Tor-Erik Fossli. Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn. Jølster Inge R. Elverum Magne Landrø. Kr. Svorkmo Arild Røyseth. Ålvundfjord og Ålvundeid Olav Mietinen. Kirkesdalen Ola H. Sunndal Knut Bjørnar Mellem. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets 1979 Nord-Norge krets Vestlandskretsen VikenI krets 1980 Fjordane krets Mørekretsen Nord-Norge krets 1981 Opplandskretsen Trøndelag krets Viken II krets 1982 Nord-Norge krets Sørlandskretsen Viken I 1983 Fjordane krets Hordakretsen Nord-Norge krets 1984 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1985 Nord-Norge krets Sørlandet krets Trøndelag krets 1986 Hordakretsen Viken I krets Viken II krets 1987 Mørekretsen Nord-Norge krets Opplandskretsen 1988 Fjordane krets Nord-Norge krets Sørlandet krets 1989 Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets 1990 Hordakretsen Mørekretsen Nord-Norge krets Bjørn Utsikt. Trondheim Trygve O. Stallvik Tor Arnfinn Homme. Grue Magne Strand. Gusdal. Bjerkvik Steinar Paulsen. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive.

Esten Hovda. Tor Jakob EJ: Fløttum. Erlend EJ: Istad. Bjarne Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Side V6-4 . Spydeberg Mona Isene. Jon O. Torgeir YJ: Finstad. Olav Lund. Joh. John Olav 1963 Ølken Jordet. KS: Stensvold. Styrvoll Liv Sollesnes. Torsnes Heidi Rudseter. Inger KJ: Vårum. Martin YJ: Haugarvoll. Knut 1971 Kongsvinger Istad. Otta Anne Lundgård-Soug. Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg. Torbjørn YJ: Alfnes. Joar YJ: Rønning. Ståle 1970 Geilo Tveiten. Knut 1960 Elverum Hagen. Geir YJ: Lillestøl. Nina EJ: Turøy. Bjørn YJ: Høyland. Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær. Kongsberg Tove Paulsen. 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane Skifeltsprint: Samlagslag: 1991 Lesja Skifeltsprint: Samlagslag: 1992 Øyfjell Skifeltsprint: Samlagslag: 1993 V. Roger YJ: Larsen. Noralf EJ: Thoresen. Jarle Trodal. Åsheim Pirkko Jødahl. Jondalen Ann Kristin Å. Øymark 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 YJ: Aga. Arne Løvåsen. Falken Jorunn Dahle. Odd Lunde. Magnar Nordtug. Randsfjord Liv Margrethe Sørensen. Gudmund EJ: Skog. Vikhagen. Malvin Gjelten. Os Else Eidsvik. Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen. Jan R. Kåre Hovda Kjell Svendsberget. Roger EJ: Tvinnereim. Sørskogbygda Liv Sollesnes. Nils Norvald EJ: Lillestøl. Geir Åge EJ: Hulbak. Tor Hårklau. Merethe EJ: Skog. Oddvin YJ: Revheim. Riflen/Skoger Wenke Sverkmo. Dagfinn Lunde. Lyngen Mette Finnestad. Ola EJ: Henriksen. YJ: Sundnes. Drangedal Åse Randi Nordstad. Hansen. Lars YJ: Lutterloh. Torsnes Inger Hustuft. Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl. Kjell YJ: Torjul. Ragnar EJ: Westerås. Sigdal Heidi Trudvang. Os Åse Moa. Marit KJ: Sundnes. Rune YJ: Damås. Svein E. Svein YJ: Henriksen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Jon EJ: Halle. Jørgen 1964 Stjørdal Istad. Kjell Tvinnereim. Jon EJ: Bjørnådal. Kåre EJ: Istad. Alf EJ: Ragnhildstveit.Tommy YJ: Hansen. Målselv Tveiten. YJ: Hellevang. Rune YJ: Damås. Jondal Ann Kristin Årskog. Marit KJ: Vårum. Froland Eva Grønn Ekerbakke. Roger KS: Stensvold. Ola Hovda. Odd Tvinnereim. Kjell Lirhus. Frode EJ: Finstad. Høylandet Mette E. Ingemann 1967 Lillehammer Nygård. YJ: Botnan. Ole Arnt Hardanger og Voss Eriksen. Stig Terje YJ: Finne. Jon Bævre. Knut Even EJ: Eriksen. Eirik EJ: Eng. Bjørn EJ: Fosse. Erling YJ: Lunde. Geir YJ: Finstad. Berit KJ: Eriksen. Ragnar Hovda. Søgne Lindy M. Torgeir V6 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold. Jarle Nordfjord Tvinnereim. Jan R. Bjørn EJ: Elvebakk. Jarle Lirhus. Sørskogbygda Heidi Rognli. Jan EJ: Lutterloh. Jondalen Kristi Haug Transet.Odin KS: Valås. Torstein YJ: Kvaløy. Gunleik YJ: Gjul. Lars 1962 Trondheim Jordet. Odd Lirhus. Roger YJ: Gjerdevik. Vestre Toten Åse Moa. Terje EJ: Brekke. Erik 1968 Meldal Solberg. Kjell 1966 Verdal Wærhaug. Jan YJ: Aarhaug. Olav Sæterbø. Raumnes Liv Sollesnes. Øystein Nordfjord Eriksen. Geir EJ: Finstad. Jomar YJ: Øvsthus. Storfjord Ann Kristin Årskog. Torgeir Nygård. Ragnar EJ: Høyland. Frode EJ: Strand. Jondal Mette Finnestad. Kjell Linnerud. Odin KS: Lund. Skarpskytten Gun Eli Giljarhus. Øystre Slidre Evelyn Lundh. Ole YJ: Reitan. Vestre Toten Torunn Yggeseth. Roar EJ: Linnerud. Jens 1965 Kongsberg Lien. Per-Arne EJ: Himle. Kjell Skifeltsprint: Eriksen Stig Are Samlagslag: 1994 Trondhjems Troms (menn) Troms (kvinner) Valås. Finnestad. Otta Kristi Haug. Nina M. Jondalen Kari Sofie Brøndbo. Erik 1973 Steinkjer Tveiten. Renate EJ: Turøy. Egil Helle. Raumnes Åse Randi Nordstad. Martin YJ: Haugarvoll. Ola Erlimo. Ola Hovda. Thorbjørn YJ: Strand. Odd 1969 Dombås Istad.Jon Nygård. Blaker Eva Grønn. Jondal Hanne Skarpodde. Førde Marianne Berger. Knut 1959 Lier Wold. Arngeir YJ: Hæreid. Egil Hovda. Per 1961 Dombås Istad. SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Åse Moa. Egil YJ: Kvalfoss. Røyken Lise Grønhovd Hval. Hegg-Lunde. Egil EJ: Aga. Erling EJ: Høyland. Erlend EJ: Lillestøl.

KS: Lund. Renate Samlagslag: YJ: Jordet. Heidi KJ: Sundnes. Geir O. Marit S.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hellevang Skifeltsprint: Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Per J. Nina M. Eskil YJ: Bakken. Roger Samlagslag: 1997 Bardufoss Skifeltsprint: Samlagslag: 1998 Fustvatn Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) Lillestøl. Leif Helge YJ: Muri. Birger KS: Lund. Skifeltsprint: Jon O. Roger EJ: Munkvold. KJ: Hammer. Hilding YJ: Muri. Bjarne EJ:Hellevang. Sigve YJ: Helland. Roger KS: Stensvold. Lars Erik KS: Nordmo. Tommy EJ: Karlsen. KS: Berntsen. Gudm. Marit Skifeltsprint: Eriksen. Magnus KS: Sundnes. Paul A. Lillestøl. Morten KS: Berntsen. Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard. EJ: Schanche. Marit KJ: Vonhiem. EJ: Strøm. Fridtjof YJ: Helland. Berntsen Samlagslag: 2000 Hornindal Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: 2001 Elverum Skifeltsprint: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) Rolf Magne Hellevang EJ: Riise. YJ: Bakken. Skifeltsprint 2006 Haltdalen Skifeltsprint 2007 Hornindal Skifeltsprint 2008 Haltdalen Skifeltsprint 2009 Torridal Skifeltsprint Roger Lillestøl Per Johan Gjølga Herman Erdal Øystein Nygård Bjarne Valås Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Øystein Nygård EJ: Brendehaug. YJ: Nesdal. Odin KS: Stensvold. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Paul A. Kirsten E. Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Tommy EJ: Larsen. Bjarne H. YJ: Bakken.Monika EJ: Nesdal. Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug. Marit Sprint: Olsen. Inger KJ: Hammer. Kjetil G. Sigve YJ: Asklund. Rune EJ: Hovda. Morten KS: Stensvold. Sigve KS: Valås. Roger YJ: Johansen. Marit KJ: Vonheim.Renate EJ: Hellevang. Lena KJ: Sundnes. SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: 1995 Jølster Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. Monika KS: Bergsvik. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. 1994 Dombås Helland. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Anders Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga. KS: Lund. Renate EJ: Brendehaug. Hans KS: Valås. Magnus YJ: Vonheim. Hilding KS: Stensvold. Stig Are Samlagslag: 1996 Tolga Troms (menn) Troms (kvinner) Lillestøl. KS: Lund. Berit KJ: Sundnes. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland. Paul YJ: Hovda. Bjarne H. Lene R. Roger EJ: Johansen. Kjartan KS: Lund. Marit KJ: Hammer. Hans YJ: Sundnes. Ståle YJ: Eriksen. Jon O. Berit KJ: Sæterbø.Renate EJ: Sundnes. Magnus YJ: Ruud. Roger Skifeltsprint: Lillestøl. Morten KS: Stensvold. YJ: Steinslett. YJ: Tvinnerheim. Morten KS: Sundnes. Inger EJ: Brendehaug. Marit 1995 Haltdalen Valås. Monika EJ: Drevvatn. Renate EJ: Mykkeltvedt. Gudm. Hellevang EJ: Helland.Torgeir EJ: Johansen. Fritjof YJ: Aurebekk. Marit KJ: Sundnes. Marit KJ: Sundnes. KS: Stensvold. Side V6-5 V6 . Magnus KS: Sundnes. Marit KJ: Vårum. Lars Erik KS: Valås. Anders KS: Berntsen. Jon O. Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard. Roger Bjarne Valås EJ: Bakken. Marit Roger Lillestøl EJ: Asklund. Anders KS: Stensvold. Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hans KS: Stensvold. Marit KJ: Sundnes. Reidar EJ: Larsen. Jon Iver KS: Stensvold. Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise. Marit S. Frode YJ: Damås. Paul A. Inge KS: Eriksen. Lene R. YJ: Helland. Ståle KS: Stensvold. Leif Helge YJ: Johansen. Renate Troms (menn) Troms (kvinner) Eriksen. Karl G. Ørjan YJ: Eriksen. Berit KJ: Hammer. Martin YJ: Strøm. Renate Skog.Kirsten Sprint: Olsen. Marit S. Hans KS: Bergsvik. Monika EJ: Nesdal. Karl G.

Kjartan KEJ: Knapstad. Linnerud. Anna K. Anna KEJ: Moland. EJ: Helland. Reidar Erdal. Marit EJ: Asklund. Magnus YJ: Aurebekk. Nils YJ: Stalheim. Roger KS: Aasen. Sprint: Helland. Per J. Morten YJ: Kaastad. Elisabeth Aa. Marit S. Thomas KS: Hellevang. Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 Side V6-6 . Ole Martin KEJ: Høstmark. Nils KS: Bergsvik. Reidun KS: Mauseth. Irene EJ: Erdal. YJ: Helland. Morten KS: Stensvold. Morten KS: Stensvold. Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Inger KJ: Sundnes. Mads KS: Berntsen. Peder YJ: Bergli. Pål Helland. EJ: Helland. Gudbrand Sprint Gjølga. EJ: Hestag. EJ: Bakken. Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist. Signe KYJ: Valsberg. Tommy Valås. Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen. Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre. Per J. Inger EJ: Solem. Nils YJ: Aurebekk.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Silje KYJ: Sandstedt. Eirik KS: Lund. Gjølga. Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen. Renate EJ: Drevvatn. Bjarne Sprint: Gjølga. Sigve YJ: Helland. Malin KS: Skilbrei. Ole-Kristian KS: Hellevang. Inger Lund KEJ: Vaagsbø. Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo. Inger KEJ: Moland. Gudbrand KS: Sundnes. Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug. Veie. YJ:Sundnes. Ole Magnus KEJ: Farestveit. Inger L. Renate EJ: Drevvatn. 2006 Mo i Rana Mo. SKYTTERBOKA 2010-2011 YJ:Sundnes. Tina W. Helene KS: Bergsvik. Anna KEJ: Fagerjord. Martin YJ: Nesdal. Kenneth KS: Lund. Per J. KEJ: Strand. KS:Kjustad. Sklet. Siri Veslemøy EJ: Hesthag. Malin KS: Hellevang. Reidar 2005 Trondhjems Reidar Helland 1996 Haltdalen Sprint: 1997 Elverum Sprint: 1998 Voss Olsen. Berit KJ: Sundnes. Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug. Marit S. Renate EJ:Hellevang. Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot. 2007 Løiten Sprint 2008 Skjelstadmark Sprint 2009 Skjelstadmark Sprint Erdal. Renate EJ:Hellevang. Elisabeth Aa. Silje EJ: Bakken. Knut E. Anders YJ: Reksten. Håvard KS:Stensvold. Berit KJ: Sundnes. Tommy Lillestøl. Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg. Ole Martin KEJ: Høstmark. Reidar Gjølga. Karl Erik YJ: Hesthag. Kirsten E. Marit EJ: Strøm. Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen. Bjørnar KS:Stensvold. Renate YJ:Prestjord. Birger KS: Lund. Kirsten EJ: Nesteby. Renate KJ: Hammer. Martin YJ: Helland. Vegar KS: Hellevang. Reidar NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. Ole-Kristian KS: Hellevang. Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen. Renate EJ: Sundnes. Martin YJ: Mo. Sigve KS: Lund. Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland. Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland. Peder YJ: Haustreis. Reidar V6 Sprint: Helland. Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg. Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Renate EJ: Drevvatn. Roger Sprint: Gjølga. Rike. Per J. Inge Halvor KS: Berntsen. Jon O. Marit KJ: Sundnes. Elverum 1970 Oslo Magne Landrø. Marit KJ: Sundnes. Peder KS: Hellevang. Per J. Peder KS: Lund. Morten KS: Sundnes. Silje KYJ: Sandstedt. Roger KS:Valås. Roger KS:Valås. Anna KEJ: Fagerjord. Karl G. Anna K. Svein E. Per J. Birger KS: Mauseth. Monika EJ: Nesdal. Reidar 1999 Sandnes Lillestøl. Berg-Knudsen. Per Johan Helland. Silje EJ: Bakken. Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen. Morten YJ: Aurebekk. Signe KYJ: Valsberg. EJ: Bakken. EJ: Erdal. KJ: Sundnes. Roger Olsen. Tina W. KJ: Sundnes. EJ: Helland. Inger KYJ: Vaagsbø. Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen. EJ: Bryhn. Anne K. EJ: Bryhn. Jon O. Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe. Inger KYJ: Vaagsbø. Marit S. Gudbrand KS:Bergsvik. Per J. Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve. Elisabeth Aa. Monika EJ: Drevvatn. Birger KS: Berntsen. Berit KJ: Sundnes. Evje 1980 Oslo Roy Olstad. Herman Gjølga. EJ: Brendehaug. Gjølga. Martin YJ: Mo. 2000 Rauma Sprint: 2001 Evje Sprint: 2002 Alvdal Sprint: 2003 Fana Gjølga. Per Johan Gjølga. Anna K. Renate YJ: Nygaard. Herman Sprint: Helland. 1964 Oslo Magne Landrø. Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. YJ: Ryen. Tommy Olsen. Reidar Helland. Reidar 2004 Øvrebø Helland. Kirstin E. Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe. Renate KJ: Hammer. EJ: Bakken. Sprint: Helland.

21 430 19 248 22 810 20 379 21 000 15 650 13 986 13 658 11 554 11 338 10 303 9 507 8 705 8 820 8 705 9 294 10 325 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 . Eidsøra 1957 K. Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Aamodt. Nordre Land 1983 Bjørn Solberg. Voss 1963 Ola Wærhaug. Rollag 1951 John B. Trondhjems Ola Tore Dokken. Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen. Eidsøra 1952 Hans Martin Hagen. Asker 1953 Arne Thorsrud. Målselv 1993 Tor Erik Fossli. Florø 2000 Ann Kristin Årskog. Haugen 2007 Arnfinn Tangstad. Målselv 1989 Thore Larsen. Hadding 1993 Ola Tore Dokken. Farsund 2004 Lise Grønhovd. Fåberg 1976 Harald Tveiten. Flå 1986 Frode Kristensen. Lånke 2002 John Olav Ågotnes. Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg. Gol 1974 Harald Tveiten. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Fløholm. Sunnylven 1985 Jon Gråbak. Voss 1958 Ole Bjørkavåg. Wohlen. Flikka Tor-Arne Solbakken. Florø 1995 Harald Enger. Voss 1961 Magne Landrø. Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2. Tynset Hans Kr. Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes. Kongsberg 1975 Bernt Rønningen. 2006 Arve Halsteinslid. Jondalen Jan Ole Skotterud. Oslo 1950 Halvor N. Nøtterø 1996 Ivar Rinde. Hadding Øyvind Sirevaag. Eidsberg Vidar Gaarder. Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen. Øvre Årdal 1978 Anders Askedal. Torsnes 1990 Ola Tore Dokken. Nordstrand Johannes Seim. Styrvoll Jacob Nørbech. Berglund. Surnadal 1969 Oddgard Flatin. Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal. Time Geir Magne Rolland. Jondalen 2001 Roger Størseth. Lunner 1949 Ove Gude. Laksevåg Poeng 228 231 229 232 231 233 230 231 234 235 235 236 238 239 237 239 243 Delt. 1948 Harald M. Lid. Laksevåg 1987 Bjørn Solberg. Elverum 1999 Erling Melvær. Snertingdal 1955 Konrad Ingul. klasse (f. Hadding 1991 Ola Tore Dokken. Kvinesdal Jørn Erik Johansen. Seim Edvin Aamot. Kongsberg 1977 Bjørn Solberg.o. Wear. Skien 1960 Jon Istad.o.K. Torsnes 1990 Arild Røyseth. Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 1965 Ola Wærhaug. Voss 1984 Terje Nybø. Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe. Oslo Østre 1962 Jon Istad. Stavanger Ole Bernt Vatland. Kongsjorden. 1995 også kl.m. Stallvik Frode Jensen. Fana 2003 Nils Bernt Rinde. Vikhagen. Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud. Hadding Lars Andreas Nystad. Topdal Bjarte Langenes. Trondheim 1956 John B. Rælingen Per Erik Oldertrøen. Hadding 1992 Ola Tore Dokken. Fredsvik. Skedsmo 1964Thormod Næs. Moss 1954 Per Fladlien. Nordstrand 1988 Arild Røyseth. Vennesla 1979 Kjell Algedal. Nordre Land 1985 Kurt A. Svorkmo Ola Tore Dokken.m. Sigdal 2005 Jon William Johnsen. Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg. Mosvik 2008 Halvor Eika. Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen. Sartor * Deltakerantall uten rekr.-4. Søgne 1996 Frode Kristensen. Gol 1968 Jon Oren. Laksevåg 1987 Jens Pettersen. Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli. Fredsvik. SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr. Nordre Land 1984 Bjørn Solberg. Eidsvoll V. Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli. 2007 kl. Hundeidvik 1959 Thorstein Oldrup. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt. Nordre Land 1981 Ove J. Seim 1997 Sven Inge Ødegård. Blaker 1992 Tor-Erik Fossli. Trondhjems 1995 Tor Harald Lund. Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen. Skedsmo 1966 John K.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot. Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland. Berglund. Bodø Østre Hans Bakken. Rygge Jan Frode Gotheim. Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord. Kongsberg 1970 Odd Hagen. Hadding 1994 Edvin Aamot.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. 5) (f. Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud. Rollag og Veggli Rune Seim.

Norge 331 V6 Side V6-8 . Sverige 329 3 Arild Røyseth. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland. Berglund. Norge 316 1982 1 Christer Johansson. Mellem. Norge 329 1991 1 Leif Gravem.42 NOR 3822/NOR 124. Norge 335 3 Ola Tore Dokken. Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen. Sverige 318 1983 1 Henry Östensson.71 NOR 3967/NOR 109. Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes. Norge 318 2 Christer Johansson. Norge 329 2 Trond Kjøll.85 NOR 3958/NOR 127.96 NOR 3985/NOR 131. Målselv 2001 Tor Harald Lund. Norge 327 3 Arild Røyseth.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.00 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Sverige 323 2 Ove Vik. Imenes 2003 Ola Tore Dokken. Norge 316 3 Tommy ÷hman.30 NOR 3980/NOR 114. Norge 322 3 Knut B. Norge 332 Sølv 2 Jan Ingebrigtsen. Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag. Norge 326 1990 1 Trond Kjøll. Norge 331 2 Roger Ottosen. Norge318 3 Jens Pettersen. Norge 332 1989 1 Trond Kjøll.40 NOR 3913/SVE 126.47 NOR 3934/SVE 130.07 NOR 4004/NOR 185. Norge 333 2 John Olav Ågotnes. Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter. Nordre Land 2004 Tor Harald Lund. Mellem. Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli. Lyngdal 2007 Vebjørn Berg. Mellem.Sverige 324 1984 1 Stein Heggen. Norge 330 2 Jon Roti. Norge 321 3 Tor Harald Lund.86 NOR 3816/NOR 30. Søgne 2009 Vebjørn Berg. Norge 333 3 Edvin Aamot. Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen.61 NOR 3964/NOR 107. Søgne 2002 Vebjørn Berg. Norge 328 2 Arild Røyseth. Sverige 315 2 Jens Pettersen. Sverige 314 3 Per-Erik Anderson. Norge 331 3 Liv Sollesnes.Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken. Norge 307 3 Henry Östensson. Sverige 318 3 Hans Sunden.95 NOR 3973/NOR 115. Stensrud.33 NOR 3944/NOR 112. Norge 324 1994 1 Arild Røyseth.72 NOR 3939/NOR 120. Norge 328 1992 1 Thore Larsen.78 NOR 3923/SVE 149. Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli.12 SVE 3748/SVE 142. Norge 320 2 Christer Johansson. Norge 326 2 Tor Erik Fossli. Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli. Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne.39 NOR 3845/NOR 140. Sverige 321 3 Kurt A. Norge 326 2 Ola Tore Dokken. Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli. Norge 327 3 Johan Gustafsson. Norge 319 1985 1 Nils Ström. Norge 328 2 Ola Tore Dokken. Målselv 1999 Edvin Aamot. Norge 319 2 Knut B.73 NOR 3874/NOR 115.21 NOR 3874/SVE 99.7 NOR 3758/DAN 136.61 NOR 3840/NOR 112. Norge 336 2 Frode Kristensen. Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund. Blaker 2008 Tor Harald Lund. Norge 312 2 Per-Erik Andersson.02 SVE 3798/SVE 158. Sverige 316 3 Tore Hartz.91 NOR 3966/NOR 132. Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug. Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/ Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/ Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Norge 379 Norge 232 Sverige 383 Norge 328 Norge 387 Sverige 413 Sverige 424 Norge 336 Sverige 422 Sverige 410 Sverige 370 Sverige 442 Sverige 413 Norge 326 Sverige 416 Sverige 462 Norge 417 Sverige 436 Norge 434 Norge 466 Sverige 418 Norge 478 Norge 364 Sverige 462 Sverige 459 Norge 468 Sverige 437 Sverige 425 Norge 468 Sverige 463 Norge 452 Norge 450 Norge 457 Sverige 419 Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146.Norge 332 Bronse 3 Steinar Lunde.Norge 325 3 Johan Gustafsson.36 NOR 4008/SVE 120. Norge 317 1981 1 Jens Pettersen.35 NOR 3744/NOR 121. SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli. Sverige 323 2 Knut B.33 NOR 3893/NOR 106. Sverige 324 3 Trond Kjøll. Sverige 318 2 Jan Eriksson.91 NOR 3960/NOR 126. Norge324 1988 1 Thore Larsen. Norge 327 3 Hans V. Norge 329 2 Thore Larsen.

Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold. Danmark 38 3 Tommy Öhman. Norge 41 3 Jøran Åhlin. Norge 339 2 Vebjørn Berg. Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson. Norge 333 3 Inge Lundberg. Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson. Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli.Sverige 41 2 Hans V. Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen. Norge 330 2 Tor Harald Lund. Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten. Hansen.Norge 38 3 Bo Engström. Sverige 41 2 Edvin Aamot. Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson. Danmark 37 1976 1 Jon G. Danmark 35 2 Lars Lindgren. Norge 42 2 Olle Garbrielsson. Norge 41 1970 1 Steinar Lunde. Berglund. Norge 42 1999 1 Roger Karlsson. Sverige 22 3 Gideon Lundqvist. Sverige 36 3 Jon G. Norge 33 2 Hans Lindström. Norge 40 2 Arnt Erik Aune. Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist. 32 3 Georg Gulbrandsen. Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms. Norge 39 2 Finn Amundsen. Norge 338 2 Ann Kristin Årskog. Sverige 33 2 Niels Erik Hansen. Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson. Frøshaug. Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson. Wear. Norge 330 3 Tor-Erik Fossli. Sverige 39 3 H. Grødeland. Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes. Norge 41 2 Tor Harald Lund. Danmark 338 1 Tore Veie. Hofstad. Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen. Norge 336 2 Arild Røyseth. Sverige 37 3 Edvin Aamot. Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot. Norge 41 3 Hans Kr. Norge 39 1985 1 Kurt A. Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi. Sverige 335 3 Vidar Vorland. Norge. Sverige 39 3 Roger Ottosen. Norge 20 3 Ingvar Jansson. Norge 40 2 Stefan Håkansson. Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold. Sverige 40 2 Vebjørn Berg. Norge 34. Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg. Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen. Norge 40 2 Robert Larsen. Sverige 20 2 Magne Strand. Norge 24 3 Oddgard Flatin. Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson. Danmark 20 2 Carl Åke Andersson. Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen. Norge 40 3 Henry Håkansson. Sverige 40 1990 1 Bo Johansson. Norge 27 2 Sten Edlund. Norge 24 2 Gideon Lundqvist. Sverige 39 3 Åke Dandanell. Sverige 40 3 Steinar Rudseter. Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold. Norge 37 1986 1 Tommy Öhman. Norge40 2 Sven Erga. Norge 35 2 Roger Andre. Norge 334 3 Stian Bogar. Sverige 39 2 Olle Gabrielsson. Norge 338 2 Odd Arne Brekne. Norge 39 3 Stein Erik Bredvold. Norge 29 1959 1 Mauritz Warg. Sverige 40 3 Tor Harald Lund. Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg. Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen. Sverige 38 3 Maria Falk. Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson. Norge 32 3 Halvor Eika. Norge 35 3 Harry Friman. Mellem. Norge 337 2 Vebjørn Berg. Nor 33 1974 1 Erik Wohlin. Norge 40 3 Petter Eriksson. Norge 338 2 Arild Røyseth. Sverige 28 2 Mauritz Wark. Norge 39 2 Sverre M. Norge 39 3 Bo Johansson.Norge 22 3 Bo Johansson. Sverige 40 3 Jon G. Danmark 38 2 Knut B. Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson. Sverige 20 3 Søren Jespersen. Norge 336 2 Odd Arne Brekne. Ingvar Jansson. Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold. Norge 339 1 Odd Arne Brekne. Sverige 41 2 Kent Sputh. 38 3 Hans Lindstrøm. Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken. Norge 39 2 Robert Larsen. Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug. Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved. Norge 22 2 Olav Medås. Norge 35 1989 1 Bo Johansson. Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen. 1979 1 Steinar Lunde. Sverige 41 V6 Side V6-9 . Serige 40 1987 1 Robert Larsen. Sverige 37 2 Bo Johansson. Norge 33 2 John Paulsen. Norge 341 1 Ola Tore Dokken. Norge 39 3 Ola Tore Dokken. Sverige 36 3 Erling Abrahamsen. Norge 338 1 Hans Kristian Wear. Norge 39 2 Jens Pettersen. Norge 336 2 Ola Tore Dokken. Sverige 25 1968 1 Harry Friman. Norge 334 3 Olle Lundberg. Sverige 21 2 K. Norge 38 3 John Olav Ågotnes. Norge 34 1983 1 Per Claesson.Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen. Sverige 42 2 Edvin Aamot. Norge 343 1 Bjarne Vejle. Norge 29 2 Knut K. Norge 42 3 Anders Metveit. Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen. Danmark 15 3 Mauritz Warg. Hofstad. Sverige 35 3 Jan Eriksson. Sverige 337 3 Arild Røyseth. Norge 40 2 Olle Gabrielsson. Norge 336 3 Maria Falck. Norge 37 2 Christer Johansson.Sverige 42 1991 1 Anders Metveit. Sverige 23 2 Knut K. Norge 39 1992 1 Mats Norberg.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 41 3 Roger Ottosen. Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese. Sverige 28 3 Einar Gjelstad. Danmark 332 1 Lasse T. Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi. Sverige 16 2 Bo Engström. Sverige 28 1957 1 Knut Angaard. Norge 339 1 Hans Kristian Wear. Sverige 23 2 Jan de Place. Norge 31 3 Erling Abrahamsen. Norge 337 1 Tore Veie.C. Danmark 39 2 Jarle Aarhaug. Norge 40 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén. Grødeland. Norge 335 3 Vebjørn Berg. Sverige 39 2 Tor Harald Lund. Sverige 40 1969 1 Hans Walløe. Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen. Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson. Norge 38 3 Per Claesson. Norge 39 2 Helge Sæterstøl. Norge 336 2 Thomas Bråthen. Rasmussen. Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken. SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli. Norge 38 2 Per Claesson. Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed. Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen. Norge 334 2 Herman Noe. Sverige 33 2 Arild Røyseth. Danmark 27 1967 1 Sture Brolund. Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli. Norge 337 3 Vebjørn Berg. Stensrud. Sverige 26 2 Sten Johansson. Sverige 26 2 Lars Larsson.Sverige 38 3 Åke Bröms. Sverige 20 3 Karl Elf. Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen. Norge 25 1958 1 Olav Sætre. Sverige 22 3 Johan Aggeskog. Norge 340 1 Hans Kristian Wear. Norge 335 3 Stian Bogar. Norge 38 3 Stein Erik Bredvold. Norge 40 2 Anders Mårtensson. Hofstad. Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen. Sverige. Norge 39 1971 1 Christer Johansson.

38 2 Olav Medås.35 2 Søren Jespersen. Norge 3 Tore Veie.6 1963 1 Magne Strand. Sverige 12. Danmark 10.3 3 John Paulsen.82 2 Arild Røyseth.6 3 Claus Hansen. Norge 9. Norge 2 Stian Bogar.48 1998 1 Halvor Eika. Danmark 12.41 2 Lars Lindgren. Jensen. Larsen. Norge 11. Sverige 2 Petter Eriksson.99 3 Arne Engevik.77 2 Arild Røyseth.0 1968 1 Jarle Aarhaug.2 3 Tor Harald Lund. 10.00 1996 1 Roger Ottosen. Danmark 15. Norge 10. Norge 2 Tore Veie.2 1956 1 Øystein Tronstad. Norge 2008 1 Lars N. Norge 13. Norge 11. Norge 11.7 2 Robert Larsen.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Danmark 10.2 2 Alf Tobiassen.26 3 Erkki Kantojärvi. Sverige 2 Reidar Ågedal. Norge 11. Sverige 40 1 John Olav Ågotnes. Sverige 2 Roger Ottosen.3 2 Hjalmar Solbjør. Norge 15. Norge 10.85 3 Arne Jensen.10 3 Jan Eriksson. Sverige 9.Sverige 11. Norge 13.85 3 Peter Hansen. Norge 40 2 Gustav Løvgren.7 1972 1 Stig Jonsson.7 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand. Sverige 8.0 1959 1 Jan Jeppesen.1 2 Hans Walløe. Norge 13. Norge 3 Bruno Hultstrand. Norge 12.5 3 Lars Tørresvold. Sven Erga. Hofstad.9 1978 1 Johan Linga.6 3 Ola Nesset. Norge 3 Rolf Modig. Danmark 11. Sverige 11.49 1975 1 Jon G. Norge 8. Sverige 8. Norge 9.76 1993 1 Erkki Kantojärvi.32 2 Stein Erik Bredvold.53 2 Karsten Hansen. Danmark 11.5 2 Christer Johansson.77 2 Ola Tore Dokken. Norge 34 2 Rune Seim.39 2 Robert Larsen . Danmark 10.6 2 Lorents I. Danmark 8. Hofstad. Danm. Sverige 10. Norge alle 10.2 3 Holger Jensen. Norge 11. Norge.53 3 Håkan Frostgård.07 1970 1 Niels Mosgaard.70 1989 1 Jan I.4 2 Bjørn Klyve. Norge 10.79 3 Bo Johansson.95 1983 1 Jørgen Mahler. Norge 11. Danmark 10.49 1992 1 Anders Brolund. Mellem. Sverige 2005 1 Viktor Karlsson. 12. Danmark 13. Norge 9.51 3 Edvin Aamot. Norge 9. Norge 10.40 2 Arild Røyseth. Danmark 8.4 2 Finn Amundsen. Norge 9. Sverige 9.1 1971 1 Stein Erik Bredvold. Norge 2 Lars N. Norge 10. Sklet.80 1988 1 Hardy Larsen. Norge 2004 1 Henric Nordløf. 3 Lars Tørresvold. Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken.16 1990 1 Bo Johansson.34 2 Stein Erik Bredvold.18 3 Finn Amundsen.68 2 Jørn Erlandsen. Danmark 11. Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear. Norge 10.56 3 Kim Jensen. Danmark 9. Sverige 8. Norge 41 3 Roger Andrée.2 1984 1 Knut B.03 3 Jesper Iversen. Norge 10. Norge 3 Steinar Rudseter.4 2 Stein Erik Bredvold. Norge V6 Side V6-10 . Sverige 11.9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson. Norge 2002 1 Vebjørn Berg.80 1973 1 Søren Jespersen.14. Norge 11. 11.86 1986 1 Jesper Iversen. Danmark 10. Sverige 12. Sverige 9.3 3 Ivar Tolaas. Norge 10. Norge 9.16 1960 1 Evald Båhlström. Danmark 12.95 3 Arne Strendo.40 3 Hans Walløe. Norge 34 2 Kaare Myhrvold.22 3 Erik Karlsson. Norge 11. Sverige 3 Jan O. Sverige 3 Roger Ottosen. Olbergsveen. Sverige 41 1 Inge Lundberg. Norge 10. Norge 11.2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen. Danmark 8.60 2 Niels Mosgaard.11 1967 1 Lorents I.8 1965 1 Stein Erik Bredvold. Sverige 14. Norge 7.78 3 Håkan Frostgård. Sverige 12. Danmark 9. Norge 11. Sverige 9. Norge 13.5 3 Ingemar Eriksson. Norge 7. Norge 10. Norge 10.5 3 Steinar Lunde. Norge 10.57 2 Edvin Aamot.2 3 Knut Skjelland. Danmark 13.79 2 Olav Medås. Norge 2007 1 Hans Bakken. Norge 39 2 Tore Veie. Norge 10. Danmark 2009 1 Stian Bogar. Norge 10. Norge 1999 1 Roger Andree. Sverige 10. Sklet.28 3 Jon G. Danmark 12. Sverige 38 3 Stian Bogar. Danmark 10. Norge 2 Arild Røyseth.4 3 Jørgen Juul. Danmark 9. Norge 13. Eriksson. Sverige 3 Henric Nordløef.5 1974 1 Stein Erik Bredvold. Danmark 9.05 1981 1 Jens Pettersen. Danmark 9. Norge 3 Tor Harald Lund. Norge 9.1 3 Stig Jonsson. Sverige 9. Norge 9.32 3 Christer Johansson. Norge 11. Norge 10. Norge 10.9 1969 1 Niels Mosgaard. Norge 41 1 Henrik Nordløf. Danmark 10. Norge 33 3 Uffe Schultz Larsen. Norge 2 Karsten Jensen. Norge 12. Norge 10.2 3 Håkan Frostgård.46 1980 1 Stein Erik Bredvold. Norge 7. Norge 10. SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear.12 3 Haakon Gjems. Norge 10. Norge 3 Olav Sætre. Sverige 11. Norge 3 Mats Jansson. Norge 40 3 Hans Bakken.02 2 Herman Noe.8 1977 1 Søren Jespersen.74 2 Mads Sørensen.19 1964 1 Ivar Tolaas. Sverige 7.48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth.45 1995 1 Stefan Lundquist. Danmark. Norge 12. Sverige 10. Norge 10.23 1985 1 Lars Lindgren. Norge 11.05 2 Tor Gundersen.00 2 Jan Eriksson.88 1991 1 Sverre M. Thesbjerg. Norge 2 Jøran Åhlin.73 2 Bengt Andre Heiskel.20 1987 1 Claus L.42 3 Roger Ottosen.90 3 Anders Metveit.02 2 Niels Mosgaard. Sverige 8.41 3 Tor Harald Lund. Frøshaug. Danmark 2 Inge Lundberg. Sverige 7. Norge 9. Norge 12. Norge 2003 1 Edvin Aamot.89 2 Johan Linga.0 2 Olav Sætre.5 2 Lorents I. Norge 12. Norge 3 Tor Harald Lund. Norge.09 2 Ola Tore Dokken. Norge 1958 1 Finn Amundsen.2 3 Kåre Kristiansen.98 1997 1 Ola Tore Dokken. Norge 8.0 2 Vagner Mortensen.24 1994 1 Edvin Aamot. Norge 2001 1 Hans Bakken.43 2 Helge Sæterstøl. Norge 8.74 3 Peter Karlson. Norge 10.98 3 Bent Berg. Norge 2 Ola Tore Dokken. 10. Danmark 11. Sklet. Sverige 9. Danmark 10.26 3 Per Erik Oldertrøen.39 3 Christer Johansson Sverige 10. Norge 2 Thv. Danmark 3 Kim André Lund. Norge 3 Arild Røyseth.29 3 Robert Larsen. Sverige 2 Tor Harald Lund.97 2 Mikael Hermansson. Danmark 9. Norge 11. Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen.6 1966 1 Niels Mosgaard.41 2 Peder Wahlberg.03 2 Christer Johansson. Norge 10.9 1979 1 Steinar Lunde. Sverige 13.94 1976 1 Bo Johansson. Norge 9.0 2 Niels Mosgaard. Danmark 10. Sverige 10. Thesbjerg.28 1982 1 Carsten Larsen. Norge 9.16Sverige 10. Norge 13. Sverige 9.8 2 Søren Jespersen. Robert Larsen.

Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 3 Roger Solheim. Norge 2 Urban Åberg. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Sverige 3 Elin Åhlin. Norge 3 Åse R. Sverige 2 Roy Gjerde. Norge 3 Petter Eriksson. Sverige 3 Vebjørn Berg. Norge 3 Jerry Andersson. Sverige 2004 1 Peter Östling. Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør. Matti Turi. Danmark 1996 1 Peter F. Norge 1999 1 Tommy V. Norge 3 Ulf Eriksson. Norge 3 Eirik Sundsfjord. Norge 2 Karl Olsson. Norge 3 Gustav Lövgren. Norge 2 Bjørn Utsikt. Sverige 2 Stefan Ahlesved. Sverige 3 Kim Bay. Lihagen. Norge 2 Jürgen Marcusson. Korsmo. Danmark 2009 1 Kim André Lund. Norge 2 Erik Wallberg. Korsmo. Norge 1994 1 Anders Myrvang. Sverige 3 Eva Jönsson. Sverige 2 Jan Ø. Norge 3 Therese Danielson. Ulvestad. Mortensen. Norge V6 Side V6-11 . Norge 2007 1 Kim A. Norge 2006 1 Sigurd Sollie. Norge 3 Helge Knutsen. Sverige 2001 1 Marius Hagfors. Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland. Sverige 1969 1 Steinar Paulsen. Norge 1993 1 John M. Danmark 2 Jan Ole Skotterud. Norge 2 Kari Sofie Brøndbo. Sverige 1998 1 Peter Jonsson. Sverige 2003 1 Marit Løken. Norge 3 Jan Norberg. Norge 2 Kristoffer Sandvoll. Norge 3 Magnus Elwing. Sverige 2 Jan Bakken. Norge 2000 1 Hans Kristian Wear. F. Sverige 1990 1 Mikael Hermansson. Norge 2002 1 Per Landin. Norge 1975 1 Henry Håkansson. Sverige 2 Alex Møberg. Sverige 3 Svein Ola Granås. Norge 3 Kristoffer Lövgren. Storsveen. Sverige 1999 1 Morten Lauersen. Norge 2 Steffen K. Norge 1973 1 Bo Johansson. Sverige 2 Krister Taavoniku. Sverige 3 Erik Wallberg. Norge 2 Odd H. Sverige 1974 1 Magne Solberg. Norge 2008 1 Kim André Lund. Almeland. Sverige 2 Hans Kristian Wear. Norge 2 Bengt-Andre Heiskel. Norge 1982 1 Helge Knutsen. Thusen. Sverige 1985 1 Krister Ahlesved. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel. Norge 2 Stefan Engstrøm. Norge 2 Jan A. Sverige 2 Eivind Larsen. Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen. Pedersen. Storsveen. Norge 2 E. Sverige 2003 1 Gustav Lövgren. Norge 2 Eivind Hagen. Norge 2 Ole Magnus Bakken. Sverige 2 Krister Johanson. Danmark 2000 1 Per Landin. Norge 2 Maria Falk. Norge 3 Tobias Lillekvelland. Norge 1994 1 Halvor Eika. Gjerstad. Sverige 1977 1 Steinar Høyland. Norge 2 Kine Gjerstad Eide. Norge 3 Lars Lind. Norge 1968 1 Lars Jarheden. Norge 1995 1 Mads Sørensen. Norge 3 Jørn Erik Johansen. Sverige 2 Bo Johansson. Danmark 3 Björn Thoresen. Magnussen. Norge 3 Mads Sørensen. Sverige 3 Knut Even Rönning. Sverige 2 Per Løkken. Norge 1970 1 Steinar Paulsen. Sverige 3 Bente Omestad. Norge 2 Stein Johnsgård. Espedal. Norge 3 Eirik Reksten. Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo. Norge 3 Frode Kristensen. Norge 3 Arne Strendo. Jensen. Sverige 2 Linda Jansson. Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen. Danmark 1997 1 Jennie Hantoft. Sverige 3 Kim Andre Korsmo. Danmark 2002 1 Peter Østling. Sverige 2 Per O. Norge 2 Thomas Westermark. Norge 3 Katarina Östergård. Norge 2 Per Knuts. Norge 3 Hans Kristian Wear. Sverige 3 Marit Løken. Sverige 2 Gunvor Bryntesson. Norge 3 Roger Jansson. Norge 2 Ole-Kristian Bryhn. Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen. Sverige 3 Ola Tore Dokken. Sverige 1988 1 Leif Rolland. Sverige 2 Pär Landin. Sverige 3 Thor Magnor Brath. Norge 2004 1 Kristina Vestveit. Norge 1997 1 Maria Falk. Sverige 3 Eivind Hagen. Sverige 3 Ole Kr. Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson. Sverige 2 Johan Franzén. Norge 1983 1 Bengt Andersson. Danmark 2 Robert Soeda. Norge 2 Bernt Palmebrandt. Norge 3 Gunnstein Bruåsdal. Norge 2 Kim André Lund. Sverige 2 Berit Bergrud.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Norge 1992 1 Tor J. Norge 3 Krister Taavoniku. Norge 2 Pål Øyvind Ørmen. Andreasen. Norge 2 Sigurd Sollie. Sverige 3 T. Norge 1971 1 Jørgen Starup. Sverige 3 Ove Engen. Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad. Norge 3 Jan Ole Skotterud. Sverige 3 Anders Myrvang. Norge 3 Hans Kristian Wear. Nordstrand. Norge 3 Vidar Vorland. Norge 3 Per Østling. Sverige 2 Tommy V. Norge 3 Marit Løken. Sverige 2 Jan Ole Skotterud. Norge 2 Jan V. Sverige 2 Mathias Engman. Sverige 1986 1 Arne Engevik. Sverige 2 Morten Rustein. Norge 3 Joakim Wallin. Norge 2008 1 Kristian Larsen. Norge 1987 1 Anders Brolund. Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn. Sverige 3 Fredrik Korterud. Norge 3 Roger Karsson. Norge 2 Martin Andersson. Sverige 2 Jürgen Larsen. Norge 1995 1 Bengt Bratland. Norge 3 Kim A. Norge 2 Linda Jansson. Sverige 3 Jan-Erik Berglund. Norge 3 Roger Karsson. Norge 3 Anton Lindfors. SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen. Norge 1981 1 Tove Paulsen. Sverige 3 Ole Erik Thoresen. Sverige 2 Vidar Vorland. Sverige 3 Dennis Johansson. Norge 1967 1 Oddvar Staxrud. Norge 2 Harald Virik. Norge 2 Andreas Edin. Sverige 2 Mette Finnestad. Mortensen. Sverige 3 Hans Kristian Wear. Norge 1989 1 Anders Brolund. Sverige 1991 1 John M. Norge 1979 1 Göran Jansson. Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland. Norge 2005 1 Kristian Vestevei. Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren. Danmark 2 Maria Falk. Norge 3 Anders Brolund. Sverige 1984 1 Bengt Andersson. Norge 2 Lars Mahler. Sverige 3 Roger Jansson. Norge 1978 1 Eva Grønn. Sverige 3 Daniel Engman.

SKYTTERBOKA 2010-2011 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Bronsje. p. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Sølv. Sverige. ind.g. Ivar Skogsrud Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull. Jon Istad Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. Olav Jordet Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund V6 .a. ind.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. ind.

Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam lag 21 21 21 21 21 Lag 752 873 1 076 1 152 1 189 Aktive 19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 Klasseførte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 8 271 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 Side V6-13 V6 . Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Jon O. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 1996 Hovin Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Per J. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. SKYTTERBOKA 2010-2011 Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M.

. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 Side V6-14 . skyttere mest.DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN.Delt. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 45 49 49 49 48 47 46 49 51 51 51 51 51 48 47 50 38 38 45 31 51 50 51 51 51 51 50 50 50 50 50 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 Skoleskyting Skoler Delt. SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 Rekrutteringsskyting År Saml..Rekr.Saml. utv.

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 50 46 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 .

......generelt ....... 6-5 Ankelpølle ........................................................... 6-5 Hørselvern ................................ 15-2 Dugleiksmerker......................................... .................................. ............. 10-1 Irisblender ................ 8-8 Ekstraordinært banebidrag ......................................................... SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap........ 6-6 Ammunisjon for veteraner..................... 7-3 Klasse 3.... 7-4 Klasse Junior ...................................................................................................................................................................... 4-1 Helligdagsfred/kirketid .......................................... ....... 7-3 Klasse 5...................................................... ... 7-3 Klasse AG-3 ........... .................................................................................................. ............................. 7-3 Klasse 4......................................... 9-6 Avtrekk.....generelt ...................innendørs................ 10-2 Knestående skytestilling ................................................................................................ ............................. 4-1 DFS’ Skjold ......................... ..... satser ..................................................................... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon....... 7-2 Klassesetting ....1-12 Adlerauge .......................................................................................... ................................... ................................. 6-6 Ild-kommando ........................................................................................................................ .............................. 4-1 DFS’ Takkediplom ................. 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene............ ..................... 12-6 Adgang til å representere to lag ..................................................................... ..................................................................... .............................................................................................................. 7-4 Klasse V65 .......................................................................................................................11-6 Kikkertsikte.......... 6-6 Anchütz luftgevær ...... .........6-2 AG-3 ........................................... ................................. 9-2 Brudd på oppsatte regler . 7-4 Klasse V73 .. ................... 1-13 Endring av skjefter ................................................................. 6-3 ..................................................... 8-7 Feilskyting........... 13-2 Innertierregelen................................................................................................................... 13-4 Ekstraordinært Skytterting ................................................................ 8-4 Emblemer for lag og samlag .................. 7-2 Klasse Jeger ......... ...........100 m.................................................................................................................................. ........................ ..................................................................................................................................................... 6-2 Benklær .............senior ............................... 6-3 HK 416 .... 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere ............................................................................................................ 9-3 Feltfigurer ......... ........................... 8-6 Hedersbevisninger.......................................... ............ 7-3 Klasse Rekrutt ............................................................................................... ..................................................................... 6-2 Krag-Jørgensen gevær ...................................................................... 1-1 Hansker ........................................ 6-2 Forstyrrelse av skytter............................................................................................... 6-3 Gavepremier ............................................... 8-2 Den norske skyttermedalje ......................... 7-1 Klassesettingslister ..... 8-7 Feilskyting......................... 8-6 Bidragsordninger ...................... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll.......................................................... 6-1 Kjøp av ammunisjon................ 22 NM 158........................................... 6-2 Avtrekksvekt ... ........................................................................................................................................................................................................................................... ..................... 8-1 Grunnregler .............................................. 12-3 Det militære skarpskyttermerket ......10-2 Innskudd............................................................feltskyting .................................................................seniorskyttere........................... 8-7 Friflukt ... ................................................................. ...... 5-1 Anvisersjef . 7-3 Klasse 2...................................................................................................................................................... . 6-5 Albuebeskyttere ................................. ... 7-1 Klassesettingen...........................elektronisk skive .................................. 9-3 Anvisning ....... 8-7 Feinwerkbau luftgevær.............. 8-8 Faste troféer.......................... ..................... 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje...................................................................................... ......... 10-1 Innskudd............ 6-2 HVs opplæringsvåpen kal.................................... ..................................... 7-1 Klassesetting ................. 6-6 Klasse 1............................. 6-2 Jury ....................... 8-2 Bæring av våpen ............................................. ................................................... .. ........................................................................... ........ .........bane ................................... 7-5 Klassesetting ...................................................................... 10-2 Geværkontroll ........................................................ ........ 4-1 Diskvalifisering ............................................................... 7-4 Klassekrav ..................................... ............. 8-7 Feilskyting........................................... 7-4 Klasse Aspirant ................... ........... .. 9-1 Anvisning ......................................................................................................... landsdelskretsstevner og NM............................................ spesifikasjon ........ .................. 11-5 Forsikring ........................................................................................................................ 6-5 Feltfigurer ............................................................... .................................................... 6-2 Kinnstøtte .. .........................................6-5 og 7-4 Hullkorn ................................................. side 350-klubben ...................................................................................................... 5-1 Forsikte ........................................ 6-1 Etteranmelding ....................................................................................... innendørs ................................................................................... ............ ............................................. 9-5 Anvisning ............................................................. 12-6 DFS’ diplom ..................... landsskytterstevnet.................... 9-1 Anvisning ............. ...... 8-5 Doping .................................. 6-6 Kjøp av geværer.......................... 8-3 Innendørs skytebaner .................................... felt .................................... 9-4 Felthurtigskyting ...................................... 8-8 Kolbekappe .. 7-2 Klasser kan slås sammen ........................................... ... 4-1 DFS’ Hederstegn ...........DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN......................................... 6-1 Kornbeskytter ......... ........................ 7-2 Klasse V55 ..................................................................................................................... . 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149.............................................. 7-2 Klasse Eldre Rekrutt .............................................................................................................innendørs ......................... 9-2 Anvisning ....... 16-1 Bom .................... 10-1 Klassesammensetning .............. 8-6 Ammunisjon .... samlagenes kontroll........................... 8-6 Håndlading av riflepatroner .............................. 6-1 Kolbelengde ...........................12-4 Dyslektikere ............ generelt ............................................. ........................ 1-4 Elektroniske skiver ...........................................................rekrutteringsklassene ... 9-7 Kikkert ......................... ... ................. ...................................... 8-7 Feilskyting.................. bane.................. 9-5 Feltfigurer ....... 8-2 Hevarm for linksskyttere .............8-6 Ansvarsforsikring....... ..............................................................................

. . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold. 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2. 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting. . . . . . . . . . 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norgescup i skyting . . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6 Skiver . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse. . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner. . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting. 6-4 Reim . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Protest på anvisning. . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering. . . . 12-2. . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet. . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . søknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. . . . . . . . . . . . . . . . . . innendørs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. . . . . . . . . . 6-2 Skiver. . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Magasin. . . . . . . . . 8-9 Tangering. . . . . . . 1-13 Miragebånd. . . 6-3 Mauser . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne. . . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass. . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet. . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting. . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag. . . . 6-5 Løp . . . . . 8-6 Skogsløp med skyting. . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner. . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . Vedlegg 3 Omskyting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet. . . . Landsdelskretsstevne. . . . . 15-1 Stående skytestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 . . . 17-2 Skytterkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager. . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . 9-1 Skjefter. . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . 8-6 Skyteledelse. . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . 8-7 Omskyting. . . . 8-2 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . turnus . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . .generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevær. . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . 8-5 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Samlagsskyting . bane . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet. . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . . innendørs . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-5 og V55 . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medaljer . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Ordinært banebidrag. . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . 6-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . . 8-3 Våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2. . . . . . . . . . . . . . . . V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet. . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .