P. 1
Ex Fac 2 Samfunnsvitenskap

Ex Fac 2 Samfunnsvitenskap

|Views: 551|Likes:
Published by Maxpower007

More info:

Published by: Maxpower007 on Jun 19, 2009
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as DOC, PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

06/19/2009

pdf

text

original

Ex fac 2 25.04.

2008 Av Erik Kvarme

a) Redegjør for disse normene Jeg vil først gjøre rede for Hans Skjervheim sin norm om deltaker og tilskuer. Skjervheim er en kontroversiell tenker fordi han tviler på sosialvitenskapene sine veiledninger om predikasjon og kontroll i studiet av mennesker. Når samfunnet blir studert som mål/middel relasjoner, ender de opp som brikker i ulike maktspill, og slutter å være selvstendig tenkende individer. Men Skjervheim mener skillet mellom deltaker og tilskuer perspektiv er umulig å opprettholde. En samtalesituasjon er tvetydig. For å forstå om jeg forteller en vits, eller fremmer en påstand, krever forståelse og anvendelse av begge holdninger. Hvis man tar hverandre bokstavelig til enhver tid, forstår man ikke hverandre. Man må også innta tilskuerperspektivet i enkelte situasjoner. Man lytter til hva den andre har å si, og gir respons til dette etter beste evne, da deltar man. Samtidig som man studerer den andre, og prøver å forstå han, da inntar man tilskuerholdningen. Å være i en samtalesituasjon med andre innebærer både å bli kjent med deres virkelighetsforståelse og dem selv. Når det gjelder forskning, så kan forskeren aldri helt løsrive seg fra deltakerperspektivet. De forklaringene og teoriene forskeren fremsetter, vil ofte kunne være uforenlig med aktørens forståelse av seg selv og samfunnet. Ofte vil forskeren måtte ta stilling til saker, og involveres slik (implisitt) i en diskusjon om disse tingene. Når forskeren hevder sin teori som sann, blir han uvergelig en deltaker i en diskusjon om disse tingene. Om man tviholder på et rent tilskuerperspektiv, og på sine altforklarende – isme perspektiver, vil man få flere uforenelige beskrivelser og forklaringer, som heller ikke kan føre dialog med hverandre. Donald Davidson formulerer barmhjertighetsprinsippet for tolkning. Det omfatter tre ulike strategier for hvordan vi skal forholde oss til den andre, og hva den andre sier. Prinsipper for barmhjertig fortolkning inneholder ofte en kombinasjon av et forslag til hva som må være utgangspunktet for fortolkning, og et forslag til en fortolkningsstrategi. Man skiller mellom tre forskjellige prinsipper for barmhjertig fortolkning og deres tilhørende fortolkningsstrategier. Det første prinsippet er at man skal maksimere sannhet og effektivitet. Vi må fortolke dem slik at flest mulig av dem fremstår som sanne, og at flest mulig av dem har de virkningene som aktøren tilsikter. Det andre prinsippet er at vi skal maksimere rasjonalitet. Når vi fortolker en aktørs ytringer eller handlinger, må vi fortolke dem slik at aktøren i lys av fortolkningene framstår som mest mulig rasjonell. Det tredje og siste prinsippet fra Davidson er at vi skal maksimere enighet og likhet. Når vi fortolker en aktørs ytringer, må vi fortolke dem på en slik måte at aktøren fremstår som mest mulig

enig med våre egne oppfatninger. Og når vi fortolker en aktørs handlinger, må vi fortolke dem slik at de framstår som mest mulig lik våre egne handlinger i tilsvarende situasjoner. Disse tre fortolkningsstrategiene kan kombineres. a) Hvordan mener du disse kan begrunnes? Skjervheim advarer mot et rent tilskuerperspektiv fordi det objektiverer aktøren. Og tar man inn tilskuerholdningen utøver man maktutøvelse og objektivering. Et eksempel er filosofistudenten som snakker om det perfekte og harmoniske Absolutte. Psykologen inntar tilskuerholdningen, og hevder studenten er farsfiksert, og spør spørsmål angående filosofens seksualliv. Filosofistudenten svarer senere med å hevde at psykologen har et mindreverdighetskompleks, og at han flykter inn i en beskyttende psykologrolle. Tilskuerholdningen vurderer aktøren som et kasus. Ønsker å lære noe om aktøren, ikke av ham, og objektiverer aktøren. I tilegg henger tilskuerperspektivet sammen med en tendens til å objektivere, og kategorisere, og dermed frarøve dennes frihet til å definere seg selv. Donald Davidson gir 5 oversiktlige grunner for barmhjertighetsprinsipp. Det første prinsippet er at man skal ha respekt for aktører og deres meninger. Grunnideen er at respekt for aktører blir bedre ivaretatt ved å gå ut fra at det de sier og tror på stort sett er sant, at handlingene stort sett har de virkningene de tilsikter, at de stort sett er rasjonelle, og at de ofte er enige med oss i mange ting, enn å gå ut fra det motsatte. Det neste prinsippet er den grunnleggende likheten. Vi kan forstå hverandres måter å behandle forskjellige oppfatninger på, vi kan bli enige om måter å beskrive dem på. ”Mellomstore tørre ting” er fenomener som hører til våre fysiske og sosiale omgivelser, slik vi registrerer disse omgivelsene ved hjelp av det normale sanseapparatet som menneskene er utstyrt med. Det neste prinsippet er praktisk instrumentell og sosial basiskunnskap. Dette prinsippet har en planmessig appell. Hvordan et samfunn fungerer, er avhengig blant annet av hvordan samfunnsmedlemmene handler og tenker, hvilke oppfatninger de har, hvordan de føler og vurderer. Sannhet, rasjonalitet og antakelse om mulig enighet har langt større forklaringskraft enn de motsatte antakelsene. En grunn til at dette er viktig er at, uansett hva sosiale aktører ellers tror på eller vet, må vi gå ut ifra at de også har betydelig korrekt instrumentell og sosial kunnskap. Et samfunn der aktørene stort sett har feilaktige oppfatninger om hverandre eller hvordan deres samfunn fungerer vil ikke overleve lenge. Intellektuell åpenhet er det neste prinsippet Davidson tar opp. Vi kan aldri utelukke at det er våre fortolkninger det er noe galt med, og at det som andre mennesker

sier og gjør, kan være sant og fornuftig selv om vi ikke forstår det. En slik intellektuelt åpen holdning blir blokkert dersom vi i utgangspunktet avviser alt det vi ikke forstår som uttrykk for galskap, primitiv tenkning eller andre typer mental forvirring. Det siste prinsippet er fortolkningsstrategier. Slike strategier gir visse retningslinjer for hvordan vi skal skille mellom gode og dårlige fortolkninger. Prinsipper for barmhjertig fortolkning sier at vi skal foretrekke fortolkninger som enten gjør aktørenes påstander sanne, som gjør aktørene mest mulig rasjonelle eller som gjør dem mest mulig lik oss. Slike prinsipper kan selvsagt være vanskelig nok å bruke i praksis, men retningen de peker i skulle være klar nok. c) I hvilken grad vil vi begrunne disse normene annerledes når de settes inn i en vitenskapelig sammenheng? Vi kan slå fast at Davidson og Skjervheim sine normer er universelle, men det kan bli annerledes når det skal settes inn i en vitenskapelig kontekst. Normene blir strengere fordi vitenskapen skal falsifisere sine prosjekter. Det vil si at vitenskapen må vise at det de gjør er gyldig, og ikke bare enkelttilfeller. Og et av prinsippene til Davidson er at man skal ha respekt for aktører og deres meninger. Samfunnsvitenskapelig forskning er blant annet basert på observasjon av sosiale aktørers handlinger, muntlige ytringer, skrevne dokumenter og andre tekster. Man får tilgang til slike data gjennom metoder som deltakende observasjon, intervju med informanter og studier av dokumenter. Men grunnlaget for statistisk materiale består ofte av informasjon som er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og som må fortolkes. Det betyr ikke at verdier, mål og idealer unndrar seg vitenskapelig diskusjon. Innenfor visse grenser kan vitenskapen avgjøre hvorvidt bestemte midler egner seg godt eller dårlig til å nå et gitt mål. Følgelig kan den fortelle oss noe om hvilke sjanser som foreligger for at et bestemt mål kan bli oppnådd med de midler som står til vår rådighet. Vitenskapelig forskning kan påvise at målsettingen er realistisk og gjennomførbar eller urealistisk og ikke-gjennomførbar under de gitte forhold. Vitenskapen tvinger oss til å foreta avveininger og gjør oss i stand til å handle på en mer ansvarlig måte. På denne måten kan vitenskapen gjøre oss mer bevisste. Når vi handler på en bestemt måte tar vi alltid standpunkt for enkelte verdier, og standpunkt mot andre verdier. Det betyr at samfunnsviteren ikke kan forplikte aktørene på bestemte verdier eller mål. Den avgjørende beslutningen må overlates til aktøren selv. Forskeren er forpliktet til å akseptere kjensgjerningene slik de er, men på den andre siden framtvinger valget

grunnleggende etiske beslutninger hos den enkelte. Det er allmenn enighet om at de ulike virksomhetene i samfunnet bør drives på en etisk ansvarlig måte. Dette gjelder også innen forskningsetikk. Den skal si noe om hvordan forskere skal eller bør opptre i bestemte etiske konfliktsituasjoner som kan oppstå i forbindelse med deres arbeid som forskere. Forskningsetikk går ut på at man skal unngå skade eller smerte. Det finnes mange måter et individ kan påføres lidelse på. For eksempel uønsket kunnskap, tap av selvrespekt, unødige skuffelser, unødig økonomiske tap og sterke følelsesmessige konflikter. En samfunnsforsker har plikt til å vite om dette, og til å ta hensyn til det i sin forskning. En annen retningslinje som forsøker å konkretisere personvernet gjelder respekt for individets privatliv. Denne retningslinjen kan bringe forskeren inn i vanskelige konflikter med seg selv og med lovverket. Men det er viktig at samfunnsforskning bygger på tillit mellom informanter og forskere. To andre retningslinjer er at forskeren har informasjonsplikt, og at forsøket foregår med fritt og informert samtykke. De som det blir forsket på har til enhver tid rett til å avbryte sin deltakelse. Ingen kan tvinges til å delta i et forskningsprosjekt mot sin vilje. Mange typer forskningsprosjekter kan ikke gjennomføres uten at mennesker deltar. Dette gjelder i stor grad survey-undersøkelser og dybdeintervjuer. Hvis intervjuobjektene ikke vil samarbeide, kan man ikke gjennomføre slike prosjekter. Mange typer forskning innebærer forskjellig typer risiko. Fritt og informert samtykke gjør det mulig å gjennomføre forskning som innebærer en viss risiko eller som ellers ville ha brutt med kravet om frihet og selvbestemmelse. Ingen kan påtvinges å delta i forskning som innebærer risiko, men de kan frivillig velge å delta.

You're Reading a Free Preview

Download
scribd
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->