Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?

page=34&article=17

Dette inneholder tannkrem!

Av Stiftelsen Etisk Forbruk

Fordi Norge er medlem av EØS, kan tannkremprodusentene søke om fritak fra å

føre opp en eller flere ingredienser på ingredienslisten. Det er kun ingredienser som
selskapet hevder er "forretningshemmeligheter" som det kan søkes fritak for!
Dermed er det i praksis umulig å vite nøyaktig hva tannkremen en pusser tennene
sine med, inneholder.

Det finnes hovedsakelig to typer tannkrem: syntetisk og naturlig. Syntetisk

tannkrem inneholder kunstige tilsetningsstoffer, mens naturlig tannkrem kun
inneholder naturlige råvarer.

De som har lest innholdsfortegnelsen på en tannkremtube, har sjelden skjønt så

mye av den. Ettersom det for manges vedkommende brukes fremmede navn om
ingrediensene, kan en fristes til å tro at tannkremprodusentene egentlig prøver å
skjule hva tannkremen inneholder.

Fordi tannkremen skal smake søtt og se "frisk" ut, tilsettes det en rekke stoffer som
både er unødvendige og kan gi helsemessige bivirkninger. Dette gjelder i stor
grad "geléaktig" tannkrem som er farget blått, rødt eller grønt. Selv hvit tannkrem
er "farget" , men vanligvis med harmløse fargestoffer.

Denne artikkelen tar for seg de helsemessige bivirkningene ved tilsetningsstoffene.

(Vi har bare tatt med de vi har klart å tyde fra innholdsfortegnelsen på forskjellige
tannkremtuber.) For å slippe å ta stilling til helserisikoen, kan en kjøpe naturlig
tannkrem. Disse merkene markedsfører tannkrem med kun naturlige råvarer: Body
Shop, Celana, Citrosept, Echinacea, King-fisher, Lavera og Weleda.

Kinolingult (E 104 eller CI 47005) er et grønngult syntetisk fargestoff. Kan gi

allergiske reaksjoner. I Norge er stoffet forbudt i de fleste varer, men ikke i
tannkrem (1).

Allura red AC (E 129 eller CI 16035) er en kunstig azofarge. (Azofarger brukes til
farging av tekstiler og er med få unntak ikke tillatt i matvarer i Norge.) Stoffet kan
gi allergiske reaksjoner (1).

Patentblå (E 131 eller CI 42051) er et mørkeblått kunstig fargestoff. Kan gi

allergiske reaksjoner (1).

Briljantblå (E 133 eller CI 42090) er et blått kunstig fargestoff. Enkelte

forskningsrapporter gir grunn til mistanke om kreftfare, men dette er ikke endelig
bevist (1).

Kalsiumkarbonat (E 170) er rett og slett kritt (eller kalk om du vil) og er ikke

kunstig fremstilt. Det brukes til hvitfarging, og er ufarlig (1).

Titandioksid (E 171) brukes i tannkrem for å få tannkremen hvit. Titanoksid regnes

for å være ufarlig, men er forbudt i enkelte land (1). Imidlertid bør en være klar
over syreforbindelsene som oppstår som biprodukter under fremstillingen av
titandioksid. Avfallsstoffer som gjennom tidene er dumpet eller sluppet ut av
bedrifter som Bayer, Laporte og Tioxide, har vært medvirkende til å forurense
Europas elver og Nordsjøen. Greenpeace har påvist en klar forbindelse mellom
omfattende dumping av titandioksid-avfall ved Helgolandkysten og utbredt
forekomst av svulster og sårsykdommer hos fisk (2).

Natriumbenzoat (E 211 også kalt benzoat) er det mest brukte

konserveringsmiddelet i Norge. Kjemisk er dette salt av benzosyre, altså en kjemisk
forbindelse mellom syren og natriumet. Benzosyre finnes naturlig i bær og frukt i
meget små mengder, men det er spesielt mye i blåbær og tyttebær. Mange
produsenter understreker at dette er et naturlig konserveringsmiddel siden det
finnes i naturen, og at det derfor er ufarlig. Imidlertid fremstilles ikke benzoater av
bær, men lages syntetisk. Fordi E 211 er mye brukt, er det vanskelig å unngå det
med et normalt kosthold. Folk med mye brus, søtsaker, syltetøy og saft på menyen
kan få i seg flere ganger det Verdens Helsorganisasjons ekspertkomité har satt som
akseptabelt daglig inntak. Natriumbenzoat kan gi allergireaksjoner, spesielt hos folk
som lider av astma eller neslefeber. Stoffet er skadelig i store doser på forsøksdyr,
men i mindre doser mener mange forskere at det er ufarlig (1).

Propylparaben (E 216) og Metylpara-ben (E 218) er syntetisk framstilte

konserveringsmidler som lages av benzosyre. Disse stoffene kan gi allergiske
reaksjoner hos en liten gruppe allergikere. Spesielt astmatikere og folk som er
allergiske mot aspirin (acetylsalisylsyre) er utsatt. Eksem er en av de vanligste
allergiske reaksjonene. Hyperaktive barn bør unngå disse stoffene (1).

Kaliumnitrat (E 252). Nitrat er et salt av salpetersyre som har vært brukt til
konservering av mat i hundrevis av år. Nitrat finnes naturlig i frukt og grønnsaker.
Problemet med nitrat er at det omdannes til nitritt (E 250) i kroppen, og dermed til
en viss grad har skadevirkninger som nitritt. Nitritt reagerer med aminer (blant
annet fra nedbryting av proteiner i maten) i kroppen og danner nitrosaminer. Disse
stoffene er kreftfremkallende. Det er uklart om den mengden vi får i oss gjennom
tilsetninger, er kreftfremkallende eller ikke. Det andre problemet med nitritt er at
det påvirker blodets evne til å transportere oksygen rundt i kroppen. Spedbarn er
spesielt utsatt for dette problemet, bl.a. fordi de opptar nitrittet raskere i blodet (1).

Karragenan (E 407) er en betegnelse på en blanding av ulike kjemiske stoffer.

Problemet med karragenan er at det som kalles "nedbrutt karragenan" , gir sår i
fordøyelsessystemet hos forsøksdyr, det gir fosterskader og er muligens

1 av 3 30.04.2010 12:43
Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?page=34&article=17

fordøyelsessystemet hos forsøksdyr, det gir fosterskader og er muligens

kreftfremkallende. "Nedbrutt" karragenan skal etter reglene ikke brukes i mat.
Men "vanlig" karragenan kan bli "nedbrutt" i vårt eget fordøyelsessystem, og kan
derfor likevel gi skader. Rundt dette hersker det en del usikkerhet, også fordi
furcelleran (E 408) kan være blandet i karragenanen. (Furcelleran er mindre
utforsket enn karragenan (1)).

Sorbitol (E 420) er et søtningsstoff. Det finnes naturlig i blant annet pærer og epler,
men lages syntetisk. I høye doser har sorbitol ført til blærekreft hos forsøksdyr, og
det har også andre skadelige effekter. Sorbitol kan føre til tarmgass og virke
avførende. Barn under tre år er spesielt følsomme for den avførende effekten, og
derfor er sorbitol forbudt i barnemat (1).

Glyserin (E 422, også kalt glyserol) finnes naturlig i cellene i mange planter.
Glyserin lages syntetisk eller som et biprodukt av såpeproduksjon. Stoffet kan være
laget av animalske produkter. Store doser av stoffet kan gi irritasjoner i munn og
svelg, hodepine og kvalme. Det regnes som trygt, dersom man ikke spiser altfor
mye godteri eller andre varer med E 422 (1).

Tetranatrium trifosfat (E 451 i) fremstilles av fosforsyre og finnes overalt i naturen,

i hver eneste levende celle. Fosforsyre og fosfatene forbinder seg med kalsium
(kalk) når det skilles ut fra kroppen, og det er derfor fare for kalkmangel hos folk
som spiser mye fosfatholdig mat. Dette har fått Verdens Helseorganisasjons
ekspertkomité til å anbefale mindre bruk av fosfater og polyfosfater. Mindre doser
gir ingen skade, men større doser har skadet nyrene til rotter i forsøk (1).

Kvarts er en form for silisium (E 551, også kalt silica eller silisiumdioksid) som
finnes i svært mange bergarter, og det er en viktig bestanddel i sand. Brukes i
tannkrem som fortykningsmiddel og antiklumpemiddel. Stoffet er ufarlig (1).

Kalsiumglukonat (E 578) er et antiklumpemiddel. Det er ingen kjente

helseproblemer, men stoffet er ikke godt utforsket (1).

Sakkarin (E 954, også kalt natriumsakkarin) er det eldste kunstige søtstoffet, og ble
oppfunnet i USA i 1879. Under verdenskrigene ble det populært i Europa, fordi det
var sukkermangel. Sakkarin er 300 ganger søtere enn sukker, og gir ingen kalorier.
Sakkarin er vel det tilsetningsstoff som har vært omstridt lengst. Allerede i 1890 ble
det forbudt i Frankrike, mens det ble forbudt i USA i 1912. Ikke for noe annet lovlig
tilsetningsstoff er det så godt dokumentert at stoffet gir økt kreftrisiko. Kombinert
med E 954 forsterkes også den kreftfremkallende virkningen av andre stoffer (1).

Xylitol (E 967) er et såkalt sukkeralkohol og finnes naturlig i frukter og grønnsaker.

Xylitol er like søtt som sukker (og gir like mange kalorier). Xylitol er giftig i store
doser, men FAO/WHO og EU sine ekspertkomiteer har ikke satt noen grense for
maksimal bruk av xylitol. En regner med at xylitol er trygt i små doser (1).

Papain (E 1101 b) og Glukoseoksidase (E 1102) er enzymer og regnes som

teknologiske hjelpemidler. De trengs derfor ikke opplyses i innholdsfortegnelsen.
Både papain og glukoseoksidase er godkjent trass i lite forskning på eventuelle
helsevirkninger (1).

Propylenglykol (E 1520) er et løsemiddel for andre tilsetningsstoffer og

aromastoffer. I store doser er det skadelig for forsøksdyr, men regnes for ufarlig i de
dosene en kan få i seg gjennom maten (1).

Fluor er et grunnstoff som finnes i jordsmonnet over hele jordkloden. På trettitallet

oppdaget en i USA at der hvor det var mye fluor i brønnvannet, hadde barna færre
hull i tennene enn andre steder. Dermed ble fluortannkrem lansert, og i dag pusser
95 % av Norges befolkning tennene sine med fluortannkrem. I Norge har Statens
Helsetilsyn i flere tiår anbefalt bruken av fluor i tannkrem, for å forebygge hull i
tennene. Imidlertid har fluor blitt kritisert for ikke å ha noen virkning på
tilbøyeligheten til å få hull i tennene (SD-Bladet nr. 4 1992). Dessuten har fluor en
tendens til å hope seg opp i kroppen, og det finnes derfor ingen nedre
sikkerhetsgrense for fluor. Fluorforgiftning kan bl. a. føre til kroniske leddlidelser.
Medisinske undersøkelser i USA har vist at disse er lette å forveksle med
reumatisme (Aftenposten, 18.03.96). I Storbritannia måtte Colgate-Palmolive
betale 11000 kroner til et barn som hadde fått tennene ødelagt av fluortannkrem.
Mer enn 200 familier har gått til sak mot tannkremprodusenten etter at barna deres
har svelget fluortannkrem og tatt skade av det (Romeriksen, 11.12.96). Colgate-
Palmolive hevder i en pressemelding at en undersøkelse av saken ikke fastslo
årsaken til barnets problemer, og at utbetalingen var fullt og helt en "goodwill
gesture". I forsøk har en funnet at natriumfluorid som brukes i fluortabletter,
fluortannkrem, tannskyllevæske, fluortyggegummi og i fluoridert drikkevann, er en
medvirkende årsak til tannkjøttsykdommer. I en test med 900 rotter ble halvparten
av rottene gitt fluoridert vann, mens resten av rottene ble gitt vanlig vann. Etter
520 dager fikk alle rottene som drakk fluoridert vann tannkjøttsykdommer, og flere
av rottene hadde mistet en eller flere tenner (Dagbladet, 26.04.96).

Såpetilsetningen natriumlaurylsulfat har i nærmere 50 år vært en av de mest

brukte "såpetilsetningene" i tannkrem. Det blir tilført tannkremen for å få den til å
skumme. Enkelte forskere hevder at stoffet kan ha bivirkninger, og det reises
spørsmål om det er nødvendig å få tannkremen til å skumme når vi pusser tennene
(Aftenposten, 14.05.91).

Aluminiumoksid er et slipemiddel som ikke lar seg løse i vann eller syre. Aluminium
tilsettes en rekke produkter, f.eks. bakepulver og syrenøytraliserende midler.
Prosektor B. Justesen ved Anatomisk Institutt i Bergen uttalte i 1988 at halvparten
av tannkremproduktene i Norge inneholder opptil 90 % aluminium - dette kan være
en helserisiko ved langvarig bruk. Enkelte tannkremtyper avgir så mye alu-minium

2 av 3 30.04.2010 12:43
Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?page=34&article=17

en helserisiko ved langvarig bruk. Enkelte tannkremtyper avgir så mye alu-minium

ved tannpuss at mengden av aluminium i den delen av tannkremen som vi normalt
svelger, langt overskrider det vi får i oss gjennom aluminiumskokekar, ved sur
nedbør og luftforurensninger. Aluminium har den egenskap at den kan binde seg til
cellekjernene. Dette har størst konsekvenser for celler som ikke fornyes, fordi
aluminium er et metall som kroppen vår ikke behøver, og kroppen vil forsøke å
kvitte seg med metallet (Verdens Gang, 09.01.88).

Aluminium kan hope seg opp i kroppen, og i dag diskuteres det om dette er en årsak
til Alzheimers sykdom, immunitetssvikt og andre sykdommer. Alzheimers sykdom er
en demenssykdom. I Norge finnes det 50 - 60 000 personer som har aldersdemens,
hvorav 60 % har Alzheimers sykdom (Verdens Gang, 14.01.97).

Litteratur
1. Soot-Ryen T. E-nummerguiden: Boka for deg som vil vite hva du spiser. Oslo: Ex
libris, 1995.
2. Elkington J, Hailes J. Den grønne forbrukerguide: Fra kompost til tamponger -
kjøpevalg for et bedre miljø. Oslo: Cappelen, 1991.
Adresse:
Stiftelsen Etisk Forbruk
Gruegt. 23A
0652 OSLO
Artikkelen er gjengitt fra Etisk Forbruk 1997; nr. 7: 14-5.

3 av 3 30.04.2010 12:43